lada1

Dette er en sannhet med modifikasjoner dersom en følger sunn fornuft. For å sette det på spissen: Anta at jeg skriver "Hovedstanden i Norge er Oslo. Hovedstanden i Sverige er Stockholm. Hovedstanden i Danmark er København, etc..". Jeg har neppe noe "opphavsrett" til denne dumme teksten og det er ikke "plagiat" å kopiere den uten referanse. Og skulle plagiat forsvinne som dugg for solen dersom en oversetter en tekst til et annet fjernt språk? Språk er mest kommunikasjon og redskap til å tenke.

Som nevnt tidligere: kompetanse er ferskvare. Dersom "akademiske grader" skal bety noe mer enn en "pins" som en kan vise til venner for å imponere dem om tidligere prestasjoner , så bør de ha en "best før" dato. Muligheter for å kjøpe seg frem innen akademia er også et argument for å nedgradere betydningen av akademiske grader: https://www.dagbladet.no/nyheter/skriver-bacheloroppgaver-mot-betaling/81313290 Tilgang til KI er enda et argument. Det er for lett å jukse seg til "grader" og karakterer fra gamle prøver/tester trenger ikke vise hva man mestrer nå. Dette har man forstått i sammenhenger der en er avhengig av at en er operativ og virkelig kompetent. Dette gjelder for eksempel piloter. Jeg antar at det er tilsvarende for kirurger (?). Jobbet du som hjernekirurg for 20-30 år siden - så får du vel ikke lett drive med dette nå sånn uten videre nå? For å si det retorisk: premiesamlingen til skøyteløperen Kuppern sier bare noe om tidligere prestasjoner/historie - det sier ikke noe om dagens tilstand 🙂 Å tilegne seg kompetanse og å kunne dokumentere/sertifisere ens kompetanse bør både demokratiseres og skjerpes inn. Mestrer du et tema veldig bra, så bør du få dokumentert dette på en enkel måte uten kunstige hindringer. Internet gjør at en har lettere tilgang til å tilegne seg kompetanse. Det gjør at mange (dog ikke alle) er mindre avhengig av å "komme inn" på studie-retninger etc. Slik adgangs-begrensninger er i mange sammenhenger ikke optimalt dersom poenget er å få brukt talentene i befolkningen. Det er ellers interessant at enkelte bidragsytere her legger stor vekt på tekst i bl.a. master-oppgaver og det virker som at "tekstlikhet" nærmest er definisjonen på "plagiat". Enkelte tillegger også rigide regler ved universitetene en slags "moralsk definisjonsmakt". Jeg tenker ikke slik. "Plagiat" betyr i min verden at en har stjålet noe av verdi fra noen (og skadet dem). Om noen kopierer trivialiteter fra mine tekster så synes jeg bare at dette er morsomt. Og i praksis er det ingen som stjeler resultater ved å kopiere tekst. Jeg forstår det slik at mange master-grader i "myke" fag er i stor grad "parroting" og mange kommer ut av en akademisk utdannelse som rene papegøyer (litt på linje meg ChatGPT). Dersom det er slik, så forstår jeg bedre at en er så opptatt av "tekstlikheter" og bruker dette som definisjon på stjeling uansett verdien av det som "stjeles" og om det er noen skade-lidende/ofre. En annen forståelse er at den "juridiske forståelsen" er mye løsrevet fra sunn fornuft og "juridisk sett" kan det være gyldig (i betydningen rettskraftig) et en begrunner noe med at "2 + 2 = 5". Forøvrig: En typisk historie om stjeling innen akademia er at professorer tar æren for ting som deres studenter har oppdaget - men de kopierer ikke da teksten fra studenten som de stjeler fra 🙂 Skal en virkelig stjele fra noen innen akademia så må en nøye omskrive og lange nye språkdrakter - og ikke bruke "cut-paste" i en editor. Å skjule sine tyverier er noe enhver tyv har forstått siden tidenes morgen. Angående Kjerkol så påstår flere nå at hun stjal (med hensikt) - og la igjen visittkortet sitt på åstedet 🙂

Bare for å minne om: nesten aldri har forsknings-resultater blitt stjålet ved kopiering av tekst. Bare idioter ville gjøre det på den måten.

Fan fact: Jeg har selv blitt utsatt for grovt forsøk på stjeling av forsknings-resultat. Tyvene var selvsagt smarte nok til å skrive om og forandre språkdraken til språklig sett det ugjenkjennelige. Og det finnes lite rettsvern mot slikt tyveri. Universitetene kunne ikke gjøre noe som helst. Tyveri av forskningsresultater har generelt svært lite med naiv tekstlikhet å gjøre.

