Herr Brun

Ja, om det ikke er en eneste krone til slektsarvingene får du spørsmål om prioritet mellom punkt 1 og punkt 2. Det vedgår ikke trådstarter, og jeg må si det ikke er helt åpenbart for meg hvordan fordelingen blir mellom den som er lovet et beløp, og de som er lovet hele nettoverdien av eiendommen.

Det er jo ganske knotete skrevet, men jeg leser det slik at det skal fordeles som følger: 1) Nettoverdien av eiendommen er gitt på deling til A og B. (Nettoverdien av eiendommen ville jeg tolket som det som blir igjen etter gjeld og transaksjonskostnader. (Og evt. driftskostnader fram til eiendommen er solgt.) 2) X kroner skal gå til person C. 3) Det som blir igjen deles etter lovens regler. Effekten er altså at det som går til A, B og C i praksis går rett ut av slektsarvingenes pott. Hvis avdøde har livsarvinger (altså rett nedadgående arvinger, barn og barns etterkommere), så kan det være dette griper inn og går foran. Men er det mye nok penger i boet i forhold til antall livsarvinger, så går jo dette bra. Finnes det livsarvinger, må man i prinsippet ha tallene for å sjekke om testamentet kan respekteres.

Statsforvalteren skal stadfeste en fremtidsfullmakt dersom vilkårene for at den skal tre i kraft er oppfylt. Loven inneholder ingen begrensninger på hvor mange fretidsfullmakter samme fullmaktsgiver kan gi. Men det kan være mer praktisk å utstede én fullmakt med flere fullmektiger som kan opptre uavhengig av hverandre.

Kort fortalt: Ja, det kan man.

Det innlegget var sarkastisk bygget på et premiss om at staten faktisk trenger å gjøre noe for å finansiere dette. De retoriske spørsmålene funker jo ikke om merforbruket uansett motsvares av en tilsvarende inntektsøkning.

Det er et helt fair standpunkt! Mitt største problem med dagens system er at Norgespris gir uhensiktsmessige fordelingseffekter, et for svakt prissignal til (husholdnings-)konsumentene og (derfor) for svake incentiver til energisparende tiltak, noe i form av (marginalt) redusert velferd (luksusforbruk) og mest i form av underinvestering. Så er det nok på marginen en del å flikke på når det gjelder hvilke nye prosjekter som får nettilgang, men ellers tenker jeg det er fornuftig at markedet får virke, og at markedet er europeisk, ikke norsk. At man putter penger i lomma på private som velger å finansiere kraftproduksjon ser jeg ikke som noe stort problem. Men man kan ha forskjellige syn på disse tingene. Det er uansett banalt og kunnskapsløst å problematisere effekten Norgespris har på statsfinansene.

Det kan godt hende at det kommer til å brukes for å øke skatter eller kutte i utgifter, fordi man bruker mer penger enn budsjettert og ikke er villig til å nette dette mot de økte inntektene. Også fordi de økte inntektene ikke nødvendigvis fullt ut er synlige på statsbudsjettet. Men for statsfinansene over tid er det de samlede inntektene som går inn til det offentlige som er relevant. Det offentlige, i form av staten, fylkeskommuner og kommuner, som samlet både yter (direkte eller indirekte) all velferd og tar imot saktteinntektene, eier ca. 80% av all kraftproduksjon. (https://energifaktanorge.no/om-energisektoren/eierskap-i-kraftsektoren/) Private husholdninger forbruker kun grovt regnet ca. 30% av strømmen (https://www.ssb.no/energi-og-industri/energi/statistikk/elektrisitet/artikler/rekordhoy-stromproduksjon-i-2024). Legg på litt fjernvarme, så er det i alle fall ikke mer enn ca. 35% av strømforbruket som overhodet kvalifiserer til Norgespris. Praktisk talt null av kostnadene til kraftselskapene varierer med strømprisen, bortsett fra skatter og avgifter som jo havner rett i lomma på det offentlige. Så for hver eneste krone økt strømpris går mer enn 80 % av den totale økte inntekten til det offentlige. I tillegg kommer skatt på de 20 % som er privat eid. Her er det litt mer nyansert, fordi en del private produsenter selger til faste priser. Men de 80 % holder jo i massevis til å kompensere for de ikke mer enn 35 % av den totale økte betalte strømprisen smo går til å kompensere husholdningene.

