Subara

Min tante fortalte om en onkel som ble satt bort på landet på grunn av nerveproblemer/traumer etter krigen. Det har satt dype spor hos henne. Men han hadde det visst godt på gården og fikk et eget rom der. Hun besøkte han sammen med moren. I dag ville han bodd i byen blant familie og venner. Onkelen er fraværende på alle familiebildene. Og denne serien gjorde inntrykk. https://www.nrk.no/trondelag/xl/gaten-agnes-waade-romte-over-30-ganger-hjemmefra-_-ble-stemplet-som-andssvak-1.15835046 Ble gjemt vekk Kvinnen fra Leksvik var født i 1927 – som den yngste av fire søsken. Den lille jenta var ikke som de andre. Hun manglet språk, og det tok lang tid før hun lærte seg å både sitte og krabbe. Ved skolestart kunne Agnes fremdeles ikke snakke, og jenta skal ha virket redd for å møte de andre elevene. Flere mente 7-åringen var snål og at hun ikke hørte hjemme i et klasserom. Moren fikk henne derfor undersøkt av distriktslegen i bygda, og han konkluderte raskt: Agnes Waade var åndssvak.

Det tror jeg ikke. Mennesker som skiller seg ut får bedre hjelp enn før. De lærer å tilpasse seg andre og samfunnet, og vi lærer hvordan vi kan gjøre livet enklere for dem. Vi står heller overfor en "kunnskapsevolusjon". Før levde ikke folk med samme diagnoser som i dag verdige liv. De ble gjemt bort, satt bort på en gård el. Nå har vi mangfold som innebærer mer av menneskelighet.

Man kan vel ha trekk uten å ha selve diagnosen? Barnehagen er det første stedet man merker at noen skiller seg ut. Men så har vi de som ikke er så sterkt rammet. Tror vi rett og slett har blitt bedre på å diagnostisere. De som får utfordringer trenger en diagnose for å få behandling og riktig tilrettelegging. Og de som ikke klarer seg selv, trenger en diagnose for å få varig hjelp av NAV. Før gikk folk mer for lut og kaldt vann, man var bare litt rar. Verre er det med de som ikke får behandling på grunn av diagnosen. Noen diagnoser kan man jo ikke endre på og derfor blir behandlingen mer støttende enn at den gir resultater. Altså en kroniker som bare vil belaste helsevesenets lange ventelister. Jeg synes det er interessant med de stille jentene, som ingen la merke til og som i voksen alder viser seg å ha en diagnose. Mindre interessant er det med alle kjendisene som sliter psykisk. Man går litt lei, samtidig som de setter det på dagsordenen og alminneliggjør vanskelige ting, som ellers ville føltes tungt å stå i alene, feks. tilstanden panikkangst. I åpenhetskulturen dukker det stadig opp flere på sosiale medier som bygger opp en profil rundt diagnosen sin. – Det er en nisje de tar. Og da blir man jo kanskje litt sånn fastlåst til den. – Blir det på en måte en krykke? – Ja, men kanskje også nesten en del av businessmodellen. https://www.universitas.no/oslo-psykisk-helse-psykolog/diagnosenes-tidsalder/372713 Det har de siste årene vært en økning i antall barn som får diagnosen ADHD eller autisme. Orm mener vi nå er på vei til å se de reelle tallene. – Jeg tror det er viktig å anerkjenne at det har vært en stor underdiagnostisering av disse tilstandene, både av ADHD og autisme. Spesielt blant jenter. Økningen gjenspeiler nok at vi har blitt bedre på utredning og på å oppdage barn og unge med denne typen utfordringer. https://www.sykehuset-innlandet.no/nyheter/adhd-og-autisme-gir-tilleggsplager/

