Cascada81

Jeg har ikke vanlig konto eller lån i DnB, men har ene kredittkortet deres, for det gir tre prosent cashback for forbruk inntil 50 000 per år på drivstoff, uansett stasjon. Jeg bruker det utelukkende på drivstoff og verkstedtjenester som gir rabatter. Fungerer blant annet på en mekonomen tilknyttet en bensinstasjon, og også for dekkskifte/dekkjøp/dekkhotell tilknyttet en annen stasjon.

Jeg er litt todelt på det å styre hvilken utdanning folk skal ta, for personlig valgfrihet er viktig for meg. Jeg har likevel landet på at personlig valgfrihet i begrenset grad er påvirket hvis man struper tilgangen til enkelte typer utdanning. Alle kan ikke bli astronaut eller kirurg, selv om de måtte ha et personlig ønske om det. Vi trenger en utdanningsreform. Skal man få ned studenter til yrker hvor det utdannes for mange, må insentiver fjernes både på universiteter og for ekstra studiestøtte til studenter for utdanning i private institusjoner og i utlandet. Man bør også strupe forskningsstøtte og stipendiater i de samme retningene, altså skal man få ned søkere til kjønnsstudier eller kunsthistorie, bør man også strupe på offentlig finansiert forskning på de samme områdene for å ikke opprettholde et kunstig høyt egenprodusert behov for arbeidstakere. Man bør også prioritere flere plasser der hvor det er behov for flere fagpersoner og hvor man har fulle studier. Jeg skjønner ikke hvorfor man ikke oppretter flere studieplasser innen medisin, all den tid det både er behov for flere leger og det er mange med gode karakterer og egnet personlighet som gjerne vil studere medisin. Jeg har hørt argumentet med manglende plasser til turnusleger, men det må da gå an å løse på et vis. Jeg mener de også må gjøre noe med de som blir utdannet til politi. Her har staten stålkontroll på antall studieplasser, og det blir stort sett utdannet samme antall politi. Staten bør garantere jobb til alle som tar utdanning som politi i en periode etter utdanningen fordi minimumsbehovet for operativt politi vil kunne variere noe. Det er ofte for sent å hente ee tilbake når de tar en annen utdanning eller har begynt i privat sektor. En grunn til for at man trenger en utdanningsreform, er rot i utdanningsløp og studieretninger. Vi har for eksempel ambulansesjåfør og paramedic, hvor ene er yrkesskole og andre er bachelor. Trenger man begge? Et annet eksempel er lærerutdanning, hvor det i praksis kan være svært vanskelig å bytte fra et universitet til et annet, eller gjenoppta utdanningen etter et avbrudd på et år eller to. Hvorfor er det ikke i større grad standardisert hvordan lærerutdanningen skal være? De skal jo ut i samme skoler og gjøre samme jobben, enten de er utdannet på NTNU eller i Alta. De greier jo det når det er PPU, men ikke for studenter i et ordinærløp for lærerutdanning.

Er helt enig. Begge partiene ville måtte sluke noen kameler og landet på en felles plattform som fryser ned en del kampsaker i fire år, men man hadde sluppet en del sære kampsaker småpartiene har hatt en lei tendens til å få igjennom. Fortsatt utvinning av olje og gass på norsk sokkel så lenge det er kommersielt gangbart er trolig viktigste sak for fremtidig norsk velferd i tiden som kommer. Her kommer Rødt til kort, fordi de mangler en gangbar plan for hvor erstattende inntekter skal komme fra. Økt skatt av "rike" (formue og økt progressivitet i toppskatt) for å finansiere økt forbruk og uten en videre plan er som å se på "pappas bankkort" som en inntektskilde. Det går bra så lenge det går bra, eventuelt til noen tar kredittkortet og stikker av gårde.

