Larzen_91

Hvordan kan du vite noe om hvordan det var før vi begynte å dokumentere ting?

Hvordan kan du vite at Jordas bane og rotasjonsakse alltid har vært den samme? Hvordan kan du vite at Solen sin syklus har hatt lav og høy aktivitet før dette ble registrert i sanntid av mennesker? Var du der? Eller baserer du disse påstandene på ekstrapolering?

Det er bare pedantisk flisespikkeri fra min side i beste fall, men det er jo moro iblant det og. Jeg leste meg bare opp på ferieloven, og der står det at arbeidsgiver plikter å sørge for at arbeidstaker gis feriefritid og arbeidstaker plikter å avvikle feriefritiden. I praksis så vil det jo bety at arbeidsgiver også plikter å sørge for at arbeidstaker faktisk tar seg fri. Men det står såvidt jeg ser ikke svart på hvitt. Eller hvitt på svart for oss med dark mode.

Nå er ikke jeg noen jurist, men slik jeg leser loven så plikter arbeidsgiver bare å sørge for at arbeidstaker gis feriefritid på 25 dager hvert virkeår. Og at det er arbeidstakers plikt å sørge for at man faktisk tar seg den feriefritiden. Men i praksis så betyr det jo at arbeidsgiver må sørge for at ansatte faktisk tar seg fri som de skal, spesielt da det er de som sitter på feriepenga. Men litt avhengig av bransje og oppdragsmengde så vil jeg ikke tro det er et problem, spesielt om det bare er snakk om en dag her og der og ikke store mengder. Om det allikevel er grunnen så er det veldig dårlig kommunisert fra lønnsarbeideren, og de burde heller sagt noe sånt som at "på grunn av lovkravet om ferietid har vi i vår bedrift rutine på at feriedager skal tas ut før man kan ta ut ulønnet permisjon". Så lenge de også har kontroll på at arbeidstaker også har rett på 3 uker sammenhengende fri i perioden 1. juni - 30. september. Med det sagt så tviler jeg på at det er et stort problem. Enhver arbeidstaker vil jo i utgangspunktet ta den ferien de kan og få betalt for det. Om man ber om ulønnet permisjon er det jo fordi man ønsker ytterligere fri som man egentlig ikke har krav på men kan få etter avtale.

Hvis vi ser bort ifra permisjoner med lønnskrav (enten ved lov eller tariff), så er det som allerede nevnt over mulig for deg å inngå avtale om ubetalt permisjon dersom du skulle trenge det. Så lenge du har avtalt det med leder og de har sagt det er greit ser jeg ikke helt problemet. Dette kan også skrives på en måte som ikke får konsekvenser for A-meldingen (altså sykepengegrunnlaget dersom du skulle blitt sykemeldt). Hos oss har jeg i hvertfall full mulighet til å skrive dette etter avtale, og jeg skriver det da som en lønnsart der jeg ikke får betalt for timene, men de "teller" som timer i A-meldingen og gir sykepengegrunnlag. Som du sikkert skjønner så er jeg timelønnet, hvordan dette fungerer om man er månedslønnet vet jeg ikke, men ser ikke at det skulle være noe stort problem.

Men det var da vitterlig du som satte de mot hverandre i førsteinnlegget, da du etterlyste litt mer global oppvarming her fordi det er kaldt på vinteren i Norge? Edit: jeg forstår at det antageligvis var ironisk ment og ikke bokstavelig. Men det er mange (i mangel av et bedre ord) klimafornektere som ikke kommer over dørstokkmila at globalt snitt går opp til tross for kaldere lokalt vær. Understreker at jeg ikke peker ut deg som en "klimafornekter" (hva nå enn det egentlig er).

Nå er ikke jeg på langt nær en ekspert, ei heller har jeg fulgt spesielt godt med på klimadebatten annet enn det helt overfladiske, men også jeg har fått med meg at fenomenet "global oppvarming" også kan by på mer ustabilt vær i begge retninger. Altså lokalt kaldere vintere f.eks. her i Norge. Men det kan også by på lokalt varmere sommere her til lands også. Problemet med klima, og kanskje roten til mye misforståelser, er at folk henger seg opp i ordet "oppvarming". Kanskje man burde omformulert det til å omfavne det som er mer essensielt, altså at den totale energien "fanget" i klimasystemet øker i snitt globalt. At verdenshavene øker i snitt med noen tidels grader høres kanskje ikke så mye ut, men når man tenker på hvor latterlig enorme mengder med vann det er og hvor mye energi vann krever for å varmes opp, så skjønner man hvor mye energi som er i sving. Og dette gir utspill i form av villere tilstander som kan føre til lokalt både varmere og kaldere vær. I Norge bør vi være takknemlige for at vi ikke er spesielt utsatt for orkaner, havtemperatur har mye å si for dannelsen av disse. Å begrense et søk til å bare handle om en spesifikk årstid i et spesifikt område og understreke at det blir kaldere gir ikke et helhetlig bilde. Ei heller er det et argument "mot" global oppvarming som fenomen. Men nå skjønner jeg det slik at du er ikke ute etter å motbevise global oppvarming så jeg skal ikke putte deg i den båsen. Det er bra å stille spørsmål og være oppriktig ute etter informasjon.

