slagelsedt

Du krangler med en stråmann - jeg har kun kommentert på barns troverdighet, ikke om de blir snakket med, om referater, barnevernets prestisje eller noe som helst annet. Så når du svarer meg på mitt innlegg får du forholde deg til det jeg har påstått, ikke det du diskuterer med alle andre - da får du sitere dem istedet for meg.

 

Noterer meg at du fortsatt ikke vil svare på mitt enkle spørsmål, og tolker det som at du ikke er villig til å debattere emnet, men bare vil ha en plass å preke.

Det er ikke stråmann å ta opp dette med barnas rett til å bli hørt når det er snakk om troverdighet. Jeg har i mange sammenhenger opplevd at Barnevernet bruker dine to argument. Barnas troverdighet og eventuelle lojalitet til foreldrene. Kanskje gå litt i deg selv her og tenke over prosenten som ikke blir snakket med og de argumentene som brukes for å ikke samarbeide med barna og familien? 

Ingen hersketeknikker i bruk her, jeg ønsker bare å klargjøre ett punkt før man går til neste - spørsmålene dine er for andre tema/punkt, som jeg ikke kan besvare uten å ha nok grunnlag, og det grunnlaget får jeg når du svarer. Hvis du skal stille meg spørsmål må de nesten være basert på påstandene jeg har fremsatt, og jeg gidder ikke bare sitte og svare på spørsmål uten å få noen svar i retur.

Jeg har klargjort at 70 prosent av barna som er blitt plassert i fosterhjem ikke blir hørt/snakket med. Så påstår du at man ikke skal ha tillit til barnas vitnesbyrd. Når barna da ikke blir snakket med av Barnevernet, men likevel skriver referater fra å ha snakket med dem så er dette relevante spørsmål. Som i alle høyeste grad er tema/punkt. Dette har med barnas rettsikkerhet å gjøre. Så ja, det du gjorde her var hersketeknikk. Barnas beste går først. Ikke Barnevernets ønske om prestisje seier. 

Jeg har ikke sagt noenting om hva jeg støtter og ikke, og du har ikke stilt noen relevante spørsmål - jeg kom med påstander i post #197, som du ser ut til å bestride - men du nekter å klargjøre hva du bestrider. Det er normal kutyme å svare på utdypingsspørsmål om man vil ha en konstruktiv debatt.

 

Så hvilket punkt bestrider du? Når du har svart på det må du gjerne følge opp med et spørsmål.

 

• Man kan på generelt grunnlag ikke ha full tillit til barns vitnesbyrd. Dette er fakta og ubestridelig.

• Vi skal likevel ta det barn sier alvorlig, og gjennom andre skritt undersøke sannhetsgehalten i dette så godt det lar seg gjøre.

Den hersketeknikken fungerer ikke på meg. Og nå kommer du med påstander om at jeg ikke stiller relevante spørsmål. Hvorfor er det ikke relevant når jeg stiller spørsmål basert på erfaring og kunnskap?

Det er en gruppe på Facebook som heter "Vi som vil ha Barnevernet fjernet" eller noe sånt. Gå inn der så skjønner du hvorfor vi trenger et barnevern. Og hvorfor noen voksne har borrelås på skoene.

I den gruppen finnes det også mange barn og tenåringer som forteller hvordan de har blitt utsatt for omsorgssvikt under Barnevernets omsorg. Ikke forhåndsdøm. 

Du starter alle innlegg med «du tar feil» for så å gjenta deg selv. Du hopper over å svare på det du ikke har kunnskap om og later som du har kunnskap andre steder.

 

Hvis din generelle oppfatning er at barnevernet gjør så mye feil at de gode historiene er sjeldne har du ekstremt lite innsikt i hva som er mest vanlig.

 

Jeg kjenner til sakkyndiges arbeid. Jeg vet nøyaktig hva de er pålagt p gjøre i alle typer saker der de er fagkyndige meddommere. De er nemlig ikke meddommere.

 

At du ikke har innsikt i hvordan barn og ungdom fungerer og uansett jobber morbatbevernet i en hver sak vitner om dårlig dømmekraft. Og, for å ta det med, jeg har aldri sagt at det er farlig å jobbe mot barnevernet. Jeg sa det er farlig å hjelpe så blindt og å mene så blindt som du gjør. Tenk om en av de du hjelper virkelig ikke har disse kjærlige foreldrene du hevder de fleste er? Hvor god samvittighet har du om du hjelperen barn eller en ungdom tilbake til feks voldelige foreldre? DET er hva jeg mener kan være farlig.

