Baranladion

Jeg vet ikke om det er riktig å legge ansvar over på hvilke tilskuere som møter opp og ansvar for å holde styr på de over på laget/lagledelsen? Så lenge titusener av mennesker er på et sted, vil det være en sannsynlighet for at noen blir voldelig, slike hendelser er det opp til politiet å forhindre eller stoppe. Om en tilhenger av Brann hadde angrepet dommeren, ville det gått utover den som angrep, og kanskje hadde det blitt noen reaksjoner ovenfor klubben for å bedre sikkerhet eller i form av bøter eller tomme tribuner, men selve laget hadde ikke fått noen direkte sanksjoner. Så vet jeg ikke hvordan ting fungerer på Norway cup, men i fotball ellers, også på bredde og barnenivå så er det kampverter, samt en dommer som leverer en kamprapport. Under turneringer som denne, hvor man kjapt må sanksjonere fordi turneringen går over kort tid, bør det legges stor vekt på dommer og kampvert rapport, der lag får en tydelig advarsel hvis de oppfører seg aggressivt ovenfor dommer, med diskvalifikasjon hvis oppførselen vedvarer.

Jeg syns det blir feil å utestenge et lag fordi en eller annen koko fyr går amok på sidelinja. Så lenge laget, trenere eller lagledere til en viss grad ikke har bidratt til aggresiv stemning, så er jo de også et offer for en idiots handling, selvom idioten er beslektet av en av spillerne. Hvorfor straffe 25 uskyldige? Uten å vite mer enn det som har kommet frem, så vil jeg si meg enig i Norway Cups jury om at laget ikke skal utestenges. Så kommer tvisten da, jeg mener samtidig at de lagene som nå boikotter kampene mot dette laget gjør helt rett i det, og jeg tror at det får enda bedre nyhetseffekt og avskrekkende effekt hvis dette laget skulle vinne Norway cup fordi ingen møter opp mot de. Det kan jo selvsagt ha en bieffekt, at lag fremover tar med seg en koko tremenning til Norway cup for å vinne hele dritten på walkovers, men det virker ikke særlig realistisk. Generelt, så mener jeg at lag, trenere, lagledere som opptrer aggressivt på banen og på sidelinjen må diskvalifiseres. Det er blitt en uting i breddefotballen, dessverre

Hvorfor må det bety det? Jeg syns det høres helt ulogisk ut at det skal være slik, altså ensomhet for de som lider av det er nok ganske grusomt, allikevel så skal de ha høy terskel for komme seg ut av den? -ulogisk. Hva gjør folk ensomme? Har de hatt høye krav fra de var bittesmå og aldri fått venner og relasjoner? Eller har det visst seg at alle relasjonene ikke var gode nok slik at man har valgt å bli ensom? - usannsynlig Så folk har fortalt deg at de heller vil være alene enn å bli venn med den og den, fordi den og den ikke er god nok? Dette kan like gjerne være en forsvarsmekanisme, altså det er lettere å skylde på andre enn seg selv. Jeg har ikke noe mål om å motbevise noe som helst, siden jeg ikke har noen fasit. Jeg bare synes du forenkler dette veldig, og egentlig sier at ensomhet er noe man kommer lett ut av, dersom man bare gidder. Jeg tror det er ganske vanskelig å komme ut av, ihvertfall hvis man ikke er en naturlig nettverksskaper, og det er det mange som ikke er. Jeg tror det er vanskelig å bare iverksette operasjon "nå skal jeg få meg en venn", selvom alle muligheter ligger til rette, enda flere muligheter enn noen gang før. Jeg tror det er ganske mange som syns det er tøft å bare oppsøke ukjente folk og prøve å bli venn med de, selvom de er i samme båt og på et arrangement for likesinnende. Allikevel sier jeg meg enig, vil man ut av ensomheten så må man tørre, og man må tørre flere ganger. Jeg tror bare at det for ganske mange er en ganske høy terskel å gå over, og folk er forskjellig hva angår prate med nye mennesker. Problemet i mitt hode er da ikke kravene man har til relasjonen, men faren for å ikke være god nok selv, eller ikke klare å lage relasjoner.

Minnet meg om denne sketchen, den viser bare fordelene, men helt sikker på at de kunne laget en tilsvarende med ulemper, feks hvis du tilfeldigvis står med gul vest på stasjonen når alle togene er innstilt.