Jeg har ikke fått med meg om Kjerkol vil anke eller ikke. Har noen?

Prøver du å si at du ikke liker mine fantastiske bidrag i denne diskusjonen?

Da har man kommet dit at verden ligner på en litt gammel James Bond film der mafia-bosser og andre kriminelle har tilgang på A-våpen. Shaken, not stirred.

Vet noen om Kjerkol anker avgjørelsen til Norge Universitet? Jeg håper det, for tilfeldig media-påvirket synsing i ettertid kan sette uheldig presedens. Man kan jo generelt aldri vite hva fremtiden kan synse om ens mesterverk🙂 Kanskje vil en i fremtiden slå hardt ned på for mye bruk av bindestrek og derfor annullere ens avhandling i ettertid?🙂 Jeg for min del mener at akademiske titler ikke bør bety noe så da er slike problemer løst uansett. Kompetanse er ferskvare og bør gå ut på dato tilsvarende gamle flysertifikater. Tekniske bevis for bevisst juks (slik som produksjon av falske data) bør selvsagt medføre annullering av titler og former for tilbaketrekning av publikasjoner. Dette tilsvarer doping innen idrett. Imidlertid, Kjerkol gjorde bare dårlig håndverk og prøve ikke å lure noen kyndige som vurderte hennes master-oppgave. Jeg tror dette står fast. Om hun brøt regler for sitering så får dette bare stå sin prøve så lenge dette var rimelig godt kjent da oppgaven opprinnelig ble vurdert. Funn av noen mulige ekstra eksempler på avskrift som kanskje sensor ikke la merke til, kan ikke da ha betydning. Det generelle bildet står fast. Så langt som jeg forstår så kunne hun veldig enkelt rettet på dårlig håndverk dersom sensor/veileder krevde det i første omgang. Det fikk hun ikke anledning til siden de ikke brydde seg og ga god karakter. Da får ettertiden leve med at "dommerne" ikke gjorde jobben sin skikkelig. Minner om at jeg aldri har stemt på AP.

Så langt som jeg forstår så er det ikke kommet fram vesentlige nye momenter som veileder og sensor ikke var kjent med. Kjerkol siterte mest fra en lærebok (uten referanse) og en må også anta at sensor og veileder kjente godt til dette. En kan si de slurvet og ga henne for god karakter, men det har lite med saken å gjøre. Man kan normalt ikke lure en sensor og veileder ved å sitere fra en godt kjent lærebok 🙂 Og det var ikke stjålet *resultater*. Hadde Kjerkol fått bedre sensur så ville hun sannsynligvis fått returnert sin mastergrad kort tid etter at hun levere inn og hun kunne rettet feilene. Å annullere en mastergrad på grunn av "ny synsing" åpner for et juridisk kaos. En kan sammenligne det med at en kan forandre dømmingen av en fotballkamp i ettertid. Dette ville jo ødelegge fotballen. Dersom et er 1-0 i en fotbal-kamp så ville laget som leder kanskje legge seg på en forsvars-strategi. Og dersom målet ble annullert i ettertid så ville en jo ikke kunne tilpasse seg. Har man et mastergrad så bør man kunne tilpasse karrièren etter det og ikke være avhengig av tilfeldig "ny synsing".

Folk her inne mener ditt eller datt? Det er ikke noe argument i saken 🙂 Ellers: Vi på denne tråden snakker sannsynligvis litt forbi hverandre. Dersom jeg bryter regler i en fotball-kamp (for eksempel tar på ballen med hendene), så kan dette kalles "juks" i fotball-sammenheng, men jeg er ikke en "svindler" av den grunn. Dvs jeg "jukset" ikke moralsk sett og jeg bør i hvert fall ikke straffes utenfor fotball-sammenheng. Et mål i en fotball-kamp kan vel forøvrig heller ikke underkjennes i ettertid selv om det skyldes regelbrudd. Tilsvarende finnes det "plagiat-regler" for studenter som *bare* gjelder for studenter (og som ikke behøver å gjelde for vitenskapelig publisering generelt). En master-oppgave/tittel kan ikke underkjennes i ettertid dersom ikke nye vesentlige momenter kommer frem. Slik er reglene. Konklusjon: 1. Kjerkol jukset ikke moralsk/juridisk sett. Det er urimelig å tro at hun brøt regler med forsett (for liksom å oppnå noe - det koster kanskje bare et par minutter å sette inn en referanse - og hun ville ikke få dårligere karakter av den grunn). "Plagiatene" var i det vesentlige kjent og kommunisert - men hun slurvet likevel. Dessuten var "plagiatene" velkjente greier og kunne uansett ikke oppfattes som nye bidrag fra henne og hennes medstudent. 2. Det er feil/lovstridig å annullere hennes mastergrad. Og det ville kunne skade mange dersom det var fritt frem å annullere master-grader for eksempel basert på "nyere synsing", media-kjør eller av andre grunner. Det må være likhet for loven. 3. Dårlig håndverk? Ja. For å understreke: jeg kan fritt skrive e = m*c*c eller E = 1/2*v*v uten å bli straffet som svindler fordi jeg ikke putter inn en referanse 🙂 BM: jeg har aldri stemt på AP.

