Trestein
Medlemmer-
Innlegg
9 507 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
2
Trestein vant dagen sist 14. august 2019
Trestein hadde mest likt innhold!
Nylige profilbesøk
20 779 profilvisninger
Trestein sine prestasjoner
7,5k
Nettsamfunnsomdømme
-
Ja det var da vi klare å lande på månen med hydrogen rakett Spør man AI om hvilket materiale norske ski er tradisjonelt laget av hva svarer AI da?
-
Tror det er litt ulike meninger om dette, Uansett så beregner AI at vi Norge produserte trolig rundt 10–15 000 tonn hydrogen per år i perioden 1930–1970, nesten utelukkende via vannkraft‑drevet elektrolyse. 15 000 000kilo hydrogen er nok til over 2 milliarder km med bilkjøring
-
Norsk hydro laget ikke hydrogen av naturgass i 1927. Det er jeg 100% sikker på. Hydrogen fabrikken på vemork fikk kraft fra et 200MW vannkraftanlegg og produserte hydrogen vha elektrolyse. så med mindre tradisjonelt er noe annet enn det jeg tenker på med fra gammelt av er hydrogen produsert fra vann
-
Som sagt så er det bare du som snakker om hydrogen fra naturgass som egenlig er en fin måte på fange CO2 på Hydrogen er tradisjonelt laget ved elektrolyse fra rent vann og det er en helt ok metode når demninger renner over eller nettet har for mye vindkraft/prisene er lave. Kanskje det kommer ny H2 fabrikk på Rukan? Hydrogen kan også pumpes inn i gassrørledninger som fører naturgass ned til europa. Det er godt mulig man får enda bedre betalt for naturgassen om den er anriket med hydrogen som gjør spesifikke co2 utslipp lavere der den er i bruk
- 520 svar
-
- 1
-
-
Ja for store skip som går over verdenshavene er det minst mulig ap som gjelder. Derfor har ikke store skip gear heller. Veiva går rett på propeller aksling og turtall ligger på 80-100rpm på fullt Kystrutene som også går langt har hybrid systemer. De kjører motorer optimalt mhp virkningsgrad og ønsket fart som gjerne varierer samt at vær og vindforhold ofte kan variere sterkt. De sagtegående danskebåtene har derimot mekanisk fremdrift med gear. Dette fordi mindre motorer tar mindre plass og er mere fleksible enn store totaktere. Man finner stort sett alle kombinasjoner. For noen år siden ble flere store offshore skipp utstyrt med hurtiggående diesel motorer også. Flere nye skip har også dampturbiner som utnytter eksosvarmen fra motoren
- 520 svar
-
- 2
-
-
Det meste av dette finnes vel skip som har alt i dag. Det som skjer nå er at IMO frolanger et gradvis kutt i CO2 utslipp. Dette gjør at enten må skipene sette inn tiltak ellers må de sette ned farten for å klare kuttene. Mange skip har i dag hybrid løsninger som Bio fuel og store batterier. Sidetrustere har vert elektriske i lang tid. Tror knapt jeg har vert på en båt med noe annet. Rotor segl og andre segl er ikke praktiske for alle fartøystyper. Skip kan senke co2 utslipp ved å for eksempel ha LNG motorer de tilfører hydrogen i ett visst utblandingsforhold. Et annet altenativ er syngass man lager av skogsavfall. Det kan også brukes som fuel akkurat som vi kjørte på knottgass under krigen
- 520 svar
-
- 1
-
-
Blir ikke amoniakk laget av hydrogen? Største forskjellen er vel at Hydrogen er eksplosiv mens amoniakk er giftig. Mange lagrings prinsipp gjør amoniakk om til hydrogen før forbrenning
-
Nei Det går fint med batterier. Norge har dessuten ikke så veldig stort behov for å lagre energi når vi har 70tWh med batterier i for av demninger i fjellet. Men vi kan kjøre ferjer og andre ting på hydrogen om vi vil. Det brenner veldig fint
-
