JK22

Og dette var aktuelt ikke en villet handling i den første plassen da de ikke visst at Sinwar var i bygningen som var truffet ved en tilfeldighet! Det var under en av de mange trefningene 16. oktober i Tel Sultan-området, Rafah hvor en israelsk patrulje kom under angrep av et Hamas-lag på bare få menn, minst tre mann, som deretter forskanset seg i en bygning uten å røpe hvor disse oppholdt seg. Det fikk patruljelederen til å kalle inn stridsvognkommandanten som deretter avfyre et par granater i håp om å ta militante ut. Så snart ilden opphørt rykket israelerne fram med stor forsiktighet og sjekket ut ruinene om de var der eller ikke. De fant tre døde, dels knust under sammenraste byggerester. Det er krigens tilfeldige hell som hadde slått til. Hans død har vært meget sterkt etterlengtet, og Biden hadde sannsynlig en følelse av uvirkelighet da han hørte om dette, som med ett gir et nytt håp om å stanse stridighetene i Gazastripen nå som det er soleklart at Hamas er så sterkt redusert at dens leder sloss i fronten, og Sinwars kompromissløshet og dødsfanatisme hadde hindret all forsøk på en våpenhvile - og gir Netanyahu unnskyldninger.

Enig, men Bidens arroganse har skapt dagens situasjon hvor Kamela risikere å tape, Obama som hadde sett seg nødt til å gripe inn - og Bill Clinton var med ham - hadde aldri ønsket å la visepresidenten overta, da han ville ha et hasteprimærvalg for å velge riktig kandidat, gjerne en med hvit hudfarge og riktig appellsevne. Han vet bedre enn andre om hvordan å håndtere rasistfaktoren, det var dette som vunnet valg for ham to ganger - og kunne ha vunnet for tredje gang om det var tillatt. Biden hadde dessuten valgt å tviholde på medarbeidere som beviselig prøvd å sabotere Kamela. Obama frykter at 2020 vil ikke gjenta seg. Og ved å være kvinne er Kamela ekstra sårbar. For det foregår noe som minner om en kjønnskrig mellom menn og kvinner. "Femiphobia" motivates MAGA males: Psychologist Stephen Ducat on the gendered tribalism of Trumpism (msn.com) Denne artikkelen mente mange som vil stemme på Trump, reagere mot feminismen - og dermed ignorere det som kom fra Trump. Som dette; During a Sunday interview, Trump told Fox Business News that he would use the military to crush “the leftists” and the “enemies within” the country (again, which means anyone who opposes Trump or that he does not like). Dette vil ikke det amerikanske militæret akseptere fordi disses ed er mot konstitusjonen, ikke presidentembetet. Men bryr han seg ikke om. Likedan de mange som vil ha en "strong man" uten å fatte hva det innbar. Og mange kvinner med republikanske ektemenn lot til å ha kommet i moralske dilemma når de ønsker å stoppe Trump og fant seg motarbeidet - endog truet - av sine kjære. Dette minner om Afghanistan. For nearly half the country that wants to see Trump crowned God-King, his assumption of absolute power will be felt as a glorious achievement, at least initially. It will mean the swarthy, rapacious, thieving, murderous, pedophilic, drug-addled, job-stealing filth of the planet will be kept out of their all-good, virtuous and White Christian nation. And those who have managed to infect the country will be removed or eliminated. The family will be restored to what God intended. The moral purity of children will be ensured by Bible lessons taught in public school, supplemented with whatever corporal punishment juvenile misbehavior mandates. Women will be returned to their rightful place on the honorable pedestals of motherhood and wifely servitude. Men will be granted the privileges to which their sex entitles them. Vi får da håpe at dette ikke vil skje. 'License to abuse': Analyst warns Trump plans to deputize MAGA force bigger than U.S. Army (msn.com) Trump says the plan is to deport up to 20 million people, nearly double the 11 million immigrants living in the U.S. without authorization as of 2022, according to the report. Dette er umulig å gjennomføre med både militærvesenet og alle politiorganene i hele USA, det er i virkeligheten bare få hundretusener trente soldater som kan settes inn - omtrent en halv million menn - og hvis sivilmilits benyttes, vil dette være etter samme mønster som det som hendt under det armenske folkemordet i 1915. Den gang var de fleste soldatene opptatt på frontene slik at da deportasjonene skulle organiseres, måtte politi organisere store militsbevegelser - som slaktet, voldtok og plyndret i tillegg til å drive folk gjennom by og land der hvemsomhelst fritt kunne angripe dem. Dette i praksis er en innvielse til mishandling. Det er altfor mange amerikanerne som ikke forstår hva som kommer til å skje, fordi de oppriktig tenker; "det skjer ikke!"

Russerne selv ser ut til å være i villrede, noen hadde dratt rundt med de flyttbare dragetennene og lagt dem fra seg på forskjellige veger ikke bare i Kursk oblast, men også andre oblast - og de russiske myndigheter som militære har ikke oversikt. Det er muligens en løpsk byråkratisk prosess, det vil ikke være første gang - men for militære langs grensen er det katastrofalt. For disse må kjøre opptil 150 km/t med både lastebil og bil for å unngå droneangrep, og dermed kollidert mange med disse dragetennene, spesielt i nattemørket. Det ryktes om at flere hundre har blitt drept og skadet, av disse 40-50 døde. Så bruk av lokkedroner for angrep inn i Ukraina i virkeligheten er stjålet fra ukrainerne...? Dette veldige interessante CNN-videoopptaket som vist hvordan et droneangrep inn i Russland hendt, forklarer for oss at forskjellige droner flyr samtidig mot deres mål for å penetrere et luftvernsforsvar, og aktuelt tvunget russerne til å sløse bort mye ammunisjon. Ammunisjon som koster. Hvis det var 7,000 droneangrep inn - må det betyr at det var minimum 14,000 missiler som hadde blitt sløst bort, i 2023 var salvetaktikk med opptil et par dusin per drone sett... Dessverre er russerne dyktig med å etterape andre... nå har de også luftvernsdroner slik at ukrainerne må deretter ha mange flere speiderdroner som må kunne flyr høyere. I det minst er det et opptak som vist en vepsdrone over skylaget - som muligens antyder omtrent 3,000 m eller mer. Disse flyr raskere og høyere.

