O3K

Heller det enn å få døren til boligblokken sin sveiset igjen.

For all del, fjern statsstøtten til de som åpenbart driver kjønnsdiskriminering. Men hva når det ikke er åpenbart? For å sitere Fatima Egeh fra denne artikkelen på NRK.no: Det kan jo virke som om våre folkevalgte tenker som så at: relativt lavt antall av ett kjønn = garantert diskriminering. Ja det KAN være på grunn av kjønnsdiskriminering, men det er ikke garantert. --- Men ønsker de å gjøre noe med diskriminering, eller ønsker de bare å gjøre noe med selve kjønnsfordelingen slik at det ser fint ut på papiret? Slik ser det ut for meg: De har et problem med skjev kjønnsfordeling, og er tilsynelatende mest interessert i resultatet og lite interessert i årsak. Jeg bryr meg ikke stort om skjev kjønnsfordeling så lenge diskriminering ikke er årsak.

Når folk blir tvunget til noe så går de lei. Det var jo det samme som skjedde når samme krav ble stilt til trossamfunn om de ønsket å beholde statsstøtten. For min del så har jeg ingen problemer med 80% kvinner så lenge det ikke er et resultat av diskriminering mot menn, og vice versa. Det er jo sikkert uhyre vanskelig å bevise om skjev kjønnsbalanse i hvert enkelt tilfelle er et resultat av diskriminering eller om det er tilfeldig (eller som i eksemplet over, reflekterer fordelingen av medlemmene.) Men jeg mener allikevel at de som aktivt diskriminerer ikke bør lempes sammen med de som ikke diskriminerer. Når så våre folkevalgte setter krav om kjønnsbalanse så fremstår det for meg som alle blir mistenkeliggjort, samtidig som de underliggende årsaker som fører til skjev kjønnsbalanse i utgangspunktet ikke blir tatt tak i.

Riktig. Én mann kan være god til å styre mens en annen kan være dårlig, men det samme gjelder kvinner òg. Én kvinne kan være god til å styre mens en annen kan være dårlig. Kjønn er ikke en avgjørende faktor, så derfor fremstår kjønnskvotering som meningsløs symbolpolitikk. At jeg ikke møter slik kjønnskvotering med full jubel er ikke kvinneforakt (som noen sikkert har lyst å antyde; Nei jeg sikter ikke til deg Leticia) så mye som det er politikerforakt. Menn som ønsket å forlate Ukraina ble plukket ut og satt i busser som fraktet dem tilbake dit de forsøker å flykte fra.

Oddsen for at de lever lenge nok til å faktisk oppleve senvirkninger er jo såpass liten at ledelsen neppe trenger å bekymre seg om akkurat det. Men om så ikke var tilfellet så hadde nok ledelsen gitt faen uansett.

«Jeg er ikke russofob! Jeg er bare russerbevisst!»

Ikke nødvendigvis. Det er jo snakk om minst 40% av hvert kjønn, ikke maks 40% kvinner. Så man kan fortsatt ende opp med 60% kvinner (mao. en majoritet av kvinner).

Joda, jeg skjønner at det ikke er en hyggelig affære å gå til sak mot egen arbeidsgiver, og at det fort kan føles som å måtte velge mellom pest og kolera hvis man ønsker å fortsatt jobbe der. Det er jo ikke bare bare for mange å få seg ny jobb heller da vi ikke alle er like «attraktive på arbeidsmarkedet» som det så stygt heter. Men hvis man «godtar» diskriminering for å kunne bevare husfreden på arbeidsplassen så kan man vel ikke legge skylden på menn/patriarkatet o.l. Forøvrig så er det vel neppe hyggeligere for menn å måtte gå til sak mot egne arbeidsgivere. Så klart skjer diskriminering; Akkurat som mord, tyveri og svindel også skjer selv om vi har lover som straffer slikt. Men å påpeke at «kvinner ikke får samme lønn som menn selv om de har samme jobb», blir som å påpeke at folk blir drept. Ja; Urett skjer og noen slipper unna, men noen slipper unna fordi offeret heller ønsker å bevare husfreden. Det er stygt å si det, men i slike tilfeller så må nok offeret selv ta litt av ansvaret. Eller for å si det på en annen måte: Offeret tok et valg, et vanskelig valg riktignok, men allikevel et valg som vedkommende må leve med.

Men kjønnskvotering garanterer jo på ingen måte folk som er bedre kvalifisert. Hva skal hindre menn fra å velge kvinnelige venner og kjente, fremfor kvinner som er bedre kvalifisert? Eller at mannlige styremedlemmer innlemmer sine koner, søstre og døtre i styrer for å fylle opp kvoten?

Da er det bare å anmelde arbeidsgiver for klart lovbrudd: § 34.Lik lønn for arbeid av lik verdi: --- Hva mer kan man egentlig kreve? At vi skal hyre synske til å arbeide i politiet, slik at kriminelle kan arresteres før forbrytelsene blir begått som i «The Minority Report»?