 

Anonymous poster hash: 17da3...103

Du har ikke besvart spørsmål jeg har stilt og dermed galant forsøkt å avspore fra det dette handler om. Du påstår jo at Barnevernet gjør mest riktig at jeg har tatt feil. Og dette basert på din ene erfaring med din sak. Jeg har ikke bare min egen sak å bygge på. Og iløpet av flere år nå har jeg hatt det privilegium å se en lykkelig slutt på tragiske saker. Det er ikke alle barna jeg har hjulpet som har kommet hjem til foreldrene sine, men til f.eks andre i biologisk slekt. I noen saker har foreldrene dødd i uforutsigbare ulykker. Men barna har i det minste fått komme tilbake til trygge rammer. Og da bør du tenke over hvor god samvittighet en kan ha når man får hjulpet barn ut av hjem hvor de ikke skulle vært i utgangspunktet og kanskje opplever vold/overgrep eller å bli sultet. Jeg vet mye om hva barn kan oppleve. Selv om du har din ene erfaring som du bygger på burde du hatt respekt for at det er over åtte milliarder mennesker på jorden med hver sine personligheter, opplevelser og utgangspunkt i livet. Nå er selvfølgelig ikke alle de under barnevernet, men for å sette det på spissen. Alle saker har sin historie. Alle mennesker har sin historie. 

Så bra at du kjenner til sakkyndiges arbeid. I Fylkesnemda er det gjerne slik at sakkyndige psykologer kan sitte som meddommer. Og de kan også ha oppdrag som sakkyndig i andre barnevernsaker på samme tidspunkt. I Fylkesnemda vinner Barnevernet omlag 90-95 prosent av sakene hvert eneste år. Det at jeg hjelper andre barn og deres familier med barnevernsaker gjør jeg fordi at jeg vet hvordan Barnevernet ofte opptrer mot dem. Hvis du mener at jeg gjør det blindt bør du spørre deg selv hvor godt du kjenner meg. Hva vet du om hvilke forbindelser jeg har til disse menneskene? Hvor godt kjenner du til de aktuelle sakene? Hva vet du om hvordan jeg opptrer i møtene med Barnevernet? Og hvordan tror du at Barnevernet opptrer overfor barna og familien deres? Hva slags arbeid har Barnevernet utført i sakene? Har de fulgt opp norske lover? Hva har barna opplevd i denne tiden? Vitner det om dårlig dømmekraft når man får barna vekk fra hjem med omsorgssvikt? 

Det jeg har merket er at Barnevernet har hardnet til iløpet av årene og blitt mindre samarbeidsvillig. 

Her leser du mer mellom linjene og tillegger meninger som ikke er nevnt.

Jeg har ikke bastant sagt at barnevernet aldri gjør feil. Jeg sier at det finnes fler solskinnshistorier enn de triste skjebnene. At du benekter det viser at antakelig ikke bryr deg om de sakene hvor det gikk bra og var til det beste.

 

Jeg umyndiggjør mine egne barn hver eneste dag jegz rett og slett fordi de ikke er myndige og ikke er modne bilbruk å ta egne valg. Tenker du at de bør myndiggjøres og dermed bestemme selv hva som er best for de? For de kommer jo fra er godt og kjærlig hjem. De trenger ikke å bli lært opp at de ikke kan slå andre, for det lærer de av seg selv uten veiledning. Og hvis jeg psyker de ned, så forstår de at det er akkurat det jeg gjør, ikke sant?

 

Hvis du vet hva ptsd er, så vet du også hvordan traumer og retraumatisering fungerer? Det å forsvare det som ikke skal eller ble forsvares fordi man er redd konsekvensene? Hvis du vet alt dette, så finner jeg det merkelig at du hevder at alle barn vet hva som er rett og galt når ptsd slår inn og man blir apatisk og kjenner seg helt nummen av frykt.

 

Jeg forteller at det finnes feil. Jeg har ikke noe sted benektet det. Men at det begås mer feil enn rett er virkelig ikke sant.

 

Jeg ber deg oppsøke psykolog for å behandle dine låste tanker og opplevde traumer, ikke for meningene dine.

 

Anonymous poster hash: 17da3...103

Her tar du feil. Jeg skjønner at du ønsker å tro at Barnevernet gjør rett. Det er selvfølgelig opp til deg, og jeg tror at du innerst inne er klar over at jeg har rett. For det er ikke til det beste for et barn å bli fjernet fra egnede og kjærlige foreldre. Og det er ikke til det beste for et barn å bli sendt til voldelige fosterforeldre. Desverre skjer det altfor ofte. Og Barnevernet nekter å ta ansvar for dette. Her snakker jeg på vegne av flere jeg har måttet hjelpe. Du sa faktisk i et av de siste innleggene dine at det er farlig å gå imot Barnevernet. Her bør du tenke over om det er farlig for barn å bo med kjærlige og egnede foreldre. Ikke tillegg meg mening om at jeg mener at alle foreldre er kjærlige og egnede nå . 

