O3K

Det er hverken et «morsomt forsøk» eller et «gotcha-spørsmål», men et genuint spørsmål jeg stiller deg. I all den tid du mener kristendommen har påvirket samfunnet vårt, hvorfor skulle ikke det også gjelde asyl- og innvandringspolitikk? Skal man liksom tro at på dette ene punktet så har kristendommen sånn helt beleilig hatt null påvirkning overhodet? Har du ikke hørt om diakoni kanskje? For å sitere fra Den Norske Kirkes Plan for diakoni: Dette er synet som Den Norske Kirke fremmer, og jeg har vansker for å forestille meg at mange kristne i Norge utenfor DNK vil stille seg helt utenforstående. Er det da virkelig søkt å tro at troen har hatt innvirkning på asyl- og innvandringspolitikk? Eller er det slik at troen har påvirket samfunnet ellers, men på dette ene punktet så har man klart å holde troen helt utenfor?

I historien om kobberslangen så er det vel heller et tegn på underkastelse fremfor et tegn på lojalitet, for det var da vitterlig Gud selv som sendte giftslangene:

Jeg vet ikke. Jeg snakket om Spania sin veldig venstreorienterte og sekulære regjering som nå tydeligvis ønsker å islamifisiere Spania. Men er ikke det nøyaktig det samme som du tenker om Norges regjering også? I all den tid du priser «det gode kristne vesten», har det noensinne slått deg at det kanskje er kristendommen som må få æren for å ha formet vestens asyl- og innvandringspolitikk hvis konsekvenser du så sterkt misliker? Jeg husker fra når jeg selv var kristen så fremstod det som en selvfølge at man som kristen burde ha sympati med mennesker på flukt, hvor historien om flukten til Egypt muligens er det fremste eksempelet. Hadde jeg fortsatt vært kristen så hadde jeg sikkert sagt med enig med følgende artikkel fra Vårt Land: «Flyktninger kaster nytt lys over juleevangeliet»: At asyl- og innvandringspolitikken fører til store utgifter har ikke noe å si da kristendommen lærer at vi skal samle oss skatter i himmelen og ikke på jorden. Gud er dessuten glad i alle mennesker uavhengig av ting som kjønn, nasjonalitet eller religion så derfor, i samsvar med vår himmelske fars vilje, burde ikke vi heller diskriminere på grunnlag av religion, inklusive muslimer. --- Men kan du komme på noen land utenfor «det gode kristne vesten» som opplever de samme problemene som du mener vesten står ovenfor? I kontrast kan vi jo f.eks. se hen til Japan, et land hvor kristendom er en minoritetsreligion med null innflytelse på politikken, men som har mange av de samme godene som oss, samtidig som de også er uhyre strengere enn land i «det kristne vesten» når det kommer til innvandring og flyktninger.

Hva er det som gjør at Norge er et kristent land men ikke Spania?

Hvis sjelen eksisterer uavhengig av den fysiske kroppen, har det da egentlig noe å si, for sjelens vedkommende, om man utfører en abort? Sjelen fortsetter vel å eksistere uavhengig om ens kropp dør 5 uker eller 65 år gammel.

Og dette sier Googles AI-oppsummering om islam: Skal vi utelukkende forholde oss til ai-oppsummeringer basert på ledende prompter så høres ikke islam så skummelt ut det heller.

Dette våset om at kommunisme er ateistisk har dukket opp flere ganger før på dette forumet så jeg ønsker å adressere det. Kommunismen er i praksis ikke ateistisk men anti-religiøs; religion er faktisk ikke synonymt med teisme, for det finnes vitterlig ikke-teistiske religioner også. Hadde kommunismen «bare» vært ateistisk så hadde ikke-teistiske religioner som buddhisme, taoisme og konfusianisme kunnet følt seg helt trygge i Kina under Mao Zedong, men disse religionene og deres følgere ble forfulgt på det groveste under den kinesiske kulturrevolusjonen åkkesom. Det hjalp ikke det spor at de teknisk sett var ateister de også. Og selv om kommunismen var rent ateistisk (noe den ikke er) så gir det lite mening å bruke kommunismens forbrytelser som argument mot samtlige ateister, like lite som det gir mening å bruke grusomheter utført av medlemmer av enhver teistisk religion som argument mot samtlige teister. F.eks. så gir det lite mening å bruke 11. september-angrepene som argument mot kristne, og si: «dette ble utført av teister!», selv om kristne jo er teister de óg. Og ang. Adolf Hitler som ateist/sekulær(?): «Følgelig mener jeg i dag å handle på vegne av vår allmektige skaper: Ved at jeg verger meg mot jødene, kjemper jeg for Herrens verk.» -Adolf Hitler (mistenkt ateist). Og før det blir ramaskrik som følge av ovennevnte sitatbruk: Om noen vil påstå at at Adolf Hitler & Co var ateister, eller i dette tilfellet «sekulære»(?), så burde man faktisk komme med noe for å støtte opp en slik påstand. Dog for min del har det lite å si om Hitler var kristen eller en ateist som benyttet religion som propagandaverktøy, da Hitler og nazistenes tankegods i mine øyne ikke er representativt for noen andre enn dem selv.

