Herr Brun

Det kommer han ikke til å få gehør for.

Jeg er ganske sikker på at banken skal klare å finne flere detaljer for deg.

Det koster deg veldig, veldig lite å bestride disse transaksjonene. Selve bestridelsen er gratis, men om du ikke betaler regninga før det er avgjort (som strengt tatt er uavhengige spørsmål) så løper det forsinkelsesrenter. Jeg ville reklamert til banken, og tatt saken til finansklagenemnda, med henvisning til finansavtaleloven § 2-7. Saken skiller seg fra de fleste jeg har sett i nemnda ved at du har brukt kredittkort, ikke debetkort. (slik jeg forstår deg) I første omgang har du ikke fått tjenesten du betalte for. Du har ikke inngått noen avtale, fordi motparten utnyttet ditt lettsind (som det så fint heter i avtaleloven § 31, som riktignok ikke kommer direkte til anvendelse her siden det skjedde i utlandet), og har du det har de uansett tatt mye mer betalt enn du hadde gått med på om du ville, og ytelsen de har levert er på ingen måte verdt prisen. Du må kanskje sende en epost til brukerstedet og klage først også.

Hvorfor?

Har du betalt 1,2 millioner i leie, eller har du betalt 1,2 millioner etter drifts- og finanskostnader?

På skattemeldingen din skal du finne dette under «finans», og enten «aksjer», «obligasjoner» eller «andre finansprodukter». Her skal du finne enten navnet på utstederen eller navnet på meglerhuset du har handlet gjennom. Men det er ikke *trukket* noe som helst. Det er ikke trekkplikt på verdipapirregister. Du kan imidlertid finne ut hvor mye skatt du skylder for transaksjonene dine.

Det er strengt tatt et børshandlet strukturert produkt, en ETN. Det er ikke et fond. I alle fall den bull obx x5 jeg kan finne. Du kjøper eksponering mot en utsteder, ikke andel av en formuesmasse. Så kan utstederen hedge som de føler for, men du har fortsatt kredittrisiko på dem. En litt annen og mer risikabel struktur enn etf, men den risikoen er vel irrelevant for slike produkter som dette. Jeg tror det da er rentebeskatning uansett, men er ikke sikker.

For å få utbetalt arbeidsledighetstrygd må du være reell arbeidssøker. Den planen du har beskrevet innebærer å ikke være reell arbeidssøker. Det er trygdesvindel, det er veldig enkelt. Og ja, staten taper på trygdesvindel, no shit. Det er ingen grunn til at staten, eller andre, skal bry seg om eller respektere dine helt arbitrære grenser for hva du mener er akseptabel skatt. Vi skal ikke ta hensyn til din totalt irrasjonelle oppførsel heller.

Det du beskriver var nok ikke voldtekt da det skjedde. Slik du beskriver det var du ikke ute av stand til å motsette deg den seksuelle omgangen. Det du beskriver er nok også i gråsonen for at hun "skaffet seg" den seksuelle omgangen ved "truende atferd", men da må man legge vekt på de reelle, opplevde maktforholdene dere i mellom. Du sier at at du ikke var redd i det hele tatt, heller nysgjerrig på hvor langt hun ville gå. Der ligger svaret ditt. Hun "skaffet" seg ikke seksuell omgang ved å true deg. Da var det ikke voldtekt. I dag er loven annerledes. I dag er det voldtekt om du "verken i ord eller handling har samtykket til" den seksuelle omgangen. Da er dette mer gråsone, og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke kan nok om dette (nye) straffebudet til å si noe klart om det. Du har lov til å føle at dette var et overgrep. Men hun kan ikke straffes for det, og kunne heller ikke vært straffet for det da det skjedde (du sier ikke nøyaktig hvor lenge siden dette er), fordi hun ikke brukte vold eller trusler på en slik måte at det "skaffet" henne den seksuelle omgangen.

For at det du skriver her om å få arbeidsledighetstrygd skal stemme så må du begå straffbar trygdesvindel. Skal du først gjøre deg til kriminell så kan du jo like gjerne gjøre mer lønnsomme ting, så blir eksempelet ditt enda mer outrert.

Skatt påvirker atferd jo. Det er ikke (nødvendigvis) formålet, men det er en effekt.

Du får ikke arbeidsledighetstrygd om du ikke er reell jobbsøker. "Jeg vil ikke jobbe fordi jeg må betale for mye i skatt" er ikke grunn til ikke å jobbe. For min del må du gjerne slutte å jobbe, men premissene for spørsmålet ditt er feil.

Det er ikke urettferdig at du får mindre incentiv til å jobbe. Jeg er enig i at urettferdighet må bekjempes uansett hvor få det rammer. Men dette er ikke urettferdighet. Det kan argumenteres med at det er suboptimalt, fordi du jobber mindre enn du kunne. Men vi kan ikke tilpasse skattesystemet for å være optimalt for alle sære enkeltcase. Rettferdig, helst. Optimalt, nei. Og beskatningen av deg er helt rettferdig.

Nei, de 130 000 er bruttoinntekter, altså før skatt.

Det helt sentrale poenget her er at formuesskatten ikke gir det mer skatt som følge av mer inntekt. Det påvirker ikke marginalbeskatningen på inntekt. Om du tjener mer, så har du akkurat like mye formuesskatt, og den gjennomsnittlige formuesskatten per tjente krone går ned. Sparer du pengene, så får du høyere formuesskatt neste år. Men det blir en veldig indirekte effekt. Det gir mening å hevde at høy inntektsskatt påvirker viljen til å arbeide. Men det gir veldig lite mening å hevde at formuesskatt gir disincentiver til å arbeide.