Herr Brun

OK, jeg formulerte meg upresist. Det jeg mente å si var at du i slike situasjoner kan få staten til å konstatere at du er voldtatt, fordi det er et vilkår for henholdsvis å straffe, idømme erstatning og/eller tilkjenne voldsoffererstatning. Du får derimot ikke fastslått at du ikke er voldtatt. Jeg er enig i at voldtektseksempelet er teit, men jeg er vant med å måtte ta teite eksempler seriøst i diskusjoner om juss med lekfolk, og akkurat dette teite eksempelet er kanskje det mest brukte av dem alle, i mer eller mindre passende situasjoner.

Det finnes ikke noe offentlig Sannhetsministerium. Det er ingen som har ansvar for å gi deg sannheten. Hvis noen har påført deg tap, så kan du ha krav på erstatning (typisk forutsatt at de har opptrådt i strid med en eller annen norm, hvilken norm det er varierer), og om du er syk så kan du ha krav på trygd. Og for å vurdere om noen har påført deg et tap, eller for å vurdere om du kvalifiserer for trygd, så kan det være nødvendig for den som har som ansvar å vurdere om du skal få erstatning eller trygd (eller annen offentlig hjelp, for den saks skyld, typisk helsehjelp) å vurdere hva som er galt med deg. Men det er ingen som har ansvar for å gi deg svar på spørsmålene dine, bare fordi du lurer. Og noen spørsmål har ikke klare svar. Så, utover å få svar, hva er det du ønsker? Forøvrig, hva gjelder dette: Ref. over: Du får bare svar på om du har blitt voldtatt om du: 1) anmelder en enkeltperson og denne blir dømt, 2) saksøker den samme, eller 3) Søker voldsoffererstatning. Det er altså også her sånn at det ikke finnes noen som har som oppgave å isolasjon vurdere om noen er utsatt for voldtekt, eller andre krenkelser. Først dersom noe skal gjøres med saken tar saken stilling til det spørsmålet. Så: Hva er det du vil at skal gjøres med saken din, som ikke allerede er gjort?

Har de? HELP har et dårlig rykte for veldig mye, først og fremst dårlig rådgivning, men jeg har aldri hørt om at det har vært vanskelig å få trukket premien deres av oppgjøret, og der har jo HELP all interesse i å sørge for at det går bra, da det er mye billigere og enklere for dem enn å drive inn krav i ettertid. Jeg tror TS her retter sin irritasjon helt riktig sted, altså mot megler.

Dette er et åpenbart brudd på god meglerskikk og på oppdragsavtalen, og kanskje til og med grunnlag for avslag på prisen du betaler til megler. Men det er ikke grunnlag for deg å ikke betale regningen. Du har ikke tapt disse pengene. Du har fått 19 300 mer i oppgjøret enn du skulle ha fått. Det er ikke grunnlag for å nekte å betale regningen til forsikringsselskapet (eller, det er i alle fall ikke grunnlag for å gjøre det og likevel kreve at forsikringen gjelder), og det er heller ikke grunnlag for å kreve tapet erstattet av megler. For du har ikke lidt noe tap. At megler har gjort noe galt betyr altså ikke automatisk at megler skal dekke regningen din. Om megler hadde gjort jobben sin hadde du vært 19 300 kroner fattigere. At du har brukt (eller budsjettert med) pengene er ditt problem. Kanskje har du et krav mot megler, men det er i så fall et prisavslagskrav, og må beregnes basert på hva meglers tjenester var verdt, ikke hva du har tapt. Jeg er usikker på hvordan praksis ser ut på dette området i reklamasjonsnemnda og evt. domstolene, men jeg tviler veldig sterkt på at dette er et krav verdt å forfølge. Om jeg jobbet i meglerfirmaet ville jeg nok anbefalt å tilby et prisavslag på noen tusenlapper som kompensasjon, og kjeftet på megleren. Men det er veldig, veldig sjeldent verdt å forfølge krav i den størrelsesorden rettslig.

Det er så usjarmerende med folk som ikke kan ta ansvar for eget liv.

Pantet på bilen slettes når bilen tvangsselges gjennom namsmannen. Men du forblir ansvarlig for den delen av lånet som ikke blir betalt ned når bilen selges. Jeg skjønner fortsatt ikke hva du mener med at du med din inntekt "skal" leve godt.