Er det formidlingssalg, eller er det forhandleren som har solgt deg bilen? Det er mer enn bare en teknikalitet, så sjekk annonsen og kjøpekontrakt nøye. Er det en privatperson som er den egentlige selgeren av bilen, spørs det om du kommer så langt med en reklamasjon så lenge denne var uvitende om feilen ved salgstidpunktet. Vi snakker tross alt om en bil som er 13-14 år gammel. Er det en soleklar sak, er det bare så raskt som mulig å få sendt inn saken til forbrukerklagenemnda eller til forliksrådet, men du må vite hvem som er riktig adressat for kravet. Hvis det er selskapet som er selger og de har dårlig økonomi, haster det desto mer. Selskapet vil uansett forsøke å dra dette ut i langdrag i håp om at hele saken koker bort i ingenting. Både forbrukerklagenemnda og forliksrådet er lavterskel å bruke, og du går ikke konkurs om du ikke vinner fram her heller. Jeg vet ikke hva det koster å utbedre manglene, men ville uansett forsøkt meg på en av disse, og akseptert en dom herfra. Og så må folk slutte å bruke bilformidlingsselskaper (aka bilmegling), både til kjøp og salg av biler. Bilforhandlere som kjøper/tar innbytte og selger biler, noe helt annet og helt ok. Bilformidlingsselskaper er bare et unødvendig mellomledd mellom selger og kjøper som skummer fløten uten at de tar ansvar hvis ikke produktet innfrir.

Høyt sykefravær er jo et samfunnsproblem, selv om korttidsfravær primært går fra arbeidsgiverens kasse. Jeg lurer jo litt på hvordan du kan dra konklusjonen om at det er ekstremt få som utnytter systemet og bruker egenmeldinger eller sykemeldinger når de ikke er syke. Sykefraværet er langt høyere enn for noen få år siden, og er også høyere enn det vi finner i våre naboland. Er folk plutselig sykere enn før? Jeg vet ikke hvem "de rike" du sikter til her er. De fleste med høy inntekt betaler langt mer skatt enn de fleste andre, i hvert fall målt nominelt. Har du litt over gjennomsnittet høy arbeidsinntekt, over 780 000 kr i året, har du sannsynligvis også dårligere sykelønnsordning enn om du har en normal eller lav inntekt, fordi du da er blant de som i dag faktisk får et lønnskutt ved langtidsfravær. Jeg ser ikke helt sammenhengen mellom ubegrunnet sykefravær og hva rike mennesker betaler i skatt, særlig ikke sett opp mot at det "går mer ut over arbeidsgiverne enn velferdsstaten". Hvis man ikke unner eier av bedriften og arbeidsgiver uttelling for investeringer så lenge man selv får lønn etter avtale for å gjøre en jobb, er man utrolig ute og kjører.

Dette er jo bare delvis riktig. Det er kun innehaver og dennes ektefelle som er unntatt arbeidsgiveravgift. Har man andre ansatte, følge de andre pliktene som for et AS for disse, herunder arbeidsgiveravgift.

Kjenner du til at noen har blitt sykemeldt for "flis i fingeren", uten at det er komplikasjoner ut over det? Er man sykemeldt for flis i fingeren, har arbeidsgiver en lovpålagt plikt å tilrettelegge for at arbeidstakeren likevel skal kunne være i jobb, og her må jo legen også kunne bistå. Er helt sikker på at de aller fleste arbeidsplasser har meningsfylt arbeid en med "flis i fingeren" skal kunne gjøre. Det er jo uansett ikke sånn at det ene utelukker det andre. Emnet som diskuteres her, er sykemeldt for å være uthvilt til ferien, og her er jo også legen delvis "skyldig". Ser man problemet i en større kontekst, er det gjerne de samme som bruker egenmeldinger for å kunne "hente seg igjen".

