Espen Hugaas Andersen
-
Innlegg
9 538 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
43
3 følgere
Nylige profilbesøk
17 483 profilvisninger
Espen Hugaas Andersen sine prestasjoner
23,2k
Nettsamfunnsomdømme
-
Kan også diskutere om man bør måle det i antall flygninger. Fra Apollo 1 ulykken til Apollo 11 landingen var det 30 måneder. Fra Artemis 1 til Artemis 2 var det 40 måneder, og det er nok minimum ca 24 måneder til for Artemis 4. (Og egentlig kan jeg ikke helt tenke meg at de får det til så raskt, ettersom de må integrere Centaur V ekstremt raskt for NASA.) Altså tidsmessig bruker de i hvert fall dobbelt så lang tid fra første flygning. Men poenget er egentlig ikke å kritisere Artemis - jeg bare er litt uenig i at dette går veldig raskt. Hovedforskjellen med Artemis går egentlig ikke på hastighet, det går mer på totalambisjonene. F.eks skal det nå landes med 4 astronauter i stedet for 2, og Starship skal kunne lande inntil 100 tonn nyttelast, der Apollo kunne lande totalt 1,2 tonn nyttelast. Med flere folk og mer utstyr kan man gjøre mye mer vitenskaplig arbeid på månen, og etter hvert skal man kunne etablere en base. En annen forskjell er så klart budsjettet. Apollo krevde opp til 0,7% av USAs GDP i visse år. Hele NASA er nå omkring 0,1%, og under halvparten av det går til Artemis.
-
"alt nytt" er å ta i. Artemis lener seg veldig tungt på teknologi fra romfergen, og noe har røtter helt tilbake fra Apollo. Eksempelvis benytter Orion/European Service Module en AJ10 rakettmotor. Dette er akkurat de samme motorene som ble brukt av romfergen for å manøvrere i bane, og en tidligere utgave ble også brukt på Apollo Service Module. Første utgave av motoren ble faktisk brukt på Vanguard. Ser man på SLS, så er SRBene og RS-25 motorene rett fra romfergen, og tankene er i hovedsak bygget på samme måte som tankene til romfergen. Og øvre trinn av raketten er tatt nesten rett fra Delta IV. Denne erstattes med Centaur V fra Artemis IV, altså andre trinn fra Vulcan raketten. Artemis programmet er i bunn og grunn bygget opp med mest mulig gjenbruk, bortsett fra landerne, der alt er nytt.
-
Tja, noe av dette blir et definisjonsspørsmål. Det er gjort og gjøres diverse testflygninger av forskjellig hardware, og man kunne så klart slengt på en "Artemis" betegnelse på disse. I tillegg var det ikke noe Apollo 2 eller Apollo 3. Jeg tenker at om man kun ser på bemannede oppskytninger, så er det med Artemis lagt opp til to bemannede flygninger før første landing, mens med Apollo var det fem bemannede flygninger før første landing, medregnet Apollo 1. Så det er planlagt raskere progresjon.
-
Alvorlig feil på elbil - hvor vanlig er det?
Espen Hugaas Andersen svarte på Mercruiser sitt emne i Elbil
Historikken viser at det er ingenting som tyder på at elbiler tar oftere fyr enn fossilbiler. Man kan så klart diskutere om de er bedre enn fossilbiler eller om de er mer eller mindre tilsvarende. Det er ikke noe tvil om at elbiler også kan ta fyr. Akkurat som fossilbiler så har de gjerne et 12V batteri og det meste av det elektriske anlegget som man finner i en fossilbil, med lys, varme, pumper, vifter, osv. De har riktignok ikke ting som startmotor, drivstoffpumpe, mm, men til gjengjeld har de høyspentanlegget. En av fordelene med elbiler er at brennverdien på et batteri i forhold til en full tank med drivstoff er mye lavere. Altså i hovedsak vil de brenne tregere og med mindre varme. Ulempen er at batteripakken er vanskeligere å slukke, ettersom brannen vil ha en tendens til å blusse opp igjen.- 679 svar
-
- 1
-
-
Båten kom seg ut i tide. Det var nok en eller annen teknisk raritet/feil som gjorde at forsøket ble stanset. Slik jeg skjønner det brukte Isar båten som årsak til at de ikke forsøkte på nytt. Hvis båten ikke hadde forsinket oppskytningsforsøket ville den tekniske rariteten dukket opp omkring 15 minutter tidligere, og da ville de kanskje hatt nok tid i oppskytningsvinduet til å prøve igjen.