Denne problemstillingen er interessant også på den måten at de rikeste dominerer markedet. Ressursene for å lage og å formidle mat går helst til luksus-mat for de rikeste. Dette skaper gjerne dårligere tilbud for de fattigste som ikke er ute etter luksus-mat. De fattigste blir ofte generelt ignorert i marked-sammenheng fordi (selvsagt) det er ikke der pengene er å hente. Så forvent uforholdsmessig dyrere brød, melk, poteter og havregryn. Prisen på brød, havregryn og poteter har vel delvis doblet seg de siste åra? Jeg finner noen ganger at at et brød nå koster godt over 50 kroner - men fortsatt finnes de under 30 da. Går man bakveier så kan man finne enda billigere brød (via for eksempel "too-good-to-go" og søppel-containere). Dette kan kalles "smuler fra de rikes bod" 🙂 Kanskje blir dette en viktig kilde for fattige i fremtiden - men det bli litt tilfeldig. Det er jo dårlige markeds-mekanismer når det gjelder smulene fra de fattige. Plutselig kan søppel-containerne være borte!

Plagiering betyr at du utgir andre forfatteres arbeid som ditt eget. "Som ditt eget" kan være "liksom som ditt eget" eller "rotet med referanse" og der kopieringen er kjent blant tiltenkte tilhørere (for eksempel sensor/veileder). Slikt er ikke "juks". Dersom jeg prøver å imitere Kong Harald og fremfører en av hans taler, så kan en si at dette er "plagiering" - men det er absolutt ikke "juks" så lenge tilhørerne ikke blir lurt (men kanskje bare morer seg). Skal en snakke om *juks* så må intensjonen være å lure noen bestemte tilhørere. Det kunne tenkes at noen utenforstående missforstår opphavet til et arbeid, men det har lite med saken å gjøre. En kan jo aldri vite hva fremtidige arkeologer kan finne på av spekulasjoner 🙂 En annen sak er om en master-oppgave er godt håndverk eller ei, men er sensor/veileder stort sett inneforstått med tekstlikheter når de vurderer en master-oppgave - så er det klart ulovlig å underkjenne oppgaven ut fra at noen utenforstående kunne missforstå. En underkjennelse kan heller ikke i ettertid baseres på spekulasjoner på om intensjonen var å lure noen. Slikt ville skape juridisk kaos og kunne skade mye. Forresten: er Bibelen full av plagiat? Kanskje den burde underkjennes som juks? 🙂

Min sosiale IQ er ikke noe å skryte av 🙂

Men hun har vel ikke prøvd å lure seg unna? Så vidt jeg forstår så var denne avskriften/kopieringen kommunisert som en "transportetappe" mellom veileder og henne (+ hennes medstudent). Det er ikke nok med en *fordel* for å kalle det jusk - en må prøve å lure seg unna også 🙂. Det gjorde hun ikke siden copy/paste var kjent hos sensor/veileder.

"Juks" betyr for eksempel at en *mente* å skaffe seg urettmessig fordel ved å bryte regler og lure seg unna. Derfor var det neppe juks her. "Juks" blir helt feil ordbruk her.

Et annet spørsmål: er du god i å tenke visuelt? Rotere på figurer i hodet etc?