Det var reformiver som fulgt til begynnelsen på dagens polariseringen som ikke gikk opp og ned, men opp uten stans, ved å la republikanerne vinne majoritetsrollen i kongressen i 1994, dette var det første tegnet på voksende politisk uforstand i det amerikanske folket som i 1970 bedre forsto det politiske systemet enn i 1994, og denne uforstanden forverrer seg med årene etter hvert som frustrasjonen styrker seg - uten å fatte årsak og bakgrunn - som hadde gjort at republikanerne fikk hender frie. Dette i seg selv skulle bli katastrofalt for det tradisjonelle republikanske partiet som endt opp med å bli spist innenfra av ekstremister og fanatikere. Rasistfaktoren skulle utnyttes, som Nixons valgsjef i 1968 ment var en holdbar strategi, men den forvrenge og ødelegge det tidlige respektable partiet. Det var valget av Obama som gikk det til å gli helt ut. Presidentene kunne lite gjør noe når institusjonene slo seg vag, når velgerne ikke ville innse at å sette parti mot hverandre og deretter dyrke motsetning er en ineffektiv og destruktiv strategi fordi i eldre tid var dette ikke nødvendig, da kunne et parti om gang lenge inneha makten i samtidige institusjoner uten at det følge til demokratisk forvitring - Ap i Norge hadde dominerte all makt i 1945-1994, nøkkelen ligger i konsensuspolitikk - som grunnlovsfedrene i 1787 ligge til grunn for - for selv om de hadde en ubegripelig og ekstremt ulogisk fiendtlighet mot partidanning, mente de all maktutøvelse skulle baseres på konsensus og kompromiss. Deres konstitusjonen selv var hendt som et kompromiss. Det var dette det amerikanske folket skulle ha innsett da det konsensuspolitiske grunnlaget saboteres og ødelegges, man skulle ha grepet inn og straffet normbryteren, men reformønsket, partilojalitet og "vinneren ta alt"-idealet sammen med en sterk uforstand som vokser for hver år, gjort at de ikke reagert. I slutten var det deres ansvar for at dagens situasjon kunne ha oppstått, det er ikke snakk om politikk, men om fortsettelse av sameksistens. Et sameksistens i en føderasjon som under normale omstendigheter skulle ha blitt en nasjon. USA er ikke en nasjonalstat etter europeiske definisjon. "Venstreradikale" - hva er galt med sosialisme? Hvorfor er det så mange som utvikler en sterk fiendskap også i Norge, som i etterkrigstiden var underlagt en sosialistisk orientert regjeringsmakt med en eks-kommunist som landsfader? Selv høyrevridde konservative forsto hvor viktig og avgjørende sosialistisk ideologi og politikk kunne være, selv hvis man skulle være i opposisjonsrollen som Høyre hadde vært. Clinton aktuelt tok Demokratene til høyre, ikke til venstre. Dessuten må det understrekes at vi har hatt radikalisert politikk i de siste tretti årene fra begge retninger - Høyre i Norge er ikke mindre radikalt enn Ap/SV, bare i motsatt retning. "Konservatisme" eksisterer ikke i de fleste høyrevridde partiene verden rundt. Her må det understrekes på nytt - at det er vesensforskjell mellom USA og Europa omkring migrasjon. Da jeg lest dagens avis, føler jeg oppriktig vrede da noen bablet ut om "hvithet" og "etnisk minoritet" omkring der Leyens EU-komiteen. Hvorfor? Ja, hvorfor? For det første, Europa er et hvitt kontinent. For det andre, "etnisk minoritet" antyder territorial og kulturell tilhørighet - som immigranter ikke har. For Europa er et kontinent med monokulturelle karakter - slik at disse som kom utenfra, med rette bar begrepet innvandrer. Men i USA er det helt annerledes, det er et multikulturelt land tross sterk europeisk monokulturell tendens ved at dens befolkning ikke har dette landet til odel og eie. Trumps familie er et glimrende eksempel, Donald Trump er tredjegenerasjons tysker. Dermed vil disse som kom dit, med rette bar begrepet migrant ved at de kommer til en immigrasjonsnasjon. Rasistfaktoren i USA i virkeligheten er ikke om rasisme, men om sameksistens med et hierarki ment for å sementere raseforholdene og holde ned disse man ikke vil inkludere i egne samfunn og sosialitet, de fargede - og mange hvite immigranter fra Sør-Europa og Øst-Europa - var "kasteløse", "urene" og "undermennesker". Dette rammet også de innfødte og de asiatiske immigrantene, som ble egne "kaster" i et voksende kastesystem som den amerikanske konstitusjonen kom i klar konflikt med helt fra begynnelsen. Det var ikke hudfarge, det aldri var snakk om hudfarge. Mer om plassering av rase. Nå som det er ut av vegen, må det forklares at en fjerdedel av dagens USA var latinamerikansk fram til 1847 og at det var en meget stor katolsktroende og latinspråklig minoritet - de fleste med hvitt hudfarge - som fram til 1960-årene var ikke bedre behandlet enn de fargede, med klar unntak av et lite klikk velstående familier. Ennå er hele kontinentet underlagt en felleskultur trosmessig, språkmessig og kulturelt sett fordi immigrasjon fra Europa dit er ikke mindre enn til USA - slik at flesteparten av immigrantene som kom til USA i virkeligheten har europeiske aner. Det er en større andel raseblanding i sør enn i nord, slik at 50 % av latinos i USA identifisere seg som hvite - men uansett er disse fra en europeisk felleskulturell bakgrunn. En innvandrer som kom til Europa, kom fra ikke-europeisk bakgrunn. Fram til valget av Obama var motstanden mot illegal immigrasjon i 1870-1960 basert på rasistiske kriterier, siden 1960 på nasjonalistiske kriterier - og deretter på løgnaktige kriterier som ved å sammenligne innvandringen med immigrasjonen - som hvis et eple sammenlignes med en appelsin. Mye av motstanden skyldes frykt for arbeidsplass som kunne komme til de bedrestilte migrantene som kunne ha bedre arbeidsmoral, bedre utdanning og større aksept for lav lønn. En motstand som kunne ha blitt fjernet til siden om sosialistisk politikk eller en utjevningspolitikk hadde funnet sted. Men det skjer ikke i arbeidsgivernes land. Presidentvalget i dag er ikke snakk om et normalt valg, det har derimot blitt det samme som 1933-valget i Tyskland...

Et meget godt spørsmål. Det afghanske Kabulregimets fall i 2021 var et meget stort sjokk, og dette var Trumps skyld med hans katastrofale Doha-"avtale", selv om Biden hadde noe av ansvaret med virkelighetsflukt og manglende vilje for å bryte helt med det Trump hadde framskapt. Dette øker skepsisen blant ikke-vestlige alliansepartnere, som hadde vennet seg til USA som en intervensjonsmakt som "den internasjonale politimannen" siden 1990, som med valget av Trump i 2016 fikk en meget brå slutt. Den amerikanske intervensjonsvilligheten avløses av impulsivitet og motvilje, da et saudiarabisk oljeraffineri angripes - og da en amerikansk militærbase bombes i 2019-20 - hadde USA "mistet ansiktet" i øyne på de autokratiske maktene verden rundt. Biden skulle gjenreise den amerikanske autoriteten, men hans håndtering av krisen i Afghanistan var sterkt nølende og katastrofalt slett gjort, slik at man ikke kunne "redde ansiktet". Det må sies at han gjort hans ytterst i 2021-2022 da det var klart at Putin aktet å invadere Ukraina, men motarbeides av virkelighetsfornektelse fordi ingen, selv ikke Zelenskyj, ville tro det - i likhet med 80 til 90 % av alle debattantene i både dette og andre forumer. Jeg ville ha blitt verdens rikeste mann hvis jeg hadde vært i et veddemål... Men så begynner alt å skjære seg i høsten 2022. Det var da Sullivan begynte å gripe inn og overta føringen av den amerikanske Ukrainapolitikken som nå er blitt helt smakløst. I dag er det nå utvilsomt mange som er dypt usikkert på om de kunne få hjelp, i Taiwan er det en voksende konflikt mellom "la oss overgi seg"-linjen og "la oss slåss til slutten"-linjen. Vest-Afrika var dypt sjokkert da USA hindret Frankrike fra å intervenere mot kuppmakerne først i Burkina Faso, deretter Niger - og mange vender seg nå mot Kina og dels Russland som et resultat. Mindre makter hadde for lengst begynte med å bryte seg av sine lenkene som sett med Sudan og deretter Etiopia/Somalia. De oppriktig føler at USA som intervensjonsmakt ikke lenge er om å beskytte disses interesser, men om å unngå forpliktelser og overla det meste til andre. Situasjonen er i ferd med å bli katastrofalt. Høstregnet utebli og utebli til manges sjokk, russiske bønder ber nå i kirken hver eneste dag om regn - mens ukrainske soldater ber i sine skyttergravene om regn. Russerne vinner nå mer og mer terreng fordi amerikanerne ikke vil eller ikke kan deaktivere disses Starlink-baserte samband samtidig som ukrainerne pga. Kurskfronten - som de burde oppgi snarest mulig - er så overstrukket, at de ikke lenge kan holde stand. Det er helt vilt. De to ukrainske stridsvognbesetninger som hadde stoppet et russisk kjøretøy i forveien, hadde vansker med å tro at et BTR 82-kjøretøy gikk rett mot dem - på kloss avstand ser det ut at sjåføren oppdaget hans tabbe og var i ferd med å svinge vekk da den ene T-64 pulveriserte den aktre delen av BTR. Minst seks soldater var der på taket - nå bare kjøttstrimler. Det ser ut at besetningen overlevd og kom seg bort. Fra Ukraina kom det ut at de hadde sendt 7,000 droner inn i Russland, det er meget.