Er du uenig i premisset om at noe må gjøres for å få ned sykefraværet i arbeidslivet, fortrinnsvis det som skyldes andre ting enn sykdom? Ikke noe argument i hele verden for strengere kontroll med sykelønnsordningen vil være bra nok hvis man ikke er enig i premisset. Jeg mener at det ikke er noen prinsipiell forskjell på hvorfor man skal ha penger når man ikke jobber når man er sykemeldt sammenlignet med dersom man går på arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Med andre ord, det ville ikke vært mer synd i deg enn hvem som helst andre som har stått i samme jobb som deg og blitt uføretrygdet. En som er uføretrygdet må på permanent basis klare seg med mindre enn vedkommende ville gjort i arbeidslivet, så mener det ikke er verre for en som er midlertidig sykemeldt med noen kroner mindre utbetalt i en periode. Ideelt sett bør man få full lønn under sykefravær, men det er en ordning som har vist seg å ikke fungere, fordi for mange utnytter den for å kunne ta seg fri når man ikke har krav på det. Har man en quickfiks på akkurat dette problemet, er jeg helt for full lønn under sykefravær, har man ikke det, mener jeg man må se på alle andre løsninger som vil kunne påvirke fravær, lønnskutt/karensdager inkludert. Ideelt sett burde jo også alle som er uføretrygdede, kunne få like mye utbetalt som om de hadde vært i jobb, for de kan jo gjerne heller ikke noe selv for at de er syke, men det er noe jeg tror alle skjønner ikke ville ha fungert. De er jo også gjerne langt bedre utredet enn hvilken som helst arbeidstaker som mottar full lønn under sykefraværet. Hvorfor man skal tenke så mye annerledes om annet sykefravær fra jobb, handler mer om gammel vane enn om faktisk å finne en løsning på det som er et stort og kostbart problem. Ønsker å være presis her: Problemet er ikke fravær som skyldes arbeidstakere som faktisk har blitt syke, men det er vanskelig å behandle det egentlige problemet uten noen bieffekter. Jeg er heller ikke fiksert på at mitt forslag er eneste riktige. Har man andre løsninger som faktisk løser det som er problemet, er jeg helt for en løsning som fullt ut kompenserer arbeidstakere som faktisk er syke. Jeg ser ikke at dette kan gjøres uten andre invaderende tiltak/inngrep. Kanskje man kunne vært strengere overfor arbeidstakere som har fravær som skyldes enkelte diagnoser som er overrepresenterte? Jeg tror uansett de færreste ønsker hjemmebesøk av legen eller andre tiltak som har som formål å verifisere at de faktisk er syke.

