Redshift

Tider forandrer seg, og økonomien med. Dette har da ingen ting å gjøre med spørsmålet om buffer? For 100 år siden var det også like fornuftig (kanskje enda mer til og med grunnet lite sikkerhetsnett og velferdsgoder) å ha sparepenger og en form for buffer. Det er for øvrig mange som handler brukt fortsatt, både gratis og/eller billig. Bare å ta en titt på Finn.no eller diverse kjøp/salg/gis-vekk-sider på Facebook.

Takk for svar. Da leser jeg det også dit at forsikringen har mindre verdi i Norge enn en del øvrige lang og markeder med dårligere forbrukerlover, så blir nok å droppe det da.

Hvis veden er blitt tørr nå, men med gammel mugg på seg, så ville jeg fyrt det opp som vanlig i en lukket peis-/vedovn. Har du åpen peis går det nok fint også, men jeg ville selv vært litt mer varsom med å langtidslagre det inne. Ligger det inne i en stabel ved siden av ovnen og det brennes opp innen et par dager ville jeg dog ikke brydd meg.

Jeg mener at du først og fremst må spørre deg selv om: "Hva skal du beskytte, og hvem skal du beskytte deg mot?" FileVault er lokal diskkryptering, og det er bra at du bruker dette. Det beskytter mot at noen som stjeler iMacen din kan få tilgang til informasjonen du har lagret lokalt på iMacen. (Forutsatt at de ikke klarer å logge inn, f.eks om du har et simpelt passord, eller at de kan påloggingspassordet fra før. VPN er bra å bruke for å hindre at noen på samme trådløse nett/lokalt nett, og mellom din iMac og VPN-leverandøren klarer å lese av trafikken. VPN er ekstra lurt å bruke på mobile enheter, (laptop, mobil, nettbrett, etc) når disse brukes på åpne nettverk, f.eks på café, hotell, skoler, osv. Hvis du har en iMac er denne kanskje hjemme hos deg selv, i så fall er det ikke sikkert at det er nødvendig med VPN. (Norske internettleverandører selger meg bekjent ikke internett-trafikken din for bla.a reklameformål, men mulig de gjlør dette? VPN leverandøren kan også lese av mye av trafikken din, og du må også stole på dem.) Brannmur er absolutt anbefalt å bruke, så der gjør du det også riktig. Mac OS sin innebygde brannmur var sist jeg sjekket kun innrettet mot ekstern trafikk, altså konnektivitet fra utsiten og inn mot iMacen din. Det finnes et par tredjepartsbrannurer som fungerer "begge veier". Disse blokkerer trafikk fra ukjente programmer (også virus), på maskinen din, og dette gir et ekstra lag av sikkerhet. Programmer jeg i farta kommer på er "Little Snitch" og "Lulu". Andre tiltak du bør vurdere: Hindre at noen ser skjermbildet ditt (på generelt grunnlag): - Ha for gardiner, lukk vinduer og dører så ingen ser skjermen. For å hindre eventuelle ondsinnede programmer (virus, etc) fra å se skjermbildet ditt er det primært tre tiltak som hjelper: - Antivirus og sikkerhetsprogramvare. - Ikke last ned programmer, dokumeter, bilder, eller andre filer du ikke vet er trygge. - Ha oppdatert operativsystem, programvare og brannmur.

Fikk et par AirPods Pro i julegave, og dette er første gang jeg bruker slike trådløse ørepropper da jeg inntil nå har brukt Bose CQ25 når jeg pendler. (De fungerer for øvrig bra, selv etter 10 år). Jeg ser for meg at det er lett å miste disse små proppene, samt at kanskje batteriet ikke vil holde i mange år. Er det noen som har erfaring med, eller mener AppleCare+ lønner seg for AirPods? På engelske forum virker det som at forsikringen anbefales, spesielt for det amerikanske markedet som ikke har like gode reklamasjonsordninger som Norge, men igjen er Norge og til dels Europa i en særstilling der.

