Gaea

Han anmeldte meg for falske anklager @leticia. Men ja, det er jo rart at det ikke kom med én gang han ble gjort kjent med det, og flere måneder etter at saken min ble henlagt. I midlertidig har han 4 år på seg fra han ble gjort kjent med at ble anmeldt, som var i fjor. Bistandsadvokaten rådet meg til å ikke klage på henleggelsen i min sak tidligere i år, for at jeg ikke skulle vekke sinne i ham. Samtidig forteller hun meg at "du trenger jo ikke være redd for ham, han har jo sagt i avhør at han ikke skal gjøre deg noe vondt". @krikkert uttalte at det var en veldig suspekt uttalelse fra min eks. Jeg er i alle fall sikker på en ting, jeg ville aldri brukt bistandsadvokaten min igjen. Etterpåklokskap var at jeg ikke gjorde noe research, og bare valgte den første som svarte meg. Jeg ville nok heller lyttet til andres anbefalinger om advokat. Hun jeg var i kontakt med nå ble jeg anbefalt både fordi hun er erfaren juridisk men hun er også god på psykosial støtte for voldsutsatte. Hun har forståelse for mekanismer som gjør at man tar voldsutøver i forsvar, noe jeg selv antar er grunnen til at saken min ble henlagt. Husker bistandsadvokaten sa: "hvorfor gikk du ikke første gangen? Var det egentlig så ille når du gikk tilbake til ham?" Herregud, sånne spørsmål/kommentarer forventer man heller fra en forsvarer, evt fra politiet, ikke sin egen bistandsadvokat. Hun jeg var i kontakt med nå bare gjentok det kriseteamet i kommunen og DPS har sagt til meg, at det er normalt å gå tilbake til sin voldsutøver. På sikt har jeg planer om å skrive mer om oppfølgingsavhør og prosessen etter det frem til henleggelsen tidligere i år. Jeg diskuterte saken mye med @krikkert, så jeg skal prøve å skrive det jeg husker vi pratet om. Prøver å balanse litt mellom å tenke på saken kun i "grubletid" og ellers holde fast i hverdagen og normalitet for å unngå å bryte ned psykisk. Jeg var egentlig i en god flow psykisk nå, og der skal jeg faen meg holde meg. Han får ikke lov til å knekke meg mer, jeg tillater det ikke. Nå spør jeg ikke helt reelt her fordi dette har jeg virkelig ikke kapasitet til og jeg tenker at det holder at påtalejuristen henlegger saken, spør av nysgjerrighet; For meg er det jo åpenbart at hans anklage om falsk er falsk, for jeg vet jo at jeg snakker sant. Kunne jeg i teorien ha motanmeldt meg for å motanmelde meg? Altså, skjer det i noen saker?

Jeg rådførte meg med en advokat igår. Hun anbefalte meg å ikke stille i avhør, bare vise til tidligere forklaring. Det vil ikke utgjøre noen forskjell mente hun og ei heller å ha med advokat. Hun sa at hun var ganske sikker på at saken min bli henlagt og at det er veldig positivt tegn at politiet aldri endret på statusen min når påtalebeslutningen opprinnelig falt eller underveis i min opprinnelig sak. Hun sier at jeg dette vil gå bra, politiet bare følger rutinene med å informere meg om hva han gjør, og så vil dette være siste gangen jeg trenger å forholde meg til ham.Håper hun har rett i det. Så nå blir jo nye tider med å vente på brev i digipost. Tenker at han gjør det for å prøve å bryte meg ned og prøve hevne seg, den gleden skal jeg ikke gi ham. Han får ikke definisjonsmakten over meg, og heller ikke mer kontroll nå.

Jeg orket tydeligvis ikke å dele mer detaljert om prosessen, og det orker jeg i alle fall ikke nå. Nå har han også motanmeldt meg. Jeg hadde en ganske stor psykisk knekk i januar mens jeg gikk og ventet på svar, en ny psykisk knekk i februar når jeg fikk svaret, en ny knekk rett etter sommeren da jeg trodde bare at traumene skulle følge meg resten av livet..Hadde et forsøk som mislykkes. Så kom jeg meg opp igjen psykisk, begynte på antidepressiva og kom meg opp i 60% jobb. Prøvde å gå videre og ta livet tilbake. Også blir jeg motanmeldt.

