Espen Hugaas Andersen

Det kan være noe på merking som tilsier at brikkene er spesialbestilt eller lignende, altså ikke for ordinært salg. Derifra er det mulig å hoppe til antakelsen at de er stjålet. Men det er ikke en rimelig antakelse.

LabPadres støttekjøretøy for kamerariggene fikk blåst ut alle vinduene. Slikt har skjedd før, men denne gangen var det trolig pga rent overtrykk/akustisk sjokk, ikke stein og slikt.

Det ble gjennomført static fire på Super Heavy for 12. flygning av Starship i går. Dette er altså den nyeste utgaven av Super Heavy, med Raptor 3 motorene. Altså den kraftigste static fire noensinne, og det kan man se i sjokkbølgene! Med dette nærmer oppskytningen seg, kanksje så tidlig som fredag om en uke.

Hvis henger-kontakten faller ut under kjøring så bør ikke responsen fra bilen være å slå av hengermodus. Så jeg antar dette er en feature, ikke en bug. Så kan man vurdere om funksjonaliteten kunne vært bedre. Den kunne f.eks heller brukt ryggekamera til å detektere henger.

I utgangspunktet trenger vi ikke soldatene. Men de hjelper på avskrekking, og viser at USA og Europa står sammen. Det er ikke slik at Russland må ha en reell sjanse til å vinne en krig mot Europa for at 3. verdenskrig starter. Alt som kreves er at Putin gjør en like dårlig avgjørelse i forhold til Europa som han gjorde i forhold til Ukraina. Det er usannsynlig, men ikke umulig, at om USA fjerner sine soldater fra Europa vil Putin se på dette som at Europa er svake og forsøke gjøre noe. Om Russland invaderer Baltikum, er NATO land påkrevd å sende styrker dit. Da har man en direkte krig mellom Russland og NATO, og det kan fort eskalere til bruk av atomvåpen. (Selv om Europa er mer enn sterke nok i forhold til konvensjonelle styrker til å håndtere en slik krig.)

Det virker ikke som denne saken har noen sammenheng med tidligere saker. De mest profilerte tidligere sakene har jo i hovedsak vært ganske åpenbare tilfeller av pedalforvirring eller brukerfeil. Denne virker som å være en reell feil med bilen, jeg ville anta at ACC har ikke vært mulig å slå av eller har kunnet komme på av seg selv. Det er vel ingen som har påstått at feil som fører til akselerasjon ikke kan inntreffe. Men de høyt profilerte sakene har gjerne inkludert påstander som ikke passer sammen med hvordan man vet ting er designet. Ett punkt er at ACC har begrensninger på effekt, altså akselerasjonen er ganske forsiktig (men kan riktignok fortsatt føles brå når man ikke forventer det). Et annet punkt er at det ofte har blitt påstått at bremsene har blitt benyttet uten at de fungerte. Og når påfølgende undersøkelser av bremsene har ikke vist noen feil så kan man være tilnærmet helt sikker på at bremsene ikke har blitt benyttet. Denne saken kan ha skjedd som forklart, uten at det virker veldig rart.

Mulig de trente i Norge, og så dro dit for å hente noe. Her må vi nesten bare gjette. 🤔

Det er så klart mulig at de kombinerer trening med frakteoppdrag. Får håpe det.

Tror kanskje ikke det er noe som fraktes. Jeg leste et sted at C-17 har vært her for å øve, og har fløyet litt rundt over Østlandet. Jeg kunne ikke finne akkurat hvor jeg leste det, men fant denne artikkelen (paywall): https://www.tb.no/denne-kjempen-kom-fra-ungarn-til-norge-for-a-trene/s/5-76-2842562

Fremstår mer sannsynlig som en feil på ACC som gjorde at den kunne slå seg på av seg selv eller ikke var mulig å slå av. Noe i den dur. Jeg vil si at hovedindikatoren på brukerfeil er at sjåføren påstår at de har stått på bremsen men bilen ikke har stoppet. Her fungerte bremsen helt fint, som den tilnærmet alltid vil gjøre.