-
Teknisk sett er vel Andøya heller ikke en del av fastlands-Europa, ettersom det er en øy. Det riktige blir at denne oppskytningen kan bli første oppskytning av en satellitt fra vestlig europeisk jord, eller noe i den dur.
-
Det er 5 cube-sater om bord, slik jeg skjønner det. Her er et bilde av ferdig integrasjon av nyttelasten: Og det stemmer ikke helt at det ikke har blitt skutt opp satellitter fra fastlands-Europa. Da ekskluderer man USSR/Russlands oppskytninger fra Plesetsk og Kapustin Yar.
-
Selv republikanerne ønsker ikke en ny Irak-krig, så jeg tviler sterkt på at de ville være med på å sette inn bakkestyrker. Da kan det hende at nok republikanere plutselig er med på å få Trump bort med riksrett, hvis Trump skulle forsøke presse det igjennom. Og USA er nok ikke veldig interessert i å tape masse skip. Uten å sette inn bakkestyrker så kan det være veldig vanskelig å unngå å tape skip. Stredet er for smalt til å effektivt kunne beskytte seg. Det er til og med innenfor rekkevidde av vanlig artilleri.
-
En ganske essensiell forskjell er at Iran ikke ønsket å angripe amerikanske skip. Og heller ikke forsøkte stenge stredet helt. I denne krigen vil Iran spesifikt ønske å senke amerikanske skip som hevn for torpederingen av Iris Dena. Altså amerikansk eskorte (eller om-flagging av skip) vil ikke ha samme virkning.
-
Det har vel aldri skjedd før i min levetid at Iran har blokkert stredet med militær makt. De minelegger stredet, og kan ganske lett fyre av missiler, droner og torpedoer mot skip i stredet. Det er nok ganske vanskelig å holde stredet åpent uten en invasjon av kysten av Iran, hvis Iran er motivert for å holde det stengt.
-
Jeg klarer ikke helt å se et godt argument for å ikke tillate loot-bokser men tillate Pokemon-pakker. Pokemon er i utgangspunktet enda verre, i mitt syn, ettersom det er vanskelig å spille spillet uten å først gamble. Mens dataspillene kan man fint spille uten å gamble. (Om disse spillene skulle hatt samme tilnærming som Pokemon skulle de ikke gitt spilleren noen våpen utover det de finner i loot-bokser, eller kjøper av andre spillere. Ville det gjøre ting bedre?)
- 5 svar
-
- 2
-
-
Det kan være at folk tenker litt forskjellig rundt spørsmålet, fordi det kommer litt an på de spesifikke omstendighetene som ikke er definert. En viktig ting er hvor stor skogen er. Hvis skogen er 100 m^2 så er det noe helt annet enn om det er et helt kontinent. I det førstnevnte tilfellet er et ublidt møte med bjørnen nesten garantert, mens i det andre tilfellet er et møte med både bjørnen og mannen tilnærmet null, men jeg vil si at et møte med mannen er nok enormt mye mer sannsynlig enn et møte med bjørnen, ettersom mannen kan forventes å forsøke finne andre folk. Altså selv om det er ekstremt usannsynlig at mannen ville ha noe ønske om å skade kvinnen, så kan det fortsatt være høyere sannsynlighet for at mannen skader kvinnen enn at bjørnen gjør det. Jeg lener nok mot at å velge mannen vil være det logiske valget i alle situasjonene jeg kan tenke meg, ettersom "stuck" tilsier at man trenger hjelp. Mannen vil nok være mer behjelpelig med å finne vann, mat, ly og å forsøke finne veien ut av skogen. Forutsetter man en veldig stor skog er de største risikoene å tørste, sulte eller fryse i hjel.
-
Frankrike har taktiske atomvåpen i form av ASMP missiler med 100-300 kT stridshoder levert av Rafale. I en atomkrig er Frankrikes tanke at de bruker disse først, som et siste varselskudd, før de kjører på med strategiske atomvåpen fra ubåtene.
-
Antar at hvis man skulle ha franske atomvåpen i Norge, så ville det være i form av å tillate franske ubåter å bruke norske fjorder til å gjemme seg og avfyre rakettene, og å tillatte franske Rafale til å bruke norske flyplasser til å gjennomføre sine angrep. Men det er per i dag, med de våpensystemene Frankrike besitter i dag. Med mer investeringer og fokus på en europeisk atom-styrke kunne det være aktuelt med andre våpensystemer som kunne integreres tettere i norsk forsvar.