Takker for svar. Det har forsåvidt vært min forståelse av "signaljord" også Vegard, men så at det på en del forum/reddit-tråder ble omtalt som dette, men flere av disse gjaldt også HIFI-utstyr, og der er kanskje behovet for nullpunktsreferanse eller helt egen jording eller noe slik annerledes. Jeg kom over denne artikkelen om "myter" rundt skjerming og jording av ethernet: http://www.pennington.net/archives/cabling/BICSI_Mythbusting_Shielded_Cabling.pdf Det jeg har konkludert med nå etter å ha lest utallige forumposter og artikler er i alle fall at om man spør 10 personer får man 10 forskjellige svar med hva som er riktig og galt, også fra de som driver med installasjoner profesjonelt. Alle virker enige om at jording av skjermede kabler ikke har særlig betydning på kortere strekk innenfor "CatX" spesifikasjonen, typ strekk under 100 meter med gode kabler, osv hvor installasjonen er av "mindre karakter" som boliger og mindre kontorlandskaper. Jeg leser det også dit at jeg kan jorde et rack/patchepanel til primær jordskinne i bolig, men at jording til stikkontakt også fungerer (om ikke like optimalt som egen jord-kabel direkte til primær jordskinne.

Takk for svar, jeg skal ta en titt på artikkelen. Fra utdraget ditt: "this needs to go direct to a master earth in a property, not via the earth wire in a nearby mains socket.". Jeg leser jo fortsatt dette som at systemjord deler jordingspunkt med sikkerhetsjord? Typ begge er jorda i eksempelvis samme jordspyd? Betyr det at signaljord kan trekkes fra jordskinne i sikringsskap på separat ledning, eller hva mener artikkelen? Alternativt, om jeg forstår artikkelen riktig, så kan jeg banke ned et eget lite jordspyd ute i hagen og koble dette sammen med f.eks rack/patchepanel, så vil det fungere relativt hensiktsmessig? Nå spør jeg mest fordi jeg er nysgjerrig, da jeg forstår det som at det trolig er uproblematisk med et så lite oppsett uten jording av nettverket. At det i så fall er meningsløst med skjermede kabler uten jording er nå så, men da slipper jeg å kjøpe en trommel/boks med ledning. Jeg er fornøyd så lenge det fungerer og jeg ikke får massivt data/signaltap

Takk for svar, da dropper jeg jording. Gikk ut i fra at det ikke hadde all verden å si på så korte avstander ja, men basert på enkelte artikler på nett er det ikke alltid godt å vite. 😄 Du skriver at signaljord skal separeres fra øvrig PE-jord, men de kobles vel fortsatt sammen ved selve jordingsskinna i sikringskap? Man lager vel ikke en helt separat jordlinje for signaljord, altså fra jord til teknisk utstyr? Ville ikke det vært uheldig om det ble en utilsiktet kobling mellom primær jord og en separat jordlinje? Mulig jeg missforstår noe grunnleggende her, men har alltid forstått det som at man kun skal ha et jordpunkt/linje inn i et bygg/system.

Hei, Jeg har fått en god rest av en trommel med cat6a S/FTP kabel av en kollega for å legge nettverk ut til garasjen (for PoE kamera), men det skal også være nok ekstra til at jeg kan kable opp fra ruter (ubiquti ruter i rack) til kontor og stue i boligen. Etter å ha sett over noen guider på terminering ble jeg derimot usikker på behovet for jording, og eventuelt korrekt jording. Først og fremst, er det slik at skjermede kabler "må" jordes? Jeg er klar over at det uten jording kan skape mer støy og følgefeil med signal, men her er det snakk om relativt korte strekk. (kabel fra patchepanel til garasje blir på <15 meter, og denne går relativt tett på 230v kabler, resten blir mellom 3 og 10 meter, og her kan jeg fint kable det et stykke fra 230v.) Hvis jeg må jorde er vel korrekt måte å gjøre dette på å jorde rack/patchepanel, men kan jeg da jorde til sikkerhetsjord? (typ i stikk?) Eller "må" jeg jorde til signaljord? Her er jeg i høyeste grad uerfaren, så sliter litt med å forstå hva signaljord er, men vil en separat jordkabel fra jordskinne i hovedsikringskapet direkte til f.eks rack/patchepanel fungere som signaljord? Det er ikke veldig langt fra sikringsskap til rack, så er abolutt mulig å få til. Jeg er i alle fall ikke interessert i å kjøpe en uskjermet kabelrull med cat6a når jeg nå har fått denne gratis. Jeg har RJ45 plugger i metall, samme med keystone-moduler til koblingspunkter i vegg, og jeg kan skaffe skjermede ethernetkabler der det er nødvendig. Håper det er noen elektrikere/telemontører, eller andre med erfaring som kan svare ut spørsmålene. Vennlig Hilsen Redshift

Forstår jo at de strammet inn på legitimeringskravet, på lik linje som med kontantkort osv på tidlig 2000-tallet. Var nok mye shady til direkte ulovlig aktivitet som aktivt benyttet de løsningene. Samtidig så kan man helt klart si det er negative sider ved at alle transaksjoner alltid er sporbare, fra et demokratisk og frihetsmessig perspektiv.

