Atib Azzad

Det jeg siktet til å ha vært inne på allerede er dette med sannhetsgehalten i dokumentarer, hvordan den ikke er så streng som du foreslår, jeg kan ikke se hvordan det var uklart da jeg postet det under sitatet der du hevder at en dokumentar ikke kan inneholde fantasi. Dette med afrosentrisme kan jeg ikke huske å ha snakket om tidligere i denne konteksten, vi får se om det hjelper da. Det er ingenting i lenken din som forteller meg at afrosentrisme mener at befolkningen i Nordafrika utelukkende var svarte. Det er derimot flere hypoteser som spekulerer í om ikke Egypts historie i for stor grad fortelles uten inklusjonen av svarte folk. Jeg kjenner ikke de ulike forskerne på feltet, men er fristet til å tro historikeren Ronald H. Fritze har et poeng når han beskriver theurapetic mythology for black people, særlig når bevegelsen springer ut av USA, og et røvet og forfulgt folks behov for stolthet og identitet. Slik el-Hajj Malik el-Shabazz (tidligere Malcolm X) fikk sjokk da han besøkte Afrika og Midtøsten, og lærte at såkalte raserelasjoner ikke nødvendigvis måtte se ut som de gjorde i USA, brorskapet han så i Egypt snudde på mange av antagelsene han hadde gjort seg om forsoning i USA. Det er vel noe naturlig i å anta at det i en viss grad er noe universelt med ens opplevelser, det er ikke nødvendigvis åpenbart at du behandles spesielt dårlig i ditt eget land. Dersom man appellerer one drop rule som man praktiserte/praktiserer i USA, vil åpenbart mange egyptere være å regne som svarte, med det mener jeg ikke å avvise kilden du legger ved på slutten av posten, bare redegjøre for perspektivet egyptologen Stuart Tyson Smith foreslår: Any characterization of race of the ancient Egyptians depends on modern cultural definitions, not on scientific study. Thus, by modern American standards it is reasonable to characterise the Egyptians as 'black', while acknowledging the scientific evidence for the physical diversity of Africans. Du finner sikkert noen afrosentrister som søker å gjøre noe slikt, men jeg synes ikke det blir en god beskrivelse av hele bevegelsen. Jeg er mer fornøyd med formuleringen lenken din foreslår: Afrocentrism is a worldview that is centered on the history of people of African descent or a view that favors it over non-African civilizations. It is in some respects a response to Eurocentric attitudes about African people and their historical contributions. It seeks to counter what it sees as mistakes and ideas perpetuated by the racist philosophical underpinnings of Western academic disciplines as they developed during and since Europe's Early Renaissance as justifying rationales for the enslavement of other peoples, in order to enable more accurate accounts of not only African but all people's contributions to world history. It takes a critical stance on Eurocentric assumptions and myths about world history, in order to pursue methodological studies of the latter. Some of the critics of the movement believe that it often denies or minimizes European, Near Eastern, and Asian cultural influences while exaggerating certain aspects of historical African civilizations that independently accomplished a significant level of cultural and technological development. In general, Afrocentrism is usually manifested in a focus on the history of Africa and its role in contemporary African-American culture among others. I alle slike disipliner som er en reaksjon på en annen disiplin som leses som urimelig (slik det er naturlig å reagere på Eurosentrisk rasjonale for slaveri, kanskje særlig om man er etterkommer av slaveri i USA), er det en risiko for å overkompansere og ende opp med å perpetuere problemet en søkte å kritisere, jeg synes likevel det blir unyansert å anklage hele bevegelsen for dette. Det er ikke vanskelig å se for seg at vi hadde sittet på omvendt side av diskursen om vi diskuterte nasjonalisme eller patriotisme i et annet perspektiv. Eller altså noen som oss, jeg håper vi begge kan annerkjenne at nasjonalisme eller patriotisme ikke er et automatisk onde i seg selv, det krever en kontekst og et ytterligere rammeverk før man evt får noe kritikkverdig. Kanskje er det noe i kjernen av nasjonalisme som alltid vil skape et oss og dem, et skille, vanskeliggjøre større forsoning og solidaritet, men det er ikke egentlig noe jeg har belegg for å påstå, bare en tanke, kanskje er det ikke noen motsetning hvis gjort godt. Uansett, du skjønner hva jeg mener? Det er en alt for bred idé til at det er rimelig å si at den mener sånn eller sånn, uten å først konkretisere idéen ned til noe mer spesifikt. Manifest destiny er noe ganske annet enn Norsk etterkrigstid, selv om man kan si at begge var preget av patriotisme. Når jeg spør om kilder, etterlyser jeg ikke meningsinnlegg, eller treff fra spør-og-svar-sider, med lignende påstander som dine. Det jeg etterlyste kilde på var: Afrosentrisme ønsker også å fremstille hele Afrika som sort og viske ut historien til alle Nord Afrikanere. Jeg kan ikke se at linkene dine svarer til det, jeg synes brevet til denne læreren fra 1993 var ok, her er jo også forbeholdene jeg etterlyser, han skriver Afrosentrisme i sin verste form risikerer å være Eurosentrisme bare med motsatt fortegn. Ikke sant? Det er en forskjell på å hevde at nasjonalisme ønsker å viske ut jødisk historie fra Europa, og nasjonalisme i sin verste form ønsker å viske ut jødisk historie fra Europa. Det er en liten, men svært viktig forskjell, uten den, risikerer du, som de du kritiserer (slik som Afrosentrisme og Eurosentrisme), å bli et tilsvarende problem med motsatt fortegn. Det skulle være nokså tydelig at situasjonen i Maghreb skyldes flere faktorer enn bare Afrosentrisme alene, og at denne spesifikke versjonen av Afrosentrisme synes problematisk og rasistisk, uten at dermed all Afrosentrisme er det. Det virker i alle fall ekstra klovnet å skylde Netflix-serien for situasjonen der. Ja; De har castet noen som er mørkere i huden som Kleopatra, men dokumentaren forteller jo likevel hvordan Kleopatra vedkjente seg det Egyptiske, fremfor kun det Ptolemiske, at hun satt seg inn i Egyptisk språk og kultur, hvordan faren var Makedonsk, også påstår den at vi ikke vet nøyaktig hvem moren eller bestemoren vár, og at det er mulig de var Egyptiske. Hvorvidt det er nok belegg, eller ikke nok belegg for å si noe sikkert om Kleopatras mor, vet jeg ikke, men serien synes ikke å forsøke å viske ut Egypt fra Kleopatras liv eller DNA. Å skulle gi denne skylden for situasjonen i Maghreb virker analogt med å skylde vold på videospill.

