PaladinNO

Noen som har noen favorittlykter fra Convoy? Mine er: 3X21E, 519A 1800K og 4000K 60° TIR - helt supre stemnings- og arbeidslykter. S21E, 519A 2700K 45° TIR - veldig gode innendørslykter i nødstilfeller. S12, Seoul 365 nm UV-A - ...lykten man skulle ønske man IKKE sjekket toalettet med. L21B, Osram .F1 Green - Sender en grønn stråle langt av gårde. Når er det ikke gøy? ^^ Alle som eier en lommelykt burde eie en Convoy på ett eller annet tidspunkt. Kjempegode lykter til prisen, og S2+ er en klassiker. Og man kan ikke gå galt med en 519A + buck driver for best ytelse. De er ikke lyktene jeg ville stolt på med livet (da heller en Fenix), men Convoy har utvalget til omtrent alle behov. Og de er uten alt tullet som ser fancy ut (f.eks. RGB), men som bare koster ekstra uten. Convoy har også et bra fargeutvalg, med veldig fine fargetoner.

Det tok sin tid før jeg begynte å like Crysis' "Paradise Lost" og Warheads "Frozen Paradise". Enkelt når man kjenner kartene, men det ble noen feilsteg og noen fall utfor kantene før jeg skjønte hvor jeg skulle gå i Paradise Lost. Og den hemmelige frosken i Frozen Paradise tok det sin tid før jeg klarte å finne, selv med en videoveiledning. "Fastholme" i SpellForce 1: Breath of Winter er også et vinterkart som blir mer morsomt etter at man er blitt kjent med det. Er noen high-level monstre der som satte en skikkelig skrekk i meg første gangen. Man kan lage seg en Dverg armé på opptil 80 soldater (hvis man tar seg så god tid), og så når jeg da angrep, antok jeg at jeg var overlegen. Så jeg tok jeg en slurk fra vannflasken...og så så tallene gå 80...67...54...32...22...11...2 på under ett minutt. Da skjønte jeg at jeg måtte gjøre noe galt. Monstrene er på en mye høyere level enn meg på det kartet - og det viste seg at hensikten er å sperre dem inne, og så ignorere dem ved å gå rundt og angripe fra en annen kant.

Når det kommer til pizza så sverger jeg til Dr. Oetker. Spesielt denne (Pizza Rustica, Ham & Cheese): ❤️

Dette spillet? https://www.gog.com/en/game/they_are_billions Ja, jeg har spillt det og "rundet" det. Bruker gåsetegn fordi GoG-versjonen har en bug som gjør det umulig å fullføre. Når man dreper siste zombie på siste kart så kræsjer spillet. Utviklerne bekreftet feilen på Steam-forumet. Kort fortalt: Soldiers OP. Min favorittdel er faktisk Hero kartene. Selv om Caelus er et must på enkelte kart. Harpies er umulige å ta med Calliope, med mindre man har massevis av granater å kaste på dem. Jeg hadde skrevet et lengre innlegg på Steam-forumet, men det synes å ha blitt slettet nå. EDIT: Her: https://steamcommunity.com/app/644930/discussions/0/3829787744084761639/

Bare èn!? Isåfall, Aliens. Liste over mine favoritter: ...Og det er sikkert flere jeg har glemt. Nei, Star Wars og Indiana Jones ble ikke glemt. Jeg synes andre filmer på listen over er bedre.

Som sagt, ikke ta det for bokstavelig. Hvem sier at hun identifiserer seg (jeg antar du her mener genetisk) som mann? Den ene spøkefulle kommentaren? Aller først, ville du brukt måneder på å vurdere et romantisk forhold i en situasjon hvor du ikke vet når eller hvor en zombie kan dukke opp, eller ville du bare hoppet i det? Videre, den ene er gravid - det "naturlige" er da at den andre er "mannen", uavhengig av kjønn. Altså nettopp den kommentaren som ble ytret. Jeg ser ikke på det hele som noe annet enn spøkefullt i, hva jeg vil anta, en stressende verden hvor man ikke vet om eller hvor lenge man overlever. De burde derimot jobbe mer med kommunikasjonen i serien, eller spillet, eller i det hele tatt i denne verdenen. Står man i fare for å miste alt så er sannheten det eneste man har igjen, og jeg tror de færreste ville permanent støtt fra seg personer man er glad i omtrent uansett hva de hadde gjort. Så det jeg savnet var mer...kall det diplomati. EDIT: Fikset litt på grammatikken.

Som en som ikke har noe forhold til spillene overhodet så syntes jeg serien var ganske bra. Jag har sett det meste av zombie filmer, og jeg synes The Last of Us klarte å gjøre en delvis ny vri på det. Serien var litt langdryg til tider, men hvilken serie er 100 % spennende og / eller underholdende fra start til slutt. Personlig syntes jeg kommentaren "I’m gonna be a dad…" var morsom - hverken mer eller mindre. Bare et lite komisk sidesprang i alt alvoret. Kanskje en unaturlig ting å si for mange, selv som spøk, men det gjelder å sette seg inn i mentaliteten til handlingen man ser på - og så ikke ta alt bokstavelig. EDIT: Typo.