Det nederste er jeg enig i, men hvor får du det øverste fra?

Kanskje. Altså, en entitet som faktisk hadde vist seg og vist den rette vei, og tilogmed med de represalier som beskrives i hellige bøker hvis man ikke følger ordrene kunne kanskje fungert, i motsetning til slik det er nå, der mennesker forsøker å styre oss med sine forskjellige tolkninger av de hellige bøkene. Med andre ord, er spørsmålet umulig å besvare. En kan argumentere med at en slik entitet hadde vært en diktator, men hvis man er allvitende og allmektig, så bør man faktisk klare å få alle til å ha det bra. Jeg har en idè om at en jovial og hyggelig fyr sikkert kunne fungert som diktator, tror ikke det hadde gått helt galt hvis feks Harald Eia skulle styrt Norge med jernhånd, uten å bli forkludret over tid av makten han hadde hatt såklart.

Godt eksempel, jeg har selv flere ganger tenkt at det hadde vært ekstremt deilig å bare gi fullstendig f i julefeiringen, og nyte en god cognac, mat og en film for meg selv på selve dagen. Dette kunne jeg dog aldri funnet på å gjøre, fordi folk rundt meg hadde blitt bekymret og til og med ikke godtatt at jeg tok det valget. Svaret på spørsmålet om hva du gjorde julaften hadde da vært " jeg var alene og bare slappet av", jeg kan ikke tenke på mange som da hadde svart: Så deilig a! Å velge å bare ha tid for seg selv blir da plutselig en gjenstand for oppstandelse og senere spekulasjoner om min mentale helse. -Og ja, jeg skjønner at man kan finne en bedre dag å slappe av for seg selv på, men poenget står.

Jeg er veldig enig med deg. Oljefondet er vel i bunn og grunn bare en hel rekke investeringer, hvor vi bruker olje og gasspenger til å kjøpe enda mer aksjer og eiendom. Enhver som har drevet med aksjehandel på diverse plattformer i uansett omfang, har alle fått advarsler om at aksjehandel er risiko, der du kan risikere å tape, mye. Det er med god grunn, og det er naivt å tenke at økonomien bare skal fortsette å gå opp slik den har gjort i mange år. At verdien av oljefondet er x-antall milliarder er en gedigen sovepute hvis ting går skikkelig galt. Oljefondet investerer bredt og fornuftig, men det hjelper lite hvis vi skal inn i en resesjon. Heldigvis har vi verdier i olje og gass i en slik situasjon, men er vi skodd for et slikt scenario? Neppe... De pengene vi mister i avkastning, tror jeg blir vanskelig å ta inn igjen med salg av olje og gass, dersom det blir en stor økonomisk global dip, altså vi må kanskje selge oljen og gassen billigere enn nå. Vi er på en all time high i hvor mye av statsbudsjettet som finansieres av oljefondet. Hvis avkastningen raskt skulle bli negativ og over en lengre periode, så frykter jeg det vil bli en veldig vanskelig omstilling. Vi trenger så absolutt innvandring, men det er viktig å spørre seg hvorfor vi trenger innvandring. Veldig enkelt forklart; Vi trenger folk som genererer arbeidskraft og skatt i fremtiden, eldrebølgen er en stor hodepine. Samtidig så er vi en nasjon som har alle muligheter til å hjelpe folk i nød (vi har masse plass og masse penger) , og da blir ting veldig mye mer komplisert. Det beste hadde vært om vi klarte å ta imot mennesker som var i nød, og få de kjapt i arbeid og inn i samfunnet, men her er vi ikke helt på G enda. At vi ikke har klart det, har en bieffekt, som fører til at innvandrere som kommer bli uglesett og ikke gitt sjansen, altså en ond sirkel. Jeg er av den oppfatning av at folk flest, uavhengig av tidligere traumer (unntak finnes selvfølgelig) og uavhengig av hvor annerledes ett nytt samfunn er, ønsker å kunne forsørge seg selv, jobbe, og leve gode liv og vil tilpasse seg hvis mulighetene er der. Det blir dog vanskelig dersom mulighetene er dårlige, da blir man satt utenfor samfunnet med de konsekvenser det medfører. Dette er lett å se i retrospekt, vi kunne feks screenet som bare rakker`n, kun tatt inn de folka det er størst mulig sjans for at blir suksess ( det er nok av flyktninger for å si det sånn). Nå skal jeg bli fryktelig dyster, sent på en fredagskveld, men status per nå er altså: Vi er muligens fucked ved en resesjon (det vil på ett eller annet tidspunkt skje, og det er lenge sia sist) Vi har en enorm eldrebølge i vente (pensjonister betaler ikke skatt og trenger pleie) Vi tar in store mengder mennesker, men sliter med å få de godt integrert og i jobb. Skattene dekker inn mindre og mindre av statsbudsjettet Verden er i kaos. Edit: En helt annet sak, som er mer relevant for tråden; Det er vel slik at de fleste store partier stemmer over saker i sine årsmøter, slik at jeg er ikke helt enig i at politikere skal ha arbeidserfaring etc, politikerens jobb er å fremme partiets budskap, på en god måte, for å gjennomføre politikken som partiets medlemmer har stem frem. Medlemmene består av vanlige folk, som med all sannsynlighet har arbeidserfaring. Sånn sett så tenker jeg at norsk politikk fungerer ganske bra, melder man seg inn i et parti så har man en stemme, som hvis vedtatt, frontfigurene i partiet må fremme.