Men... gjelder ikke dette gravide menn også?

Det er det naturligvis, men den innbitte personen var nok også en gang i tiden en person som «bare» var iferd med å falle inn i et høyreekstremt miljø. Men skal man bare se på slike som en «lost cause» uten håp? Hvis det er såpass ille så har vi PST. Det er fint at du vil at folk ikke skal radikaliseres, men hvor går egentlig grensen for hva som er rimelig å forvente at sivilister skal gjøre? Det spørs jo litt på hva man ønsker å oppnå. Ønsker man å avradikalisere, eller bare unngå nye medlemmer i høyreekstreme miljøer, og la de eksisterende medlemmene seile sin egen sjø? Et godt spørsmål å stille i denne konteksten er isåfall: Hva får folk til å forlate ekstremisme? Eller, hva avradikaliserer folk? Det er jo litt vanskelig å svare på da det naturligvis er individuelt, men Utveier.no har en del info ang. avradikalisering, og jeg synes dette sitatet, om Å motivere til endring, har et godt poeng: Litt vanskelig for folk å føle seg lyttet til om man skal isolere og behandle dem som om de var pestsyke. Men det er ikke det samme, fordi hverken asteroiden, sykdommen eller den mikrobiologiske organismen er mennesker. De høyreekstreme menneskene hvis meninger hverken du eller jeg er tilhengere av derimot, de er også mennesker med tanker og følelser. Men det er et håp for de også, for selv disse menneskene kan forandre seg. Det sagt så tror jeg ikke at f.eks. Tore Tvedt blir ihugga anti-rasist med det første akkurat, men man vet nå aldri. Og samtidig så har du også sure og grinete feminister som repeterer mantraet om at det er «364 mannedager» i året. Ikke akkurat god reklame, men heldigvis ikke representativt for alle. Noen feminister bidrar positivt, mens andre ikke. Personlig tror jeg det er bedre å løfte frem de som bidrar positivt hvem de enn er, og være mindre opptatt av hvor de befinner seg politisk.

Helt enig. Én ting er hva man synes om et fenomen eller en påstand, en annen ting er hvordan man behandler andre mennesker. Du har kanskje hørt om «det gode hatet»? Det er jo bare å se på denne tråden hvor det ble etterspurt hvordan venstresiden kan appelere til menn med svakt maskulint selvbilde, og som er i faresonen for å få (eller som allerede har rukket å få) en fot innenfor døren til ytre høyre. Det kan jo hende at jeg var litt naiv som tolket det dit hen at det forelå et slags ønske om å faktisk hjelpe disse menneskene, og simpelthen ikke bare å «få bukt med problemet». Men det har ikke oset over av sympatiske holdninger akkurat. Det har blitt foreslått at istedet for å debattere med dem så skal man heller ignorere dem, og gå sammen for å organisere seg IMOT disse menneskene (hva nå enn det betyr i praksis). I tillegg blir de også dehumanisert ved at det insinueres at de har lavere intelligens og lærevansker. Hvordan kan man appelere til noen som helst ved å fryse dem ut og mobbe dem? Jeg ville ikke blitt overrasket om slik oppførsel heller bistår mørkemenn på ytre høyre. For disse trenger da ganske enkelt bare å være høffelige og lytte til menn så har de allerede et konkurransefortrinn. Eller rettere sagt: De trenger bare å få menn til å tro de blir lyttet til. Om de faktisk lytter til dem er en annen sak. Behandler du folk som dritt så hører de ikke på deg, selv om du skulle ha rett. Men man kommer langt med vanlig høflighet. Vi får trøste oss med at slik oppførsel er individuelt, og ikke represantantivt for alle på venstresiden.

Huff, det er vondt når «de voksne» slår, gitt

Jeg trenger ikke å oppsøke et bibliotek fordi jeg allerede har Marx, Engels, Lenin, Stalin, Mao m.fl. I bokhyllen min hjemme, fra tiden jeg selv var kommunist. Jeg vet godt hva kommunisme er, og hva det ikke er. Men jeg har ikke interesse av å bruke mer tid og energi på deg om du bare skal svare med personangrep.