RIP ❤️ Men jeg tenker også at dette ikke har noe på en Spill-side å gjøre. Opprett gjerne en mer film- / serieorientert nettsted, ved siden av Tek, Gamer, Hardw...eh, glem den siste. Som var i 3 episoder av en TV-serie. Jeg kjente ikke henne engang igjen. Men det gjelder nå for meg Jenette Goldstein også. The Last of Us-spillet har såvidt jeg vet ikke ikke noe med Catherine O'Hara å gjøre.

På meg virker det som mange av dagens foreldre bare gir barna sine en iPad for å slippe "stresset" foreldre for kanskje bare 1 generasjon siden måtte ta siden det ikke fantes alternativer. Det hele føles så ironisk - vi har flere hjelpemidler i hverdagen enn noen gang før, og likevel virker det som "alt" er et stress i dag. Og så å ha barn i tillegg, så virker det som flere foreldre ikke klarer å sjonglere hverdagen "som man gjorde før". Jeg vil ikke si dagens foreldre er late, for jeg tror det ligger mer i bunnen enn det. Men at hverdagen nå er annerledes enn for 50 år siden (eller hva man regner som 1 generasjon) er det ingen tvil om. Det virker likevel som at å gi et barn en iPad eller andre skjermer i tidlig alder er normen nå. Istedet for å være ute å leke sammen med andre barn. Jeg har aldri bodd i noen by, så jeg kan ikke uttale meg om manglende lekeområder eller reduserte muligheter for utendørs sosiale aktiviteter sammen med andre barn. For meg, som 80-talls barn, var det skole først og så sosial lek ute. Vi fikk en datamaskin i huset etterhvert (rundt 3. klasse - og såklart, ingen internett på den tiden), og den ble moderert av mine foreldre (som forøvrig ikke brukte den i det hele tatt). Jeg skulle fortsatt være mye ute, enten jeg ville eller ikke, og etter hva jeg husker så byttet min mor og far på å være med. Som enebarn har jeg alltid vært vant med å være alene - kanskje "i eget selskap", er en bedre beskrivelse. Noe som jeg bærer preg i av i dag. Som sikkert sjedde med flere i min generasjon, så ble jeg hjemmegamer etterhvert. Det sosiale har jeg ikke vært spesielt interessert i i ungdomstiden, og det skal sies at alkohol var en stor del av det sosiale hvor vi bor nå. Noe jeg ikke ville være med på overhodet, så da ble det meg og min datamaskin istedet. Sosiale medier har jeg heller aldri vært interessert i - jeg har hverken Facebook, Twitter eller andre ting. Selv om jeg ser det blir en god del Youtube, som ikke alltid lenger er for læring - det kan nok delvis kalles doomscrolling nå, for å få tiden til å gå. Spesielt på vinteren, som er ganske lang her. For min egen del så har jeg bestemt meg for ikke å ha barn. For det første så ser jeg ikke på meg selv som farsmateriale av forskjellige grunner, men den konflikten jeg ikke er interessert i å ta er den rundt sosial status. Hvordan selv barn "krever" det fineste og nyeste på den teknologiske fronten, noe jeg vet flere foreldre silter økonomisk med. Siden jeg har vokst opp mens den teknologiske utviklingen har kommet fra nesten ingenting i hvert hjem til det vi ser i dag, så synes jeg det vil være å nærmest ødelegge et barn ved å få barn i dag. Jeg legger så mye ansvar og skyld på foreldre som har gjort at mange barn har de sosiale og psykiske problemene de nå har. Og jeg jobber på en skole (IT), så jeg har sett og hørt mye i løpet av de 5 årene jeg har hatt stillingen. Men jeg synes helt ærlig at situasjonen fortsat er overraskende. Alle har hatt foreldre selv - er det virkelig så vanskelig å sette seg i deres sko når man velger å få barn, og tenker tilbake på at det kanskje ikke var en så enkel jobb som man hadde forventet? Og hva er egentlig galt i å ignorere sosiale forventninger ved å nekte barna en iPad i barnehagen - men heller kjøpe sett med fargeblyanter og papir for skikkelig mental stimulans og finmotorikk - og heller være samme type forelder som sine egne foreldre? Med 4 skjermer på jobb og 5 hjemme så har jeg mer enn nok av skjermer å se på i løpet av en dag. Så derfor har jeg fortsatt en gammel Nokia. Jeg kan ringe og sende meldinger med den, men det siste jeg ønsker er enda en skjerm å kunne se på. Også derfor jeg ikke bruker sosiale medier - jeg ønsker å være kildekritisk, se flere meninger og så gjøre meg opp en egen mening ved å tenke selv. Ikke bare bli fortalt hva jeg skal mene gjennom influensere (influencere? Høres ut som en sykdom uansett...). Dette var noe min far inprentet på meg ganske tidlig - han sa "hør på hva andre mener, men alltid gjør deg opp din egen mening før du tar et valg". Dette er lærdom jeg følger selv over 30 år senere.