Som sagt, offentlig sektor er de aller verste til å bryte reglene. En hypotese er vel at det sjelden har reelle konsekvenser. Og ja som påpekt så har jeg ikke rett i den forstand som det så ut, unntaket jeg snakket om handler om reisetid i/på jobb og er litt annerledes enn standard overtidstimer. Det overrasker meg dessverre ikke at du/dere blir utnytta. Men om vi skal legge godviljen til så er det nok vel så sannsynlig at det ikke er utnyttelse med overlegg, men heller inkompetanse blant ledere. At de ikke er så godt klar over hva som er lov og ikke.

Reisetid er en del av arbeidstiden hvis vi snakker om reise mer enn bare mellom hjem og fast mønstringssted (kontoradressen typisk). Jeg som serviceelektriker hadde slitt mange dager i året dersom reisetiden min ikke var en del av arbeidstiden. Men det blir litt ullent når man jobber på anlegg og man har et fast oppmøtested som ikke er bedriftens mønstringssted. I LOK tolker jeg det i hvert fall dithen at reisetid er arbeidstid, for man står ikke fritt til å disponere tiden selv og man er tilgjengelig for arbeidsgiver. Også har man litt slingringsmonn med 15 min egentid fra fast mønstringssted (kontoradressen) og til arbeidsstedet. Men det er uansett jeg som surra tidligere, overtid er fortsatt overtid såklart og skal lønnes deretter, og det kan man ikke avtale seg bort ifra. I hvert fall ikke det som AML definerer som overtid (som ikke er like strengt som diverse tariffer).

Var litt upresist av meg, dersom man har reisetid til/fra arbeidssted så telles reisetiden normalt som arbeidstid (og overtid om man overskrider normal arbeidstid), men denne tiden har man anledning til å avspasere uten overtidstillegg etter avtale. Om man jobber mer enn grensene gitt i AML så kan man nok neppe avtale seg vekk fra overtidstillegg såvidt jeg vet.

Det er gjerne disse avtalene, altså tariffer, som danner hovedrammene for hvordan ansatte lønnes i Norge og ikke kun Arbeidsmiljøloven (som er et minstekrav). 37,5 time er de facto normaltid for mange arbeidstakere, og i min tariff (LOK) så har jeg i utgangspunktet krav på overtidstillegg på alt som overskrider 37,5 time. Men det er også muligheter for å inngå avtale at man fraskriver seg overtidstillegget og heller tar ut overtiden som avspasering. Men dette er vel helst ment som unntakstilfeller og ikke som en gjeldende standard. Offentlig sektor er de desidert verste til å bryte lover og regler, og på grensen til sosial dumping.

Vanskelig å boikotte noe som er så godt som monopol, fordelt på 3 ish aktører i landet. Da blir det sultestreik i så fall.

Men når kunder skal kjøpe lader, spesielt om det er en større jobb for et sameie eller lignende og jobben har vært på anbud, da får man bare det billigste. Med mindre de som tok avgjørelsen på anbudet hadde andre faktorer og vurderte det, men det går gjerne via en hovedentreprenør og det er så og si alltid KUN pris som gjelder. Og ja, ting er nok ikke designet for at det skal bli defekt dagen etter reklamasjonen går ut, men produsenter/leverandører i elektrobransjen vet hvilket marked de opererer i der pris er veldig viktig. Så de også må skjære marginene tett, og da må man bare lage noe som man er relativt trygg på at holder så lenge det må holder (altså ut reklamasjonstida) også får det bare briste eller bære utover det. For å svare TS: om man går for Easee eller Zaptec eller noe annet tror jeg er ett fett. Har selv montert Amina hjemme, og den har fungert helt fint og er et billig alternativ om man ikke trenger smarte funksjoner. De aller fleste overvurderer hva de trenger av smartfunksjoner på en standard hjemmelader, de smarte funksjonene har man i appen til bilen for å justere ladestrøm og når man skal lade osv. Spesielt om man har Norgespris på strømmen er det nesten meningsløst å ha noe smart styring på elbilladeren, annet enn om man ikke vil opp et effekttrinn eller man sliter med kapasitet (hovedsikring til huset kan slå ut).