Kina sier til seg selv at de er bedre enn vestlige land, fordi de ikke går inn og innvaderer andres territoritum. De er mer sleipe i sin tilnærming ved å bruke økonomi for å få innflytelse, feks. kjøpe opp selskaper og deres engasjement i Afrika. Før var det Tibet-spørsmålet, nå er det Taiwan. Hongkong har de tatt tilbake. Hvis man spør en kineser, er Kina i mot krigen i Ukraina. Men hvis de støtter Russland med våpen er de likevel ikke det. https://www.aftenposten.no/verden/i/8qkb9w/reuters-zelenskyj-hevder-at-kina-bidrar-med-vaapen-til-russland

Før het det at man hadde nerver, som kom av at man måtte holde følelsene inne. Folk gikk og bar på tunge hemmeligheter alene. Mer av skam og skyld. Jeg tenker at de som hadde en svak psyke eller var veldig følsomme kunne bli syke. Mens i dag kan man fungere godt i samfunnet selv om man er mer følsom enn gjennomsnittet eller opplever en krise i livet. Jeg har feks. en krigsseiler i familien. Han fikk nerver etter krigen (1. verdenskrig) pga. angsten for miner. Han ble satt bort på landet på en gård av fattigvesenet. Der fikk han et rom og betalte for kost og losji ved å være gårdsgutt. Han er ikke med på noen av familiebildene. I dag ville han fått behandling for traumer og ev. medisiner i tillegg. Dette ville kunne ha gitt han et vanlig liv blant familie og venner i byen på tross av psykiske lidelser. Jeg vil ikke tilbake til den tiden.

Det er allerede begrensninger. Ja, eller andre tilbud. Jeg kjedet meg også når venner var på hytte eller bortreist i feriene, så kan godt forstå at det kan gå galt hvis man ikke har noe å fylle fritiden med. Får feil venner osv.

Mye kokain på vestkanten i Oslo også. https://www.forskning.no/alkohol-og-narkotika-partner-rus/ulovlig-rusbruk-i-oslo-vest-gar-under-radaren-til-bade-foreldre-og-politi/2401544 Jeg mener at det gjøres av alle våre politikere. Det handler også om hvilke ord man bruker. At TS har ordet hate i overskriften påvirker diskusjonen for meg. Vi bør ha kommet lenger enn at noen fortsatt snakker som gamle, fordomsfulle menn (tenker på min veldig gamle onkel). Men nå er det altså unge, oftest menn som ikke kan vise vanlig folkeskikk. Negativitet sprer seg som ild i tørt gress i sosiale medier. Hvis man forsøker å snu på det. Hva hvis det var en selv som kom med to tomme hender til et nytt land og samtidig ble utsatt for hatkampanjer. Ville det ting blitt bedre av det? Verden har blitt mindre enn før, folk flytter, vi reiser oftere utenlands. Globalisering har kommet for å bli. Men slutter å skrive nå, før jeg høres like sint ut med motsatt fortegn.

Hvide Sande, sesong 2. En "koselig", dansk krimserie fra landsbymiljø. Jeg likte den, da tempoet er ganske rolig og den virker ekte. En avhoppet politikvinne med god karriere flytter til Hvide Sande for å komme nær datteren sin, som hun ikke har hatt kontakt med på sju år. Hun har sagt opp jobben pga helsa. Men det blir fort fanget opp at hun har kommet til byen. En ung, uerfaren politibetjent vil ha hjelp fra henne for å løse en mordsak. Hun blir trukket inn i saken mens hun går undercover. Vi kommer tett innpå hovedrolleinnhaveren, spilt av Anne Louise Hassing, som har et behagelig vesen og spiller godt. Vi møter også andre stjerneskuespillere i dansk film. Mordgåten er ikke spesielt interessant, men relasjonene menneskene i mellom. Anbefales.