Skjønner, da har det endret seg siden sist jeg kjøpte et sånt kort, som sikkert var 8 år siden. 😅 Opptakene på Narvesen lagres vel knapt en uke, så noen har hatt dårlig tid med å bruke kortet om det var videoovervåkingen som var problemet, men igjen sikkert derfor de strammet inn på ordningen med kortene.

Nå kan jeg ingen ting om konfigureringen av Blue Iris, men en grei regel er å være forsiktig med hva som blir port-forwardet. Hvis Blue Iris har en "sikker pålogging" for å få tilgang til kameraene gjennom en port-forward er det nok tilstrekkelig sikkert for deg, men hvis det ikke er det kan du risikere at andre personer og/eller programmer/"bots" får tilgang til systemet, overvåkingskameraer og opptak. Jeg ser du skriver at du har dynamisk dns fra No-IP. Et sikrere alternativ til port forwarding rett til NVR/opptaksprogram er å sette opp en VPN inn til det nettverket(med no-ip ddns som ip-adressen til VPN-serveren). Det kan f.eks gjøres med en raspberry pi eller en gammel pc. Da port forwarder du kun VPN-porten ut, så kan du bruke en sikker forbindelse fra telefonen din der du er og inn i nettverket og få tilgang til Blue Iris som om du var hjemme på samme wifi/LAN-nettverk.

Jeg vil tro alle tilsvarende tjenester tilgjengelig i Europa og USA krever legitimering. De "engangs" VISA-kortene du kan kjøpe på butikken krever ikke det, og fungerer på netthandel og på fysiske terminaler.

Et par avgjørende punkter for at jeg har brukt DNB som hovedbank i alle mine år: Første bankforholdet mitt fra jeg fikk konto/kort. DNB Ung og tilsvarende tidligere kundeprogrammer var så bra at jeg ikke hadde behov for se meg rundt etter andre banker. DNB har aldri skuffet på kundebehandling. De ga meg første boliglånet mitt, selv om det tydeligvis var mer utfordrende for andre banker. I tillegg så er eksempler som da jeg en lørdag kveld hadde funnet ut at jeg skulle dra på visning førstkommende mandag, og da trengte finansieringsbevis, så ringer de søndag kveld og fikser det. (altså under 24 timer senere, i helgen) De tre andre bankene jeg søkte til brukte alt fra én til tre uker på å gi meg et svar og/eller finansieringsbevis. Det skal sies at jeg ikke forventer at en banke skal fikse slikt på 24-timer ila én helg, men like fullt gjorde de det.) Selv om jeg nå ikke er på DNB Ung lengre, så kunne de uten problemer matche både boliglånsrenten til Nordea (YS-avtalen), og gi meg SAGA-medlemskap selv om jeg ikke møter kravene til det kundeprogrammet. Det har nok bonuser til at jeg flyttet boliglånet tilbake. Når de i tillegg gir meg bedre rente enn Bulder, Sbanken, og Nordea med YS-avtalen, så er jeg fornøyd. Himla Bank er vel eneste som ga meg et bedre tilbud, men forskjellen opp mot DNB veide ikke opp for fordelen med å ha "alt" i én bank. Jeg liker faktisk nettbanken til DNB. Spare-appen er også veldig bra og oversiktelig. Det eneste jeg ikke har i DNB er aksjer, som jeg har i Nordnet, og forsikringer, hvor de fleste er gjennom fagforening. Fond derimot har jeg i DNB, og er veldig fornøyd med det. Apple Pay er selvfølgelig et minus, men bruker kredittkort med bonusordninger gjennom andre banker som tilbyr det, så i praksis ikke et problem.

