agvg

@geir__hk vel, det er jo ett seriøst spørsmål, hvordan håndteres klassifisert informasjon når det kommer til storting og regjering? Spørsmålet er jo hvordan kan man ta beslutninger hvis man får minimalt innsyn i en sak? Jeg tar for gitt at vi har en dyp stat som jobber uten innsyn, det må det nesten være, men hva hvis vi får en statsminister som blir ansett som en sikkerhetsrisiko? Hvor stopper demokratiet i forhold til etterretning og militære behov?

Tviler jeg sterkt på, de går nok på eksport. Men og ha busser på diesel i sentrum av en storby er det vel greit og bli kvitt.

Nå er det jo mulig at enorme batteribanker vil kunne løse mye, i dag er de fortsatt dyre men batterier er jo en løsning, særlig hvis de spres utover og man lager ordninger så det er lønnsomt for folk flest og bedrifter og investere i dem.

Jeg ser du har liten tro på individene, hva folk bruker en slik utbetaling til må jo være opp til den enkelte, og tro at byråkratiet alltid tar bedre beslutninger en Individ er jo og gi byråkratiet alt for mye kred. Og nå ser vi jo helt tydelig at staten nedprioriterer alt det du nevner, forfallet i kommunene og helsevesenet er rett og slett sjokkerende, så regjering og styringsverk i staten er åpenbart ikke i stand til og prioritere bedre enn noen andre.

Ja, hva med en bitteliten utbetaling til innbyggerne? Ville det være feil?

Nå tenker jeg på den statlige rikdommen, vi får jo ikke noen direkte avkastning på konto uansett hvor mye inntekter staten drar inn.

Alaska betaler jo ut en liten andel av oljeinntektene til innbyggerne, kan ikke se at en slik liten påskjønnelse hadde vært noe problem, det jeg er mest ute er jo og få økt interesse og forståels for investeringer og avkastning, ett folkefond hvor alle med norsk statsborgerskap hadde hatt en andel som ikke var salgbar? Skapt interesse for og følge med på opp og nedturer osv.

@Baranladion Jo, men hvordan kunne man ha laget en løsning som ga folk mer innsyn og eierforhold til den norske rikdomemen?

Hvor høy sikkerhetsklarering har f.eks statsministeren? Hvordan håndteres følsom informasjon i forbindelse med politiske vedtak på f eks Stortinget? Kan man ha situasjoner hvor f.eks statsministeren ikke får innsyn?

Vel, dagens ide om omfordeling er og berike staten, at staten blir rikere er jo nødvendigvis ikke en omfordeling som gavner innbyggere, så hvordan kunne man ha omfordelt så omfordeling ville ha gitt en økonomisk fordel for befolkningen uten at det fyller en allerede overfylt statskasse?

@Baranladion Jeg forstår selvsagt prinsippet men vi belønner uvesentligheter som unødvendig byråkrati og lager liksom jobber som har absolutt null betydning for samfunnet, jeg må betale for ting som ikke produsere, hvis alle som jobbet med informasjon ikke møtte på jobb i det selskapet hadde ikke det betydd noen ting for noen av oss som betaler for få hentet søppla, møtte ingen av sjåførene så ville det vært krise. Og det skulle ikke forundre meg ett sekund om mange ville vurdert den pene kontorjobben som mer betydningsfullt en de som faktisk gjør noe nyttig.

Selvsagt er de det, men hvorfor belønner vi uvesentlige arbeidsoppgaver i samfunnet mye høyere enn de som betyr noe? Når informasjonsmedarbeideren lønnes mye høyere enn den som henter søpla mi så sier man jo indirekte at det er viktigere og informere enn og gjøre jobben jeg betaler for og trenger og få gjort. Jeg har absolutt null interesse av og betale for en stabsfunksjon som har ingen merverdi for meg, likevel øker antallet slike lekejobbe og de som produserer noe verdifullt blir sett på som for dyre. Finnes ingen logikk eller fornuft i noe av det.

Vel, hvis yrkene ikke betaler så kan man vel rett og slett hevde at de ikke er viktige.

Større risiko, større gevinst? Det er åpenbart ett stort problem at man er så lite riskovillige i Norge, det gir lite utvikling av næringslivet og vi blir mer og mer avhengig av staten for og finansiere av forskning og utvikling, en uting på alle måter.

