Herr Brun

Svaret på spørsmålet ditt er ja. Lønnsjustering: Så lenge det ikke er noen avtalte rammer for lønnsjusteringen, og det ikke er avtalt kollektivt tillegg til alle, så har du ikke rettskrav på lønnsjustering. Avtalen om at lønnsjustering skal ha virkning fra en viss måned er ment å redusere presset på forhandlingene, men den forutsetter fortsatt at du får lønnsjustering. Rammene for ikke å gi deg lønnsjustering vil, så lenge ikke annet er avtalt, først og fremst være diskrimineringsvernet. Begrunnelsen som er gitt er åpenbart ikke problematisk opp mot dette. Bonus: Hvis du har en avtalefestet rett til bonus, så gjelder denne med de vilkårene som fremgår av avtalen. Hvis ikke, så er oppsigelse en helt uproblematisk grunn til å nekte deg bonus. At den ansatte står i uoppsagt stilling på utbetalingstidspunktet er et veldig vanlig vilkår om man først har avtalt rett til bonus, om du ikke har en slik avtalefestet rett er det et helt uproblematisk vilkår fra arbeidsgiver. Jeg skjønner at dette er litt surt, men dette er slikt du må regne med og tenke gjennom når du velger å si opp.

Jeg blir overrasket om lokal megler er villig til gå i nærheten av Proprs pris for oppgjørsoppdrag (om de overhodet er villige til å påta seg oppgjørsoppdrag), men det kan jo være verdt det om man sparer nok i mellomfinansiering. Men her ville jeg passet på å ha mellomfinansieringen klar i tilfelle dere ikke får gjort opp denne transaksjonen først, å misligholde kjøpekontrakten kan bli riktig så dyrt.

Det som er fint med å bruke proffer, som Propr faktisk er, er at de gjerne har svaret på dette. Jeg tenker vel at 10 000 kroner er en ganske akseptabel transaksjonskostnad her for å ha nødvendig trygghet. Og det er mulig det gjør det enklere å komme i mål med banken.

Kjøpekontrakt osv. er det helt uproblematisk å ordne selv når transaksjonen er med familiemedlemmer.

Det du trenger oppgjørsmegler til er å sikre mot den andre partens kreditorer. Dersom en av dere har økonomiske problemer (som man vet om, eller som man ikke vet om) så er det en risiko for at kreditorene tar kjøpesummen uten at kjøper får huset, eller tar huset uten at selger får pengene. Oppgjørsmegler er en forsikring mot dette, både bokstavelig talt (de har ansvarsforsikring om de gjør feil) men først og fremst ved at det å bruke en tredjeperson som sitter på pengene mens skjøtet tinglyses gjør at kreditorene aldri kan få tak i penger/eiendom uten at motparten har fått eiendom/pengene. Er du helt, helt trygg på at dette ikke er en risiko kan du gjennomføre oppgjør selv. Det er bare å sende inn skjøte og betale når tinglysingen er på plass, evt. betale når skjøtet sendes inn.

Du må nesten sykemelde deg fra jobben hvis du grunnet sykdom ikke kan jobbe.

Jeg tenker vel at om du gir fra deg rundt 1,5 % gratis på dårlige rentevilkår så er det vanskelig å ha sympati for formuesskatten din.

Du har altså nå, på ganske dyrt vis, lært at du ikke skal signere kontrakter du ikke noenlunde forstår innholdet av. Kanskje ikke den enkleste måten å lære det på, men antageligvis ganske effektiv. Basert på din beskrivelse her har jeg ikke noe tro på at du har fått en rimelig forventning om at du bare skulle risikere søknadsgebyr. Jeg tviler på at du får overbevist en domstol om det samme. Til det er fremstillingen din for ensidig, og alle momentene i din favør er muntlige uttalelser som blir vanskelig å bevise. Når det gjelder spørsmålet ditt så har du i grunn bare to muligheter: Du kan bestride kravet deres, slik at de må ta saken til forliksrådet, eller du kan betale. Forliksrådsbetaling er relativt billig, så risikoen er jo begrenset, men det blir noen tusenlapper i kostnader (og det løper jo forsinkelsesrente så lenge du ikke betaler). Men du har ingen måte å holde saken unna tingretten på, hvis motparten ønsker å ta den dit. Begge parter har ubetinget rett til å ta ut stevning (innen aktuelle frister, som varierer etter om forliksrådet avsier dom eller innstiller) etter at forliksrådet har avsagt dom (eller innstilt saken). Lykke til.

Det er fint at du sier helt eksplisitt at du anser søknaden som både skjema og underliggende dokumentasjon, for da vet vi hvor feilen ligger. (Eller krav, som det strengt tatt er, ikke søknader. Uten at det endrer noe)

Her er jeg redd selv guder ville kjempet forgjeves, så jeg lar være.

Ja, det er naturligvis akkurat det jeg mener.

Det er selvfølgelig en indirekte måte å styre prisen på, men nettopp fordi det er en indirekte måte å styre prisen på og ikke direkte prisregulering, og fordi man faktisk styrer produksjonsvolumet, så blir effektene både andre og mer synlige enn ved prisstyring. For eksempel så settes prisen fortsatt fritt, slik at man får de kø-effektene man ønsker av en fri prissetting, når man "bare" regulerer tilbudssiden. Man får fortsatt prissignal-effekter på etterpørselssiden når man regulerer tilbudssiden. Mens man ved prisregulering ikke får effekter av prissignalet, og tilbudssiden derfor ikke tilpasser seg. Så nei, å skille mellom prisregulering og etterspørselregulering er på ingen måte en "veldig firkantet måte å se det på", det er essensielt for å kunne diskutere riktig tema og få frem både de positive og negative sidene ved forskjellige måter å styre markedet på. Det er å slå disse to sammen som er en fordummende forenkling.

Det foregår styring av produksjonen, som er noe annet enn styring av prisen.

Rundskrivet viser til skjema for tannbehandling. Skjemaet gir grunnlag for å dele vesentlig mindre dokumentasjon enn det som skal journalføres. Når du sier at stønadskravet "skal inneholde nødvendig dokumentasjon" så er det løgn. Kravet skal inneholde "alle opplysninger" som er nødvendige for å kunne vurdere kravet. Det er de opplysninger som etterspørres i skjemaet. Disse skal igjen kunne dokumenteres i journal, men journalen skal ikke sendes inn i forbindelse med refusjonskrav. Godt spørsmål. Svaret er jo "gjennomgående", men her er noen eksempler: nei, det sier de ikke, ref. over. Nei, all nødvendig dokumentasjon skal foreligge på behandlingstidspunkter. hvis du må ettersende ved kontroll har du gjort akkurat som du skal, fordi kontrollen nettopp gjelder underliggende dokumentasjon som ikke skal sendes inn ved søknaden. Igjen, søknadene skal ikke dokumenteres, behandlingen skal dokumenteres. Nei, behandlerens plikt er å utarbeide og beholde dokumentasjonen, ikke å sende den inn på søknadstidspunktet.

Morsomt at du bruker oljeprisen som eksempel, hvis pris settes 100% basert på tilbud og etterspørsel, helt uavhengig av produksjonskostnad.