Så Norge har kun vært et kristent land i 200 år? Forøvrig så var homofili fortsatt straffbart frem til 1972, så skal vi heller si at Norge har vært et kristent land i maks 54 år?

Samer som ble henrettet for trolldom på 1600-tallet vokste opp i et kristent land de òg. Nordmenn som ble henrettet for homofili frem til 1842 vokste vel også opp i et kristent land. Eller har Norge KUN vært et kristent land i nyere tid?

Er det den ene eller andre som lyver her👇🏼👆🏼Fra nettsiden deres. 'Hvordan behandler Jehovas vitner personer som tidligere tilhørte trossamfunnet deres? [...] Skal man tro på en random guy på internett eller på de som oppsøker døra mi? Hvilket motiv har en som har forlatt en sekt? Jeg har full forståelse at enkelte har opplevd kjipe ting, men hvem snakker sant? Og de fleste vet hva bitterhet kan gi utslag i. Fra nøyaktig samme artikkel som du selv linker til: Det høres ut som erfaringene til @sofiemyr stemmer godt overens med hva trossamfunnet faktisk lærer medlemmene sine.

Har du belegg for påstanden om at det er et stort frafall fra troen på Gud og Jesus? I 2025 var ca. 68% av befolkningen i Norge tilknyttet et kristent trossamfunn. Så bortimot 7 av 10 nordmenn er medlem av et kristent trossamfunn. Jeg synes ikke det høres ut som en religion som sliter med frafall. Forøvrig hadde nok prosentandelen av kristne vært ennå høyere uten innvandring fra land hvor kristendom ikke er majoritetsreligion.

At Taiwan skulle være en «rød strek» grunnet sikkerhetstrusler er pølsevev. Folkerepublikken Kina har hatt planer om å innvadere Taiwan siden 1949, FØR Taiwan hadde noen militærallianse med USA. De har forøvrig også gjort krav på «den nistiplede linje» siden 1949, det også FØR USA begynte å alliere seg med nabolandene til det aktuelle havområdet. For diktaturer er alt som hindrer dem fra å krenke og begå overgrep mot sine naboer etter eget forgodtbefinnende en «rød strek», og Russland er intet unntak.

Tviler sterkt på at pepperspray blant sivile får bukt med disse «krigssonene».

Men hva skal eventuellt forhindre overgripere, eller andre typer forbrytere, fra å selv bruke pepperspray som våpen? Hvis noen kan forsvare seg mot ran eller voldtekt med pepperspray så kan sikkert noen begå ran eller voldtekt med pepperspray også. Det må jo være lettere når offeret er blindet.

Jeg tenker ikke slik; dog tenker jeg at tilgivelsen må komme fra de som jeg faktisk har begått urett mot, og for mitt eget vedkommende så er listen over berørte personer uhyre liten, især sammenlignet med Putin til dømes. Det er ikke irrelevant; det handler om å være nyansert. Ulike handlinger har ulike konsekvenser. Selv du gjør forskjell på ulike handlinger ved å kategorisere enkelte handlinger som «synd». Det er vesentlig stor forskjell mellom å begå folkemord, og det å ha samleie før ekteskap. Folkemord har tusenvis til millioner av ofre, mens samleie før ekteskap har ingen. Å i så henseende simpelthen si: «alle har synd» er i beste fall en uhyre smakløs spøk som frarøver ansvar for individuelle handlinger. Jeg er enig i at mine egne ugjerninger ikke blir rettferdiggjort av å simpelthen ha betydelig mindre skadeomfang enn andres. Derimot påpeker det urettferdigheten i en felles dom som drar alle over én kam. Generelt sett så mener jeg at man ikke bør gå rundt og tenke at man er bedre enn andre mennesker, samt at man bør være forsiktig med å dømme andre. Men sammenlignet med faktiske krigsforbrytere så mener jeg også at det er litt innafor å gi seg selv i det minste bittelitt anerkjennelse som bedre medmenneske. Jeg er ingen helgen som har dedikert hele livet mitt til å hjelpe andre, men jeg lever et nokså kjedelig liv så det er sjeldent jeg begår urett mot andre, men når det skulle inntreffe så prøver jeg å gjøre opp for meg etter beste befinnende. Å antyde at folk som lever normale om dog enn middelmådige liv ikke er stort bedre enn krigsforbrytere som Putin er et hån som undergraver det gode i mennesker, og det er således flere kritikkverdige momenter ved denne syndelæren (slik DU har presentert den vel å merke) som kan oppfattes som støtende. Her følger en kortfattet liste over de mer kritiske momentene: 1) «Alle har synd». At vi alle er født med synd innebærer at enhver sin sjel er dømt til evig fortapelse det sekundet man tar sitt første åndedrag; før man har rukket å faktisk foreta seg noe som helst. Og siden ingen kan unngå å bli født uten synd så blir vi i praksis dømt for å simpelthen være født. 2) Siden vi alle er født med synd så er sjelen dømt til evig fortapelse helt fra starten av. Derfor har det ingenting å si hva du faktisk foretar deg gjennom livet. Om alle som har voldtatt, myrdet eller bedrevet tortur aldri begikk disse handlingene så ville utfallet for sjelen uansett være det samme da sjelen var dømt til evig fortapelse fra fødselen av. Det er følgelig ingen sjelelige konsekvenser for alskens grusomme handlinger. 3) Alt av grusomheter kan feies under teppet. En tyrann som har drept utallige mennesker kan få alle sine synder tilgitt (dog må vedkommende riktignok oppriktig angre), og således få sjelen sin ønsket velkommen til Guds himmelske paradis. Samtidig vil en ikke-kristen som har levd et normalt liv og knapt gjort en flue fortred få sjelen sin sendt strake veien til helvetes dypeste avgrunner, ene og alene fordi vedkommende døde som ikke-kristen. Å bringe uhorvelig lidelse over andre mennesker kan tilgis, men det å simpelthen ikke tro på den «rette» religionen er tilsynelatende en utilgivelig synd. Hele denne syndelæren fremstår som urettferdig, unyansert og ansvarsfraskrivende.