I et demobilisert folk er meningsmålinger meningsløst fordi det er altfor ustabilt og for svingende, akkurat som i Bosnia Hercegovina i 1991-92 før det brakt løst. Når et folk utsettes for demobilisering er det sterkt sårbar for uønskede hendelser som farefulle krefter - og det har det amerikanske folket vært i mange år. Startpunktet for dette var i 2004 da Bush junior var gjenvalgt, knapt ett år senere mistet han all politisk tyngde, redusert til en "lame duck". Enhver kan dermed skje.

Galt. Demokratene og republikanerne hadde fram til 1996 vært lite annet enn "light" og "heavy" høyrevridd konservative partier med hovedfokus på liberalismen tross Clintons høyrevridningen som på sikte var lite heldig. Republikanerne var de rikes parti mens demokratene var de høyutdannedes parti. Det er bare republikanerne som gjort polariseringen mulig i dagens USA, og disses kontrarevolusjonær aktivitet mot den progressive USA hadde sammen med synlig brudd på rådende konsensuspolitiske prinsipper essensielt for "de borgerlige dydene" grunnlovsfedrene valgt som ideologi for 1789-konstitusjonen, hadde gjort situasjonen uutholdelig allerede før Trump dukket opp. Folkelig misnøye med det politiske systemet startet med den andre rekonstruksjonen i 1960-tallet, som avslørt at USA trenger en fornyelse - som utebli og motarbeides inntil råtnet begynte å bli sterk synlig for alle. Den har bare vokst seg stor, og Trump gjør det samme som Khomeini hadde gjort, kapret den og gjør den til sin. Problemet er at det hadde oppstått en partiidentitetskultur som egentlig er antidemokratisk, ved å trekke partilojaliteten til det ekstreme i de siste femti år, da året 1964 kom, var de to partier egentlig speilbilder av hverandre som Ap og Høyre i dagens Norge i øyne på mange var blitt, og det var ikke noe ulempe med å stemme etter egne interesser, så man kan skifte fra parti til parti. Noen av dette fremdeles eksisterer, men da bare om separate emner som lokalvalg og presidentvalg - en kunne stemme republikansk og demokratisk samtidig, som sett i 2020. Det er fordi republikanerne hadde siden 1981 valgt konfrontasjon og "annerledes-bildet" som glir over i "fiendebildet", og dette forverret seg siden 1996 slik at man vil vinne for enhver pris, behandle motparten som fiender man ikke burde søke kompromiss med. Dette har ikke vært sett hos demokratene, som handler i selvforsvar fremfor ta initiativ. Mange deretter avla deres stemmer i sanne tribalistisk ånd som i tredje verden-land. "De andre" skulle man krige mot. Ingen nåde. Ingen fange. Total overkjøring. Men; dette var ikke til hindring for en fortsettelse av konsensuspolitisk samarbeid - i tiden før november 2008. Det var da Obama vant. Med 52,9 % av stemmer med 9,4 mill. flere stemmer enn McCain, som nå er av mange ansett som den siste sanne republikaner i USAs historie, kom Obama til makten - og dette rystet store deler av den hvite befolkningen, rasistfaktoren kom i lys lune som et resultat. Da blir forholdet hatsk. Bare 43 % av de hvite hadde stemt på ham. Gjenvalget i 2012 gjentok det samme, 39 % til tross for en suksessrik presidentperiode hvor Obama gjort en god innsats tross den massive motstanden av kongressen og høyesteretten siden 2012. Rasistfaktoren var det som gjør polariseringen til en seriøs opptrapping mot farefulle antidemokratiske utvikling. Heller et dødt demokrati fremfor et farget statsoverhode. Det er i realiteten ingenting som kunne gjøres, hvis Biden var en afrikaneramerikaner med feil hudfarge er det helt sikkert at han ikke kunne "jobba for folk flest". Det tradisjonelle konsensuspolitiske miljøet i Washington er ugjenkallelig BRUTT - og det er ikke demokratenes skyld.

Enig. Forresten er den interessante hypotesen omkring rasistfaktoren på et logisk grunnlag mulig å punktere - snodig at ingen har gjort det - ved å påpeke at hierarkimodellen basert på rase ikke bare var om USA, det omfattet også Latin-Amerika som hadde utspredt slaveri og endog et legalt kastesystem basert på kultur, tilhørighet og grad av hvithet - men når man skue sydover, vil man umiddelbart legge merke til noe eiendommelig. Fravær av rasistisk samfunnsstruktur. Det var ikke mindre rasehierarki enn i nord, de hvites brutalitet og undertrykkelse av de fargede som kom dit som slaver er meget veldokumentert, likedan behandlingen av de innfødte som stundom overgikk det verste som var bevitnet i USA - vet du at Brazil hadde "nasjonalhelter" og "heltefolk" som egentlig var slavejegerne fra 1600-1850, da de innfødte var jaktet på for å ta dem som slaver? Noen av de verste og mest opprørske folkemordene i menneskehetens historie hendt der som da verdens meste primitive menneskesamfunn i nyere tid var utryddet av britiske og tyske immigranter på Ildlandet i dagens Argentina/Chile. Men noe hendt i industrialiseringens tid, utstrakt fattigdom, stor fravær på grunnleggende rettigheter i nærføydal samfunn og tyrannisk som kranglevoren oligarkstyre med ustanselige voldsbruk fulgt nemlig til at rasistfaktoren i de latinamerikanske samfunnene helt manglet struktur, slik at rasistholdningene der er mer lik det en vil finne i dagens Europa - og fordi en ideologisk påvirkningsfaktor hadde kommet inn; sosialismen. Alle latinamerikanske land med få unntak har hatt sosialistisk styre, styre med sterk sosialistisk påvirkning og sterk vedvarende sosialistisk opposisjon. I sør hadde sosialismen kunne etablere seg og blitt en sterk innflytelsesmakt fra topp til tå i samtidige samfunn som var berørt, selv i land hvor ekstremkonservative krefter som i El Salvador og Nicaragua (der trodde godseiere at de hersket over liv og død som for 500 år siden fram til 1978!) gjort voldsom motstand. Selv når hudfarge og rasistiske holdninger kunne være viktige identitetsmarkør - finnes det ikke en sterk ubehagsfølelse eller "renhetstro", slik at folk av forskjellig bakgrunn kunne integreres inn i sosial hierarki, smått og stort. Selv hvis status, økonomisk prestisje eller endog klassebevissthet skulle skille folk, finnes det ikke en latent reaksjonskraft som i USA. Og - det må sies - at sosialismen har aldri hatt effektiv gjennombrudd i det amerikanske samfunnet til tross for sterk sosialliberalistiske innflytelse i regi av liberalistiske krefter med utgangspunktet i høyresiden. Topartisystemet i virkeligheten hindret andre partier fra å komme inn, så ulike retninger måtte underordne seg ledende retninger som sett i Republikaner- og Demokratsparti. Det var et sosialistisk parti i 1920-årene som hadde prøvd å komme til topps, men strandert fordi motstanden var for stor fra etablissementet - som lykte der alle andre vestlige land hadde feilet. Da den første sosialistiske statsministeren møtt kong George 5. i 1924, var han spurt av kongen om han burde frykte en revolusjon. Det er mulig at fravær på sosialismen kan ha bidratt meget sterkt til at USA kom for langt bak resten av Vesten, og dens manglende gjennombrudd skyldes grunnlovsfedrenes fokus på et "valgbart" oligarkistyre og rasistfaktoren. Mon tro hva ville ha hendt om USA hadde et sosialdemokratisk regjering? Da er det mulig at rasistfaktoren ville ha mistet sin tyngde.