Tja, seg selv nærmest er ikke nødvendigvis ett tegn på noen form for smarthet, det er ett tegn på kortenkthet. Ett samfunn hvor flere og flere faller inn i relativt fattigdom kan regnes som alvorlig selvskading, de fattige forsvinner ikke, en stor underklasse som ikke ser noe håp eller finner ut at de ikke har noen samfunnskontrakt lengre vil undergrave stabiliteten i samfunnet.

Som alle slike imperiumer så lever Moskva og St Petersburg med omegn av og utnytte sine fattige regioner, Sibir er jo ett godt eksempel, de plyndres for alt de har og ungdomene deres sendes i krigen av styringseliten i Moskva for og gi eliten mer rikdom og ære, en krig som f.eks Sibir aldri vil få noen fordeler av. Så jeg håper sterkt at dette imperiet kollapser fullstendig som de andre har gjort opp i gjennom historien, Russland har vært en plage for Europa i hundrevis av år, og Putin ser ut til og ville fortsette og plage oss.

Se har sagt det selv, på russisk TV. Ett imperium må alltid føre krig og utvide sitt territorium og innflytelse, stagnasjon er forfall og død, det meste de sier er bare piss men akuratt dette var sannheten, slik tror jeg Putin og de rundt han tenker.

Ett imperium som krymper og taper innflytelse er ett døende imperium, Russland er livredde for og virke svake, er sentralmakta svak så vil det føre til at flere og flere vil prøve og gjøre som de nevnte landene, greier han og gjenvinne makta og områdene så vil de som jobber for selvstendighet se at det er nytteløst og kjempe mot Moskva.

Da er vi to, hele vesten sliter jo med det samme, skule ønske vi fant en måte og demokratisere eierskap på, jeg finner det fryktelig lite effektivt og bare berike staten og kalle det omfordeling.

Vel, for Russland er avstand i seg selv ett forsvarsverk, jo lengre unna "fienden" befinner seg så jo bedre er det, og disse åpne og enorme områdene er også vanskelige og forsvare, så jo lengre det tar for fienden og forflytte seg jo mer tid har Russland til og forberede seg.

Vel, du må endre hele samfunnet og ikke minst arbeidslivet skal du få til dette, har sett mange som har prøvd og prøvd via Nav og få innpass i arbeidslivet, der det eneste de ville var og jobbe, men i dag gjetter jeg nok at de fleste av disse 18 -25 åringene er på trygd, og det er en skam at vi ikke greier og utnytte tilgjengelig arbeidskraften vi egentlig trenger.

Vel, når selv de enkleste jobbet krever papirer og kurs av en annen verden så er det ett bevisst valg, skal du slå gress på en rasteplass med en skyveklypper må du kurses i dagesvis, de som ikke greier annet arbeid en det enkleste som finnes er ofte ikke i stand til og greie alle disse kravene, jobben de gjør er jo like verdifull for samfunnet, mange av disse som levde av slikt i dag er på trygd, vi sørget for og fjerne mulighetene de hadde for arbeid, har sett kurs i enkle oppgaver som åpenbart er utarbeidet av folk som synes mastergrad er litt tynt, og når disse skal utarbeide kurs for folk som sliter med enkel pluss og minus eller ikke har noen glede av og utfordres med og gjøre selv det enkleste så komplisert som mulig.

Ja, men problemet er jo at ingen bryr seg, mange tror jo til og med på løgnen at alle har like muligheter hvis de bare vil nok. Snitt IQ er 100, hvor mange av de innen den lavere delen er rike og vellykkede? Problemet er jo at det virker som man systematisk gjør livet vanskeligere for mange av de som har det dårligste utgangspunktet, og så klager man på at de er late, går på trygd eller bidrar lite til samfunnet. Vi skaper mer og mer fattigdom med den retningen vi går.

Hvertfall veldig lite og hente for de som trenger kapital med høy risiko, oppstartsfirmaer dør i Norge mens de i kan vokse i utlandet, så norske investorer er ikke akuratt en blåkopi av silicon Valley for og si det pent, selv Sverige er jo utrolig mye mer på enn vi er.

Ja, og det er bare og arbeide? Har møtt mange jeg som ikke har noe annet ønske, det norske arbeidsmarkedet er ikke spesielt enkelt for mange, vi legger lista stadig høyere for selv de enkleste av enkle jobber. Arbeidslivet blir stadig mer komplisert, to tomme, arbeidsvillige hender har null markedsverdi. Mange av de som er fattige har lite og stille opp med i jakten på arbeid, de som har nådd høyden av sitt potensiale på og stable kasser på ordre står ikke øverst på pallen.