FTFY. RIP Blizzard North! Jeg ble helt hektet på StarCraft, og spillte det i årevis. Lagde egne kart, og hadde det generelt gøy i rundt 8 år. Så kom StarCraft 2, og jeg håpet på mer av det samme - men mellom Battle.net, always online selv i singleplayer og hvordan annethvert kart føltes ut som en time trial som bare lagde stress, så tok StarCraft 2 heller livet av alt som var gøy for meg med serien. Har kjøpt både "basic" og "collectors" utgaven av alle 3 delene (alle 3 CE er fortsatt i plastikk, pluss Bradygames Strategy book for den som er interessert i å kjøpe for en dyr penge). Har versjon 1.16.1 installert. Og versjon 5.0.4 av StarCraft 2, i det håp om jeg kanskje engang skal gidde å prøve Protoss-delen. Warcraft var ikke noe jeg fikk sansen for på samme måte som StarCraft. Jeg har alltid vært mer sci-fi enn medieval. Men jeg har såklart spillt igjennom kampanjen, og man kan såklart ikke glemme kart / mods som Cube Defense, Element TD, X Hero Siege og det kanskje ukjente Defense of The Ancients. Sitter på versjon 1.26a. World of Warcraft har jeg aldri rørt og kommer aldri til å røre. DIablo 2 var det første Diablo spillet jeg prøvde. Mulig Lord of Destruction allerede hadde kommet(?). Patcher ble ihvertfall fortsatt gitt ut. Men det ble for langdrygt for min del. Prøvde å komme til level 99 uten juks, men det var håpløst. Og utstyr hadde altfor mye sjansespill rundt seg til å garantert få noe bra uten juks. Det er fortsatt klasser jeg ikke har prøvd - Druid, Necromancer og Barbarian. Jeg har v.1.13c installert. Overwatch er heller ikke noe jeg er interessert i å prøve. Så lenge Activision (og alle andre) kun driver med always online har jeg ingen grunn til å kjøpe spill lenger. Det blir enten piratkopierte klassikere (som alt fra Valve; Half-Life og Portal), NO-CD cracks, emulator spill eller å kjøpe dem på GoG. Mitt nyeste "nye" spill er Cyberpunk 2077. Ellers lever jeg fortsatt rundt 2005 (med bla.a. spill som SpellForce, Far Cry, Crysis, Doom 3, Red Alert 2). Ellers bruker jeg fortsatt en gammel Nokia, så hva Activision enn måtte komme med så kan jeg ikke spille det.

Passerte 40 i fjor, og denne filmen skal sees! Og jeg trenger ikke se noen trailer for å vite det - den første filmen var kjempegøy.

Har nettopp tatt noen utebilder - "beamshots" - i kveldsmørket for de som kan være interessert i noen Convoy lykter. https://www.candlepowerforums.com/threads/my-collection.484404/page-4#post-5657198 EDIT: Den nyeste lykten er en Convoy L21A, LHP73B 1800K

Litt vanskelig å se utifra bildet, men det der ser ut som en M.2 SATA SSD. En PCIe NVMe SSD vil da ikke kunne brukes. Gjorde bare et kjapt søk nå, men WD Blue SA510 / Red SA500 synes å være ett av de få alternativene fortsatt tilgjengelig med den formfaktoren. https://www.prisjakt.no/search?query=WD Blue SA510

Nydelig film, men vel kaotisk sammenliknet med forgjengeren. Det var for mye handling, for mange personer - mange av sidepersonene i den første filmen hadde en liten bi-rolle i handlingen denne gangen, som jeg egentlig syntes ikke passet inn. Og de personene jeg gjerne skulle sett mer av var omtrent ikke tilstede (bla.a. Chief Bogo). Gazelle (hubba-hubba) var en av de med en ekstra scene jeg gjerne skulle sett gjort annerledes. Det var også alt for mye som skjedde i bakgrunnen omtrent hele tiden som tok fokuset vekk fra enten hovedplottet, eller fra en monolog. Det gjorde det til tider vanskelig å følge med (og som FPS-gamer er ikke det noe jeg pleier å ha problemer med), og jeg følte for å spole litt tilbake flere ganger for å få med meg alle detaljene. Men det visuelle var 100 %! Jeg trodde ikke de ville klare å forbedre grafikken så mye fra den første filmen...men det klarte de. For de som ikke har sett Zootopia, så er det helt greit å hoppe (...) rett inn i Zootopia 2. Det er noen få referanser til den første, med noen korte tilbakeblikk, men det er ikke nødvendig å se den første for å forstå den andre.