Enig, det er velgernes egne feil - i utgangspunktet hadde disse ønsket bedre resultater av sine politikerne, men endt opp med å forverre den allerede forverrede situasjonen omkring inkompetanse, utilstrekkelighet og feil som uønskede ambisjoner - mange velgerne tabbet seg ut ved å tro man skulle behandle politikerne som haner under en hanekamp, og dermed i virkeligheten mistet både sikt og mening omkring hele affæren. Det er ikke slik det skal være. Demokrati forutser kompromiss, samarbeid og gjensidig respekt. Dette hadde spesielt de republikanske velgerne glemt siden 1996, da disse nekte å straffe sitt parti for bruk av Gingrichs strategi om bikkjeslåssmål, respektløshet og illojalitet - og blitt istedenfor oppslukt av den nye partikulturen. Det var dette som fulgt til den konstitusjonelle sabotasjen mot Obama i 2010-2016, "the freak show"-primærvalget i 2012 og Trumps triumf i 2016. De hadde glemt - vinneren fremfor alt, "tar ikke fange", total aggressivitet uten mål og mening. Trump bare var den neste utviklingstrinn da han kom inn i 2016. Det er en voksende andel av befolkningen som er villig til å fornekte demokratismen i USA.

A big jet airplane with 'Trump' on the side of it. It is just the irony of ironies. It’s typical of Donald Trump gravitating toward the most popular newsworthy situations he could find. Nelson Mandela was the most popular and infamous media-desired personality on the planet at that time. Everybody wanted some of Nelson Mandela, including Donald Trump. Nelson Mandela's historic Tiger Stadium rally 30 years later (metrotimes.com) Trump søkte oppmerksomhet og gjort alt han kunne for å skaffe seg PR, "bad" som "good". Mandela var årets mann den gang han kom til USA hvor han og hans følge på 80 menn og kvinner oppdaget til deres overraskelse at intet fly var ledig for leie for å reise til 11 byer i løpet av kort tid. Ved dette tidspunktet satt Trump med et konkurstruet flyselskap så han hadde et ledig fly som kunne leies ut - for 130,000 dollar, som var en ublu sum den gang.

The Impending Betrayal of Ukraine | Royal United Services Institute (rusi.org) Ukraine faces a precarious future amid waning Western support. The immediate peril comes from the 2024 US presidential election, but the fundamental problem has been the failure of Europe to commit to the defeat of Putin’s invasion. The new NATO Secretary General, Mark Rutte, lost no time in visiting Kyiv after he assumed office, where he ‘pledged continued support for Ukraine in its war with Russia’. Doubtless his words were sincerely intended, but he knows there are serious political headwinds across Europe and the US. Ukrainian President Volodymyr Zelensky senses this too as he briefs his ‘Victory Plan’ around European capitals following a mixed reception in Washington. The forthcoming presidential election in the US represents the point of maximum danger. A win by Donald Trump could see him placing a phone call to Russian President Vladimir Putin as early as 6 November. Any such call would set expectations of a negotiated settlement, with discussions possibly beginning in the early months of 2025. Nobody should want this war of ‘meat grinder’ savagery to continue a day longer than necessary. However, Zelensky would have much to fear from a deal negotiated by Trump. The 2020 Doha Accords with the Afghan Taliban have been described as the worst diplomatic agreement since Munich in 1938. Fortunately, Trump was prevented from reaching a similarly disastrous deal with Kim Jong-un of North Korea. In any such deal, Zelensky would be unlikely to secure the recovery of Crimea and the Donbas, reparations for the massive damage to his country, war crimes trials or membership of NATO. He might be able to bargain the Kursk salient in return for control of the Zaporizhzhia nuclear power plant. But, without NATO membership and its Article 5 guarantee, there would be nothing to stop Putin from continuing the war after a couple of years of recovery and rearmament. For Europe, too, there would be peril. Both Georgia and Moldova look particularly fragile and vulnerable to Russian active measures or hybrid warfare. Even the Baltics would be justifiably nervous, in spite of their NATO status. However, it would be misleading to blame everything on Trump. There have been plenty of prior indications of trouble ahead. US support has always been too little, too late. Given the sheer scale of Washington’s military support this might sound absurd, but President Joe Biden’s hesitancy in allowing Storm Shadow missiles to be used against targets inside Russia is indicative of a general trend. As the head of a global superpower, Biden has always had one eye on ensuring that the war does not get out of hand and become nuclear. The result has been that Ukraine feels it has been given enough not to lose but not enough to win. In Europe the support has been varied. Some countries, such as the Baltics, the Scandinavian states, the UK and Poland, have done better than others. Hungary has been hostile, and may soon be joined by Slovakia and Austria. Germany has provided the most weapons but has been politically unreliable. Its refusal to supply Taurus missiles and its public debate about reducing its defence budget have sent all the wrong messages. German companies continue to retain significant interests in Russia, and the advance of Alternative for Germany in elections in Thuringia, Saxony and Brandenburg reminded Chancellor Olaf Scholz that there is little support for the war in Eastern Germany. President Emmanuel Macron of France, having been mercurial about Ukraine from the outset, received a similar jolt from the far left and far right in legislative elections in July. The most visible sign of a failure of collective determination to defeat Russia was the decision not to seize Russian financial assets frozen in Western banks, but instead to use them as collateral to raise a much smaller loan. Yes, there would have been a theoretical risk of undermining faith in the Western-dominated financial system, but few countries are yet ready to entrust their savings to Chinese or Indian banks. Furthermore, it would have sent a message to Putin not to invade other countries. Meanwhile, the crisis in the Middle East has diverted foreign policy and public attention. In Iraq and Afghanistan 20 years ago, the West demonstrated that it does not have the policy bandwidth to cope with two simultaneous campaigns. The events since 7 October 2023 have done untold damage to Ukraine’s prospects and to the West’s much-vaunted rules-based international order. A newly elected President Trump would rightly claim that, once again, the US has shouldered the main burden of Western interests with inadequate support from its NATO allies. He would point (correctly again) to the mounting military pressure on Ukraine, its difficulties in replacing front-line soldiers, and the effects on global food and fuel prices. With the war raging in the Levant, he would refer to the US being over-extended once again in ‘forever wars’. A newly elected President Kamala Harris could be expected to follow the path trodden by Biden. She would inherit his caution at unduly provoking Putin and his reticence about Ukraine joining NATO. Furthermore, her freedom to supply Ukraine with additional weaponry could be restricted by the make-up of the two houses of Congress. There could be a third outcome to the election: a Harris victory that is contested by Trump. In such circumstances, we could see an absence of US foreign policy for a period of weeks or months. Barring a mutiny by Russian forces or a crisis in Moscow, the prospects for Ukraine (and therefore Europe) look grim. The irony is that Putin would claim victory in spite of his campaign having been a costly disaster. What would a betrayed Ukraine look like? At least it would retain some 82% of its territory. A guilty West would doubtless provide aid to rebuild infrastructure. It might be given a pathway to eventual EU membership (unless that option had been bargained away at the negotiating table), but joining the Western club may have lost its appeal at that point. Ukraine’s corrupt oligarchs would re-emerge from hibernation. The old post-Soviet cynicism would replace the youthful enthusiasm of the Maidan generation. There would be antagonism towards those returning from abroad after avoiding the fight, and – of course – thousands of grieving families. This should have been Europe’s war to manage. In spite of decades of discussion about European defence, it proved too convenient to rely on US largesse. This made Europe a prisoner of US electoral factors. It also caused Europe to shirk the difficult decisions that helping win the war entailed: the big increases in defence expenditure, the 24-hour working in ammunition factories, the hikes in food and energy costs and the political risks such as seizing frozen assets. What remains now for Europe is to secure a place at the negotiating table and to argue for NATO membership for Ukraine as part of any settlement. Failing that, the West will have years to repent the betrayal of the courageous Ukrainians, whose only crime was their wish to join the Western democratic order. Det kan bli verre; Vesten kan opphøre å eksistere. Er enig med artikkelforfatteren at Ukraina har blitt forrådet. USA har blitt for ustabil som partnersmakt uansett hvem som vinner, og EU er sterkt oppsplittet. Hundretusener hadde betalte en høy pris fordi de tror på den vestlige demokratiordenen, de kan komme til å vende seg mot oss samtidig som meget mange vil miste sine illusjoner om "det europeiske felleskapet" som har falt fra hverandre mens USA er på stø vei mot en katastrofe som kan ødelegge denne nasjonen eller setter amerikanerne meget sterkt tilbake for lang tid. En Doha-avtale vil være katastrofalt for Europas sikkerhet, vi ser følgene av dette omkring Afghanistan, religiøs tyranni som nå også rammet den mannlige befolkningen, ustabilitet i Pakistan og økt fare for internasjonal terrorisme som også er i ferd med å ramme Kina som har opplevd en rekke angrep på interesser og folk i Pakistan. Den vil også bli en sterk ydmykende opplevelse for deler av NATO/EU, at det kan på sikte ødelegge relasjonen med USA og lede til motsetninger som kan bryte opp Europa fra innsiden. Vesten har sviktet. VESTEN HAR SVIKTET SEG SELV.

