Ole-Br

Dette er helt feil. Så hvorfor skriver du det?

Jeg er usikker på hva du mener her. Pride er en fest- og kamp- markering for skeive. Hovedbudskapet, som preger paraden, er at alle mennesker, uansett legning og identitet skal få være seg selv og elske den de elsker (typisk togparole i Pride). Det er i seg selv et bredt og pragmatisk politisk budskap, som er mye av grunnen til at paraden har kunnet samle så mange ulike mennesker som ellers mener ulike ting om enkeltsaker. Vi vet jo at vi går i et tog der mennesker ikke er enig om alt. At politikk for skeive, identitetsmessig sett, kan bestå av diskusjoner og foredrag om for eksempel surrogati og kjønnskorrigerende behandling, er opplagt. Det er saker som berører deres liv direkte, men man trenger ikke være enig i alt. De er ikke alltid enige med hverandre selv. LGBT+ er ikke én samstemt bevegelse. Dette er uansett voksenstoff, og jeg vet ikke hvor mange som for alvor tror at det er dette de skal lære i barnehager. LGBT+ inkluderer historiske koblinger til kinkmiljøet og prostituerte, fordi det var solidaritet på tvers. Transpersoner har vært med i en evighet (T). Tradisjonelt sett klarte de, på grunn av solidaritet å skape et større trykk, og på denne måten å bedre livene for alle skeive. Det er historie i toget. Man trenger derfor ikke bare å se sex, men kan se noe annet eller bredere på det. Forholdsmessig sett er også disse "fetisjistiske" innslagene så små, at det er lett å gå glipp av dem hvis man selv går i toget eller hvis man som publikummer tar seg en prat med sidemannen. Mennesker med ulike standpunkter i forhold til mer spesifikke politiske saker har gått i Pride-tog i årevis. Jeg opplever at de aller fleste vet at det finnes uenigheter om mer spesifikke saker og at de fleste nettopp klarer å forholde seg pragmatisk til det og slutte opp om det som er mer bredt.

Anti-pride er anti-woke. Alle de samme logikkene er i spill. - Pride var bra "før", men er blitt noe stort, lumskt og ubestemt mer, en ideologi, bevegelse, etc. - Pride ødelegger for seg selv og elementene folk ikke liker, må bort - Elementer folk ikke liker blir blåst opp og ut av proporsjoner så pride blir en ren, fæl karikatur - Pride er "aktivistiske" krefter som tvinger og knebler andre - Pride er årsak, roten til motkreftene, som Pride får til å vokse. Med andre ord, nøyaktig samme gamle regla som med woke. Og sånn går nå dagene, i dag som i går, og de siste årene.

Jeg synes synd på alle forhåpningsfulle svin som nå tar seg en tur for å se den seksualiserte paraden, bare for å måtte gå skuffet hjem med slapp tiss og knusktørre kjertler.

Absolutt mer vanlig. Det var like mye følelser før, men da bare som en type "utagering". Jeg ser nesten bare fordeler med at det er åpnet opp. Det er bedre med folk som registrerer og kan si eller tenke: nå kjenner jeg at jeg blir rasende, enn folk som bare følger blindt inn i raseriet sitt, åpner kjeften og kaster følelsene sine på andre feks. Forskjellen er den parallelle bevisstheten, som man nettopp får ved å gjenkjenne, navngi og kategorisere. Da er det mulig å ta grep. Ulempen er at det kan bikke over i sykeliggjøring av en selv og andre. For noen blir alle følelser av vanskeligheter en diagnose, og sauses sammen med en følelse av at man ikke klarer ting fordi man lider av noe. Vil si det beste med det er hvor mye mindre skam det er blitt. Skam er den klammeste følelsen i verden. Jeg ser den fremdeles ha et grep om foreldrene mine. Folk som føler mye på skam er ofte de som også føler mest forakt. Det er et trangt sted å være.

Fjern kontantstøtten og innfør heller ventestøtte. Forebygging starter allerede med barnehage, det mest effektive tiltaket for å forebygge ulikhet. Jo bedre kvalitet på barnehagen jo bedre. De blir friskere fysisk og psykisk, lærer tidligere og bedre selvregulering, tar høyere utdanning og har mindre stønader i løpet av livet.