Når vi snakker om å umyndiggjøre barn, så tar du det ut av sammenheng nå. Barn i barnevernsaker har krav på å bli hørt og snakket med. Dette skal sikre deres rettsikkerhet og en trygg oppvekst. 70 prosent av de barna som blir tatt av Barnevernet og blir plassert i fosterhjem har ikke blitt snakket med eller hørt. Barnevernet vinner i overkant av 90 prosent av sakene i Fylkesnemda og Tingretten. Hva vet vi om de sakkyndiges arbeid i disse sakene? Har de undersøkt forholdene grundig? Når barna ikke får muligheten til å fortelle hva de har opplevd så kan vi kalle det å umyndiggjøre dem. Eller? Det er nettopp det dette er. Og det er å frata dem deres rettigheter. Det er barna som er vår beste mulighet til å få sannheten på bordet. Det er de som lever sitt liv og er i situasjonene hver dag. Hjemme og i Barnevernets omsorg. Som tidligere barnevernsbarn vet du at dette stemmer. Selv om du var heldig er det mange som ikke er det. 

Jeg forstår at du ikke liker at jeg tør å si sannheten. Jeg kommer alltid til å stå på barnas side i barnevernsaker. Kanskje du som tidligere barnevernsbarn burde sett vidt på dette og ikke bare din egen opplevelse? 

Du svarte ikke på spørsmålet..

Du svarte heller ikke på spørsmål. Minner om at når du diskuterer med meg, så skal du ikke påstå at noe er en ubestridelig sannhet bare fordi at du støtter Barnevernet over barna. 

Fortell meg hva du faktisk prøver å si som motsier det jeg har sagt?

Jeg har i hovedsak sagt to ting:

• Man kan på generelt grunnlag ikke ha full tillit til barns vitnesbyrd. Dette er fakta og ubestridelig.

• Vi skal likevel ta det barn sier alvorlig, og gjennom andre skritt undersøke sannhetsgehalten i dette så godt det lar seg gjøre.

 

Hvilket av punktene bestrider du?

Så da mener du at man skal se på hva de voksne skriver i sine rapporter? Hva vet du om hvilke undersøkelser som blir gjort og hvordan de blir gjort? Forklar. 

Jeg indikerer ikke. Jeg sier at jeg er det. Du innehar alt for lite kunnskap om barn, det merker jeg tydelig. Tror du et barn på 2 år forstår at det finnes en annen type hjem enn det det har? Tror du et barn på 5 vet det? Hva med et barn på 13? Tror du de vet nøyaktig hvordan et velfungerende hjem er? Tror du de er redde for foreldrene sine om de er voldelige? Ptsd- tror du de har det allerede før barnevernet kommer inn?

 

De aller fleste mennesker har ikke noe i mot barnevernet. De aller fleste mennesker har ikke og kommer ikke til å ha noe med barnevern å gjøre.

 

Til opplysning så var mine foreldre fullt kapable til å ta vare på mine søsken. Det var kun meg de ikke kunne ivareta. Nettopp av grunner jeg har forklart tidligere. Og jeg forsvarte de. Venninnen min forsvarte de, flere barn i den nevnte rettssaken forsvarte de. Jeg kjenner til flere tilfeller hvor barn forsvarte foreldrene sine. Noen klarte å overtale barnevernet, andre ikke.

 

Du bør oppsøke psykolog og få hjelp med alle tankene dine. Sortere litt og plassere skyld i hver enkelt sak der den hører hjemme. Du kan ikke bastant bestemme deg for at uansett hvilken sak det gjelder, så tar barnevernet feil. Tenk om en v de du hjelper hjem til de kjærlige foreldrene en dag blir skadet eller i verste fall drept fordi du hjalp de hjem

Igjen. Er du villig til å risikere det? Det høres veldig skummelt it å ha din holdning til barnevernet om du jobber med å hjelpe ungdommer som hevder de ikke bør være barnevernsbarn.

Det finnes støttegrupper for de som har vært barnevernsbarn også. Oppsøk en slik og se at noen har traumer fra før barnevernet kom og noen fra etter de kom.

 

Generelt gjør barnevernet mer positivt enn negativt. Heldigvis. Men de som er låst i sin mening og ikke evner å se alle sider av saken (inkludert den viktigste - sannheten), kan ikke være til adekvat hjelp

 

Anonymous poster hash: 17da3...103

Ok, så da er du et tidligere barnevernsbarn. Jeg skjønner ut fra hva du skriver at du har bestemt deg for at Barnevernet for det meste er bra. Og det ser man at er basert ut fra din egen erfaring. Det er mange barnevernsaker i Norge. En erfaring er èn erfaring. Jeg har vært innenfor mange saker nå. Jeg er også tidligere barnevernsbarn. Når du snakker om å se alle sider av saken, så bør du lese et tidligere innlegg jeg skrev. For du forsvarer en side. Barnevernets side. Og tidligere skrev du at det er to sider av en sak. Så enkelt er det ikke. Det er Barnevernet, foreldre, barnet, familie, domstol, sakkyndig og fosterhjem her. For meg er det tydelig at du ikke har sett alt det jeg har sett av skjebner og livssituasjoner. 