Er ikke, og kommer aldri, til å være en antirasist. Jeg har endog milde rasistiske holdninger som Øverli med hans tegneserieskikkelse Pondus er en glimrende demonstrasjon over, men er den typen som forstår og bearbeide fordommene fremfor å la dem overta hele livet. Rasistfaktoren i USA er ikke bare rettet bare mot afrikaneramerikanerne, den er i virkeligheten "fargeblind" - og dermed har blitt en meget alvorlig trussel mot det hvite folket i USA som risikere å miste for mye med deres malplasserte aksept.

Vil ikke nedlatende meg til å svare på en søppelspreder, så jeg vil derimot henviser meg til de andre som måtte lurer på hvordan rasistfaktoren blir en gyldig hypotese. Ole O. Moen. Bjørn Erik Rasch. Thomas Seltzer. Disse er de meste kjente navner på forfatterne som nedlagt betydelig arbeid for å kunne forstå det amerikanske annerledeslandet som er så nær, ennå så fjernt - disse hadde hentet opp puslebrikker for å sette sammen et gigantisk puslespill for at man skal kunne ha en ektefølt forståelse og anskuelse av det amerikanske samfunnets egentlige mekanismer man tross alt pleier meget intenst kjennskap til gjennom den amerikaniserte underholdningsindustrien som hadde fått rådet i Norge helt siden 1950-tallet. Disse fikk drahjelp av mange andre både i og utenfor Norge, men Wikipedia var det som sørget for den største drastyrken ettersom det gir et innblikk inn i amerikanske innenrikspolitiske og intersamfunnsmessige emner. Ennå klarer ikke man å sette sammen puslebrikkene, fordi en kritisk viktig brikke måtte til for å sette alle brikkene i forbindelse, som da Einstein slet med å gjøre hans berømte ligning til realitet. Så kom Trump, han avkledd det amerikanske samfunnet i 2015-2024 slik at dets mange hemmeligheter plutselig sprang fram - for første gang kunne keiseren besees av alle når han sto fram nakent og åpent i all offentlighet. Det var dette som fikk Ketil Raknes til å revurdere alt og funnet et manglende pusleelement som kunne settes inn i det store puslespillet som med ett fikk en helhet som begynner å gi mening. Her må det sies at de antropologiske historikere som hadde i de siste tjue år et stort gjennombrudd med sine revolusjonære verk, er sentralt i den nye forståelsen. Med opphav i kognisjonsforskning og genetisk arvekartleggelse har man fikk et direkte og meget opplysende innblikk - som den superb Yuval Noah Harari var en banemann for. Hans hypotese om at neandertalerne gikk under fordi de ikke stolt på hverandre, hadde blitt nylig verifisert så det holdt. Han har en andre hypotese - som Raknes uvitende brakt fram; likestilling mellom der hinduistiske kastesystemet og det amerikanske rasehierarkiet. Raknes med hans bok "Hvit Makt" som ikke var for smalt eller for stereotypisk som så mange andre bøker som med rette kalles "klagebøker", kan ha funnet gjennombruddet som så mange andre hadde ettersøkt, den lange frustrasjonen om at man ikke få det til å passe, kan endelig ha blitt overvunnet fordi man fikk en a-ha opplevelse og dermed kunne sette inn den nye puslebrikken, så nye innfallsvinkler og nye erkjenninger kom fram av seg selv. Plutselig begynner konturene som var for utydelig, å tre fram i fastere form. Raknes hadde vist fram et mønster som Harari utvilsomt hadde også sett for lenge siden, men ikke klart å sette det inn i de samfunnsmessige og politiske rammer. USA kan ikke forståes uten rase. Det er den nye sannhetstesen som "alle" så, men som ingen hadde forestilt seg ved å tro det var et tilbakelagt kapittel, at man så bare de negative perspektivene som overskygget funksjonene som hadde blitt opprettholdt, og man så ikke det fordi det rommet for mye ubehag og for mye fremmedartet. Kollektiv kategorisering er egentlig sterkt fremmedartet for den nordvesteuropeiske fellesbevisstheten med stor vekt på sosiale fellesidealer og sosial strukturering, selv da man hadde klassemotsetninger, brutal stenderordning og slaverisamfunn var det som bevitnes i USA - og forresten hele det amerikanske kontinentet - mer lik det en vil finne i ikke-europeiske kultur. Den europeiske hierarkimodellen finnes ikke i USA - den er en løgn fremmet av "alle", men i virkeligheten er den indiske hierarkimodellen hovedregelen i USA. Det er hvorfor USA virker så motsetningsfylt og så identitetsløs slik at det er en vedvarende identitetskonflikt nærmest uten ende, et inkluderende hierarki settes mot et segregert hierarki. Den amerikanske konstitusjonen er et direkte barn av det første hierarkiet, mens det amerikanske samfunnet var preget av det andre hierarkiet der man sette folk i bestemte "kaster" som oppsto av et resultat om at man betraktet seg i et avhengighetsforhold med underlegne mennesker som etterspurt arbeidskraft. Selv Romerriket - et slavesamfunn - hadde ikke en slik tankegang. I hele verden utenom Europa/Amerika kunne en slave eller et underlegent menneske ha muligheter under de rette omstendigheter. Den hvite makten er ikke rasistisk, det er i virkeligheten en samfunnsideologi som hadde vært gjeldende i USA - og likedan i hele den europeiske sivilisasjonen fram til etterkrigstiden, så sent som i 1990-årene var hvithet et sentralt maktprinsipp endog i Norge, men det skyldes ikke at man skulle automatisk betrakte andre som mindreverdige og stakkars folk - noe som er i livet i den vestlige intelligentsiaen når resten av verden skulle betraktes - men at man kategorisere de som "de andre" man inkludere på egne kriterier. I USA er dette ikke mulig, for slavene var der helt fra begynnelsen sammen med en vedvarende spenningslinje først med de innfødte, deretter med forskjellige immigranter som de katolske irene som var forfulgt pga. sin tro og bakgrunn i 1800-tallet. Det europeiske overlegenhetskomplekset løper løpsk i samfunn hvor man tvinges inn i avhengighetsforhold med andre ikke-hvite og annerledesfolk. Noe av det første som støttet en når man studere amerikansk væremåte og litteratur som språkbruk, er en tendens mot overlegne holdninger i det kollektive - som det som på engelsk het "superiority". I et egalitært samfunn som Norge og i et kontinent med flermannstyretradisjoner i flere årtusener - alt tyder på at dette har sine aner i bondesteinalderen - er dette dels ubegripelig, dels knyttet til status og hierarkibestemmelse som gjør at bare få hadde retten, men i slavesamfunn og ikke-inkluderende samfunn vil denne retten derimot sluttet med å være bare for de få, det blir folkelig. Man får herrefolksnykker av det. Det var dette som mange hvite immigranter kom ut for i 1800-1970, de innså at de kunne inneha holdninger som tidlig var bare forbeholdt de få. Et kastesystem oppsto. Og dermed oppsto rasistfaktoren. Med rasistfaktoren glir mye på plass. Den store flesteparten av hvite i USA oppfatter ikke seg som rasister, men de er født og oppvokst i et samfunn med et skjult hierarki som kom med morsmelka og dessuten lider av "White Blindness" som gjør at de ikke klarer å oppfange sine egne fordommer som de ignorere eller skjule, det er dette som mer enn noe annet hjalp Trump fordi den store flesteparten ikke forsto eller ikke vil erkjenne hans budskap i det åpne, men tolerere dette - med en innbygd aksept. Denne aksepten har dessuten vist seg svært destruktivt for det hvite folket, som ikke innse at "Krigen mot Narkotika" og skjerpelse av kriminalbekjempelse hadde sammen med samfunnsøkonomiske svekking fulgt til at faktoren ikke lenge er bare om hudfarge. Vi ser økende diskriminering mot fattige og hjemløse hvite som kriminelle hvite - de fleste narkogangstere som Trump går etter, er nemlig hvite. Seltzer hadde mesterlig skildret hva som gikk galt med det amerikanske samfunnet, men selv han innså ikke at det hadde oppstått en front som jeg kaller "den falske konservatisme" som en fasade der man skjult de egentlige hensikter, som er å motarbeide progressive politikk omkring samtidige folk istedenfor bare de hvite, sabotere samfunnstjenester man skulle dele med andre, annullere velferdsordning knyttet til utdanning, helse og pleie og ekskludere de andre. Denne ekskluderingstendensen som startet i slutten på 1950-tallet har vokst seg så stor, at Trump er blitt den store frontfiguren for denne "naturkraften" i det amerikanske folket. Nå er det mulig å forstå USA - og dessverre viser denne forståelsen at "det amerikanske eksperimentet" har blitt sterkt avsporet helt siden begynnelsen. USA klarer ikke å slå følge med resten av Vesten, spesielt i de siste femti år, på grunn av rasistfaktoren. Som nå er en lik stor trussel mot det hvite folket som mot minoritetsamerikanerne.