Det er jo en kjempeidė, hvis det de vil er å ha stemmer og synes denne retningen er veien å gå. Det er nok frykt og grenseløshet også i debatten i Norge til at dette i dag sikkert fremstår som helt greit. En stund siden SD kjørte sin burka-reklamekampanje, men vi har jo kommet lenger i gamet. Vi blir virkelig bare dummere og dummere for hver dag. Det er bare å gi opp. Politikere som spiller vellykket på frykt, har alltid hatt folket i sin hule hånd.

Når forskerne ikke vet er det nettopp fordi de har tilgang på materiale og metastudier, noe som tilsier at de nettopp sitter med data og ulike teorier. Det er på dette grunnlaget forskere uttaler seg. Når de ikke vet, er det nettopp et tegn på at testede hypoteser og en mengde data ikke har gitt noe klart svar. Man vet som oftest minst når man tror man vet best. Forskere er vant til det rotet og den usikkerheten som vitenskap ofte er.

Eh, ja, nettopp, som woke. Woke har under denne debatten vært en foraktfull merkelapp, det har ikke vært noen opplysning. Hvis man ønsker fritak fra stempling så lar man være å stemple selv, og kritiserer nettopp saken og dens detaljer, ikke ut fra at saken "symboliserer" woke. Men da kan jeg ikke se for meg at avskiltingen av en benk nesten ingen har sett eller sittet på ville ha vekket så mye engasjement. Skal man absolutt kalle alt woke og lage en "analyse" av hva som skjer, så må man være god til å analysere. Å være god til å analysere er ikke å investere sitt engasjementet i å komme frem til beskrivelser av andre som krenka, hårsåre, ideologiske, aktivistiske (med negativt fortegn), religiøse, autoritære, "postmoderne", emosjonelle, irrasjonelle, offerrolle, og sikkert et titalls andre møkkaord etc., mens man sukker, ler og peker på andre mens man fremhever seg selv som sannsiger og forkjemper for ytringsfriheten. Jeg blåser i hva slags forsøk du mener dette er, siden dette faktisk er den generelle stemningen både i den offentlige diskursen og på forum. Dette kan ikke karakteriseres som forsøk på noen midte. Like reelt som at woke er en greie, er anti-woke også det. De hadde aldri akseptert dette som et forsøk på saklig kritikk selv, hvis den såkalte "analysen" var rettet mot dem, slik man for øvrig ser nå. Dette gjelder også den selverklærte midten, selv om de prøvde å reservere fornuften for seg selv. Man ikke komme grinende etterpå fordi andre har stempla en som anti-woke og kreve at nå skal de man stemplet lytte til ens egen identitetspolitikk. Anti-woke var aldri å "å få lov til å kritisere en hyllest på en benk". Anti-woke er ikke en middelvei. Det er for øvrig ikke talen min heller. En middelvei transcenderer woke-anti-woke, og er en klok stemme.

Nei. Jeg har ikke sagt dette. Jeg skriver nøyaktig det motsatte, men at middelveien ikke er anti-woke. Anti-woke er svart-hvitt, det er ikke bare å en gang for lenge siden ha diskutert skiltet på en benk. Anti-woke investerte følelsesmessig i sin irritasjon mot fenomenet "woke" og det var et negativt oppheng. De selvutnevnte sentristene gikk jo selv i bresjen for dette, selv om de har en og annen som har snudd. Vil de ikke ha en så svarthvit beskrivelse av seg selv så får de slutte å oppføre seg så svarthvitt.