Kilde på dette.. Vi har vært gjennom dette allerede, har vi ikke? Hvis du ikke har noen nye argumenter og ikke aksepterer mine, er det vel liten vits å fortsette. Det er sant at Kleopatra spilte en rolle for Afroamerikansk identitet, som er tematikken for dokumentarserien, den bryter dermed ikke med dokumentarsjangeren i seg selv, jeg forsøkte å gå dypere i dokumentarsjangeren med deg sist gang, for jeg kan forstå forvirringen, men du sluttet å svare, og nå bare gjentar du det du sa innledningsvis sist. Jeg sier ikke at du må være enig med kunnskapen jeg foreslår om sjangeren, men om du bare skal gjenta de opprinnelige påstandene blir det lite fruktbart. Bildet ble bestillt for å foreslå et alternativ til Columbus-narrativet, hvor de Amerikanske Italienerne og Amerikanske Nordmennene hadde en slags konkurranse om hvem som kunne skryte av å ha oppdaget Amerika. Tanken er at den første fra den gamle verden som oppdager den såkalte nye verden har en slags rett på det, selv om Amerika allerede vár befolket og oppdaget av de som bodde der, altså en kolonialistisk logikk. Du kan lese mer om konteksten for bestillingen i alle de nylige postene som er skrevet om det, der er det lagt ved kilder også. Når det allerede er en fantasifortelling inspirert av de opprinnelige fantasifortellingene som er sagn, tenker jeg produksjonen har temmelig godt dekning for å ta seg de frihetene de føler passer. Dersom de forsøkte lage en historisk korrekt gjengivelse ville sikkert innsigelsene dine hatt en viss tyngde. Såvidt jeg husker kom det to Tom Holland-Spiderman-filmer etter Endgame, en Shang Chi-film, en Dr Strange, en Thor, en Ant-man, og en Guardians of the Galaxy, også kommer det en ny Captain America på nyåret. Før Endgame var vel Captain Marvel den eneste av de 19 filmene til da med en kvinnelig tittelkarakter. Det jeg mener med magisk tenkning er tanken om at en ny versjon har noen konsekvenser for den gamle versjonen, dersom man foretrekker en av de animerte versjonene fremfor live-action versjonen er det bare å kose seg med disse, de er de samme. Men, ja; jeg tror såkalt antiwoke har gjort en veldig god jobb med å signalisere aversjon mot denne Disney-filmen, samtidig som det ikke ville forbauset meg dersom Ben Shapiro stikker nesen innom, bevegelsen stagnerer vel om man ikke stadig mater den med videre indignasjon og misnøye.

