X10anT

Jeg vil vel tro at eierne (arvingene?) snarest bør innkalle til ekstraordinær generalforsamling og sende melding til Altinn om ny signaturrett og endrede roller. Inntil den tid har vel det gjenværende styret i fellesskap signaturretten i behold. Samtidig er vel hele poenget med varamedlem at denne skal kunne utføre leders oppgaver dersom leder er utarbeidet av stand til å utføre sine forpliktelser, herunder av varamedlem har signaturrett inntil ny generalforsamling. I et slikt tilfelle vil det være hensiktsmessig med en merknad om at signeringen utføres i egenskap av å være varamedlem som opererer som styrets leder på grunn av at styrets leder er ute av stand til å utføre sine oppgaver.

For ti år siden var det slik. I dag er vel elektriske gressklippere nesten mer regelen enn unntaket. Klarer liksom ikke helt å se for meg at naboen min ringer politiet for å rapportere inn robotklipperen...

Altså, undersøkelser som ikke gjøres med instrumentet @mobile999 har bestemt er kun tester og ikke målinger? Dette handler selvfølgelig ikke om hva _jeg_ ønsker å kalle det. Det _er_ utvilsomt en måling, en relativ måling der man måler strømtrekket, med et måleinstrument, som er direkte proporsjonalt med kompresjonen i sylindrene. Dette er korrekt semantikk og har ingenting med mine personlige ønsker å gjøre. Om noen ønsker å blande følelser inn i dette så kan de selvfølgelig velge å kalle en måling for noe annet enn det det visselig er 🌈

Det som i lang tid har vært et av de store problemene med bilmekanikere er at det er den enkleste veien å motivere skoletrøtte og udugelige elever (gutter) fra ungdomsskolen. Mekken har i alle år vært det enkleste for disse, da mange gutter liker å "skru" selv om de er fullstendig udugelige. Spesielt etter "reform 94" ble det et overordnet mål at "alle" skal ha et fagbrev, for enhver pris. Dette har ført til at man syr puter under armene deres og støtter dem overdrevet mye gjennom denne prosessen uansett hvor meningsløst det egentlig er. Det finnes helt klart mange dyktige bilmekanikere, og jeg kjenner selv et lite knippe. Men dersom man ikke er en av dem selv kan det være ekstremt vanskelig å skille klinten fra hveten. De siste fem årene har denne diagnosemetoden begynt å komme som en innebygget funksjon på dyrere "automotive-oscilloscop". Da blir det så enkelt at man bare kobler to klemmer på batteriet, stiller inn antall sylindre, drar ut sikringen til drivstoffpumpen og trykker start. Dette burde til og med en bilmekaniker kunne klare!

Man måler strømtrekket til startmotoren under kompresjonstakten. En frisk sylinder krever at startmotoren jobber hardere og trekker mer strøm mens kompresjonen øker. En sylinder med lav kompresjon tillater startmotoren å "slappe av" og følgelig trekke mindre strøm. Ved å sammenligne strømtrekket til de forskjellige sylindrene kan man se om en eller flere sylindere har lavere kompresjon enn de andre. Istedenfor å måle strømtrekket direkte vil man kunne oppnå _nesten_ samme nøyaktighet ved å måle spenningsfallet over batteripolene, eller mellom startmotor og motorblokk for maksimal kontrast. Med erfaring kan man normalt identifisere en kompresjonsdifferanse på >10 prosent, så man får ganske brukbare resultater. Man får i første omgang ikke vite hvilken eksakt sylinder som har lavere kompresjon, men det er egentlig ikke viktig. Ved å bruke en ekstra kanal på scopet kan man måle en veivakselsensor eller coil for lokalisering. Men igjen, dette trenger man normalt ikke et svar på, da en slik feil som regel tilsier at en større motorjobb er påkrevd.

Det er i høyeste grad måling av kompresjon, spesifikt en relativ måling i motsetning til en absolutt måling, men definitivt en kompresjonsmåling. Dette krever selvsagt en tekniker som kan tolke resultatet på adekvat måte. Om man mangler forståelse av hva en relativt måling faktisk innebærer så trenger man ytterligere opplæring. Det man i ikke kan måle relativt, men som man lett måler absolutt, er om kamreimen står et antall tenner feil. Man kan bare delvis måle en ensylindret motor og maksimalt 12 sylindre (>12 = simultan kompresjon). Hva mener eventuelt du det er en måling av? Eller mener du rett og slett at det ikke er en måling i det hele tatt?