No laga dei ikke hydrogen for transport på Rukan men poenget er at man kan fint lage det av vann også i store mengder Frå vann til 1 kilo hydrogen trengs det ca 60kWh for å lage og å trykksette hydrogen til 700bar. Det er 55% virkningsgrad Hydrogenet kan brukes til oppvarming eller fremdrift i en buss eller et tog der 80-90% av energien kan bli til strøm eller varme. 60% strøm og resten varme. Så har du en mengde vann du vil lagre energi i ved å pumpe vann opp. Spørs om man får lov om det finnes parasitter i vannet lenger nede man ikke ønsker lenger opp i elveleiet Man har 10tWh med vann i et magasin som renner over. Så lager man strøm. Ca 97% virkningsgrad på generatoren og 90% på turbinen 8.7tWh igjen. Så har man transmisjonstap frem til pumpestasjon 5%? 8.26tWh igjen Strømmen skal så brukes i en pumpe som drives med el motor. med en virkningsgrad på 96% og pumpa en virkningsgrad på 75%. Da har man 6twh igen som potensiell energi. Så kan man lage strøm av den og får ut 5.23MW Lager man hydrogen får man 8.7twh man genererer direkt fra stasjonen(Vemork) og har den høyeste virkningsgraden på 85% Kommer man ut med 7.4tWh i hydrogen energi. Komprimerer den så har man 15% tap 6.12tWh Så brenner man dette i en fuel celle med 65% virkningsgrad og får 4.04tWh El kraft og 2twh varme
-
Norge har ca 70tWh med batteri i dagi for av demninger. Det er ganske bra. Når magasin er halv fulle har vi kraft nok til ca 3-4måneders forbruk Europa har tilsvarende gasslager. Å tro på at vi kan klare oss uten er mere naivt enn å tro på julenissen
-
https://www.telemarkfylke.no/no/meny/tjenester/kultur/kulturarv/kulturarvartikler/vannstoffen---hydrogenfabrikken-pa-vemork/ Vemork produserte hydrogen fra vann i fra 1920 tallet og opp til 1970 De fikk strøm fra den 200MW store kraftstasjonen vegg i vegg. Så man kan fint lage hydrogen fra vann også
-
Ja vi får se. Det er vel kun atomkraft som vil kunne erstatte de ufattelige megngdene med energi vi tar ut fra berggrunnen som fossil energi. Mange tenker på el energi, med det er en liten del, og det er før vi snakker om elektroifisering, men vi mennesker klarer ikke engang å dekke økningen i energiforbruk med fornybar. Det eneste vi klarer er å se oss tilbake og hva gjore vi for 100år siden. Jo vi hadde vindturbiner og varmet vann med sorte beholdere på taket. Problemet er at det monner ikke. Hester til transport er mindre effektivt enn motorer. Maten hestene spiste er menneskemat i dag. Eneste veien i dag er et kraftig redusert forbruk av energi. Da snakker vi forbud mot å bevege folk og varer runtom i verden. All produksjon må foregå lokalt. Kjøtt må rasjoneres til et par kilo i året. H3 og H4 tariff må innføres igjen. Kraftkrevende industri må legges ned osv osv.
-
Trestein begynte å følge Mercedes-Benz introduserer yoke-styre
-
Mercedes-Benz introduserer yoke-styre
Trestein svarte på Diskusjon.no sitt emne i Diskuter artikler (Tek.no)
Mus og rotter som gnager isolasjonen av ledninger er vel ikke uvanlig. Kortslutter strømmen til motoren pga to tedninger kortslutter så har du ikke styring. Mekaniske rattstammer som brekker i to er jo helt dagligdaks. Jeg har bare ikke hørt om dem.- 18 svar
-
- 1
-
-
NSB ble splittet opp i mange selskaper for å effektivisere deler av driften. Tror det er 50-60 nye firma som har høyt lønnede direktører og som driver å fakturerer hverandre. Perfekt system der alle kan skylde på hverandre og ingen har penger til drift fordi de bruker alt på administrasjon. Det er ikke jernbane prinsippet det er noe galt med men styringen. Det er ingen nsb sjef man kan holde ansvarlig for at skinnegang er vedlikeholdt, signal anlegg funker, kjøre ledninger er i orden og får kraft nok, togene fungerer. Bare et jævla rot og skal man reise bergen oslo koster togbiletter omtrent det doble av flybiletter. Helt utrolig at det er mulig.
- 520 svar
-
- 1
-
-
Opel Grandland er jo også en bil i den klassen. Har vel kanskje ikke 360kamera
- 65 svar
-
- 1
-