Det blir irrelevant for våre «evige sjeler», som jo er hva tråden handler om. At hvordan jeg behandler mine medmennesker påvirker mitt jordiske liv er en annen sak. Som ikke-kristne «syndere» (jeg regner med at Putin ikke er kristen på ordentlig) så går begge våre sjeler samme skjebne i møte. Alt godt jeg har gjort betyr ingenting i så henseende, og at jeg også uten videre blir puttet i samme bås som en grusom tyrann er ikke akkurat som et kompliment å oppfatte det heller, snarere et hån uten like. Og nettopp derfor kan noen bli fornærmet når det snakkes om synd.

For å ta ett eksempel fra en annen tråd: «Alle har synd.» Her blir samtlige mennesker puttet i samme bås åkkesom, sammen med Putin. En diktator som starter kriger, bedriver folkemord, og benytter nervegift for å myrde kritiske journalister og politiske motstandere. At jeg skal dømmes på lik linje med Putin er en særdeles nedverdigende insinuasjon som også regelrett bagataliserer alle grusomhetene han har bedrevet. I tillegg slipper han jo unna dommen om han mot formodning faktisk skulle «ta imot Jesus» før han kreperer, samstundes blir jeg som knapt har gjort en flue fortred uten videre sendt lukt til helvetes dypeste avgrunner. I det store og hele er enhver god handling utført av meg (og enhver grusom handling utført av Putin) uten verdi, og det oppfatter jeg som særdeles fornedrende.

Demoniseringen av demoner har pågått lenge nok!

Igjen; det er ingenting som tyder på at Matteus 16:28 referer til hendelsen i starten av kapittel 17.

Matteus 16:28 referer til 24:34: «Sannelig, jeg sier dere: Denne slekten skal ikke forgå før alt dette skjer.» Og i Matteus 24 er det tydelig snakk om «trengselstiden». Det er ingenting som tyder på at Matteus 16:28 referer til hendelsen i starten av kapittel 17.

Og dette mener du er «menneskesønnen som kommer med kongsmakt» eller? Ifølge Det Norske Bibelselskap sin bibel så refererer Matteus 16:28 til Matteus 24:34, og i Matt 24 er det tydelig snakk om verdens ende: Matt 24:3: «Si oss: Når skal dette skje, og hva er tegnet på ditt komme og verdens ende?» Men dette er en hendelse som, ifølge deg selv, ligger i fremtiden: Som således bringer oss tilbake til Jesus sin påstand om at noen av dem som han talte til for to tusen år siden ikke skulle smake døden før dette, som ennå ikke har skjedd, skjer.

Nei, jeg bare undrer på nøyaktig hva i kapittel 17 du mener er relevant til det jeg skrev i innlegget mitt som du svarte på.

Ellers så kan du bare sitere det du mener er relevant fra kapittel 17, siden jeg ikke er synsk og ikke vet hva i kapittel 17 du sikter til.

Javel, så Jesus kan ha kommet med påstander som viser seg å ikke stemme? Det gjør jo saken ennå verre da enhver påstand han kom med har potensiale for å være feil.

Hvorfor er dette det viktigste som finnes i en «sann religion» egentlig? Hvorfor må dette være svært tydelig nevnt? Buddhismen kommer ikke med påstander om «meningen med livet», ei heller påstander om hva som skjer etter døden. Dog kommer buddhismen med påstander om lidelsens opphav og opphøring. Her har vi altså to av tre påstander om buddhismen som ikke stemmer. Det fremstår som ganske åpenbart at den opprinnelige forfatteren av teksten du siterer ikke har satt seg inn i buddhismen, og avviser den således på et særdeles dårlig grunnlag. Som flere her har påpekt så later det til at målet med teksten ikke er å komme frem til hvilken religion som er «den sanne», men å komme frem til islam. Såklart kommer islam til å «vinne» når forfatteren på forhånd har bestemt seg for at islam skal vinne.