Hvis du ikke betaler på billånet så tvangsselger banken bilen (med bistand fra namsmannen), og krever deg for det overskytende. Ellers skjønner jeg helt oppriktig ingenting av det du skriver. Hva mener du med at du "skal leve godt" med din inntekt? Du har jo åpenbart lånt mer ennd u kan betjene. Og det er jo på ingen måte en regel at man må prioritere seg selv før lån. Tvert imot så tar staten det aller meste av både verdier og løpende inntekt om du misligholder lånene dine. Det er sjeldent så mye å forhandle om med långiverne, fordi du sjeldent har noe å tilby dem. Et unntak er om du har realistiske utsikter til å få gjeldsordning, men da skal du normalt leve fem år på mer eller mindre eksistensminimum, og bruke alt det overskytende på å betjene gjeld. Kun hvis du kan presentere en bedre løsning enn dette for långiverne har de noen grunn til å forhandle noe særlig.

Alle kan få bekrefte koblingen mellom ditt nye og gamle navn, om man først mistenker det og kan identifisere deg entydig. Altså: Har man ditt gamle navn og fødselsdato, kan man finne ditt nye navn. Har man ditt nye navn og fødselsdato, kan man få opplyst ditt gamle navn. Denne informasjonen kan man få utlevert fra folkeregisteret. Det er upraktisk å få tak i den (jeg tror i praksis man må ringe), men det er mulig. Du skal varsles ved oppslag. Se folkeregisterloven § 10-1 og § 9-1. Enkeltpersonsforetaket ditt må bytte navn om du bytter etternavn, fordi navnet på et enkeltpersonsforetak alltid skal inneholde etternavnet til innehaveren (og enhetsregisteret skal inneholde hele navnet og fødselsdatoen til innehaveren). Dette navnebyttet skal registreres i enhetsregisteret. Dette skjer ikke automatisk. I praksis tror jeg man gjennom oppslag i enhetsregisteret vil kunne få se ditt gamle navn (som innehaver i dag) og ditt nye navn (som innehaver i fremtiden), men jeg er ikke sikker. Om man vet at org nr. X er enkeltpersonsforetaket ditt, så kan man ved senere oppslag på samme enkeltpersonforetak finne ditt nye navn.

Du aner virkelig ikke hva du snakker om. Det trekkes pensjon fra lønn ja, men aktuarverdien av pensjonen er mye høyere enn det som finansieres av innskuddet. Det er en livsvarig pensjon som ikke plasserer markedsrisiko hos pensjonisten.

Jeg skal klare meg okei også da, altså. Men det blir en veldig stor endring. Jeg har (tar meg ikke) råd til uføreforsikring på et nivå som opprettholder dagens levestandard. Forhåpentligvis havner vi ikke der.

Jeg er advokat, og håper tjenestene mine er attraktive relativt lenge, så jeg kan jobbe fulltid til relativt sent, og gjerne deltid noen år uti normal pensjonsalder også. Med nåværende inntektsnivå og karriere er jeg veldig lite bekymret for alderspensjon. Men jeg er avhengig av at ting fortsetter ca som før. Hvis markedet for mine tjenester blir helt rasert av AI, eller jeg blir syk/skadet/ufør, må jeg innrømme at jeg stresser litt. Men det er en risiko jeg har tatt relativt bevisst, for å kunne leve det livet jeg lever med barn og enebolig i Oslo, og relativt høyt komfortnivå.

Nå gjelder jo denne tråden sameie, da.

Tøv. At man bokfører feriepenger som en kostnad er åpenbart, og om det er på samme konto som lønn eller en egen konto i regnskapet bryr ingen seg om. Både staten og bedriften selv byr seg imidlertid om du må sette det inn på egen konto (og ha det stående der), fordi du da binder opp likviditeten på akkurat samme måte som om du hadde betalt den ut. Derfor måtte man inntil i fjor, da du begynte å betale det inn nesten umiddelbart etter lønnskjøring, sette skattetrekk på egen (sperret) konto, noe som sikret skattemyndighetene at pengene er der selv om selskapet går overende. Om bedriften ikke gjør dette (og det gjør ingen, når det ikke er pålagt) så går feriepengene tapt ved konkurs. (Og så har man lønnsgarantiordning som sikkerhet) Så nei, ingen snakker om «egen konto» i den konteksten du gjør det, fordi det er irrelevant og har ingenting å si for noe som helst, annet enn kanskje regnskapsførere under opplæring.

Det er ikke det man vanligvis mener med sette av på egen konto.

Det gjelder ikke noe krav om å sette av feriepenger på egen konto.