Nei. Vi "woke-folket" kan selvfølgelig ikke karakteriseres som rasjonelt. Det finnes ikke noen rene, rasjonelle grupperinger. Woke hadde en sak og et mål som handlet om å bekjempe fordommer og påpeke diskriminering. Dette kan mer kategoriseres som et moralsk verdisyn med et mål om rettferdighet. Alt går ikke innunder rasjonelt og irrasjonelt. De var åpne om hvilke grupper de fokuserte på og de skrøt ikke på seg noen rasjonalitet eller objektivitet. Dikotomien rasjonell/irrasjonell kom inn i debatten med anti-woke. De hadde i utgangspunktet ikke noe mål, bortsett fra å skryte av at de var opptatt av logikk, fakta, rasjonalitet, etc., og si at andre var det motsatte. De kalte andre lettkrenka, emosjonelle og religiøse. Dette var først og fremst selvskryt. De hadde i utgangspunktet ikke noen sak, de var imot noe, og det meste handlet om forakt og latterliggjøring. Den såkalte midten har fremdeles masse av det og den er like forfengelig. Når man posisjonerer seg midt imot noe (feks woke) så ender man ikke opp på den gylne middelvei bare fordi man vil at det skal være sånn. Man blir ikke nøytral og objektiv bare fordi det kommer en klovn lenger til høyre man kan ta avstand fra. Hvor lite nøytral anti-woke er, har de selv illustrert, helt uten å se det. I sin analyse av woke har de foraktfullt pekt på dynamikk som de selv lider under. Anti-woke, også den såkalte "midten", har over år monomant karikert, latterliggjort, kverulert, relativisert og bagatellisert mørkhudedes erfaring med rasisme, damers metoo og transpersoner. De har også kommet med legitim kritikk, men det har ikke vært hovedtyngden. De har aldri lagt verken seg selv eller andre under samme lupe. Derfor finner de bare dritt hos venstre. Når de ser på seg selv og grupperinger de selv tilhører, tar de ferie. Til og med når de ser på ekstreme aktører på høyresiden. I dag fremhever de at vi må forstå menns utfordringer og ta tak i hvites opplevelse med rasisme og frykten for å oppleve seg som minoritet i eget land. Før ville de ikke ha identitetspolitikk. Hvis menn og ytre høyre klikker, er det "forståelig" og det er venstresidens feil. Dette er ikke rasjonelt. Dette er ikke noen sannhet. Dette er en fortelling som illustrerer antipatier og sympatier de har hatt hele veien. De har ikke kikka på noe annet enn woke på årevis. På grunn av dette fokuset, har samfunnsanalysen de har presentert de siste årene forblitt helt mongo, men den har hatt god effekt. Anti-woke later fremdeles som de målbærer rasjonalitet og en objektiv samfunnsanalyse. De kommer aldri til å innrømme nettopp sin mangel på nøytralitet. Dette selvbedraget er er et av kriteriene for suksessen. Skal man snakke om at de liksom står i midten så er det fordi de står midt i kulturkrigen, fullstendig uten selvinnsikt og med lånte fjær. De nyanserte med integritet er det få av. Det er snakk om kanskje en håndfull som når ut. Men det er stemmer som både woke og anti-woke tidvis liker. Det er de som nesten aldri spiller grupper opp mot hverandre og som har evne til å tidvis genuint forstå noen av behovene hos alle gruppene. Dessverre har de liten innvirkning på den polariserte diskursen. Det er en middelvei, men det er ikke anti wokes selverklærte midte. Det er bare tøv.

Det er ikke noen midtvariant av anti-woke. Den såkalte suppa i midten er med i kulturkrigen, men nekter for det selv. Den later som at "galningene" finnes til høyre og venstre for dem. Det er en falsk posisjon. Ingen av de selverklærte midtbanespillerne evner å analysere sin egen posisjon. Når de "forsøker", ender de bare opp i selvskryt om rasjonalitet og objektivitet. Det er ikke rasjonelt, det er forfengelig. Sett bort fra hva helt ulike anti-woke-folk stemmer (for de fleste er ikke ytre høyre), snakker og analyserer de kulturkrigen nøyaktig likt. De har en kronisk blind- og slagside, noe de stadig kritiserer alle andre for å ha.

Her er et sammendrag av Sannas "klare tale" om hva pliktsex er: Mitt råd er både veldig enkelt og litt kontroversielt: For å unngå samlivsbrudd må du spre beina. Derfor: Spre beina. Og så er det mange, spesielt kvinner, som reagerer på det de oppfatter som oppfordring til pliktsex. Hun forteller at ordet har en negativ klang. Jeg synes for øvrig at mange plikter er en glede. Gjennom plikter tar vi ansvar for dem vi er glad i, sier hun. Sanna forklarer at ingenting av dette handler om pliktsex. Kan det tenkes at det er en lystbetont plikt? ---- Dette er bare rot. Å ta en for laget i ny og ne eller initiere eller bli med på sex selv om man i utg. ikke orker og oppleve å få lyst underveis er ganske vanlig og ikke pliktsex. Hun som skriver rapporterer ikke om at dette var en hendelse på en tirsdag. Hun beskriver langvarighet og at hun ikke tenner på partneren sin. Sanna anbefaler pliktsex, altså sex til tross for at sexlysten ikke er tilstede og man har sluttet å tenne på partner. I tillegg fremsetter hun muligheten for utroskap og brudd, reelt nok, men som bare har som effekt å bidra til opplevelse av plikt, med mindre forakten har satt seg, og da bidrar til hat mot en potensiell "moralsk svak partner". Hjelper ikke mannen. Hjelper ikke dama. Er man så dårlig til å gi råd så bør man heller oppfordre folk til å gå i parterapi, helst før alt låser seg.