Det er andre gang jeg blir beskyldt for å lage stråmenn i denne tråden, det tar jeg selvfølgelig til meg og beklager. Det er faktisk ikke meningen, jeg blir bare litt for engasjert når det er spennende og givende diskusjoner. Jeg mener dette kan være en bjørnetjeneste. Ja, man hindrer den aktuelle gjerningsmannen i å gjøre med faenskap i x-antall år, men jeg tror at ved å forenkle slik blir ikke resultatet mindre kriminalitet og færre offer, men bare en større og dyrere kjøttkvern. At man skal få maksstraff for å skyte noen kan jeg egentlig si meg enig i, men ikke uansett, da faller behovet bort for å finne ut hva som skjedde, konklusjonen bare bli at han tok valget, da får ha ta straffen også. Det er i et slikt tenkt rettsvesen at jeg tror vi minster noe utrolig viktig, altså kunnskapen vi må ha for å unngå at folk havner der at de faktisk tar det valget. Jeg tror med andre ord, at ikke hvem som helst står opp en dag og tar valget om å bli livsfarlig voldelig kriminell. Å luke bort drap og alvorlig voldelig kriminalitet skjer ikke bare på enden av historien, det skjer faktisk helt fra starten, og på hvert steg frem til valget om å drepe, i veldig mange tilfeller. Så vet vi jo mye, vi vet at vi må sette inn hjelp når foreldre sliter, når poden faller ut på skolen, når ungdommen havner i feil miljøer etc. Problemet er bare at kriminaliteten utvikler seg, og da må metodene vi bruker også endres, og for å endre disse må man vite mest mulig, ergo trenger vi gjerningsmannens forklaring og historie, ikke bare sende han rett i kverna. Så merker jeg selv at jeg havner på et litt tveegget sverd, fordi jeg kan på en måte føle medlidenhet for en person som ikke er blitt gitt noen forutsetninger siden fødsel for å bli en god borger, samtidig som jeg er enig i at når du tar valget om å skyte noen så skal du inn, lenge. Jeg tror vi har gjort veldig mye rett, det ser vi på lav andel kriminalitet, noen av grunnene til det er at folk får flere sjanser og at gjerningsmenn faktisk har en viss verdi i rettsvesenet, noe som i tillegg til straff, kan forhindre gjentagere ganske effektivt. Jeg tror også at harde, strenge straffer og et veldig enkelt rettsvesen med raske domsavsigelser ofte er ett resultat av at det er mye kriminalitet, og det er veldig enkelt å tenke slik, at nå må vi skjerpe straffene, kriminaliteten øker. Hvorvidt det faktisk hjelper er jeg heller usikker på, men i Norge har vi for lave straffer og for mye strafferabatt, så det er absolutt en faktor som må sees på. Håper virkelig ikke jeg lagde en stråmann til, da skal jeg ta min hatt og gå, og takke for dine innspill, det har gitt meg noe å tenke på.