Jeg er selv kvitthvitt med 100 % kaukasisk utseende som er klart over mine fordommer, og dermed vet altfor godt hvordan å ikke la fordommene overta ens liv og verdensanskuelse som altfor mange amerikanerne har gjort, sosialismen har blitt likestilt med styggedommen selv av visse nordmenn som ikke vet at Norge var et sosialistisk land med en marxistiskinspirert landsfader fra etterkrigstiden. Rasismen i USA har vært helt misforstått, det handlet ikke om fremmedfrykt/hat, ubehag over andres utseende eller rasefysiske trekk som i Europa, men om et rasebestemt kastesystem der samfunnet deles inn i kaster etter disses rasetilhørighet og samfunnsøkonomiske rang. De hvite har et meget voldsomt latent sinne som kom utenfor kontroll flere ganger i 1750-1970, et sinne som kan gjenkjennes i land med kasteinndeling som India - og dette har ikke blitt et oppgjør med. Rasistfaktoren i USA er egentlig snakk om kastemakt fremfor rasistiske oppdeling av mennesker. Det er hvorfor den har vært nærmest umulig å bekjempe den dag i dag, og hvorfor valget av Obama vekket et ukontrollert raseri som ledet til Trump - som vant med hans rasistiske angrep på Obama. Det hvite folket i USA har et stort problem som flesteparten ikke innså selv, akkurat som disse i et kastesamfunn. "Ubekvemt"? Alle samfunn har stygge meritter og udåder som ligger lik under pikniksduken på utenbordet, og Norge er ikke er unntak. Kvinner og menn var kastrert og lobotomert fordi de var tater og samer helt inn i 1970-tallet for bare femti år siden, den verste massemorderen i Skandinavias historie var en norsk kongofarer født og oppvokst i Tangen, Hedmark/Innlandet og vi har noe av de verste statistiske data over relasjonsvoldtekter i hele verden, minst en av hver tiende kvinne har blitt voldtatt, og det var mange bygdeskandaler hvor alle visst, men ikke gjort noe med misbruk av sårbare. Dette var i den kvitthvite Norge - hvor den første fargede mann i den moderne historien i Norge, en slave fra Afrika, var slått i hjel av uvitende bondeknøl som trodd han var unaturlig. Genetiske oppdagelser vist at de første nordmennene i 11,000 til 4,000 f.kr var mørkhudede med afrikanske ansiktstrekk. Mye tyder på at de var utsatt for skånselsløs masseutryddelse av bøndene som tok noen av dem som slaver for å ofre dem til gudene. Man skal IKKE skjule bort det ubehagelig som mange republikanerne og som Trump selv ønsker å gjøre, de har begynte å ta bort bøker om rasisme, rasistiske forfølgelser og mye annet fra statlige biblioteker - endeløse mengder av forbrytelser dukket fram så snart man begynte å se nærmere på det som var feiet under teppet. Bare en totalitære vil skjule bort skittentøyet for egne skyld. Mange av de hvite har samme benektelsessymptomer som serberne har, for de vil ikke erkjenne egne synder og lever i løgn og villfarelse, som har fulgt til at USA som demokrati og stat kan bli en ting av fortiden i dette århundret. Den som ikke erkjenne egne synder er dømt. For syndsbekjennelse betyr at man må erkjenne. Gud tilgir ikke oss før vi har gjort opp for vår synd. Dette gjør kristenfascistene i USA til falske kristne, kjettere. Det kunne jeg med min lutherske tro påstå med størst mulig sannferdighet.

Trump er bare for dum og feig. Det er Putin man snakker om! En mann som oljesjeikene hadde tilbudt hans egne vekt i ren gull og endeløse rekker av oljetankskip for å gå fra Assad, uten at det gjort noe inntrykk på ham! Han er korrupt, grådig og tyvaktig, men han verdsetter hans ambisjoner langt mer enn noe annet. Bare en enslig mann hadde kunne overtale ham, og Trump drepte denne mannen. Den russiske psykopaten i kontrast til Trump er ubestikkelig, noe som nærmeste alle ikke forsto fordi han omgi seg med korrupte og grådige folk fra nært og fjernt med en evne for å appellere til korrupte og amoralske menn. Det er ingenting som Putin vil ha fra USA for at han skulle stanse hans egne ambisjoner. Det er dessuten også veldig, veldig, VELDIG merkelig at amerikanerne som vil ha konflikt med Kina og deretter ønske ta ut Iran, ikke er i stand til å fatte at Putins høyeste ønske er å skape en antivestlig blokk i hensikten om å ødelegge den vestlige verdensordenen - og dermed maktet ikke å innse at Trumps vennlighet mot Putin i praksis er å gi opp kampen mot Kina og Iran i det samme slaget. Japanerne var strengt på dette, men det gikk hus forbi republikanerne som er oppflasket på "den gule faren" mens Iran bare knytter seg tettere og tettere med Russland med tiden. Slik at USA under Trump ikke kunne gjøre noe mot Kina hvor Xi nå helgardere seg mot forverring av verdensmarkedet pga. Trumps galskapstanker om ekstraordinær høy toll og mot Iran hvor gulfarabiske prinser vil ha avvergelse av krig - de stolt ikke på Trump selv om de kan fritt bestikke ham - og russerne er på vei inn. Putin vil da står i vegen for amerikanerne mot Kina og Iran. Og dette ser ikke ut til å ha gått opp for mange som vil ha Trump!

Det gjør de ikke; det er en bevegelseskrig hvor de meget fåtallige sivilkledde Hizbollah militante skifte fra posisjon til posisjon, og dermed ikke er konstant i nærheten av UNIFIL-posisjoner, hvor disse FN-soldatene har problemer med å få tillatelse for bruk av dødelige midler. Disse FN-soldatene er bare fredsbevarende - ikke fredsskapende som vil betyr et mandat for maktbruk - som UNIFIL ikke har i kontrast til flere FN-oppdrag i Afrika.