Og innvandrere som allerede har immigrert og etablert seg på lovlig grunnlag? Om innvandringen hadde gått til 0, ville det likevel blitt klaget på innvandring. Med kort vei til å stigmatisere en hel gruppe, dvs. noen med mørke trekk man ser på gata. De positive tingene som skjer blir ikke nevnt. Feks. fotballtrening på fredag kveld i idrettshall for å holde ungdom borte fra gata. Og å utvide tilbudet som jeg ikke kjenner i detalj, slik at ressurssvake familier alltid har et fritidstilbud for sine barn. For de som ikke er på hytta i helgene. Ellers er det ikke én politiker som ikke er opptatt av unge kriminelle, også vår AP justisminster som har møter med Sverige for å lære av dem. https://www.vg.no/nyheter/i/W0ovEg/stoere-frp-vil-skape-svenske-tilstander-i-norge

Samfunnet har blitt mindre humant bla pga digitaliseringen. Færre fysiske møter der man kan bli kjent. Kroppsspråk og ansiktsuttrykk er ikke lenger mulig for å forbedre dårlig kommunikasjon. Offentlige instanser har blitt chatterobot og telefonmøter istedenfor, som forutsetter at man er god i norsk og gjør tilgangen til hjelp og rettigheter mer krevende. Det er noe også eldre møter på som ikke holder tritt med utviklingen. Eller svake grupper generelt. Mangler man et nettverk er man ute å kjøre.

Så fint at Brenna tar det på alvor. Jeg beskriver bare hvordan statistikk og brutale fakta kan virke på folk, særlig hvis de er i en svak posisjon. Å gjenta til stadighet blir som en hatkampanje. Her må man finne en middelvei.

SUBARU Jeg har garantisak pga girkassen på bilen, trodde jeg. På fem-års kontrollen fortalte jeg om ting ved bilen som kunne være feil. Noe jeg ble sterkt oppfordret til i resepsjonen. Bilen var på verkstedet deres et døgn pga suslyd og suselyden ble bekreftet og tatt opp av mekaniker. Hver gang jeg har hatt kontroll på bilen har jeg purret, både muntlig og skriftlig. De beklager, men jeg får aldri snakke med sjefen som er sykemeldt eller ikke tilstede. Det er en garantisak, men samtidig er den ikke det. Jeg har vel den bilen som har kjørt kortest av alle som har service hos dem, så de kan ikke skylde på kunden. Visste ikke om garantiutløpstest, og jeg trodde at et merkeverksted var lovlydig. Men der tok jeg feil.

Det handler også om hvordan man snakker om andre mennesker og samtidig beholder menneskeverdet. Feks. i denne tråden. Hver gang den er i aktivitet slår ordet hate i mot deg og debatten går i kok. Her har TS vært ryddig og hater politikken istedenfor en gruppe. Hvordan man omtaler andre påvirker også en selv. Hva om det var dine venner eller familie det gjaldt? Tenk på hvor mange norske som er gift med noen som har en mørkere hud og barna deres. Hvordan kan du vite når du møter noen med mørkere hud på gata hvor norsk og etablert denne personen egentlig er, feks. alltid vært i Norge Hvor mye de betyr for andre og hva som er deres rolle i samfunnet. Dessuten er innvandringspolitikken streng, og det er allerede strammet inn for rettighetene til ukrainere som flytter hit for ikke å få bomber i hodet. En krig vi støtter.

Snakket med en veldig gammel onkel. Han liker ikke verden slik den ser ut nå. Putin som bomber i stykker byer i Ukraina. Omtrent som hvordan tyskerne oppførte seg da de innvaderte Norge i 1940. Og Trump som lyver og vil ta over Grønland og Canada. Tiden vi lever i nå minner han om 2. verdenskrig.

Står i et motsetningsforhold til at økt kjøpekraft løfter norsk økonomi. Barnefamilier med to forsørgere som er lite hjemme rekker ofte ikke langsomme håndverksprosesser i hverdagen. Det blir i så fall i helgene. Gjenbruke gamle møbler er vanlig, men det blir ikke fint nok uten å skifte trekket, male om stolene etc. Så man krever en ganske høy standard på ting. Hvis man skulle velge å sende bud på møbelsnekker, er det få som tjener nok til å leve av det. Men kanskje de har fått mer å gjøre i det grønne skiftet?