At vi vet hvorfor betinger at ting ikke utvikler seg, og det gjør det jo. Biler blir annerledes, gummi forandrer seg og enhver mulighet til å endre på ting fordi man forstår årsak etter en hendelse, er positivt. Se til flybransjen, det er en grunn til at ting er så sikkert i lufta, fordi hver eneste hendelse sjekkes grundig. At færre begår kriminalitet gir mindre kriminalitet er helt opplagt, men det virker som du er ganske bestemt på at strengere og hardere straffer og mindre "medlidenhet" i rettsvesenet fører til mindre kriminalitet.. Kom gjerne med kilder på det. Vi vet ganske mye om årsakene til at folk blir kriminelle, og den eneste faktoren der er ikke at avskrekkelsen i den norske strafferetten er for mild, det er bare èn av faktorene. Jeg sliter med å forstå. Hvis det ikke blir mindre kriminalitet totalt sett, men de som blir tatt blir straffet til det ekstreme, er det bedre enn om det blir mindre kriminalitet totalt sett, men de som blir straffet blir behandlet mildere? Er det greit å ha like mange eller flere offer, så lenge forbryterne blir straffet? Eller bør målet med rett og straff være å redusere kriminaliteten? Jeg mener begge deler er viktig, vi må få ned kriminaliteten samtidig som enkelte forbrytelser, særlig gjengangere blir straffet hardere, da må vi også forstå hva som fører til kriminalitet. Rotårsak vs symptom. Helt til du er uforsiktig, havner i en situasjon der du er ansvarlig for noen andres skade og ikke blir trodd (feks selvforsvar eller bilkjøring). Uten ordentlige rettsaker, så er du kriminell og helt uten verdi, ifølge deg selv. Edit: ser du skriver gjengangere, så ikke nødvendigvis enig i kjøttkvern , men absolutt bør slike tas i mye hardere enn det gjøres nå

Her er du veldig inne på noe. Ensomme folk er ensomme fordi de ikke har nettverk, eller fordi de har vansker for å lage nettverk. Hvis man da plutselig blir invitert av noen mennesker til ett eller annet, så tror jeg det blir meget vanskelig å takke ja, evt så må de samme menneskene gjentatte ganger invitere og få vedkommende med for at det kanskje, på sikt kan bli til gode relasjoner. Det i seg selv er en utfordring, men i tillegg så må jo relasjonen bygges på noe, altså interesser, kjemi, hobbier etc. Å ha en relasjon med noen som er ensom, bare fordi vedkommende er ensom kan nok fungere på noen, feks gamle mennesker som bare ønsker å ha noen å prate med, men det er vel ikke det som er målet i artikkelen.

Jeg vet ikke om den beste løsningen på ensomhet, er å aktivt oppsøke ensomme folk og inkludere de? Vil ikke det kunne oppfattes som litt påtvunget og kanskje i ytterste grad nedverdigende? Vi kan kanskje alle bli flinkere til å invitere folk vi kjenner fra før, altså som man vanligvis ikke henger med på fritiden og som man antar ikke er ensom, men det å invitere en random kollega eller en nabo du egentlig ikke kjenner blir litt merkelig, syns jeg? Men joa, vi kunne kanskje alle blitt flinkere til å invitere folk, men en bedre løsning er å lage nok tilbud slik at de ensomme har noe å gå til som kan være interessant, gjerne lavterskel og uten at det skal koste skjorta og uten at det opplagt er en greie for ensomme folk. Feks nabolagsfester, bygdedans, trimgrupper osv.