Premium begrepet går i hovedsak på pris. Premium biler er dyrere enn mange funksjonelt tilsvarende biler, men selger fortsatt greit fordi de tilbyr noe ekstra som man ikke får på de rimeligere alternativene. På Model Y spesifikt kan det kanskje være litt vanskelig å kalle den premium, fordi den er jo faktisk billigere enn mange tilsvarende elbiler fra merker som ikke regnes som premium. Men sammenligner man med fossilbiler (ikke medregnet avgifter) så er Model Y fortsatt premium (altså dyrere). Ser man på prisene i USA så får man Model Y fra ca $42k, mens en Honda CR-V starter på omkring $33k. Altså man må fortsatt en del opp i pris i forhold til funksjonelt ekvivalente fossilbiler. (Og hva som faktisk leveres ekstra utover minimumskravene til en bil varierer. Det kan være luksusinteriør, men det kan også være en veldig bra app. Det kan være veldig hard sportslig fjæring, men det kan også være super-myk fjæring. Det kan være en utstyrsliste på 100 sider, men det kan også være det å kunne bestille en bil fra telefonen med tre klikk. Poenget er at det er ting som folk er villig til å betale ekstra for, og fordi folk er forskjellig vil akkurat hva det er variere. Premium er så mangt, og det er ikke alle som liker alt som er premium.)

Ja, gir mening for meg. Det er litt som obstacle aware acceleration. Selv om bilen tror det er noe foran bilen så lar den deg akselerere ved bruk av gasspedalen, den bare holder igjen på akselerasjonen, og mater ut kreftene mye mer gradvis.

Det kan nok være mulig at gasspedalen overstyrer bilens egne ideer om at den bør stoppe, altså type nødbremsing/autobrems. Den kan ikke overstyre bremsepedalen, men om bremsen ikke er trykket inn så er ikke dette relevant.

Kan også diskutere om man bør måle det i antall flygninger. Fra Apollo 1 ulykken til Apollo 11 landingen var det 30 måneder. Fra Artemis 1 til Artemis 2 var det 40 måneder, og det er nok minimum ca 24 måneder til for Artemis 4. (Og egentlig kan jeg ikke helt tenke meg at de får det til så raskt, ettersom de må integrere Centaur V ekstremt raskt for NASA.) Altså tidsmessig bruker de i hvert fall dobbelt så lang tid fra første flygning. Men poenget er egentlig ikke å kritisere Artemis - jeg bare er litt uenig i at dette går veldig raskt. Hovedforskjellen med Artemis går egentlig ikke på hastighet, det går mer på totalambisjonene. F.eks skal det nå landes med 4 astronauter i stedet for 2, og Starship skal kunne lande inntil 100 tonn nyttelast, der Apollo kunne lande totalt 1,2 tonn nyttelast. Med flere folk og mer utstyr kan man gjøre mye mer vitenskaplig arbeid på månen, og etter hvert skal man kunne etablere en base. En annen forskjell er så klart budsjettet. Apollo krevde opp til 0,7% av USAs GDP i visse år. Hele NASA er nå omkring 0,1%, og under halvparten av det går til Artemis.

"alt nytt" er å ta i. Artemis lener seg veldig tungt på teknologi fra romfergen, og noe har røtter helt tilbake fra Apollo. Eksempelvis benytter Orion/European Service Module en AJ10 rakettmotor. Dette er akkurat de samme motorene som ble brukt av romfergen for å manøvrere i bane, og en tidligere utgave ble også brukt på Apollo Service Module. Første utgave av motoren ble faktisk brukt på Vanguard. Ser man på SLS, så er SRBene og RS-25 motorene rett fra romfergen, og tankene er i hovedsak bygget på samme måte som tankene til romfergen. Og øvre trinn av raketten er tatt nesten rett fra Delta IV. Denne erstattes med Centaur V fra Artemis IV, altså andre trinn fra Vulcan raketten. Artemis programmet er i bunn og grunn bygget opp med mest mulig gjenbruk, bortsett fra landerne, der alt er nytt.