RettFrem

Det som ofte er problemet, er at det ikke blir opplyst tydelig nok hvilken terapiform, hvilket verktøy eller hvilket konkret utredningsspor det er snakk om. For pasienten kan det oppleves som at man bare får spørsmål fra ulike skjemaer uten å vite hva de egentlig brukes til, eller hvilken hypotese de skal belyse. Noen møter jo opp på et DPS og ser for seg "selvutvikling" og vet ikke engang at det er en diagnose som er målet. Når diagnoser samtidig beskrives som kliniske vurderinger – altså vurderinger som bygger på faglig skjønn og ikke en laboratorietest med fasit – er det rimelig at pasienter etterlyser mer åpenhet, mer presisjon og bedre forklaring underveis. At Norge nå går over til ICD-11, og at Helsedirektoratet selv framhever at dette skal gi mer presise beskrivelser, bedre grunnlag for tilpasset behandling og økt transparens for pasienter, viser i hvert fall at dagens system har hatt klare begrensninger og at det er behov for forbedring. Det betyr ikke at all tidligere diagnostikk er verdiløs, men det understreker at kritikk av unøyaktighet og manglende innsyn ikke er tatt ut av lufta. https://www.helsedirektoratet.no/digitalisering-og-e-helse/helsefaglige-kodeverk/icd/dette-er-nytt-i-icd-11 Det finnes også forskning og fagkritikk som peker på svakheter i praksis. En ny studie om pasientjournaler i psykisk helsevern beskriver blant annet store tekstmengder, gjentakelser, inkonsekvenser og at jakten på diagnose kan få for stor plass på bekostning av refleksjon og pasientens helhetlige situasjon. https://tidsskriftet.no/2026/02/originalartikkel/pasientens-stemme-og-skriverens-rolle-i-pasientjournaler-i-psykisk-helsevern Så ja: Etter min mening er det fortsatt godt grunnlag for kritiske spørsmål til hvordan det utredes, hvordan det forklares, og hvor mye pasienten faktisk holdes informert underveis. Samt også hvordan fokus på funksjon og framtid kommer i andre rekke framfor å jakte diagnose. Eksempel PTSD "Likevel brukes flere av disse kartleggingsskjemaene rutinemessig uten tilstrekkelig vitenskapelig validering.": https://www.psykologtidsskriftet.no/artikkel/2026as02ae-Et-palitelig-mal-for-symptomer-pa-posttraumatisk-stresslidelse Hvordan psykiske lidelser, helhetlig helse, livsstilsendring, mat ikke er bra nok per i dag: https://www.dagensmedisin.no/ernaering-psykisk-helse/nar-mat-blir-behandling-men-uten-bruksanvisning/734842

"Helsedirektoratets utredning konkluderer med at en offentlig styrt utdanning trolig bedre kan ivareta behovene til pasienter, helsetjenesten og befolkningen." "– Mitt inntrykk er at dagens spesialiteter ivaretar behovene til foreningens medlemmer. Det gir ikke nødvendigvis et bedre tilbud til pasientene." https://www.forskning.no/psykologi/psykologspesialist-gir-ikke-nodvendigvis-et-bedre-tilbud-til-pasientene/2616904

Rosenhan-eksperimentet fra 1973 minner om hvor farlig det er når uenighet og normalitet i psykiatrien tolkes som «manglende innsikt» (Anosognosi ). "On being sane in insane places" (åpen for alle): https://www.sakkyndig.com/psykologi/artvit/rosenhan1.pdf Lignende eksperiment i nyere tid hadde vært interessant.

Her mener jeg selvoppfyllende profeti og stigmatisering er et undervurdert problem i fagfeltet: Når en person blir møtt med en stigmatiserende diagnose, eller opplever det selv, kan jo det påvirke selvfølelse. Da er PTMF langt bedre, og det er vel den veien det går i framtiden. Skal absolutt lese mer om det! Takk! Man bør kunne bli møt på en ikke-stigmatiserende måte. Det er naivt å overse at diagnoser også former hvordan mennesker blir møtt, og over tid hvordan de forstår seg selv. Det nye diagnosesystemet tar vel litt tak i dette med for eksempel mer "gradering" av alvorlighet i personlighetsproblemer og tydeligere traumediagnoser https://psykologisk.no/2026/02/diagnosemanualen-icd-11-kom-allerede-i-2019-den-norske-versjonen-blir-tidligst-klar-til-bruk-i-2028/?fsp_sid=1918 Diagnosesystemet er vel i praksis et administrativt og juridisk verktøy. Det gir felles språk, statistikk og tilgang til tjenester, eventuelt medisiner.

Så vidt, og det lille jeg så langt har lest virker mer meningsfult og forståelig rent menneskelig. Hvilke tanker har du om det opp mot eksisterende diagnosesystem? Hører gjerne mer om det!