Bare av (kanskje missforstått) nysgjerrighet: kjører du bil? Dette med spiseforstyrrelse kan kanskje komme av utfordringer som følge av "autisme"? Økonomi (litt brutalt kanskje): Risikerer du å havne i en trygd-/diagnose-felle der du mister økonomisk trygghet dersom du prøver deg i en jobb? Får du økonomisk støtte av familie? Bor gratis med kost og losji hos foreldre? Dvs din familie tar "NAV-regningen" - og uten å få skattetrekk? Det hender ikke sjelden (sånn generelt - ikke ta dette personlig) at foreldre/familie avlaster NAV med penger som de har betalt skatt av? For mange omsorg-personer kan dette være et poeng som de kunne ta opp med Skatteetaten. Jeg tipper at dette er lite kjent. Det er totalt i Norge mange foreldre som har store barn som ikke kommer seg ut i arbeidslivet og som heller ikke får trygd. Ellers lurer jeg på om mange autister kan ha fordel av å trene på å forstå andre sin situasjon. Det er kanskje ikke så mye å hente her, men øvelse kan være et poeng når en ikke lett tar ting rent intuitivt og spontant? Dette kan også virke brutalt, men slikt kan hjelpe? Noen kan tro at slike øvelser er det samme som å forsøke å endre personlighet, men en trenger ikke tenke slik. Jeg mener at en kan godta seg selv og høste fordeler av det selv om en øver seg opp i å meste ting som ikke faller naturlig.

Konklusjon (dette blir litt hakk i plata): 1. Prøvde Kjerkol (og partner) å jukse? : Nei (helt urimelig å påstå). 2. Bør hun godta at masteroppgaven underkjennes i ettertid? : Nei (for all del ikke - det har ikke kommet frem nye vesentlige momenter som ikke var kjent av veileder/sensor - ingen er blitt "lurt". Det er "tullejuss"/lovstridig å underkjenne oppgaven.) 3. Har hun utført dårlig håndverk? : Ja

Selvsagt bør Kjerkol anke: https://www.dn.no/kommentar/jus/regjeringen/utdannelse/kjerkol-bor-anke/2-1-1630217 Denne nemda ser ut til å være på skikkelig bærtur.

Men *hvem* har Ingvild Kjerkol prøvd å lure (til å tro at hun har gjort noe som hun ikke har gjort)? Og *klarte* hun det en periode helt til hun nylig ble "avslørt" ? Skal man jukse eller lure noen så må det i hvert fall være et *håp* om å lykkes. I Ingvild sitt tilfelle ble det visst kommentert/snakket om mye sitering i deler av oppgaven hennes (det ble vel internt kalt "transport-etapper" i oppgaven). Skal jeg prøve å lure deg i en sak så snakker jeg vel ikke med deg på forhånd om hvordan jeg skal lure deg? 🙂 Dette henger ikke på greip. En ting er å rote i en master-oppgave - eller i et snekker-prosjekt - men det kan ha lite med statsråd-jobb å gjøre 🙂

Det er ikke "feil"/juks å sitere. Og dersom hun har prøvd å lure noen til å tro at hun har skrevet noe selv og som er sitering/kopiering - eventuelt *hvem* har hun prøvd å lure? Så langt som jeg forstår så var sensor/veileder fult klar over at hun igjenbrukte tekst fra andre - de diskuterte det til og med. Så dette forstår jeg lite av. Hvor/når har hun løyet og ikke bare vært upresis?

En master-oppgave utføres ofte under veiledning. Har veileder noe ansvar i slike "tekstlikhet-saker"? Og hva er egentlig intensjonen med slike master-oppgaver? Å vise at en kan gjennomføre en slags undersøkelse/utredning og rapportere/vurdere resultatene? Spørsmålet her gjelder vel om Kjerkhol jukset med vilje eller ikke. Spørsmålet er ikke om hun hun rotet med referanser og eventuelt leverte en god eller dårlig masteroppgave. Det er ikke kriminelt å rote med referanser dersom en ikke hadde dårlige intensjoner med det - det er bare dårlig håndverk. En kan sammenligne med en snekker som en gang i livet har rotet til i et oppdrag. Han kan vel likevel være statsråd?

Gjelder dette først og fremst språklige ferdigheter?

Jeg er 100 prosent amatør i slike spørsmål, men så langt som jeg forstår er det en bostyrer som du kan be om veiledning og informasjon fra (angående saken). Bostyrer har et ansvar for å sikre at arveoppgjøret gjennomføres på en rettferdig måte? Det skal visst være et poeng å handle raskt i slik sammenhenger. Kanskje bostyrer kan foreslå et forlik og forklare saken til alle partene? Det er jo et poeng dersom du ikke har råd til en rettsprosess. Håper jeg ikke villeder her.

Og da må en nødvendigvis kunne utestenge deltagere også? Det er argumenter for og mot. Kunne et slikt NATO bli en papirtiger?