Bra du hadde med blinkeansikt, for kvinner står for nesten dobbelt så stor andel av sykefraværet sammenlignet med med menn, også når man justerer for fravær som skyldes graviditet. (https://www.nav.no/no/samarbeidspartner/presse/nyheter-og-pressemeldinger/kvinner-har-storre-risiko-for-a-bli-syke) Ser debatten har sporet av, med hvor mange dager man må ha for influensa og om smittefare ved at noen kommer for tidlig tilbake på jobb. Det er jo ikke dette fraværet som er problemet, men de som er borte når de ikke er syke. Jeg har sett trenden over tid, og det handler ikke bare om ferie, men fravær for å "hente seg inn" fordi enkelte ikke greier å si nei til fester, reiser, verv og aktiviteter på fritiden de egentlig ikke har kapasitet til. Har man for mye på hjemmebane, må man prioritere, enten at en eller begge jobber deltid en periode, eller at man leier inn noen til å ta renhold eller oppussing. Man skal ikke bruke sykemelding til dette. Mantraet fra de verste til å utbytte systemene er jo at "man skal jo ha et liv utenom jobben også". Ja, selvsagt skal man det, men så lenge man har en arbeidsplass som har kjøpt og betalt for en tiden til en påskrudd ansatt, har man som ansatt også en plikt til å sørge for at man kan stille uthvilt på jobb til enhver tid som er avtalt. Er man ikke enig i dette premisset, står man jo fritt til å ta ansvar og konsekvenser og avlutte arbeidsforholdet, eventuelt finne en arbeidsgiver som tillater at man flekser mer på tilstedeværelse. Det å være sliten er ikke grunn godkjent til bruk i egenmelding eller sykemelding. Til syvende og sist er det et spørsmål om moral. Det er synd at diskusjonen om karensdager stadig dukker opp, men tror også det er en nødvendig diskusjon. De jeg dessverre tror blir hardest rammet, er som alltid de som står i lavtlønnede sliteryrker. De mest ressurssterke i samfunnet har enten avtale om særlig uavhengig stilling, eller så står de gjerne bedre stilt gjennom tariffavtaler og/eller sterkere individuelle rettigheter. Noe som ofte neglisjeres, er at man gjerne har noe lavere kostnader ved å være hjemme sammenlignet med å reise på jobb. Det kan være transport, lavere kostnader til mat, samt at man i noen tilfeller slipper billigere unna utgifter til barnepass. Et kompromiss til karensdag, kan være en stort kutt første dagen, og avtagende mindre kutt fram til en fast redusert sats, for eksempel 40 prosent av full lønn første dagen, og gradvis høyere lønn de neste tre-fire-fem dagene til det flater ut på for eksempel 70 prosent av full lønn. En annen løsning kan være at arbeidsgiver og staten deler på alt fravær de to første månedene. Slik det er nå, har arbeidsgiver store insentiver på å hindre at sykefraværet strekker seg til to uker, men om det medfører en forverret helsetilstand for den ansatte, sitter staten med denne regningen. Arbeidsgiver har en lovpålagt plikt for oppfølging av langtidssykemeldte, men tilsvarende mindre insentiver for å jobbe for en rask retur for den ansatte ut over praktiske utfordringer tilknyttet bemanning og vikarbehov, og bør aller helst bør etter to uker unngå en alt for tidlig retur dersom det øker sannsynligheten for en ny sykeperiode. Til de som måtte være kategorisk mot karensdager: Til syvende og sist er lønn betaling for utført arbeid, for alle praktiske formål i vårt samfunn, for tid gjort tilgjengelig for arbeidsgiver. Når noen er fraværende, har de ikke utført arbeid. Det er bra man har velferdsordninger, men er jo ikke slik at disse er fortjente goder man må ta som en selvfølge. Der er vi nå: "Ingen" vil røre sykelønnsordningen, og samtidig er det en ikke ubetydelig del av arbeidstakerne som synes det er greit å utnytte ordningen til noen ekstra lønnede fridager.

Hvis det er et argument for å fase ut oljeindustrien, skjønner jeg ikke hvorfor venstresiden stresser med å skulle stenge ned for nye letelisenser. En bedre naturlig måte å fase ut oljeindustrien kan man jo knapt finne enn hvis den over tid faser seg selv ut på grunn av mangel på olje, eventuelt at man lar manglende etterspørsel tar knekken på prisen. Det blir ikke mindre olje i verden av at Norge gjør en solobeslutning om å fase ut olje. Så lenge det er etterspørsel, er de eneste som tjener på at Norge legge ned oljeindustrien, de som selv produserer olje, og da aller helst de med største oljereserver. Brorparten av disse landene er i større eller mindre grad diktaturer, kan nevne noen her: Saudi-Arabia, Venezuela, Russland, Iran og Irak. Det man oppnår ved å fase ut i Norge alene, er at de av disse landene med ledig kapasitet kan øke produksjonen tilsvarende Norges produksjon, uten at det påvirker prisene (ikke at prisene på verdensmarkedet vil påvirkes veldig mye av et eventuelt bortfall av Norges oljeproduksjon), og man oppnår at staten Norge taper inntekter, arbeidsplasser og industrikompetanse i verdenstoppen. Hvis man tror at solobeslutninger ved å sabotere for andres tilgang til olje er veien å gå, kan man jo like gjerne forby Frontline. Det har trolig større effekt på markedenes tilgang til olje, i hvert fall i det korte løp.