Det er ingen offisiell oversikt, men sider som bytt.no lister jo noen brukervurderinger for enkelte selskap. Ulempen er at det er få tilbakemeldinger, og de som legger igjen tilbakemeldinger er gjerne de som er missfornøyde. Man får derfor ofte vurderinger som ikke gjenspeiler virkeligheten. Men du kan også sjekke brukerundersøkelser som spør et større tilfeldig utvalg. De kan gi en bedre pekepinn på hvilke selskaper folk er mer fornøyde med. Eksempler er: https://www.bi.no/forskning/norsk-kundebarometer og https://www.epsi-norway.org/ (Du kan sortere og hente ut data for kun forsikringsselskapene, eller større bransjer om du vil.)

Alle selskaper som driver forsikringsvirksomhet i Norge er underlagt samme lovgivning, og er relativt strengt regulert. Alle selskapene du nevner driver i alle fall stort og seriøst, så du skal være trygg i samtlige av dem. Du gjør mer rett enn mange andre allerede når du sammenlikner tilbud fra forskjellige selskaper. Alt for få gjør det... Jeg ville valgt primært etter pris, men samtidig må du sammenlikne vilkår da de varierer mye mellom selskapene. Det er dessverre den store jobben i det å skifte forsikringer. Du må først og fremst definere dine egne behov til forsikring, både i form av dekning, egenandeler, og øvrige vilkår. Eksempelvis dekker kanskje reiseforsikring 1; 10k ved forsinket bagasje, ubegrenset dekning for evakueringskostnader og 15 millioner i erstatningsansvar, mens reiseforsikring 2 dekker 5k ved forsinket bagasje, 50 000 i evakueringskostnader, og 2 millioner i erstatningsansvar. Hvis første koster deg 100 kroner mer i året, er det kanskje verdt prisdifferansen? 50 k i evakueringskostnad holder nok kanskje fra et Europeisk land, men ikke fra USA eller Australia, så ditt eget bruk er det som må være avgjørende. Bilforsikring 1 tar 1k kroner i egenandel ved ruteskift ved steinsprutskade, mens bilforsikring 2 tar 3k i samme egenandel. Hvis du kjører mye og har skiftet rute 3 ganger siste 3 årene vil kanskje denne dekningsforskjellen være mer avgjørende enn at første forsikring er 500 kroner dyrere i året? Osv..

Easee lader på 3-fas 230V med 32A kurs. Elbilen tar kun 1-fas, så i praksis kun 7,2kW, men hadde bilen tatt 3-fas, som noen kan ville det vel vært nærmere 11kW. Lader stort sett kun om natta. Mesteparten av året begrenser jeg ladingen til 16A slik at jeg ikke går over 2-5kW trinnet på nettleia. De kaldeste vintermånedene (desember og januar) skrur jeg dette av og lar den gå på 32A da jeg uansett tipper over til 5-10kW trinnet. Effektbalanseringen gjennom Tibber, pluss Ampere-styringen (også gjennom Tibber, men Easee appen har dette også) sparer meg noen tusenlapper i året.

USB er nok ganske safe ja, det bør i alle fall være mulig for de som skal hente ut dataen å få det til å fungere. Det er nok tryggere å gå for USB-C da dette er den nyste standarden som hovedsakelig blir "lovfestet" brukt på småelektronikk fra EU og andre. Når det gjelder flash-basert lagringsmedia som SD-kort, SSD, minnepenner, osv, så ville jeg ikke basert meg på at disse klarer å holde på dataen i så lang tid. Se f.eks https://en.wikipedia.org/wiki/Flash_memory#Archival_or_long-term_storage En normal harddisk (HDD) som lagrer data magnetisk på plater holder kanskje lengre, men det er omdiskutert hvor bra det er for langtidslagring. Ref f.eks https://superuser.com/questions/284427/how-much-time-until-an-unused-hard-drive-loses-its-data#312764 Skytjenester er som du sier lite aktuelt for langtidslagring med mindre du aktivt forvalter dataen. De fleste tjenester sletter nok filer og data ved 1-2 års inaktivitet. Mulig det finnes noen som holder lengre på data, spesielt om man betaler, men da må noen også forvalte betalingen og passe på å flytte data om tjenesten skulle bli lagt ned. Det som sansynelig er mest holdbart for en så lang periode er tapes og CD/DVD/Blu-Ray (kanskje helst M-disc eller tilsvarende) av hva jeg leser meg frem til. En forutsetning er riktig lagring, typ stabil temperatur og ikke utsatt for fuktighet, etc)