Kanskje det er jeg som er treg her, men jeg tror Frostraven refererer til definisjonen du har foreslått, formulert av Raymond Johansen, løst husket av meg som parodisk overdrevent strenge regler for hva det er lov å mene. Hvis det er hva man ser for seg å kjempe mot, oppstår det vel en konflikt dersom man ønsker å straffe Rachel Zegler for sine meninger?

Man anklages for å være skyldig i at tråden går i ring, men det er jo bare de samme eksemplene som hentes frem igjen-og-igjen, og hver gang man forsøker å ingå med tematikken forsivnner brukeren som tok opp eksempelet, for senere å returnere som om ingenting har skjedd, og gjerne gjenta eksemplene. Jeg kan godt akseptere at dere mener det er uakseptabelt å fremstille Kleopatra som ikke-hvit, men betyr ikke det igjen at disse svarte Amerikanerne som ville fortelle om Kleopatra i et Afroamerikansk perspektiv rett og slett ikke får lov til dette? Kleopatra og Egypt er flere ganger foreslått i et Eurosentrisk perspektiv, hvorfor er ikke andre perspektiver tillatt? Leiv Eriksson-bildet er ikke kolonialistisk fordi det er et bilde av at vikinger oppdager Amerika, det er konteksten bildet ble bestilt í som har kolonialistiske tendenser, uten at det nødvendigvis hjelper hvordan NS plasserte bildet bak en Quisling statuett i utstillingen Norges nyreisning. Som sagt, uten at jeg dermed mener man ikke kan henge bildet opp, jeg bare forstår ikke hvorfor man ikke kan ta det ned. Queen Charlotte i Bridgerton har vel ikke blitt tatt opp her før, antagelig fordi serien redegjør for hvordan adelen ikke er homogent hvit, det er altså eksplisitt en fiksjonsserie. Jeg er så vant med gjentagelser at jeg trodde eksempelet var Jodie Turner-Smith i rollen som Anne Boleyn (som ble ansatt fordi produksjonen mente hun gestaltet trekkene de ønsket å fremheve hos Boleyn, vi kan med dette anta at hudfarge ikke var det produksjonen synes var det mest interessante med Anne, fair spør du meg). Karakteren i Valhalla heter også Jarl Haakon, og selv om rollen er inspirert av Haakon Sigurdsson, er det en egen skapning laget for showet. Et show som ikke forsøker å gjengi en nøyaktig historisk beskrivelse av en bestemt tid, et show som er inspirert av sagn; Fortellinger som igjen ikke nødvendigvis prøver å gengi den såkalte virkeligheten 1:1. Og Disneys 1937-Snehvit representerer også en endring fra en original, det er heller ingenting med slike live-action versjoner som fjerner eller ødelegger originalen, det er magisk tenkning, hvis man foretrekker 1937-versjonen kan man fortsette å kose seg med den, slik jeg koser meg med 1967-Jungelboken fremfor 2016-versjonen, og har forsøkt ignorert (med suksess) disse nyere live-action versjonene av Lion King, Beauty & the Beast, Aladdin osv. Jeg er helt med på at disse filmene representerer noe veldig kjedelig og lite kreativt, samtidig som det også må være en viss interesse for kjedelige utvannede cgi-versjoner av disse tegnefilmene, da de tilsynelatende tjener penger. Uansett, kjernen av denne kritikken er vel at det er ikke-hvite folk der de ikke pleide å være, og som illustrert av Disneys villighet til å masseprodusere disse cgi-live-action versjonene, så er det tydeligvis tryggest å satse på IP-er som publikum kjenner igjen, dermed ser man nå flere ikke-hvite personer i fortellinger som er ansett som hvite, fordi hvite folk tidligere har vært målgruppen Hollywood frir til, som har preget historiene man har valgt seg ut. Man kan godt be Hollywood lage originale historier om de ønsker seg så diverse rollebesetning, men da kjenner man Hollywood dårlig, de holder seg helst til det de vet tjener penger, og går nesten ned med det skipet fordi skuten er så tung å snu (sorry alle båtmetaforene). Jeg tenker det også er verdt å ta med seg at konteksten disse filmene lages i er USA's veldig mange av disse fortellingene man har laget har jo allerede vært importerte. Folkeeventyr man har hentet inn og oversatt til en nord-Amerikansk kontekst, man har tilpasset fortellingene den nye verden, uten at andre folk enn hvite folk fikk lov å fremføre denne fantasien, noe som ringer litt dårlig dersom USA skal være noe mer enn en Europeisk koloni, slik de verken liker å se for seg at de er, eller hevder at de skal være. Europeere som er bekymret for autensiteten i deres folkeeventyr burde nok startet klagesangen idet USA hentet dem over og gjorde dem til sine, ikke først da de åpnet for at resten av landets borgere fikk plass på rollelisten. [...]Studios would likely assert that casting based on race/ethnicity and gender maximizes box office potential. Empirical evidence is unlikely to help the defense tie the success or failure of a film to race/ethnicity or gender, however, because the reasons for a film’s critical or financial outcome are complex. Furthermore, what appear to be audience preferences for white, male protagonists are socially constructed choices based in part on the industry’s history of discrimination and stereotyping in casting. Preferences shaped by past discrimination should not justify continuing discrimination. Hollywood's race/ethnicity and gender based casting: Prospect for a title VII lawsuit