Affekt kriminalitet betyr mye mer enn sjalu man skyter kone, det kan også bety hevnaksjon i et gjengmiljø. Tenker du at det bør skilles mellom typisk "gjengkriminalitet" og annen kriminalitet? Selv ikke hvis 90% av drapene i Norge begås med lovlig ervervede skytevåpen? Nå vet ikke jeg andelen altså, så det blir bare et spørsmål for ettertanke. Saker blir veldig mye vanskeligere å oppklare dersom en gjerningsmann ikke har noe å vinne på å bidra i oppklaringen, det er liksom poenget mitt. Hvis makstraff alltid er utfallet, uansett, så er rettsaken veldig enkel og grei, man trenger kun bevise at gjerningsmannen er skyldig i dødsfallet. Jeg vet ikke om det finnes rettstater som har det slik, men jeg vil anta at der er rettsvernet til alle veldig ræva. At man har etterforsket hvorfor biler sklir av veien har vel ført til bedre dekk? Hvis ikke hadde vi vel kjørt med sommerdekk hele året? Jeg mener absolutt at kunnskap om hvorfor kriminalitet skjer er en faktor som kan bidra til mindre kriminalitet. Det er ganske utfordrende å finne empiriske bevis for at harde og lange straffer medfører mindre kriminalitet også. Vi vet at noen voldtekter motiveres, ikke av behov for sex, men et ønske om makt ovenfor andre personer. Hvis løsningen på voldtekt feks alltid skal være fysisk kastrering, men voldtektsmannen ikke har motiv om å få utløsning, men ydmyke eller få maktfølelsen over andre. Er det i dette tilfellet null risiko for gjentagelse hvis man kastrerer gjerningsmannen? -og hvis vi i tillegg ikke skal bry oss om hvorfor, så ville vi aldri skjønt hvorfor det ikke hjalp å kastrere voldtektsmenn heller.

Jeg er usikker på om det hadde utgjort noen forskjell å få livstid for bæring av skytevåpen, jeg vet ikke engang hvor ofte politiet klarer å avdekke at noen bærer de. Så min enkle logikk tilsier at kriminelle som har tanker om å skade eller drepe, ville vært enda mer forsiktig dersom de ville ty til pistol, eller om de heller hadde gått over til kniv. Altså, jeg vet ikke om det hadde utgjort noen særlig forskjell på antall overfall med bruk av dødelig våpen. Bare spekulasjoner altså. Hva sier statistikken om de drapene som begås med skytevåpen? Jeg vil anta at en del av de faktisk er affektmord, og med lovlig tilegnede våpen. Så allerede der har vi et problem, med så mange skytevåpen per capita, her mener jeg dog at det hadde vært fornuftig med en mer restriktiv politikk, jo mindre våpen jo bedre. Er det gitt at en person som dreper noen, er farlig for samfunnet? Jeg vil tro at det for veldig mange er ekstremt belastende å ta ett liv, så jeg kan ikke automatisk si meg enig i at samfunnet må skjermes i 21 år ved et drap, i tillegg har man jo noen motiver som kan være formildende, altså der det er en forståelse for at drapet ble begått. Vi kan jo dra frem ABB igjen, hvis han hadde sluppet ut og noen hadde tatt livet av han, burde det automatisk vært 21 år i fengsel for det? Når det gjelder dette med oppklaring, forklaring og en rettsak, så er dette også viktig, så hvis man skal hoppe bukk over store deler av rettsprosessen og bare gå til straff så lenge drapet beviselig har skjedd, så vil det for de pårørende oppleves som at de ikke aner hvorfor dette drapet skjedde, noe jeg tror er tøffere enn å få vite mest mulig. I tillegg er det vel vinning i å vite mest mulig om hvorfor slike forbrytelser skjer, for å jobbe med å forhindre at det skjer igjen. Hvis vi igjen tar opp eksempelet med ABB, så er det faktisk en nytteverdi i å avdekke motiv, for her kan det være en som bare benytter sjansen til å drepe noen for gøy (som samfunnet absolutt bør skjermes for, kanskje i all evighet ) eller det kan være en som var veldig direkte berørt og helt opplagt kun ville begrenset seg til å ta livet av avskummet.