Nå slår Hizbollah tilbake med respektabel styrke. De har blitt for sterkt skadet til å kunne føre større militæroperasjoner og mistet trolig halvparten eller mer av våpnene, deres fremskutte posisjoner tett på den blå linjen langs grensen er ødelagt eller erobret, men de kan reorganisere seg for en sann geriljakrig med god utnyttelse av skrinne ressurser til rådighet. Som en nasjonal trussel er Hizbollah smadret, men som en vedvarende dødelig irritasjon vil de fortsetter med å eksistere. Så mange flere kommer til å dø og lide i Israel så lenge krigen fortsetter. Et enslig våpen kan ta ut flere dusin om gang.

Siden 1956 hadde Israel et meget trøbbelsfylt forhold med FN som hadde forverret seg siden 7. oktober først omkring UNRWA, deretter omkring kritikken av den israelske krigføringen i Gazastripen, siden voldsomme anklager fra Netanyahu og hans allierte om antisemittiske holdninger i hensikten om å redusere FNs legitimitet, dette toppet seg ved å erklære FN-generalsekretær persona non grata fra israelsk territorium. Hizbollah-styrkene "klemt seg" tett på UNIFIL-baser som har store problemer med å skille uskyldig sivil aktivitet fra skjulte militante forberedelser, og det fulgt til ustanselige trefninger ved flere UNIFIL-forposter, men begge parter hadde inntil da unnlatt å trekke UNIFIL inn - fram til israelske styrker begynte å skyte på baseområdene. IDF-panseravdelinger brøt seg inn i en UNIFIL-base hvor det kunne ha oppstått skarp strid med FN-soldater, som valgt å ikke besvare denne krenkelsen av disses autoritet bekreftet av FN-sikkerhetsrådets resolusjon 1701. Dette er nytt. Netanyahu er villig til å bryte med FN, og med tanke på at amerikanerne er i ferd med å kaste bort sitt demokrati og stemme på Trump, som i likhet med den israelske statsministeren generelt mistro FN, kan det betyr at han mener verdensorganisasjonen kan motarbeides og ydmykes uten å lide konsekvenser. Kanskje han endog vil få UNIFIL-soldater drept for å demonstrere hans forakt.

Verdenshistoriens bondeangst vil komme til det amerikanske folket når det kommer inn bilder og video av bestialske forbrytelser begått av russerne, radioaktive byer (uansett om det er Iran eller ei), sultende og døende internerte barn og eldre bak piggtrådgjelder og daglige meldinger om overgrep begått mot de utsatte amerikanerne som hjemløse, fattige, fargede og seksuelle minoritetsfolk. Da vil de endelig realisere at de hadde gjort en meget stor tabbe - som de aldri kan vaske seg fra, lik meget som tyskerne etter År Null. Hva FAEN er det som gjør at så mange amerikanerne har blitt komplett idioter?!! Spesielt den hvite befolkningen!

‘He gives them the green light’: Trump’s rhetoric revives hate groups across US | US elections 2024 | The Guardian Nå har hetskampanjen mot de haitiske immigrantene flyttet seg mot amerikanske statsborgerne av feil hudfarge, Ku Klux Khan er aktiv i byen Springfield under sitt nye "navnet", Trinity White Knights - Breivik-inspirert (kanskje folkemordalarm må slås i USA) - hadde kommet dit i september og siden begynte å terrorisere alle med mørke hudfarge, for en haitier er av samme "rase" som en svart afrikaneramerikaner. 22 % av befolkningen i Springfield er fargede, og for litt over en uke siden var nazistsymboler sett under en demonstrasjon foran borgermesterens egne hjem. Mange politikere og opponenter hadde siden 2016 opplevd regelrett trusler mot egne hjem og familie, og ugjerningsfolk var 100 % republikansk. “People are mad. African Americans here don’t understand how this is allowed. We just have to take this for a minute. I know it’s hard.” Det er nå skjellig grunn for å frykte en Rwanda-prosess som i 1990-1994 i forkanten av folkemordet på tutsiene, for med de altfor liberale våpenlovene og manglende regulering kan hvemsomhelst skaffe seg våpen, mens minoritetsamerikanerne har for liten kjøpekraft i sammenligning med de hvite. Dessuten hadde det blitt latt merke til at mange hadde kjøpt våpen ikke bare for egne bruk eller samling, selv om det er flere våpen enn det er mennesker - har det vist seg at bare få prosenter hadde en overvekt av våpen - nok for å armere en hær. Trinity White Knights og Proud Boys har kunne fritt går rundt med militærsgraderte våpen uten å bli stoppet som for tretti år siden. I Charleoi ser vi tegn på systematisk forfølgelse av en folkegruppe for hender på Trump, det er i virkeligheten bare 700 haitierne - som er viktig for matbearbeidingsindustri der - som med ett siden Trump erklært "byen er ikke lenge vakkert" (nazistretorikk!) har blitt utsatt for bevisste terrorisering. Den er også i ferd med å spres til de svarte i byen og omegn. “Springfield is not happening in isolation. We have tracked four other incidents, such as targeting the Haitian community in Alabama,” Mange forstår ikke hvorfor rettssakene gikk så elendig, hvorfor Trump hadde kunne bryte så mange lov og hvorfor han hadde kunne fremme farefull retorikk og hatspråk. Etter min mening er det fordi amerikanerne i kontrast til europeerne "saliggjøre" sine presidenter slik at disse etter endt tjeneste hadde fått en spesiell status som gjør dem nesten uangripelig - fordi de hadde blitt saliggjort som med de europeiske kongene. Alle eks-presidenter og eks-statsministrer i vestlige land med et eneste unntak behandles som vanlige borgere. I Frankrike har ikke en eneste eks-president i de siste femti år unngått legale etterforskning uansett utfall. Macron når han er ut, er garantert å måtte forklare seg for dommere en dag. Denne amerikanske tradisjonen omkring saliggjøring av presidenter er ikke-demokratisk. Dette gjør at amerikanerne er mindre demokratisk anlagt enn europeerne.

“It was clear that Trump was entirely self-interested and vengeful towards those he perceived didn’t vote for him,” Carroll told the Guardian. “He even wanted to pull the navy out of Hawaii because they didn’t vote for him. We were appalled – these are American civilians the government is meant to provide for. The idea of withholding aid is antithetical to everything you want from in a leader.” ‘Vengeful’ Trump withheld disaster aid and will do so again, ex-officials warn | Donald Trump | The Guardian Selv ikke Putin er så smålig tross alt. Situasjonen i Puerto Rico var spesielt ille i september 2017 med enorme ødeleggelser som den dag i dag er ikke helt gjenreist, med rundt tre tusen døde og flere hundretusener kastet ut i nød. Den føderale assistansen var usedvanlig sløv og dårlig organisert i de første to uker, blant annet ved å ikke tillate utenlandske fartøyer få ligge inn (Jones Act-loven forbyr utenlandske skip fra trafikk mellom amerikanske havner), og preget av politisering i Trump-ånd. Løgn, løgn, overdrivelser, ego og inkompetanse. Det kom ut under en granskning i 2021 som hadde vært motarbeidet fram til Biden overtok, at Trump hadde bedrevet sabotasje og vært svært impulsiv og likegyldig hele tiden, han trodde Puerto Rico - et latinamerikansk land - var dypt korrupt. For months, Trump denied Washington’s request for federal help due to his dislike of Jay Inslee, the state’s Democratic governor and a prominent critic, according to an aide of Cathy McMorris Rodgers, a Republican congresswoman whose district was scorched by wildfires. Voldsomme skogbrann er en regelmessig naturkatastrofe som skje på den amerikanske vestkysten med en uhørt intensitet pga. de spesielle klimatiske forholdene fra før, men da de amerikanske delstatene Washington, Oregon og California oppsto var det i en "våt og kjølig" periode som meteorologiske forskerne i deres studier av isprøver oppdaget - slik at de destruktive og dødelige skogbrannene kom som et stort sjokk i de siste ti årene. I arbeidsdagen i august 2020 brant store deler av de skogkledde landskapene ned, og flere hundretusener måtte evakueres. Trump hadde flere ganger prøvd å hindre føderal assistanse til de tre delstatene mens han var president. Heldigvis hadde de profesjonelle administrative som var med ham, hindret ham fra å skape skandale. “What’s so stunning is that Trump enjoys his authoritarian instincts in refusing to help people. Most human beings would feel guilt in punishing people in pain whose homes are in ashes or are under 8ft of water. It’s a window into the darkness of his soul, frankly. We’ve seen with North Carolina again that he will use natural disasters for his own purposes and his fragile ego. He’s a clear and present danger.” Og Trump er ikke alene. Hans allierte lot til å ignorere alt omkring føderal assistanse. Several Trump allies, including those who wrote the Project 2025 conservative manifesto, have called for the Republican nominee to root out dissenters and install obedient political apparatchiks within the federal government to help enact his wishes. Trump hadde forresten sagt at han vil gjør det på nytt - uten at velgerne ser ut til å fatte det. Kanskje fordi mange sitter i illusjoner om at føderal katastrofehjelp ikke er nødvendig. Just last month, Trump signaled that his deal-making over disaster aid would not change if he were president again, warning that he would block assistance to California unless the state’s governor, Gavin Newsom, agreed to deliver more water to farmers. “Gavin Newscum [Newsom] is going to sign those papers,” Trump said from his golf course in California. “If he doesn’t sign those papers, we won’t give him money to put out all his fires, and if we don’t give him the money to put out his fires, he’s got problems.” Klimaendringene - som Trump og MAGA benektet på det sterkeste - betyr at det vil komme flere klimarelative katastrofer, og hvis han skulle returnere til makten kan det lede til at hele delstater vil gjør revolt i verste fall og at mange vil dø for hans skyld. For en president er forpliktet mot hans nasjon som innbar hele folket, men Trump hadde helt fra begynnelsen demonstrert at han vil skille ut disse som ikke "passe inn".