Støtter Uderzo når han sier at du bør gjøre all kommunikasjon med huseier skriftlig, slik at det er lett å verifisere hvem som har sagt hva og når det ble sagt. Når det kommer til konkret antall stikk per type rom så er det relativt nye krav, og har ikke tilbakevirkende kraft i seg selv. Men i FEL (forskrift for elektriske lavspenningsanlegg) så har man et punkt som heter følgende: FEL er gjeldende fra 1999 og frem til i dag, men også i eldre lover og forskrifter har man lignende ordlyd. Kort sagt så skal anlegget være egnet til den bruken man skal utsette det for, og man kan argumentere for at en bruksendring (flere apparater på badet) vil føre til at man må se på om det elektriske anlegget bør/må oppgraderes for å imøtekomme den nye bruken. Du som leietaker får ikke gjort så mye mer enn å varsle huseier, men du kan også sende varsel til DSB slik at de kan få på agendaen å sende en kontrollør for å utføre eltilsyn. Dette er kontroll som man har periodisk i alle boliger uansett, så vil tro at de kan gjøre slikt uten noe spesiell mistanke. Dersom de er enig i konklusjonen at her må det opp flere stikkontakter så vil det komme på rapporten dems som et avvik, som huseier er nødt til å få utbedret av en elektroinstallatørbedrift.

Riktig at det nesten ikke brukes takboks lenger, til fordel for downlights og/eller "stikk på vegg ved tak" løsning. Men i de tilfellene der man faktisk skal ha et koblingspunkt i tak er det naturlig å bruke takboks, og man er nødt til det om man skal ha noe vekt hengende der (nedhengt lampe eller vifte f.eks.) da en takboks skrus fast i selve konstruksjonen og er ment for å holde vekt. Noe en takboks ikke er ment for.

Personlig er jeg ikke så veldig streng på skjøteledninger, så lenge det brukes med fornuft. Men tilsynet reagerer på det når de går kontroll, og når jeg selv går NEK 405 kontroll i bolig/næring så bemerker jeg det som et mindre avvik dersom skjøteledninger brukes som substitutt for fast opplegg. Edit: et mindre avvik alt ettersom. Dersom det er andre faktorer kan det hende jeg justerer det til et viktig/alvorlig avvik altså om det er stor last eller veldig omfattende bruk av skjøteledninger til fast opplegg generelt eller om man bruker skjøteledning fra jordet stikk og andre enden er i ujorda rom f.eks.

Siden opplegget til varmepumpa virker å være veldig provisorisk, så antar jeg at dette ikke er en dedikert kurs som varmepumpa har gått på, man har bare hentet strøm fra en tilfeldig/tilgjengelig stikkontakt med skjøteledning bort til varmepumpe. Så det betyr at det kan være mye annet på denne kursen som kan være feilkilden, men det er nærliggende å tro at den svidde kontakten er problemet. Den bør/må du få elektriker til å utbedre når hen er der. Stikkontakt til slikt utstyr er det ikke noe direkte krav imot, men en god (eller i det minste bedre løsning) er å koble den fast via sikkerhetsbryter. Husk at dersom stikkontakten står utvendig så er den ikke lenger IP44 (tett) dersom det står noe plugget i. Med mindre man har en produsent av stikk/støpsel kombinasjon som går god for at den er tett selv med støpsel plugget i men om slikt finnes er ikke jeg klar over det.

Etter å ha vært borti en god del saksbehandlere, prosjektledere, ingeniører osv. osv. så kan jeg for egen del si at når det kommer til å få utført en jobb på en smidig, effektiv og god måte så er det noe helt annet å forholde seg til ledere som har en solid praktisk bakgrunn før de begynte i en slik stilling. Og da gjerne at de ikke bare hoppet rett fra fagprøve og til fagskole/ingeniør men jobba noen år først. Som jeg pleier å si til lærlinger så er det når man tar fagbrevet at den virkelige læringa begynner. Og hvis 10 000 timers regelen er førende så bør man være 23-25 år før man kan kalle seg en erfaren fagarbeider/håndverker. Gitt at man har jobbet 100% og begynte når man var 18 ish.