Det dukker dessverre opp en del folk som passer til beskrivelsen om dagen også. Du kan se på kilden min her, eller i den opprinnelige posten. De er basically en engelsk Nya Dagbladet.

Kanskje greit å på forhånd opplyse om at denne lenken tar deg til en neo-nazi-side?

Du står helt fri til å være stolt av Leiv Eriksson, hva skulle vært problemet med det? Det er ikke årsaken til at bildet kan kalles kolonialistisk, jeg foreslår at du leser svaret mitt litt lenger opp på siden. Jeg klarer ikke å ta deg på ordet angående dette, det blir for dramatisk, hvis du skal overbevise meg må du nesten sannsynliggjøre disse påstandene dine på en eller annen måte.

Det synes jeg er en dårlig analyse av mitt ståsted. Nei, jeg vil ikke lytte til Mimir hvis jeg synes han tar feil, å blindt akseptere noe bare fordi de har en tittel, høy stilling, eller hva enn du mener med at han er min egen, synes ikke spesielt lurt. Når du uten videre anklager meg for å blindt bare akseptere transideologi uansett, er det vel rart at du samtidig synes jeg bare skal svelge Mimirs mening uten noen bedre grunn enn at han er min egen. Jeg har gitt deg kilder og grunner for hvorfor jeg ikke er enig med Mimir, kanskje det er mer hensiktsmessig å inngå med det, fremfor å bare anklage meg for noe.