Nei. Det er mer i retning av Thuen enn Sarromaa.

Jeg tenker instinktivt at det er absurd å be deg betale for deres ferie. Anbefaler å kontakte husleietvistutvalget e.l. Merkostnader skal ikke tolkes ut i uendelige muligheter utenfor rimelig grense. Sørg for å få på plass rettighetene dine og ha oversikt over hva leietaker har krav på. Nevn situasjonen og hva leietaker har bedt om.

Absurd påstand, når det er dere som ikke klarer å forholde dere til hva som står. Men i bakvendtland der øst er vest og alt går an og fem og to er ni etc.

Joda, du "forstår" det, fordi du er enig. Det kjønnskriggreiene får du rydde opp i selv. Selvinnsikt er gratis.

Det er jo nettopp det jeg skriver og har skrevet hele tiden.

Jeg har også forklart meg greit her. Å anerkjenne partnerens frustrasjon og behov er ikke det samme som å ha pliktsex eller å kreve at den andre skal stille opp med sex. Forstår du forskjellen? De fleste gjør faktisk det.

Nei, det er det ikke. Det er blant annet deg. Ikke finn på at andre driver med kjønnskrig. Du vil ha ETT perspektiv, ditt eget, den såkalte mannens, selv om problemstillingen kan være kjønnsuavhengig. Thuen tilbyr TO perspektiver, som er minstekravet i et romantisk forhold.

Et minimum av innsats gjør man. Sånn er det i alle relasjoner. Vil man ikke det får man finne en som er helt lik seg selv så man slipper å strekke seg eller så får man være singel. Hvis prinsippet er at man aldri skal gjøre noe man ikke vil, så er det mye viktig som ryker. Da blir det ingen som handler, henter og kjører, rydder, vasker, klemmer, gir gode ord, ringer, betrygger bla bla etc. Og nei, jeg inkluderer ikke sex som en ren oppgave man skal utføre her. For meg er ikke det det viktigste. Men er det en tilbakevendende frustrasjon for partneren, så er man en løk (mann eller kvinne) om man avfeier det, som man er en løk om man avfeier andre behov.

I forhold strekker man seg. Mange av oss mennesker har nok tatt en for laget når vi ikke har orket. Men da viser vi jo at vi er med. Det er ikke det samme som pliktsex, som er preget av aversjon. Ingen sunne mennesker ønsker sex med en som er passiv eller ser ut som de ikke er med. Jeg datet ei som mente man aldri skulle gjøre noe man ikke hadde lyst til. Da får man faktisk være singel. Hun ville ikke noe som var viktig for meg og som var viktig for at jeg skulle trives i relasjonen. Det handlet ikke om sex, for det ville hun ha. Skal sies at dama hadde issues. Forhåpentligvis er hun mer voksen i dag. Sex er noe mer delikat enn andre gjøremål for øvrig, men mangelen på det kan være en kilde til frustrasjon for mange, noe som er helt legitimt.

Jada jada, vi er ferdig å diskutere. Til og med du klarer tidvis å ordlegge deg mer nyansert enn Sanna, så jeg skjønner ikke det voldsomme flisespikkeriet.

Kan ikke du slappe av? Svaret til Sanna er ikke avskydd. Det er kritisert, og resten av diskusjonen er på grunn av kverulering, ikke Sanna. Det er ikke noen greie mot Sanna personlig. Det er en greie mot fortsatt kulturkrig og kjønnspolarisering, som Sanna viderefører og Thuen faktisk unngår, ved å være saklig og vise forståelse og anerkjennelse, også for de som ønsker mer sex i forholdet. Men skribenten som unngår kjønnskrig, ved å faktisk både se i dette tilfellet mannen og kvinnens perspektiv, er altså den som er på bærtur. Vel. Må handle om at man selv vil ha all oppmerksomhet og anerkjennelse for sine egne behov da.

Et av de mest illustrerende eksemplene jeg har sett på pedanteri.