Jeg er forøvrig slettes ikke sikker på om Norgespris er god politikk. Tvert imot er jeg ganske kritisk. Men det er ikke fordi staten ikke har råd. Det har den helt åpenbart.

1) Med lave strømpriser i sommer kan staten få inn penger fra Norgespris. 2) Fordi staten eier så mye strømproduksjon som den gjør, og dessuten tar inn så mye skatt fra overskuddet til energiselskapene, så er også inntektene fra strøm så langt i år langt høyere enn budsjettert. Så ja, det er null problem, og merforbruket er allerede fullfinansiert i pkt. 2 over. Du mener mye og sterkt om dette temaet. Jeg anbefaler å faktisk sette deg inn i temaet også, ikke bare skyte fra hofta. Da blir diskusjonene mye mer meningsfylte.

Timing har veldig mye å si i boligmarkedet, men er utrolig vanskelig å kontrollere.

Ikke alle som går inn i en klesbutikk handler. Butikken har en avanse på de som faktisk handler, som dekker kostnadene som de som ikke handler påfører butikken. Sånn funker det også her. Bankene betaler for de kundene som bytter, den inntekten dekker kostnadene både for de kundene som bytter, og de som ikke bytter. Husk at hver enkelt kunde er veldig billig, det er stort sett faste kostnader ved å drifte et slikt system (og noen småpenger i Vipps-innlogging m.v.). Og så er det noe næringsvirksomhet som man håper skal bringe inn penger inn i fremtiden, og som aldri gjør det. Da er det aksjonærer og långivere som betaler for forsøket. Men det samme prinsippet gjelder her. Noen av prosjektene ender opp med å bli lønnsomme, og da tjener aksjonærene masse penger, mens långiverne får tilbakebetalt med en høyere rente enn de ville krevd for mindre risikofylte lån. Det samlede overskuddet dekker opp for enkeltprosjektene som taper.

Annet ledd sier jo at annen "forvaltning" av "midlene" krever garanti fra bank eller finansinstitusjon. Det sies også i Karnov-kommentaren at annen forvaltning forutsetter slik garanti. Det gjør jo at fondssparing i praksis ikke er mulig annet enn gjennom strukturerte produkter. Dette ville jeg lagt fra meg med en gang, om jeg satt i styret. Og jeg ville trukket meg om jeg ble stemt ned. Fullstendig galematias med felles investeringer av borettslagets eller sameiets midler.

Påtalemyndighetens skjønn. I den gamle straffeloven var det mange straffebud hvor det var særlige krav til at det offentlige skulle ta ut tiltale uten at fornærmede begjærte det, men etter "ny" straffelov av 2005 (stort sett i kraft fra 2015) er det svært få om noen straffebud hvor fornærmedes begjæring er nødvendig for å ta ut tiltale. I praksis er dette regelstyrt gjennom interne instrukser i påtalemyndigheten, men det er ikke regler som den tiltalte kan forsvare seg med.

Revolut gir deg enkelt tilgang til gode valutakurser og internasjonal betaling. Det er ikke spesielt egnet til så mye mer enn det, siden de ikke er ordentlig integrert i det norske systemet. Jeg har aldri hørt noen seriøst anbefale Revolut som primærbank for voksne med normal "voksenøkonomi", de er først og fremst en bank nr. 2 (eller 3, eller 4) for folk som handler relativt mye på nett og/eller reiser mye på egen regning.

Det er fullstendig på siden av temaet, og nei, du har forstått dette feil. Det er også litt vanskelig å forstå hvor du drar dette fra. B må ikke anmelde for at politiet skal følge opp et drapsforsøk.