Sorry, jeg var faktisk villig til å lage meg en bruker bare for å lese denne kronikken, men ikke til enhver pris, det å insistere på at de trenger telefonnummeret mitt er ett skritt lengre enn jeg er villig til å gå. Men hvis jeg går glipp av noe helt avgjørende må du gjerne sakse ut et parti du mener representerer dine meninger særlig godt (eller evt. bare formulere dine egne setninger om denne saken). Beklager likevel at jeg ikke leser kronikken i sin helhet. Men ingressen forteller meg at Mimir mener det er farlig å gjemme bort historien, et premiss jeg har vært ganske tydelig på at jeg ikke aksepterer, dersom det er slik at historien blir borte dersom et bilde blir plassert på lager, synes jeg som sagt det er svært oppsiktsvekkende at jeg likevel kjenner til ung pike som vasker seg. Mimir har fått for seg at dette er et forsøk på å retursjere fortiden, noe jeg synes virker misforstått eller tendensiøst. Dersom man omsider plasserte dette bildet på arkivet, ville man jo likevel hentet det frem om det skulle være relevant, museet kunne hatt en hel utstilling om norsk-amerikanske bestillingsverk, eller en samling av bilder med kolonialistisk tematikk. I NRK-artikkelen fra samme tiden uttaler Mimir at: Det er ikke et kolonialistisk bilde. Leiv Eiriksson koloniserte ikke Amerika. Det var det noen andre som gjorde, mye senere. Som muligens røper at Mimir overhodet ikke har satt seg inn i denne saken, det er ikke hvorvidt Leiv Eriksson kolonialiserte Amerika som gjør bildet kolonialistisk. (i den grad et bilde i det hele tatt kan være kolonialistisk, det er ikke en presis bruk av ord, men alle forstår vel hva som menes). [...]Krohgs bilde har nesten ingenting å gjøre med den historiske Leiv Eiriksson og arkeologisk kunnskap om de nordiske sjømennenes landgang på det amerikanske kontinentet i 1021. Bildet har derimot alt å gjøre med de nasjonalistiske debattene i 1890-årenes USA, og hvem som skulle ha eierskap til opprinnelsen av det moderne Amerika: italienerne eller skandinavene. [Colombus/Eriksson] [...]Krohgs bilde var del av en bildekultur som skulle fremvise det nordiske som det opprinnelige og overlegne, og som de snilleste oppdagerne (selv om de kidnappet og drepte indianere). Hadde bare Leiv Eiriksson og vikingene blitt værende i Amerika, hadde verden vært et bedre sted, var norskamerikanernes påstand. Man må huske at verket var del av Chicago-utstillingens ideologi, der europeerne ble stilt ut i The White City, mens ikke-hvites kulturer ble fremvist i en egen avdeling med landsbyer der urfolk ble stilt ut som dyr. Dette inkluderte flere amerikanske urfolksstammer og samer. Krohgs bilde oppsto dermed ikke i en nøytral kontekst, men i en kolonial og rasistisk kontekst. Motivet er ikke en nøytral dokumentasjon av en historisk hendelse, men en fantasi som skulle få norskamerikanerne til å føle seg overlegne i 1890-årene. Uten at jeg dermed mener bildet ikke bør få henge fremme, jeg bare forstår ikke hva det er med bildet som gjør at det ikke kan tas ned. Det er en ganske ny idé at det er viktig i Norsk sammenheng, det har tidligere vært plassert på magasin, hengt på sjøfartsmuseet, den egentlig planen var å gi det bort til kunstmuseet i Chicago: [...]Den opprinnelige planen var å gi maleriet til kunstmuseet i Chicago, men verket ble sett på som så mislykket og flaut at det ble returnert til Norge og gitt som gave til Nasjonalgalleriet i 1900. Hvor det ikke ble gitt oppmerksomhet i Norge før 1960-tallet: [...]I Norge var det nesten ingen som var spesielt opptatt av dette. I P.A. Munchs historieverk var episoden nevnt i forbifarten. Først med Gustav Storm, en bekjent av Krohg, ble det en viss interesse for sagahelten. Først på 1960-tallet begynte Eiriksson å bli sentral i norsk historie, i kjølvannet av det arkeologiske arbeidet til Helge og Anne Stine Ingstad. Med det, mener jeg ikke at man ikke kan like bildet, eller finne det interessant, eller viktig, bare peke på at det overhodet ikke har noen gudegitt nasjonalmuseet, og at jeg ikke tror det har helt magiske konsekvenser å plassere det på magasin, med de andre lett tilgjengelig, ikke-glemte bildene.

