Frank Olsen

Bare i Sør-Rogaland mellom Sandnes og Åna Sira er det bygget flere km anleggsvei til vindmøller enn lengden på E 39 mellom Stavanger og Kristiansand, altså over 230 km.

Absolutt. Hyttefelt får folk ut i naturen, vindmøller jager dem bort.

Vindmøllene treffer ikke bare hyttefolket, men også alle de som ikke har hytter og liker å ta søndagsturen til en lokal fjelltopp for å nyte utsikten. Men når utsikten bli denne så forsvinner hele gleden ved turen og man blir heller hjemme i stedet for å gå tur. https://maps.app.goo.gl/DFburwYSp9RXFjXp9

Vent en uke, da er det høytrykk og stille vær på gang. Tirsdag, lille julaften:

Klikk på profilbildet ditt oppe til høyre og klikk på "opprett". Da kommer disse tre alternativene fram 🙂

Velg og vrak: https://www.theguardian.com/news/article/2024/jun/04/the-warring-conmen-at-the-heart-of-a-5bn-carbon-credit-scam https://www.aoshearman.com/en/insights/carbon-fraud-is-on-the-rise https://www.reuters.com/business/energy/germany-blocks-co2-vouchers-oil-companies-over-fraud-concerns-china-2024-09-06/ https://www.eppo.europa.eu/en/media/news/bulgaria-eppo-probes-multi-million-euro-fraud-regarding-greenhouse-gas-emissions https://www.lemonde.fr/en/international/article/2023/06/03/the-bittersweet-exile-of-carbon-swindler-millionaires-convicted-in-france-and-stuck-in-israel_6028980_4.html https://reneweconomy.com.au/germany-suspects-serious-environmental-crime-from-fake-big-oil-carbon-offset-projects/

Jeg beklager ingenting jeg, bortsett fra at det selvfølgelig skulle være hydrokarboner og ikke karbohydrater 🙂 Gikk litt fort i svingen der. Når det gjelder klimakvoter så er det beviselig mye snusk ute og går. Criticisms of climate quota markets Greenwashing: Businesses may use quota purchases to appear environmentally friendly without actually making substantial changes to their own emissions. Overcrediting: There are systemic issues of overcrediting, meaning the number of credits issued is greater than the actual reduction in emissions. Weak verification: Verification processes are often weak, making it difficult to trust that the credits represent real and additional emission reductions. Lack of return on investment: In some cases, companies may not see a return on investment, and the credits themselves may be worthless if the underlying emission reductions are not real. Profitability: Some traders have profited significantly by buying low and selling high on the voluntary market, sometimes with little connection to actual environmental work on the ground. Past fraud and errors: Even in regulated markets like the EU ETS, there have been past instances of fraud and financial irregularities that have taken years to address.

De gjorde vel det men kullet ligger da der, nesten oppe i dagen.

Man kan allerede nå produsere både olje og gass fra kull, og det finnes enorme mengder kull på kloden. Engelskmennene sier de har kull nok for "all fremtid", hva nå det måtte bety.

Verdens forbruk av primærenergi i 2024: Det er et stykke igjen til det karbonfrie samfunnet kan man si.

Råd og veiledning og fikse avlastning til deg etc etc.

Ta kontakt med barnevernet.

Kvotesalg og -kjøp er tvilsomme greier, og det er garantert mye snusk ute og går der. KI-sammendrag: CO2-kvotesystemet er delvis pålitelig, da det har vist seg effektivt for å redusere utslipp i noen regioner, samtidig som det møter betydelige utfordringer, inkludert problemer med Karbonlekkasje, administrativ kompleksitet, markedsvolatilitet og risiko for svindel. Mens systemer som I ETS har påviselig redusert utslippene fra deltakende industrier med nesten 47 % sammenlignet med nivået i 2005, og pågående reformer er nødvendig for å løse begrensningene og sikre at de fullt ut kan nå sine mål. Styrker Dokumentert utslippsreduksjon: EUs ETS har for eksempel klart å redusere utslippene fra kraft- og produksjonsanlegg. Fleksibilitet: Det gjør det mulig for selskaper å handle kvoter, og gir fleksibilitet til å håndtere utslipp basert på deres spesifikke aktiviteter. Markedsinsentiv: Teoretisk sett gir det selskaper insentiver til å investere i grønn teknologi ved å la dem tjene penger på salg av overskuddskvoter. Finansiell mekanisme: Den genererer inntekter gjennom auksjoner som kan reinvesteres i ren energi og klimaprosjekter. Svakheter og utfordringer Karbonlekkasje: Industrier kan flytte til land med mindre strenge reguleringer, noe som ikke reduserer globale utslipp og kan øke karboninnholdet i importen. Kompleksitet: Å administrere systemet og overholde regelverket kan være en utfordring, spesielt for små og mellomstore bedrifter (SMB). Prisvolatilitet: Markedssvingninger kan gjøre langsiktig planlegging og investering vanskelig for selskaper. Svindel og manipulasjon: Det er en risiko for svindel, feilrapportering og grønnvasking, der påstander om karbonreduksjon er overdrevne eller unøyaktige. Markedsineffektiviteter: I noen tilfeller har systemet vært mindre effektivt enn tiltenkt på grunn av overfordeling av kvoter, som har senket prisene og svekket insentivet til å kutte utslipp.

Det er akkurat det som er poenget. Det legges et stabilt islag på overflaten slik at vannet kan flyte fritt under.

Klimagassutslipp: Produksjonen av ris gir høye utslipp av metan og lystgass, spesielt når rismarker holdes oversvømte.