Det enkleste er å montere på en Yamaha 25. Alternativet er prøving og feiling med tilt, propell og ikke minst høyden på motoren.

100 % så burde de definitivt tatt kompresjonstest før anbefaling av motorbytte. Dette er kjapt, enkelt og gir utrolig viktig informasjon. Hos meg er dette tre minutter jobb, fem om man inkluderer forberedelser og opprydding. Problemet er at de fleste verksteder ikke evner å utføre dette som en enkel jobb, og må demontere dyser eller plugger (diesel / bensin?), noe som gjør denne fem minutter jobben til en jobb som kan ta flere timer, med dertil høye kostnader. At partikler fra turbo går i oljereturen og fucker motor er lite sannsynlig. Disse partiklene stanser i oljefilteret, det er derfor oljefilteret er der det er. Det kan det fint være, basert på omstendighetene rundt dette. La oss si at symptomene er åpenbare for en fagmann, samtidig som dette er en kjent feil på en slik type motor. Det man også må være klar over er at det er mange tanker som svirrer rundt i teknikerens hode som ikke kommer ut. Når man feilsøker slikt så gjør man kontinuerlig en hel haug med små tester i forsøk på bli ledet i riktig retning. Det meste av dette kommer aldri ned på papir eller ut av hodet til teknikeren. I utgangspunktet gjør ikke et turbohavari at motoren ikke vil starte. Det er flere måter å havarere en turbo på, og om lageret er intakt og det kun er brudd i akselen på eksossiden så vil i utgangspunktet ikke dette merkes uten å kjøre motoren under hard belastning. Noe som tilsynelatende ikke har vært mulig i denne saken. I mitt hode så kommer turbohavari langt ned på lista når du beskriver feilsymptomene. Med mindre du røyklegger halve byen når bilen starter.. Dersom det senere viser seg at turbohavariet er en sekundær og uavhengig feil så kan jeg trygt si at dette ville jeg ikke oppdaget før motoren starter og går som "normalt", og jeg deretter oppdager at det mangler ladetrykk. Jeg vlle i beste fall sjekket lageret på turboen ved å ta av innsugsslangen og kjenne på akselen. Det sier jo ny eier er i orden. Det er veldig fristende å spørre deg om du kan bekrefte eller avkrefte at turboen har ladet som den skal frem til denne hendelsen. Dette ville en bilfyr kunne svare 100 % sikkert på uten problemer, men det er ikke alle som er bilfyrer... Hva gjelder dokumentasjon så er dette et vanskelig spørsmål. For det første har ikke verkstedet fått økonomisk rom for å fullføre diagnose etter sine ønsker for å oppnå en tilfredsstillende konklusjon. Forventer du da at mekanikeren heller skal bruke en ekstra time på å produsere dokumentasjon på at diagnosen ikke er fullført? Om jeg hadde fått et oppdrag som var at jeg skal dokumentere en tilstand for en senere tvistesak så vil arbeidstiden med dokumentasjon være tilleggspriset i oppdraget. Da er det bestilt en diagnoserapport som innebærer at jeg må dokumentere stegene jeg gjør underveis, og jeg må jobbe på en mer tungvint og ineffektiv måte. Om oppfraget mitt derimot bare er å finne ut hva som er galt så er min dokumentasjon begrenset til utskrift av feilkoder og fire setninger med forklaringer. I tillegg til ti minutter muntlig. Men det er samtidig begrenset hvor mye energi man kan legge i å forklare grunnleggende mekanikk til en frisør..

I dette fall har jeg spart langt under 0.1 %. Min frie finansformue får plass i bilens askebeger. Er ikke helt sikker på hva du mener med "i forhold til månedlig forbruk", men i alle tilfeller er jeg blakk som ei kirkerotte. Jeg sparer ikke ei eneste krone. Alt går rett inn i investeringer av ymse slag. I dette fall har jeg spart rett i overkant av 100 %. All formue er bundet opp i eiendom, kjøretøy, verdipapirer og lagerbeholdning. Jeg har ingen egne penger. Etter ca fem år i arbeidslivet hadde jeg et slags mål om klare å bygge min formue med 100k hvert år. Etter ti år i arbeidslivet lå jeg langt bak målet. Etter 20 år begynte jeg å nærme meg. Etter ca 22 år kunne jeg vise til en gjennomsnittlig formuesøkning på 100k hvert år siden arbeidslivet starter, og etter det tok det av helt. Fra nå bør jeg klare minst 500k hvert år og jeg har fremdeles ikke vært 30 år i arbeid.