Utfordringen med de som er veldig ressurssterke i yrkesfag er at de ikke holder på så lenge i selve faget, altså på "gølvet" nivå. De rykker gjerne oppover og får andre stillinger/oppgaver. Edit: poenget er at det er på "gølvet" arbeidsmengden og realverdien skjer. Som jeg sa på ungdomsskolen når "alle" jeg kjente tok studiespesialisering og jeg valgte elektrofag; dersom alle skal sitte og tegne kabelen så har vi ingen igjen til å trekke den.

Jeg var skolelei, men samtidig skoleflink uten å måtte prøve altfor hardt da jeg er ganske nerdete av meg. Men akademia er kjedelig for meg, vil heller fikse ting og jobbe med henda. Jeg tror begge sider av diskusjonen kan være enige om at det største problemet i skolen er mangelen på individualisert oppfølging og man skal helst passe inn i forhåndsbestemte rammer ellers havner man utenfor. Det gjelder både de skoleflinke og de skoleleie.

Teori kan være veldig viktig i yrkesfag, men det må være teori med praktisk betydning. Og den som lærer det teoretiske må evne å kunne overføre det til det praktiske. Teori for teorien sin del i yrkesfag er for de aller fleste helt meningsløst. Har selv brukt de siste par dagene på å lære bort vektstangprinsippet til lærlingen jeg har med meg, ved å prøve å knytte det til praktisk erfaring. Står oppe i lift og skal montere store lyskastere, de veier litt og lærlingen skal holde de stødig mens jeg fester bolt og mutter. Jeg ser han griper lampa helt i bunnen, altså festebraketten, mens selve lampa står opp og henger over der han holder. Så forklarer jeg at om han holder en hånd der nede for å styre og den andre hånda oppe i toppen av lampa blir det mye lettere.

Det er heldigvis litt mer ordna forhold i dag, i hvert fall for oss i elektrikerfaget. Opplæringen skal dokumenteres og følges opp jevnlig, og man har som regel et opplæringskontor som holder litt overordna kontroll på at bedriftene gjør det de skal for å ta vare på lærlingene. Men det er alltids noe å hente, og etter jeg begynte i rollen jeg har nå så føler jeg mer på det at jeg savner litt felles ansvarsfølelse for å gi lærlingene en solid utdanning og at det ikke bare er billig arbeidskraft.

Jobber selv i den bransjen, som lærlingansvarlig i min bedrift/avdeling. Og er hovedsaklig enig i første setningen, lærlingordningen vi har i Norge er ekstremt bra både for bedriftene og lærlingene. Men når det er trange tider, slik som det er nå for mange inkludert oss, så blir lærlinger nedprioritert og/eller de faller litt mellom to stoler da vi nå står mellom å permittere folk eller leie ut folk og de som vil leie inn folk som regel ikke ønsker å leie lærlinger. Men i det store og hele er lærlingordningen veldig gunstig for bedriftene, man får billig arbeidskraft i 2-3 år og når læretiden er over står man helt fritt til å velge om man vil fortsette med denne personen og tilby de videre ansettelse etter fagbrev/svennebrev. Det er en solid prøvetid så man får god tid til å se an hvordan de funker eller ikke funker, og dersom de ikke funker trenger man i utgangspunktet ikke å bygge sak mot de men heller bare si at kontrakten din utløper når læretiden utløper og vi kommer ikke til å tilby ny kontrakt.

Det er nok mange som får seg en reality check når de går ut av akademisk utdanning, spesielt om de ikke har hatt en noenlunde plan for fremtiden. De fleste jeg gikk på ungdomsskolen med tok studiespesialiserende utdanning, og mitt inntrykk var at en del gjorde det da de ikke visste hva annet de skulle gjøre og da var det lettere å bare fortsette med "business as usual". Det er også veldig fokus i oppdragelsen av yngre generasjoner, sikkert min milennial generasjon også, der det har vært mye fokus på at "hvem som helst" kan gjøre "hva som helst" og at man skal realisere seg selv. Og det er forsåvidt vel og bra det, men det betyr ikke nødvendigvis at de evnene man sitter igjen med når man skal starte voksenlivet er verdifullt nok til at en arbeidsgiver vil betale for det.

Først disclaimer; jeg har bare prøvd Ryobi sin støvsuger i samme utforming som denne, men de har også en 3-i-1 løsning som de kaller det, altså den støvsuger og vasker: https://no.ryobitools.eu/rengjøring/støvsugere/gulvvaskere/rhfc18bl/rhfc18bl-0/ Kan være kjekt dersom man allerede har Ryobi verktøy fra før i hvert fall, så slipper man å kjøpe batteri/lader. Støvsugeren-varianten av denne som jeg har brukt har fungert veldig bra etter min standard i alle fall.