Da er jeg med på notene, men da er det et tydelig forsett i handlingen og derfor forstod jeg ikke hvorfor forsett skulle være irrelevant. Så hvis forsettet er å skade noen, og man bruker våpen, så bør det være veldig mye mer skjerpende enn det er nå. Evt hvis man denger løs på noen (ikke bruk av våpen) , og fortsetter etter at de ligger på bakken, så kan det også regnes som et drapsforsøk og bør straffes hardere enn det gjør nå, siden det er tilfeldigheter som avgjør om offeret slipper fra det med en knekt tann, invalidisering eller død. Så livstid i fengsel for å bære våpen uten skjellig grunn? Det kan hende det hadde vært effektivt for å få folk til å slutte å gå med våpen, men jeg vet ikke om det hadde forhindret flere ran eller drapsforsøk, men at de kriminelle heller hadde bevæpnet seg på andre måter, eller fant andre måter å skade eller ta livet av folk på. Vi har også ekstremt mer våpen per innbygger enn det Japan har, grunnet en langt høyere interesse for jakt og sportsskyting, og som du er inne på, en langt mer liberal våpenpolitikk . Antall drap per innbygger er veldig lave i begge land, litt lavere i Japan, 0,3 mot 0,5 per 100.000 innbygger når jeg spør chatgpt. Så vet jeg ikke om det er skytevåpen som blir oftest brukt til drap, men jeg mistenker at kniv er vanligere, og sannsynligvis ville blitt vanligere uten at antall drap går ned, dersom man ga livstid for bæring av skytevåpen. Det jeg prøver å si, at en forenkling vil føre til en hel del uheldige problemstillinger, og at dette med forsett, handling, faktiske skader og andre forhold rundt alvorlige hendelser bør være en del av saksgang, om ikke annet for at de pårørende også skal kunne få ordentlige svar, noe man ikke vil få dersom en forbryter får "maksstraff uansett", da er det ingen hensikt i å ha noen forklaring heller. Når det er sagt, så er nok vår straffer for milde og enkle å få rabatt i, og i en del saker så føler nok offer og de pårørende at forbryteren blir tatt mer hensyn til enn dem.

Ok, her er jeg faktisk ganske uenig, i alt annet enn for at den døde så er resultatet det samme. Når det er sagt så ville jo dette grovt forenklet hele vårt rettsvesen, og vi hadde ikke trengt å tatt stilling til om noe er gjort med overlegg eller ikke. Kaldblodige mordere og uheldige sjåfører sidestilles. Et annet problem med den andre problemstillingen, der jeg tildels var enig, så kom jeg på at det der ligger en mulig ulempe. I et tilfelle der du blir ranet av en person med pistol, og vedkommende velger å avfyre denne... Er det da bra eller dårlig, at uansett utfall av skuddet, så får raneren samme straff? For raneren, vil det vel være mer fornuftig å skyte 1 i hodet og 2 brystet, kontra ett skudd i magen? Ved å forsikre seg om at vitnet/offeret er eliminert, minsker faren for å bli tatt. I et slikt tilfelle vil kun ranerens samvittighet bestemme om du har mulighet til å overleve. Ved bruk av kniv, er det det samme om man hogger løs til kreftene tar slutt, eller gir seg på ett stikk, igjen er samvittigheten til raneren ditt eneste håp. Nei, jeg foretrekker et mer komplekst rettsystem, men det er helt klart enkelte strafferammer som må skjerpes, ihvertfall grov kroppskade med eller uten våpen.

Blir det ikke litt merkelig hvis forsett skal være irrelevant? Satt på spissen, hvis du ved et uhell bryter vikeplikten og dreper noen, eller kjører på en du ikke tåler med vilje og dreper vedkommende, så skal dette straffes likt? Hvis man ser bort fra forsett, er begge handlinger man er ansvarlig for, der konsekvensen for offeret kan være død. Jeg syns det blir vanskelig å se bort i fra forsett, samtidig så mener jeg helt klart at bruk av våpen mot andre personer er av en så alvorlig grad at straffene for dette bør skjerpes veldig. Jeg kan derfor si meg enig i at hvis du skyter noen i forbindelse med et feks et ran eller som hevn, så kan man godt dømmes like hardt som ved drap. Jeg er litt mer usikker på om det samme er gjeldende dersom du feks slår ned noen i forbindelse med et ran.

Eksempelet ditt blir litt merkelig og ville sannsynligvis ført med seg noen undersøkelser for å se om vedkommende var tilregnelig. Hva hvis gjerningspersonen hevder at formålet ikke var å drepe, bare skade? Hvordan bevise forsett? Eller skal ikke det trenge å bevise det i det hele tatt, fordi det kan potensielt være dødelig å knivstikke noen?