Dette blir det veldig merkelig måte å regne på uten å ha en god avklaring på hvordan man skal definere oppsparte midler, kapitalinntekt, nettoinntekt og arbeidsinntekt. Er din oppsparte formue dagens boligverdi eller innkjøpsprisen for 15 år siden? Uten inflasjonsjustering sitter jeg nok igjen med rundt 100% av det jeg har tjent gjennom 30 år. Og denne prosentandelen vil nok bli høyere i løpet av de kommende årene. Jeg regner da ikke kapitalinntekt som "inntekt" (noe det selvfølgelig er), for da må man også ta med verdistigning på bolig som inntekt. For det er jo i bolig folk flest har brorparten av sine oppsparte midler.. Om man har kjøpt et hus for 1 mill som i dag er verdt 3 mill, har man da tjent to eller spart to? Hva om man har lagt 1000 timer i husbygging, er dette da inntekt eller sparing? På skatteoppgjøret er det ihvertfall ikke nettoinntekt. Jeg har 15.000,- i skattefrie husleieinntekter i måneden. Dette er penger jeg sparer, men som ikke kommer fra min nettoinntekt...

Dette er helt ordinær innkreving av gjeld som fint kan gjøres gjennom namsmannen dersom skyldner er søkegod. Dokumentasjon er viktig. https://www.politiet.no/tjenester/namsmann-og-forliksrad/utleggsforretning/begjare-utleggsforretning/faktura-eller-skriftlig-melding/

Trolig vil de heller beslaglegge lighteren.

Selvfølgelig er dette helt greit i Norge. Pengene staten skal ha må i alle tilfeller komme fra et sted, og staten tar i mot uten å stille spørsmål. Det er jo akkurat dette som skjer mer eller mindre hver eneste gang en hjemmeboende tenåring får bot også, at foreldrene må betale. For å ikke snakke om de gangene kona har blitt tatt for å fikle med mobilen under kjøring. Er definitivt ikke hun som merker at dét svir i pungen. Men dersom du er idømt ubetinget fengsel så må du i de aller fleste tilfeller sone straffen med egen kropp.

Selvfølgelig henger dette sammen. Poenget er at dersom du ikke kjører alle pengene du tjener tilbake inn i fiat-systemet så skal du skattlegges ekstra for staten trenger penger i omløp. Her snakket vi forøvrig om skatt _av_ inntekt, ikke om grunnlaget for skatteberegningen i seg selv. Det er ofte vanskelig å betale skatt av formue, så den må i mange tilfeller trekkes av lønn. Kjetting-Jan forsøkte en gang ( https://www.dagbladet.no/video/her-dumper-jan-vindenes-25-tonn-kjetting-hos-kemneren/C5NmuoHs) , men jeg regner med at også han måtte trekke skatten av inntekten sin etterhvert. Jeg sier ikke at det nødvendigvis er galt å skattlegge folk som holder fast på pengene sine, for slik pengesystemet er lagt opp er samfunnet fullstendig avhengig av å holde majoriteten av pengene i omløp og økonomien opphetet. Det ville vært katastrofe for samfunnet som helhet dersom man begynte å lære barneskoleelever om personlig økonomi, om rentes rente effekten og om hvor steinrik man kan bli dersom man lar være å blåse vekk alle pengene sine på skatter og unødvendig forbrukergods så snart man får sine første kroner mellom fingrene. Da er det mye bedre at man forteller arbeiderklassen at det lureste er å låne penger til alt mulig forbruk og med så lang løpetid som banken vil tillate, her underforstått at serielån er billigere enn annuitetslån. Lån kan forøvrig være greit å benytte for å aktivt gire formuesbygging, men det avhenger at man setter kapitalen i arbeid, noe som det stoore flertallet av låntakere slett ikke driver med i det hele tatt. Ser man på lån isolert sett vil annuitetslån alltid være mye billigere enn serielån. Det står jeg for, og det kan jeg enkelt forsvare med regnestykker. Holder man de _mest vesentlige_ forutsetningene like vil annuitetslånet ha betydelig kortere medbetalingstid og dermed lavere renter.

@Zeph Du kan tro hva du vil, men jeg kan love deg at min formuesskatt blir både trukket og betalt _av_ min inntekt.