Enda en Moskovitsj-pickup gikk på en mine. Det skal være en ny ukrainsk drone med mye kraftigere stridshode, formodentlig en Stick M12, som kan gjør mer skade enn en vanlig FPV-drone. Disse nye Stick M12 droneflyene som skulle ha en rekkevidde på 70 km, kan hovere lenge over et område opptil 1 timer.

Meteorologist threatened after debunking hurricane conspiracies (msn.com) Meteorologene utsettes for drapstrusler og trakassering, på toppen av anklagende meldinger på forskjellige medier om at disse sto bak orkankatastrofene som rammet den hvite North Carolina og senere Florida. Vi må ha lov og orden i sosiale medier snarest mulig, for Luna fra North Carolina ville aldri ha kunne komme med disse påstandene i regulerte medier underlagt amerikansk lov fordi det vil være straffbart i kontrast til sosiale medier som er en frisone.

From Covid lies to FEMA lies, disinformation is in MAGA's DNA (msn.com) On Thursday, former President Barack Obama took aim at Donald Trump over his hurricane disinformation. During a speech in Pittsburgh, Obama called Trump “a guy who will just lie … to score political points.” “The idea of intentionally trying to deceive people in their most desperate and vulnerable moments,” the former president continued. “My question is, when did that become OK? I’m not looking for applause right now. I want to ask Republicans out there, people who are conservative who didn’t vote for me — I have friends who disagree with me on every issue — when did that become OK?” It is shocking to see just how far and wide the lies surrounding Hurricanes Helene and Milton have penetrated. But it becomes slightly less shocking when you consider how right-wing forces — and one politician in particular — have spent the better part of a decade eroding the trust relationships Americans share with their elected officials, civil servants, scientists and even with one another. It’s exactly what we faced in Trump’s first term during the Covid-19 pandemic. He flailed wildly for an angle to the pandemic that would make him look better — that was always the north star, day in and day out. Trump downplayed the dangers of the disease and pushed quack lies about medical cures. He suggested scientists and public officials wanted to take your freedom and actively undermined confidence in life-saving vaccines. In the end, thousands of Americans died who didn’t have to, victims of lies pushed by Trump and many of his supporters. And now that dynamic is here again, in the wake of Helene and Milton. Trump is pushing dangerous lies that he thinks will get him back into the Oval Office. That’s making life hard for the Republicans who support Trump but also want to save their constituents’ lives. Just look at the mental gymnastics being performed by Rep. Ana Paulina Luna, a far-right Republican whose district was slammed by both Helene and Milton. On Thursday, she tried to reassure residents the government was on their side. “Just got off the phone with [President Joe] Biden,” she posted on X. “He is personally overseeing that FEMA does not create problems with the debris removal and is supportive of the 15 Billion in FEMA funds ONLY FOR Hurricane victims.” But where would Luna’s constituents have gotten the idea that FEMA doesn’t have the needed resources and isn’t coming to help them? Maybe from a video she posted last week, full of false claims. “North Carolina’s underwater, 1,000 people missing,” Luna said in the video. “While in Pinellas County we had 11 deaths and we have the majority of our residents that aren’t gonna be able to come back to their homes because they’re completely destroyed. You have Mayorkas, the Biden-Harris administration and radical leftists in Washington, mostly in the Democrat Party, [giving] illegals $1.1 billion in housing assistance.” "And the administration says it’s OK, we’ll give you $750,” she continued. “Meanwhile, they send our tax dollars overseas to fund countries that don’t need it and they give it to illegal immigrants.” All of that is a lie. FEMA is fully funded. They are not taking money from disaster relief to house migrants. And the $750 in aid is just an immediate start to the aid that storm victims will receive. But that was Luna last week, spreading gross and racist lies about storm aid and now, this week, she’s trying to walk it back and reassure the people she represents in Congress that the government will help them. The disinformation isn’t just an accident or a byproduct of Republican politics: It’s central to their entire political project. They want to cut people off from trusting relationships with public agencies, with media, with experts and create an alternate universe in which reality is whatever the great leader says it is. It’s wildly dangerous. It claimed lives in the pandemic. And it’s risking lives in disaster areas today. Obama har rett, det kommer nå meldinger fra North Carolina om voksende sosiale uroligheter hvor disse som oppriktig tror på FEMA-løgnene, er i ferd med å sette deres familier og deres eiendommer i stor fare, akkurat som da viruset herjet har det blitt oppdaget at mange foretrakk å lide fremfor å motta hjelp. Mange som har sluttet seg til Trumps løgnregimet er i ferd med å realisere at løgn ikke er noe å leve av, Luna som hadde kommet med uhyrlige løgner var en av mange lokalpolitikerne som hadde fått en bråkvekking i møte med virkeligheten - og risikere å miste både venn og støtte. Annetsteds kom det erklæringer fra MAGA-politikerne om at de vil legge ned FEMA og overla ansvaret til delstatene, uten å innse at det er en håndfull delstater med økonomisk styrke for katastrofehåndtering på egen hånd - North Carolina er ikke en av disse. Når blir vi alle Goebbels?

Det var vanlig konsensus fram til etterkrigstiden. Et folk som valgt å holde med sin leder, er ikke i stand til å unnskylde seg - og det er verre med et valgbart representantsystem hvor folkets vilje skulle uttrykkes gjennom representanten. Det er på tid for folk flest å innse at de kan ikke gjøre valg uten konsekvenser, spesielt når det er snakk om folkelig medbestemmelse i maktforvaltingen. Det er disse som må reagere i møte med kritikk og anklager, og det var dette som hadde gjort at makthaverne i demokratiske land og land med pluralistiske tradisjoner måtte være lyttebart i møte med folket - for deres makt hviler på legitimitet gitt av folket. Det går begge veger. Trump har ikke skjult noe som helst; og alt som kunne skje har blitt så sterkt forvarslet - slik at man kan ikke unnskylde seg, selv hvis man skulle reise seg i opprør når skaden er hendt for fremtidige generasjoner og for andre som vil dermed ha et kritisk synspunkt som kan bli en sterk påkjenning for lang tid. Et valg innbar at man ta ansvar for det man velge. Folk i alle land må lære at makt betinger ansvar.