Da kan jeg forenkle det for deg: Du skriver om «høyreekstreme som viser lite tegn til IQ når de uttaler seg om kommunisme», samtidig som du selv utviser svimlende liten kunnskap om kommunisme. Du blander sosialisme, sosialdemokrati og kommunisme om en annen. Å simpelthen si at statlig deltagelse i næringsliv = kommunisme, blir som å si at nasjonalisme = rasisme. At noe ble oppfunnet eller har blitt adoptert av kommunister betyr ikke at det er synonymt med kommunisme. Det du kaller for «kommunistisk planøkonomi» blir kalt noe annet av faktiske kommunister, fordi kommunismen har et eget begrep for å beskrive nøyaktig samme fenomen: «borgerlig planøkonomi». Du har kanskje vansker med å skille mellom sosialdemokrati og kommunisme, men det er én gruppe som absolutt ikke har noen problemer med å se forskjell, og det er kommunistene selv, og de har jævlig lite til overs for sosialdemokrater. Her er en kort artikkel som kan gi deg litt innsikt i hvordan kommunister faktisk tenker rundt sosialdemokrati: Tjen Folket: Sosialdemokrati, velferdsstat og nyliberalisme, og om ikke noe annet så kan du ta til deg følgende sitat fra artikkelen: Og for å komme med et sitat vedr. sosialdemokrati fra NKPs arbeidsprogram: Og et annet sitat fra NKPs prinsipprogram: Så ja, det du kaller for «kommunistisk» blir av kommunistene selv ansett som borgerlig og høyrepolitisk! --- Både sosialdemokrati såvel som kommunisme har sitt opphav i marxistisk filosofi, men sosialdemokrati og kommunisme er allikevel ikke synonymer. --- Jeg har ikke lyst til å stå flere timer i kø bare for å kjøpe meg brød slik de gjorde i Sovjet. Som jeg skrev tidligere: du utviser svimlende liten kunnskap om kommunisme. Statlig deltagelse i næringsliv er ikke synonymt med kommunisme. Fra et kommunistisk perspektiv så gir argumentet ditt absolutt ingen mening da den norste stat allikevel er en borgerlig stat som følgelig tjener borgerskapet. Bare for å sitere noe noeTjen-Folket har å si om arbeiderpartiet spesifikt og vår nåværende regjering: Men du skal ha lykke til med å finne én eneste kommunist som er enig med deg.

Ja, kommunistene er glade i planøkonomi, men planøkonomi er ikke synonymt med kommunisme. Nazi-Tyskland praktiserte jo også planøkonomi: Dessuten eksisterte staten før kommunismen, så ideen om at staten kan blande seg inn i økonomi og vareproduksjon var ikke noe kommunistene oppfant, selv om de tok det til et nytt nivå. Fra SNLs artikkel om planøkonomi: Og fra SNLs artikkel om markedsøkonomi:

Blandingsøkonomi er ikke kommunistisk: --- Lykke til med å finne en eneste kommunist som vil si seg enig med deg. Hvis du tror kommunister har mye til overs for sosialdemokrati og blandingsøkonomi så tar du grovt feil. Kommunister anser jo tross alt sosialdemokrater for å være revisjonister som løper borgerskapets ærend. Fra SNLs artikkel om kommunisme: Og for å bruke AKP(m-l) som eksempel: --- USA er de høyreekstremes egentlige fedreland? Er det «America derangement syndrome» på gang her?

Så klart kan vi finne noe nytt. Selv tenker jeg heller det at hverken sosialisme eller kapitalisme, selv om vi har eksempler på både, trenger å lede til samfunn bygget på død og lidelse. Kan er et sterkt ord. Forøvrig så er jo ikke sosialisme akkurat kjent for å ikke være internasjonalt. Leste den selv tidligere idag. Interessant artikkel, men selv bet jeg merke i disse utsagnene: Skulle tro de leste fra samme manuskript uten å tenke selv. Ikke rart menn kan finne det vanskelig uttrykke seg når slike holdninger har blitt stuerene. Heldigvis er det langt mer fornuft og medfølelse å få fra Jonas Gahr Støre og Hadia Tajik. Hvem vet hva hun mente med det? Det kan jo være så mangt. Det kan jo være alt fra at menn begår selvmord til at de oppsøker kriminelle eller ekstremistiske miljøer. Har f.eks. vansker med å forestille meg at mannfolka som forlot Norge for å kjempe for IS hadde drømmeliv som de valgte å forlate.

Og jeg har heller aldri sagt at du har sagt det. Jeg bare understreker mitt poeng. Om ikke noe annet så kan «tankies» idet minste være kilde til morsom lesning som vi kan le av sammen: Er menneskeheten klar for LHBTQ+-teknobabyer og full sletting av kvinner fra reproduksjon? For sosialisme har vel ingen liv samvittigheten? Jeg vet, det er derfor jeg brukte det som eksempel.

Er det noen som vil ha toast?

