Gå til innhold

Espen Hugaas Andersen

Medlemmer
 Vis profil  Se deres aktivitet

  • Innlegg

    9 546

  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    43

Espen Hugaas Andersen vant dagen sist 11. august 2022

Espen Hugaas Andersen hadde mest likt innhold!

3 følgere

Nylige profilbesøk

17 521 profilvisninger

Espen Hugaas Andersen sine prestasjoner

23,2k

Nettsamfunnsomdømme

  1. Espen Hugaas Andersen
    Det virker ikke som denne saken har noen sammenheng med tidligere saker. De mest profilerte tidligere sakene har jo i hovedsak vært ganske åpenbare tilfeller av pedalforvirring eller brukerfeil. Denne virker som å være en reell feil med bilen, jeg ville anta at ACC har ikke vært mulig å slå av eller har kunnet komme på av seg selv. Det er vel ingen som har påstått at feil som fører til akselerasjon ikke kan inntreffe. Men de høyt profilerte sakene har gjerne inkludert påstander som ikke passer sammen med hvordan man vet ting er designet. Ett punkt er at ACC har begrensninger på effekt, altså akselerasjonen er ganske forsiktig (men kan riktignok fortsatt føles brå når man ikke forventer det). Et annet punkt er at det ofte har blitt påstått at bremsene har blitt benyttet uten at de fungerte. Og når påfølgende undersøkelser av bremsene har ikke vist noen feil så kan man være tilnærmet helt sikker på at bremsene ikke har blitt benyttet. Denne saken kan ha skjedd som forklart, uten at det virker veldig rart.
  2. Espen Hugaas Andersen
    Mulig de trente i Norge, og så dro dit for å hente noe. Her må vi nesten bare gjette. 🤔
  3. Espen Hugaas Andersen
    Det er så klart mulig at de kombinerer trening med frakteoppdrag. Får håpe det.
  4. Espen Hugaas Andersen
    Tror kanskje ikke det er noe som fraktes. Jeg leste et sted at C-17 har vært her for å øve, og har fløyet litt rundt over Østlandet. Jeg kunne ikke finne akkurat hvor jeg leste det, men fant denne artikkelen (paywall): https://www.tb.no/denne-kjempen-kom-fra-ungarn-til-norge-for-a-trene/s/5-76-2842562
  5. Espen Hugaas Andersen
    Fremstår mer sannsynlig som en feil på ACC som gjorde at den kunne slå seg på av seg selv eller ikke var mulig å slå av. Noe i den dur. Jeg vil si at hovedindikatoren på brukerfeil er at sjåføren påstår at de har stått på bremsen men bilen ikke har stoppet. Her fungerte bremsen helt fint, som den tilnærmet alltid vil gjøre.
  6. Espen Hugaas Andersen
    Premium begrepet går i hovedsak på pris. Premium biler er dyrere enn mange funksjonelt tilsvarende biler, men selger fortsatt greit fordi de tilbyr noe ekstra som man ikke får på de rimeligere alternativene. På Model Y spesifikt kan det kanskje være litt vanskelig å kalle den premium, fordi den er jo faktisk billigere enn mange tilsvarende elbiler fra merker som ikke regnes som premium. Men sammenligner man med fossilbiler (ikke medregnet avgifter) så er Model Y fortsatt premium (altså dyrere). Ser man på prisene i USA så får man Model Y fra ca $42k, mens en Honda CR-V starter på omkring $33k. Altså man må fortsatt en del opp i pris i forhold til funksjonelt ekvivalente fossilbiler. (Og hva som faktisk leveres ekstra utover minimumskravene til en bil varierer. Det kan være luksusinteriør, men det kan også være en veldig bra app. Det kan være veldig hard sportslig fjæring, men det kan også være super-myk fjæring. Det kan være en utstyrsliste på 100 sider, men det kan også være det å kunne bestille en bil fra telefonen med tre klikk. Poenget er at det er ting som folk er villig til å betale ekstra for, og fordi folk er forskjellig vil akkurat hva det er variere. Premium er så mangt, og det er ikke alle som liker alt som er premium.)
  7. Espen Hugaas Andersen
    Ja, gir mening for meg. Det er litt som obstacle aware acceleration. Selv om bilen tror det er noe foran bilen så lar den deg akselerere ved bruk av gasspedalen, den bare holder igjen på akselerasjonen, og mater ut kreftene mye mer gradvis.
  8. Espen Hugaas Andersen
    Det kan nok være mulig at gasspedalen overstyrer bilens egne ideer om at den bør stoppe, altså type nødbremsing/autobrems. Den kan ikke overstyre bremsepedalen, men om bremsen ikke er trykket inn så er ikke dette relevant.