Vi behøver egentlig ikke betale for kuratorer på nasjonalgalleriet da, bare bestandig la de samme bildene henge, og glemme samlingen på magasinet (de er jo uansett å anse som kanselert). Alt må være akkurat som det er akkurat nå, alt annet annet er woke.

Museet burde nok forutsett at nordmenn plutselig synes det var sykt viktig å ha kolonialistiske bilder hengende fremme. Man bør altså aldri ha noen mer substansiell grunn for å henge noe opp eller ned, enn at det nye er bedre? Det gjøres en vurdering av hvert bilde de henger opp og ned, og aldri er nok grunnen at et bilde er bedre enn et annet, så flat er ikke forståelsen til de som kuraterer samlingen hos nasjonalgalleriet. Hvorfor henger dette Turner-bildet her? Nede i magasinet har vi jo et Carvaggio som ser mye mer realistisk ut (eller hvordan nå man skulle gått frem for å vurdere et bilde bedre enn det neste).

Hvordan kan det egentlig ha seg at jeg kjenner til ung pike som vasker seg, det er jo ikke utstilt, har man gjemt bort historien her, eller har man overdramatisert det å plassere noe på lager? Jeg mener ikke man ikke kan stille ut et kolonialistisk bilde, men jeg forstår ikke hva som reageres på her, plutselig er et middelmådig Christian Krogh bilde helt essensiellt for kultur- og historieforståelsen i Norge? Hva skjedde? Hva konkret er det du reagerer på? Er det at bildet er kolonialistisk og noen sier at det er det? Er det helt avgjørende at det henger fremme, hva med alle de andre bildene på arkivet? Gjemmer man ikke bort historie hver dag de står lagret bort der, fremfor å henge oppe på veggen? Hvilket bilde hang der Leiv Eriksson-bildet hang? Er ikke det en like stor skandale at bildet Christian Kroghs bilde erstattet nå er hengt vekk? Hvorfor ikke?

åja..

Jeg kan huske at det ble reagert på at man på forhånd hadde bestemt seg for at bokseren fra marokko var mann under årets sommer-OL, altså at man utifra bilder var skråsikker på at vedkommende var en mann, og at diskursen på denne siden ikke var så mye mer enn oppfordringer til å vente til man hadde mer dokumentasjon før man hoppet til konklusjoner. Jeg antar det er hva du sikter til siden du nevner DSD. Jeg kan ikke vite hva du sikter til når du snakker om folk som jobber med dette får motstand fra diverse hold. En generell oppfordring til tråden, inkluder lenker hvis dere skal skrive så upresist, så har andre anledning til å vite hva man vil frem til, hva slags motstand, fra hvilke hold?

Jeg reagerer egentlig mer på fremstillingen rett etter overskriften, den er allerede gjengitt i tråden, men altså denne: Churchills og Von Linnés store bidrag til datidens (og nåtidens) samfunn skulle nulles ut fordi enkelte sider ved deres liv eller arbeid ikke passet inn med nåtidens normer. (og selv om man ikke bør lese historien bare gjennom samtidsbriller, synes det i overkant bagatelliserende og eufemistisk å avskrive rasevitenskap, rasehierarki og sultkatastrofer som noe som ikke passer inn i nåtidens normer) Det er tydelig at disse sakene trenger å fremstilles som historieforfalskning, for å skape sinne. Veldig forståelig, jeg ville selv engasjert meg dersom det ikke bare var en løgnaktig fremstiling, dersom man forsøkte radere faktisk historie. Man nuller ikke ut deres rolle i historien ved å ta en avbildning ned fra en sokkel. En slik fremstilling får det til å høres ut som vår historieformidling skjer gjennom statuer og benker, og det er jo feil, arbeidet foregår først og fremst i nedtegnelser. Dersom du ikke allerede kjenner historien vil ikke statuer og benker fortelle deg noe mer enn at disse personene hvis statuen avbilder, og hvis navn benken bærer er gitt en opphøyd plass i offentlig rom. Jeg tenker det er positivt dersom borgerne interesserer seg for hvilke personer eller omstendigheter man ønsker skal prege byrommet rundt oss. Jeg synes i alle fall diskursen slik Ketil Solvik-Olsen ønsker seg den bærer preg av at alt må forbli akkurat slik det er nå, bare fordi.. Fordi det er woke å stille slike spørsmål? Hva med det bildet som hang på plassen før Leiv-Eriksson-bildet? Er det ikke en like stor forbrytelse mot status quo, at det ble erstattet, eller bildet før der igjen, har vi ikke hvisket ut historien vår ved å ikke la samme bilde henge der for alltid? Den såkalte Von Linné-benken fikk forøvrig en plakett som opplyser om hvorfor benken i botanisk hage bærer navnet hans, og hvilke av hans synspunkter de ønsker å ta avstand fra. En løsning jeg kan like.

