Den gangen vi bare hadde platespillere og kassettspillere og radio=tuner så var det lite forskjell på lyden fra disse kildene.
Da CD spilleren kom så ble det vedtatt som en standard at den skulle ha et visst nivå ut, tror det var 2MV og det var atskillig høyere enn lyden fra en platespiller med en vanlig pickup. De vanligste pickupene var av typen MM, Moving Magnet.
De dyreste og beste pickupene den gang het Moving Coil, de var bedre, men hadde et veldig svakt signal ut, så de krevde en ekstra boks, som ble kalt en step up trafo, som ble koblet mellom platespiller og forsterker. Den gang hadde alle forsterkere, som løs forforsterker, receiver med innebygd radio, og det som vi kalte en integrert forsterker innebygd denne kretsen som vi kaller RIAA kretsen, som gjør at det blir lyd fra grammofonplater. Derav navnet på platespillerinngangen, som ble kalt en phono inngang, en forkortelse for det engelske ordet phonograph, som betyr platespiller.
Det eneste problemet når CD spillere kom på markedet, så kunne man bruke alle inngangene på en forsterker, bortsett fra phonoinngangen. Disse inngangene var ikke dimensjonert for det sterke signalet en CD spiller sendte ut, og det kunne by på problemer på enkelte forsterkere. Dette ble jo etter hvert fikset. Så, når man i dag er vant til mye høyere lyd fra digitale kilder, så blir nok det å høre på lyden fra en LP plate svært annerledes, for å si det mildt.