  9. Espen Hugaas Andersen
    Kan også diskutere om man bør måle det i antall flygninger. Fra Apollo 1 ulykken til Apollo 11 landingen var det 30 måneder. Fra Artemis 1 til Artemis 2 var det 40 måneder, og det er nok minimum ca 24 måneder til for Artemis 4. (Og egentlig kan jeg ikke helt tenke meg at de får det til så raskt, ettersom de må integrere Centaur V ekstremt raskt for NASA.) Altså tidsmessig bruker de i hvert fall dobbelt så lang tid fra første flygning. Men poenget er egentlig ikke å kritisere Artemis - jeg bare er litt uenig i at dette går veldig raskt. Hovedforskjellen med Artemis går egentlig ikke på hastighet, det går mer på totalambisjonene. F.eks skal det nå landes med 4 astronauter i stedet for 2, og Starship skal kunne lande inntil 100 tonn nyttelast, der Apollo kunne lande totalt 1,2 tonn nyttelast. Med flere folk og mer utstyr kan man gjøre mye mer vitenskaplig arbeid på månen, og etter hvert skal man kunne etablere en base. En annen forskjell er så klart budsjettet. Apollo krevde opp til 0,7% av USAs GDP i visse år. Hele NASA er nå omkring 0,1%, og under halvparten av det går til Artemis.
  10. Espen Hugaas Andersen
    "alt nytt" er å ta i. Artemis lener seg veldig tungt på teknologi fra romfergen, og noe har røtter helt tilbake fra Apollo. Eksempelvis benytter Orion/European Service Module en AJ10 rakettmotor. Dette er akkurat de samme motorene som ble brukt av romfergen for å manøvrere i bane, og en tidligere utgave ble også brukt på Apollo Service Module. Første utgave av motoren ble faktisk brukt på Vanguard. Ser man på SLS, så er SRBene og RS-25 motorene rett fra romfergen, og tankene er i hovedsak bygget på samme måte som tankene til romfergen. Og øvre trinn av raketten er tatt nesten rett fra Delta IV. Denne erstattes med Centaur V fra Artemis IV, altså andre trinn fra Vulcan raketten. Artemis programmet er i bunn og grunn bygget opp med mest mulig gjenbruk, bortsett fra landerne, der alt er nytt.
  11. Espen Hugaas Andersen
    Tja, noe av dette blir et definisjonsspørsmål. Det er gjort og gjøres diverse testflygninger av forskjellig hardware, og man kunne så klart slengt på en "Artemis" betegnelse på disse. I tillegg var det ikke noe Apollo 2 eller Apollo 3. Jeg tenker at om man kun ser på bemannede oppskytninger, så er det med Artemis lagt opp til to bemannede flygninger før første landing, mens med Apollo var det fem bemannede flygninger før første landing, medregnet Apollo 1. Så det er planlagt raskere progresjon.
  12. Espen Hugaas Andersen
    Historikken viser at det er ingenting som tyder på at elbiler tar oftere fyr enn fossilbiler. Man kan så klart diskutere om de er bedre enn fossilbiler eller om de er mer eller mindre tilsvarende. Det er ikke noe tvil om at elbiler også kan ta fyr. Akkurat som fossilbiler så har de gjerne et 12V batteri og det meste av det elektriske anlegget som man finner i en fossilbil, med lys, varme, pumper, vifter, osv. De har riktignok ikke ting som startmotor, drivstoffpumpe, mm, men til gjengjeld har de høyspentanlegget. En av fordelene med elbiler er at brennverdien på et batteri i forhold til en full tank med drivstoff er mye lavere. Altså i hovedsak vil de brenne tregere og med mindre varme. Ulempen er at batteripakken er vanskeligere å slukke, ettersom brannen vil ha en tendens til å blusse opp igjen.
  13. Espen Hugaas Andersen
    Båten kom seg ut i tide. Det var nok en eller annen teknisk raritet/feil som gjorde at forsøket ble stanset. Slik jeg skjønner det brukte Isar båten som årsak til at de ikke forsøkte på nytt. Hvis båten ikke hadde forsinket oppskytningsforsøket ville den tekniske rariteten dukket opp omkring 15 minutter tidligere, og da ville de kanskje hatt nok tid i oppskytningsvinduet til å prøve igjen.
  14. Espen Hugaas Andersen
    Nærmer seg oppskytning.
  15. Espen Hugaas Andersen
    Teknisk sett er vel Andøya heller ikke en del av fastlands-Europa, ettersom det er en øy. Det riktige blir at denne oppskytningen kan bli første oppskytning av en satellitt fra vestlig europeisk jord, eller noe i den dur.
×
×
  • Opprett ny...