Som jeg sa, det var mer som en generell apell, ikke ment spesifikt til denne ivermectin-saken, jeg har ikke noen kunnskap om det.

Dette er sikkert litt på siden, men jeg har sett det flere ganger i det siste. At man bare poster høyre-venstre affilliasjon, ikke hvor troverdig kilden ér. Når man undersøker troverdigheten i en kilde, er det selvsagt også interessant hvilken retning kilden lener seg i et politisk spektrum, men det viktigste er likevel troverdigheten til kilden. Har de en lang historie med å publisere løgner, eller er de flinke med fakta. Altså rubrikken rett under denne aksen (når det kommer til mediabiascheck) At for eksempel Snopes har et leftcenter bias, er litt underordnet når de likevel klarer å gjengi sanne ting på en regelmessig måte.

Selv om transpersoner opplever kjønnsinkongruens, er det ikke dermed en automatikk i at kjønnsutrykket må emulere klassiske kjønnsfremstillinger av det såkalte motsatte kjønn. Nå risikerer jeg bare å gjenta meg, men utrykksrommet du foreslår for transpersoner er for smalt.

Hvis du skal gjøre slike generaliseringer og trendanalyser om transpersoner er det sikkert greit om du legger ved hva du baserer deg på, ellers blir det jo bare en masse synsing. Det er ikke alle transpersoner som har et så dogmatisk forhold til kjønnsutrykk at de markørene man vanligvis forbinder med det ene eller andre ilegges samme vekt som man tradisjonelt har operert med i cis-kultur. Selv om noen skulle beskrive seg som transmann, er det ikke nødvendigvis et behov for å inngå med kjønnsutrykket som tradisjonelt forbindes med menn, samtidig som mange ønsker det, og noen søker seg noe helt utenfor denne binære forståelsen. Selv om den mest populære fremstillingen av transpersoner er at de er mennesker som ønsker å være motsatt fra sitt biologiske kjønn, er ikke det dekkende for mangfoldet som finnes i gruppen, dersom noen befinner seg utenfor denne forståelsen, vitner det bare om en smal forståelse, det er ikke noe svik mot transmiljøet, eller transbegrepet, som sådan.

Neivel..

Det er aldri en dårlig idé å spørre seg om man har nok kunnskap om det man forsøker å kritisere.

Det er ingen regel som bestemmer at en transkvinne skal ha et typisk kvinnelig kjønnsutrykk.

Det er greit nok, jeg ville ikke be deg om noe, bare tenkte det var greit å skyte inn at det antagelig ikke ville finnes noe slikt mediaoppslag som du etterlyste. Eirin Eikefjord skrev forøvrig en god kommentar i kjølvannet av kvinnens intervju, den tar for seg mye av saksgangen i denne konkrete saken, og ukulturen som herjet (da, kanskje mer enn nå) rundt lignende saker.

Såvidt jeg vet ga offeret et intervju da hun var 34, hvor hun ba pressen om å verken kontakte henne eller hennes familie senere. (Pssst, det er et utdrag av teksten på reddit, Aftenpostens sak er bak betalingsmur) Jeg har ingen mulighet til å bekrefte eller avkrefte denne twitter-posten, men det er neppe sannsynlig at seriøse medier ville dekket dødsfallet, da hun hele tiden har vært anonymisert i media, og ikke ønsket kontakt.

Takk som spør, det foregår ikke noe mer avvikende her enn at en bruker ber en annen bruker om å klargjøre hva de mener.