Det jeg ikke forstår er hva du prøvde å svare på. Delen du siterte var hvor jeg spurte hvorfor det spesifikt er folk på venstresiden som må bli flinkere til å appellere til menn som sliter med maskulint selvbilde. Kan f.eks. ikke helt vanlige folk på høyresiden (de som ikke er omsvøpet av giftig maskulinitet) også appellere til menn som sliter med maskulint selvbilde? Nøyaktiv hvem som ønsker å gjøre nøyaktig hva er irrelevant, for jeg ser ikke på det som en konkurranse. Grums er grums, uansett hvor det kommer fra, selv om brorparten måtte komme fra ett hold. Om en person påpeker et problem, og kritikken mot problemet er god, så bryr jeg meg ikke hvillken «stamme» vedkommende tilhører. Det er nå bare å se hen til div. kommunistdiktaturer så finner du eksempler på det. Men det er nok først og fremst heller knyttet til makt og kontroll, og kan forekomme på høyre- såvel som venstresiden. Så vi er nok idet minste enige der. Jeg prøver ikke å «both-side» noe som helst. Om et negativt fenomen er overrepresentert blant én gruppe, så betyr uansett ikke det at det er gjeldende for hele gruppen. Om så majorieten av «giftig-maskuline menn» (eller hva vi nå enn skal kalle dem) befinner seg på høyresiden, så betyr ikke det at alle menn på høyresiden er «giftig-maskuline menn». Om et negativt fenomen er overrepresentert på den ene siden av den politiske aksen, så kan allikevel folk på både høyre- såvel som venstresiden belyse det og ta tak i det. Folk på høyresiden kan kritisere giftig maskulinitet, akkurat som folk på venstresiden kan kritisere «det goda våldet». Og så har du jo forsåvidt grums hvor folk fra både høyre- såvel som venstresiden deltar, som f.eks. de som støtter Putins Russland. På høyresiden har du folk som har blitt solgt et falskt rosemalt bilde av Russland som familiens og sivilisasjonens bauta. Og på venstresiden finner du gammelkommunister og anti-vestlige som støtter alt og alle som kritisererer vesten åkkesom. Men også her finner du folk fra både høyre- såvel som venstresiden som gladelig viser Putin finger'n.

For all del, slå deg løs. Jeg synes bare det høres rart ut. Like rart som å etterspørre hva høyresiden kan gjøre for å hjelpe folk som lar seg påvirke av voldsforherligende folk på ytre venstre. Radikale ekstremister som befinner seg på ytterkantene finner du på både høyre- og venstresiden. Normale folk som har ingenting til overs for ekstremisme fra begge kanter finner du også på både høyre- og venstresiden. Når du da etterspør hva spesifikt venstresiden kan gjøre så utelukker du folk på høyresiden som er like lite begeistret for ytre høyre som du selv er. Er det et minstekrav at man tilhører venstresiden for å kunne være interessert i å hjelpe menn som sliter med maskulint selvbilde? God dag mann økseskaft?

Jeg tror ikke det noen gang kommer til å være et perfekt system hvor alle sammen er lykkelige. Flere «arbeiderparadis» har jo kun vært paradis i navnet. Ulike system har sine egne styrker og svakheter. Både det offentlige og det private har sine fordeler og ulemper. Norge er ikke paradis det heller, men det sagt så gjør Norge det ganske godt; Nasjonen er på toppen når det kommer til HDI (Human Development Index). Kanskje vi en dag når et punkt hvor det rett og slett ikke kan bli stort bedre (selv om vi fortsatt kan fantasere om noe bedre), hvor vi rett og slett må akseptere at noe elendighet er uunngåelig; At noe elendighet er en del av naturens balanse. For å prøve å komme tilbake til trådens opprinnelige tema: Når det kommer til positive rollemodeller/påvirkere for menn så bryr jeg meg ikke om hvor deres individuelle politiske syn kan plasseres på venstre–høyre-aksen. Det viktige er at de er positive rollemodeller, ikke at de er rollemodeller med «korrekt politisk syn». Jeg ser ingen grunn til å tro at positive, såvel som negative, rollemodeller ikke kan komme fra både venstre- såvel som høyresiden. Tidligere spurte du: «Hvordan kan venstresiden og div. progressive bevegelser bli flinkere til å appellere til menn som sliter med maskulint selvbilde». Hvorfor er det viktig at slike personer må tilhøre venstresiden? Jeg finner spørsmålet ditt litt snodig, for det kan kanskje virke som det ikke ligger redelige hensikter bak spørsmålet. At ønsket ikke først og fremst er å hjelpe menn som sliter, men å unngå at nevnte menn havner i kloa til politiske motstandere.

Kanskje «livskvalitet» ikke var det beste ordvalget, men i denne konteksten så tenker jeg på hvordan ens inntekt påvirker ens evne til å betale utgifter samt tilegne seg goder og tjenester, for således å leve et komfortabelt liv. Med økt inntekt vil økonomisk usikkerhet reduseres, og man kan også i større grad priortere kvalitet. Men om du har omtrent samme månedslønn som meg, men én dag får månedslønnen din dobblet mens min forblir den samme, så vil ikke det påvirke min økonomiske situasjon. Mine utgifter øker ikke av at dine minskes.