Det er i hvert fall to utfordringer du må ta høyde for. At dataen fortsatt er intakt, og at formatet dataen er på kan leses av de du ønsker at skal se det om 30-40 år. f.eks ville mange hatt problemer med å få lest ut noe av disketter i dag av den enkle grunn at det er vanskelig å finne diskettlesere som er kompatible med moderne PC-er. (Det er definitivt fortsatt mulig, men ikke noe gjenomsnittspersonen lengre har i hus, eller er på hylla i butikken) Flash-basert lagringsmedie mister data hvis spenningen (strøm) blir borte, og vil derfor over en så lang periode trolig miste dataen og bli ødelagt. M-disc er en form for CD/DVD og skal vare svært lenge. ( https://en.wikipedia.org/wiki/M-DISC ) Kan jo være et alternativ. Jeg ville uansett lagret informasjonen på mer enn ett format slik at det er større sansynelighet for at det ikke blir skadet og er leselig om 30-40 år.

Å ha bil er så og si alltid dyrere enn man tror når man legger sammen alle tilleggsutgifter med forsikring, drivstoff, avgifter, vedlikehold, verditap, osv. Spørsmålet dere bør stille dere er jo om dere har råd, eller vil ta dere råd i en økonomi hvor prisene og renten går opp. Hvis dere med bil og kanskje billån fortsatt har en romslig økonomi med nok penger inn til å sprare mange tusen i måneden er det nok bare å ta den i bruk om dere vil. Om dere nærmer dere å gå i null på slutten av måneden med bilen om renta fortsetter å gå opp bør dere nok droppe det. Dere vet deres egen økonomi best, og er dere usikre er det lurt å sette opp to budsjetter, med og uten bil, for å sammenlikne.

Skifta selv fra Android til iOS i 2020. Ble mer og mer frustrasjon over enheter som bare hadde oppdateringer i 1-2 år, samt at det ble vanskeligere og mindre praktisk å laste inn custom ROMs, og fysiske dimmensjoner som bare ble større for hver modell. (Savner Sony sine Compact modeller..) Dama har alltid hatt iPhone, og fikk etter hvert lyst til å prøve det. Jeg kjøpte først en brukt iPhone for å teste iOS, og jeg var innledningsvis skeptisk til i hvilken grad man kunne gjøre litt mer avanserte brukscaser med andre skytjenester enn iCloud, i kombinasjon med å bruke krypterte volumer i synk, og offline passordmanager som keepass. I tillegg til terminalprogramvare/ssh, og egne VPN-tjenester. Til min overraskelse fungerte det fint, og jeg fikk som bonus tilgang på mer kompakte telefoner enn det var praktisk mulig å oppdrive med Android. Gamle surface-pcen ble byttet ut med M1 Air for skolebruk også, og jeg merker det er deilig hvor mye mer samkjørt mobil og pc er nå enn før med Android og kun Windows. Bruker fortsatt windows, men kun til spill.

Jeg tror det er ganske mange år til du kan kjøpe en kvantedatamaskin hos Komplett.no, men om du har noen hundre millioner kan du nok få bygget en "prototype". De fleste større/kraftige kvantedatamaskiner er jo akkuratt det, prototyper. Det at kvantedatamaskiner løser all moderne kryptografi er også feil, selv om det sikkert ikke genererer nok klikk for forfatteren til å skrive det. Symmetrisk kryptering, f.eks AES er vel i beste fall å anse som halvert i bit-lengde. dvs, 256bit kryptering kan bli like kompleks som 128, etc. Er data kryptert med AES256 eller tilsvarende vil det fortsatt ikke være praktisk mulig eller sannsynelig at det blir knukket, kvantedatamaskin eller ikke. Utfordringen det er snakk om gjelder jo asymetrisk kryptering(RSA, DSA, etc), som bruker i stort sett all nettverkskommunikasjon. HTTPS, SSL, f.eks. I tillegg skal det sies at det kun er en teori per dags dato, og vi vet ikke sikkert at kvantemaskiner kommer til å klare dette.