Jeg takker for en av de beste trådene jeg har lest om psykiatri og psykologi, og er en ydmyk nybegynner på temaet på dette nivået. Trond F. Aarre, psykiater og leder, framstår som en klok mann: https://erfaringskompetanse.no/arkiv/en-syk-psykiatri/ Hentet fra linken: "Forfatterne Peter Kinderman, psykolog, og Trond F. Aarre, psykiater, har skrevet bøkene A Prescription for Psychiatry og Manifest for psykisk helsevern, der de påpeker nødvendigheten av å tenke helt nytt på psykisk helse-feltet. Mye er forbausende likt, selv om den ene skriver fra en norsk kontekst og den andre fra britisk. Aarre er opptatt av å ruste opp brukernes innflytelse og makt, Kinderman går til angrep på forståelsen om at psykiske lidelser er sykdomsdrevet. Begge vil skifte ut den tradisjonelle medisinske måten å forholde seg til psykiske problemer på, der pasienten har en sykdom som kan kureres. De mener at pasienten objektiveres, og at pasientene altfor sjelden tas med på viktige avgjørelser som i siste instans bare gjelder pasienten selv. De vil flytte makten og tilfriskningsprosessen tilbake til brukeren. Begge to stiller en diagnose, men levner lite tvil om at den sykeste pasienten er psykiatrien selv." Barne- og ungdomspsykiater Henriette Kirkaune Sandven med boken "Dianosefellen" https://www.norli.no/boker/dokumentar-og-fakta/familie-og-helse/medisin-og-sykdom/diagnosefellen-9788241965777 "Forekomsten av psykiske lidelser blant barn og unge har eksplodert. Omtrent 1 av 5 har en diagnose. Bruken av psykiatriske legemidler for barn og unge er firedoblet de siste 20 årene. I gruppen unge voksne rapporterte 40 prosent av jentene og 25 prosent av guttene om så store vansker at de kunne fått en psykiatrisk diagnose". "Barn medisineres til taushet", nylig artikkel av overlege: https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/QJmjRW/overlege-paa-nic-waals-institutt-barn-medisineres-til-taushet "....fått livet ødelagt av antipsykotiske legemidler", artikkel fra 2023: https://www.nrk.no/trondelag/26-aring-mener-han-har-fatt-livet-odelagt-av-antipsykotiske-legemidler-_-prover-na-a-bli-medisinfri-1.16295643 Overlege Marianne Mjaaland sitat fra artikkel under "Det er omtrent like lite vitenskapelig belegg for de ulike psykiatriske metodene og teoriene som det er for homeopati." https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/k9gy9/overlege-marianne-mjaaland-om-norsk-psykiatri-vi-trenger-hjelp-utenfra Hun har skrevet boken "På innsiden av norsk psykiatri": https://www.norli.no/boker/dokumentar-og-fakta/historie-og-dokumentar/debatt-og-samfunn/pa-innsiden-av-norsk-psykiatri Dette er jo bare en brøkdel av emnet, men nok for meg til å foreløpig si Probabilistisk? Kvalifisert gjetning basert på systematisert kunnskap, ikke tro – men heller ikke sikker viten.

Det er et tema som har fått min oppmerksomhet også i det senere, og etter litt sondering så er det en del som mener at de meler sin egen kake, og opprettholder eget fag. Noen peker på legemiddelindustrien som er med på å lage diagnosesystemet (noen diagnoser krever jo medisiner). Se bare på ADHD debatten, og økningen av denne diagnosen som krever medisiner. En diagnose er et skjema man fyller ut, og anses uansett som en subjektiv klinisk vurdering det ikke er noe fasit på. Et øyeblikksbilde, man kan få en annen diagnose på et senere tidspunkt. Det er rettet kritikk mot at noen beholder folk lenger i terapi enn nødvendig, de går lenge sykemeldt og videre AAP. Man blir på en måte litt avhengig av systemet, og sykeliggjort, framfor å spørre "hva har skjedd med deg". Årsak blir til personlighet eller diagnose. Altså man kan være dypt traumatisert pga. noe noen andre har gjort, også blir det omgjort til en diagnose. Om ikke lenge kommer det et nytt system og da kommer det noen nye diagnoser og noen fjernes. Så: en diagnose er for å lage et system på plagene, som igjen gir rett på behandling eller ikke, medisiner, rettigheter hos NAV, en diagnose kan gi rett til 12 timer behandling, en annen diagnose 50 timer behandling. Mange med erfaring er kritiske og det er vel nå bestemt at Helsedirektoratet går inn og skal overta spesialistgodkjenningen av psykologer (så langt gjør Psykologforeningen det selv), for å kunne tilpasse / sikre at behandlinger er i tråd med samfunnets og pasientens behov. Så det skjer mye på området for tiden. Psykologer og psykiatere er i sitt miljø, som alle andre bransjer og miljøer, og alle miljø trenger nye øyne for å se seg selv utenfra.