Da må man vel også bevise intensjon, og det er vel det som er vanskelig? Altså for meg er det helt opplagt at dersom du knivstikker noen i magen, så er det et drapsforsøk, men jeg vet ikke om det er så lett å bevise at det faktisk var et drapsforsøk, selvom alle burde skjønne at noe sånt har høyt potensiale for død. "potensiale som ligger i handlingen" er også veldig vanskelig, for strengt tatt så er det potensiale for å stryke med av en venstre hook også, eller en kollisjon som skjer fordi man bryter vikeplikten. Jeg ser at grov kroppsskade ved bruk av skytevåpen, kniv eller annet farlig redskap har en strafferamme fra 2 til 10 år i Norge (chatgpt), det bør man ihvertfall gjøre noe med.

Du får rote litt mer igjennom mer av søppelet jeg skrev, så finner du hvilke tider jeg refererer til som jeg mener var tunge liv, der mennesket var ekstremt lite verdt, og tider som jeg ikke tror veldig mange hadde villet leve i, selvom det hadde betydd mye mer nærheten til naturen. Så kan vi sikkert diskutere når det ble for "moderne" og "enkelt" for oss, selv skulle jeg gjerne levd på 1960-70 tallet. Jeg skriver også nettopp dette, at alle har godt å tilbringe mer tid ute, vekk fra støy og elektroniske duppeditter. Luksusen jeg prater om er ikke porche 911, sjampanje og hummer til lunsj og det å ikke trenge å jobbe, men ting helt dagligdagse ting, som faktisk er luksus, som internett, ferdigmat, strøm og innlagt vann. Jeg er enig i at det har tatt over, folk har trynet ned i skjermer døgnet rundt, og er helt enig i at det er en ubalanse, som flere hadde hatt godt av å jevne ut med mer natur, fysisk aktivitet etc.

Poenget mitt er at på den tiden hvor vi levde uten alt vi har av dagens luksus, og med luksus så mener jeg strøm, lys, varme og enkel tilgang på ting som prefabrikkert møkkamat, så var livet ufattelig hardt og tungt og det var lite annet å gjøre enn å jobbe seg halvt ihjel for å bare overleve. Underholdningen bestod av sex, drikking og slåssing (ikke ulikt en lørdag nåtildags). Derfor blir poenget mitt, at vi egentlig skal være glad for at vi har det slik vi har det, men det er noen vesentlige ulemper, og det er at vi også fort glemmer å leve enkelt med de gleder og sjelefred det gir, noe flere absolutt bør gjøre noe med. Med andre ord, lev i luksus og vær glad du har den, men bytt ut sveiping og tv med natur og friluft så ofte du kan.

I enkelte land, så kapper de av deg hånda dersom du stjeler ett brød. Allikevel så stjeler folk brød i slike land. Folk slutter å stjele brød, når de ikke lenger har behov for å stjele brød, ikke fordi straffen for å stjele brød er ekstrem.

Allikevel blir folk straffet streng og/eller hengt i Iran, bare for å være seg selv... Det virker som vi egentlig er enige, vi må unngå gjentagende kriminalitet, og sørge for at folk ikke så lett tar til kriminalitet. Strafferegimet vi har idag fungerer ikke på alle. For enkelte må det andre midler til, men jeg syns det er vanskelig å si hva. Ønsker deg en god natt!

Mulig jeg misforstod, siden du refererte til folk som blir hengt på torget. Joda, straffene er hardere andre steder, men jeg skjønner egentlig ikke hvilken relevans det har til hvordan vi skal håndtere vår egen kriminalitet, all den tid vi er ganske langt fremme i hvordan man best håndterer kriminielle. Så er jeg helt enig. Vi har en liberal straffepolitikk i dette landet, men det er enkelte som dette vil fungere dårlig for, altså de bryr seg ikke. Når det er sagt, så vil innstramming føre til innstramming for alle, hvis man først velger å gå den veien, tror jeg. Flere blir plutselig "umulige" hvis vi skal gå i de baner, samtidig så ser jeg også de åpenbare problemene med at alle skal behandles likt. Det er faktisk enkelte barn som bør være bak lås og slå for evig tid, enkelt sagt.

Det er grinerunking til ett eller annet ihvertfall. Jeg fikk med meg at spillet er turned based, som for meg betyr no-go, bortsett fra det så er jeg ikke særlig hypp på å spille spillet, selvom det tilsynelatende burde vært en no-brainer fra skribentens side. Jeg ble litt interessert, men ikke nok til å legge penger på bordet.