Begynt på antidepressiva og har det så mye bedre. ❤️

Jeg nylig ett forsøk pga traumer, men AAT anser meg ikke som moderat deprimert en gang i etterkant. Etter forsøket var jeg på et 5 dagers-lavterskeltilbud for slike tanker, anbefales.

Life, it seems, will fade away Drifting further, every day Getting lost within myself Nothing matters, no one else I have lost the will to live Simply nothing more to give There is nothing more for me Need the end to set me free Things not what they used to be Missing one inside of me Deathly loss, this can't be real I cannot stand this hell I feel Emptiness is filling me To the point of agony Growing darkness, taking dawn I was me, but now he's gone No one but me Can save myself But it's too late Now I can't think Think why I should even try Yesterday seems as though It never existed Death greets me warm Now I will just say goodbye Bye...

På vei hjem fra AAT gikk jeg foran en bil i håp om å bli truffet av den, bilen svingte unna så ble ikke truffet. Skaper bare trafikkfarlige situasjoner med å være så deppa som jeg er

Hva slags grunner har man til å velge livet? Og hva er så viktig med at akkurat jeg eksisterer?

Jeg har forsøkt 3 ganger i de siste dagene å bli innlagt. I journalen min står det at jeg er velstelt, har god hygiene og fremstår ikke alvorlig deprimert. Og her sitter jeg og klarer ikke spise, ikke dusjet på flere dager, ikke greid håret, tenker at verden har det bedre uten meg og tenker..wtf? Jeg er så deprimert at jeg ikke klarer å gråte. Fastlegen min ringte akutteamet og sa at jeg vanligvis ikke ber om hjelp, så det var viktig å ta meg på alvor. Sjefen min uttalte at hun var bekymret for at hvordan jeg ville møte pasienter, kolleger har ytret bekymringer. Etter å ha ikke ha s**** i 2 år, så sprakk jeg idag. Ringte å sa ifra etter jeg gjorde det, fikk beskjed om å dra på legevakten for ny vurdering. Prøvde å si at det orker ikke jeg. Skjønner ikke helt hvordan jeg skal bruke reise et stykke,for så å bare bli avfeid igjen etter å ha sittet og ventet. Jeg utkjørt av angst og depresjon. Endte opp med å ringe et lavterskeltilbud som tar imot mennesker med s***m**tanker så mulig jeg benytter meg av det tilbudet der for å utsette planene jeg har. I 2020 fikk jeg tilbud om innleggelse (stabiliseringsopphold) men da takket jeg nei. Nå snur jeg og ber om det, men de mener at ikke har behov..og jeg er mye mer deprimert nå enn forrige gang.

Annet spørsmål relatert til det over. Har jeg rett på å få tilbake leie for de 10 ish dagene før månedskiftet. Jeg betalte full månedsleie i forkant. Ny leietaker har flyttet inn/overtatt nøkler. Jeg har flyttet lenge før oppsigelsestiden som egentlig var fram til 1.september, har det skriftig fra utleier at oppsigelsestiden ble fra når noen betaler ifra siden vi begge to ble enige om kontraktsbrudd. Jeg fant flere aktuelle kandidater til utleier som kunne betale fra nå, han valgte ei annen som allerede har flyttet inn. Bør jeg finne ut om hun betaler fra nå?

Hvordan formulerer man et betalingskrav til sin tidligere utleier? Har vel rett på refusjon for dårlig utvask fra forrige leietaker uten at utleier gjorde egne grep, samt manglende tilstedeværelse av renholdsfirmaet som jeg betaler et tillegg på (700 kr tillegg til husleie) Er det noen frister fra min side?

Jeg er også spent på ordlyden i dommen. Men, har det ikke kommet frem at hun støtter ektemannen? https://www.aftenposten.no/norge/i/wgGzrn/tone-ingebrigtsens-vitnemaal-ga-full-stoette-til-ektemannen-i-retten (Og hvorfor skriver Aftenposten om dette? ... har de ikke forbud?) * Klør seg i hodet *