Er ganske så enig med deg. Til MdGs forsvar har de en form for plan for hva som skal ta over, selv om jeg ikke tror den blir å fungere. Partiet framstår som en dårlig variant av Venstre. Politikk handler jo i bunn og grunn om økonomi. Er ikke landets økonomi sunn, har man heller ikke råd til å gjennomføre velferdstiltak eller å styrke forsvaret. Høyresiden handler i større grad om økte inntekter, mens Rødt og andre partier veldig langt på venstresiden (mener MdG også hører hjemme der, selv om de selv påberoper seg å være blokknøytrale) ønsker å finansiere sin politikk på eksisterende økonomi, altså sugerør i eksisterende velstand hos bedrifter og privatpersoner, uten tanke for hva som skal skape økonomi for morgendagens vekst.

Vi må verne om arbeidsplasser, ja, og mange av disse er helt nødvendige i et velferdssamfunn. Forbruk i utlandet gir selvsagt lite eller ingen verdier inn i Norge, og tilsvarende har vi verdiskapning i Norge når turister, norske som utenlandske, bruker penger her. Selger man hummer og dyr konjakk på restaurant, foregår det verdiskapning, og det bidrar med inntekter og skattekroner som også sliterne i samfunnet nyter godt av. Ingen verdiskapning, ingen skatteinngang. Rødt er ikke så veldig opptatt av verdiskapning og hva som får denne til å skje, og har et partiprogram som angriper investorer og bedriftseiere som forsøker å skape arbeidsplassene som gir skatteinntekter. Investorer som rømmer til Sveits er et lite problem som kan bli et stort, ikke for at flere rømmer ut av landet, men hvis man greier å ødelegge viljen til å investere, enten ved å skape egne arbeidsplasser eller som investor andres prosjekter vil det på sikt ødelegge næringslivet i Norge. Det hender seg jo selvsagt at man bruker penger på å investere i noe fordi det er spennende eller samfunnsnyttig, men hovedårsaken for å investere for min del er fordi jeg forventer at det generer avkastning i framtiden.

Et Rødt med reell makt basert i en betydelig velgermasse og i regjeringsposisjon vil være ekstremt skadelig for verdiskaping og næringsliv, og kan være en utfordring både sikkerhetspolitisk og utenrikspolitisk. Rødt er paria for de andre etablerte partiene inkludert de på venstresiden, kanskje bare med unntak av SV. Gjør de et brakvalg, kan de kanskje komme på vippen, med tror heller vi da får se en mindretallsregjering som søker støtte hos andre partier i enkeltsaker enn at noen i Rødt får tilgang til ministerposter.

Har hørt om rentefri billån, men ikke som kredittkort i Norge. Man skal være rimelig sikker på at man er i stand til hoste opp pengene til forfall der da, er vel snakk om ett års tid eller noe mer, hvor man får renter for hele beløpet med mindre hele kravet er innfridd til forfall. Er fort snøballen som begynner å rulle, i feil retning da.

Det kan tenkes du ville hatt en god sak der og da, med mindre du kunne lastes for underslaget med uaktsomhet (latt penger ligge framme uten tilsyn eller lignende). Litt avhengig av omfang og alvorlighetsgrad, ved sterk mistanke om underslag er det ikke uvanlig at det blir gjort et forsøk på å overtale eller presse den ansatte til selv å si opp for å slippe utgifter i etterkant. Årsaken er enkel: Hvis den ansatte av en eller annen grunn ikke blir dømt for underslag, kan arbeidsgiver pådra seg mye jobb og store utgifter hvis den ansatte går til søksmål i ettertid. Er det et underslag av begrenset omfang eller vanskelig å bevise, er det for bedriftsledelsen gjerne viktigere at den ansatte slutter enn at denne blir straffedømt. Hvis arbeidsgiver etter formell henvendelse fortsatt nekter å utstede tjenestebekreftelse, ville jeg forsøkt med arbeidstilsynet. Jeg tror ikke de kan straffe bedriften, men sånne ting pleier å løse seg raskere da.