Jeg vet veldig godt hva Ptsd er. Vet du det? Og barn som opplever vold som du snakker om, hvordan tror du selv at de har det? Dette skjer både hjemme hos biologisk familie og i fosterhjem. Hvordan tror du at barn har det når Barnevernet forteller barna at foreldrene ikke vil ha noe med dem å gjøre? Hvordan tror du at det er for barna å da senere finne ut at Barnevernet løy? Jeg ser ut av ditt innlegg at du er en barneverntilhenger når du sier at Barnevernet gjør mer godt enn vondt. Desverre kan jeg fortelle deg at det stemmer ikke. Du har en god erfaring med din situasjon, og du kan prise deg heldig. Sett pris på det. Men det er ikke greit å utlevere feilinformasjon. 

Det at mange ikke har noe mot Barnevernet er fordi at de har ikke opplevd dem selv. De har ikke den kunnskapen og erfaringen barnevernofre har. Det skal ikke mer til enn en bekymringsmelding eller at man tar kontakt selv. Jeg skjønner at du ikke er bekvem med at det kommer tidligere barnevernsbarn og forteller sannheten om hvordan de opererer. Det å insinuere at de som ser uansvarlig behandling skal gå til psykolog blir for dumt . Jeg kan tydelig se selv at du ønsker å umyndiggjøre barna i disse sakene. Har du et forsvarlig grunnlag? Når barn blir utsatt for overgrep og blir beskyldt for å være løgnere av Barnevernet. Kaller du det forsvarlig? Du som er tidligere barnevernsbarn burde stå på barnas side? Det er ikke lenge siden jeg hjalp en ungdom ut av et slikt hjem mot Barnevernets vilje. Mener du at det er farlig å hjelpe barn mot Barnevernet og få de hjem til trygge og kjærlige foreldre? For sannheten er ganske enkel. Barnevernet gjør ikke alltid godt. Barnevernet gir maktposisjoner. Og jeg har utdypet noe om hvilke økonomisk inntjening dette har for sakkyndige psykologer. Ansatte i Barnevernet har også sine goder for å ta barn mot sin vilje fra helt normale familier. Når du sier at jeg bastant ikke skal bestemme meg for at Barnevernet tar feil, så bør vel du også se litt på hva du gjør? Du har jo bastant bestemt deg for at Barnevernet gjør rett. Som jeg sier til deg, omsorgssvikt er omsorgssvikt. Enten det skjer hjemme hos biologisk familie eller under Barnevernets omsorg. Jeg har sett mye i mitt liv. Det du sier om at Barnevernet gjør mer positivt er en farlig tankegang og vil få konsekvenser for dem du rådgir. Med tanke på at du er et tidligere barnevernsbarn så bør du tenke over de konsekvensene det vil få for fremtidige barnevernsbarn. 

De aller fleste barn støtter foreldrene sine. Og lyver for de. Dette er allmennkunnskap. Du sier at sannheten om barnevernet er at de er korrupte. Det er ikke sannheten. Sannheten er at de gjør mye godt og at de gjør noen feil. De sakene hvor de gjør rett får ikke medias lys og de vêr heller ikke om støtte.

Jeg er ikke blind for begge sider, men du mener at de for det meste gjør feil, noe som ikke er sannheten om barnevernet.

 

Anonymous poster hash: 17da3...103

Det er ikke sant. Og det du gjør her er å umyndiggjøre barnets rett til å si sannheten om hva de opplever. For ja, Barnevernet er korrupte når de bestemmer seg på forhånd uten å undersøke sakenes fakta og samarbeider med de sakkyndige for å få igjennom sin  vilje. Jeg har belyst dette i tidligere innlegg om hvordan sakkyndige tjener på dette. Det er også flere sider ved dette. Selv om du hadde en sjelden, god erfaring betyr ikke at de andre barna får en god erfaring. Det er sannheten. Selv om du indikerer at du støttet foreldre som ikke var kapable til å ta vare på deg, så betyr ikke det at andre barn gjør nettopp dette. Det er barna som vet hva de opplever. Når barna ikke får en sjanse til å uttale seg, så er dette et brudd på norsk lov. Det er å overkjøre de og begå maktovergrep. En feide i Barnevernet er ikke bare mellom foreldrene og etaten. Det er barna som er hovedrollen og det er de som skal ha den. Og det er noe du burde være klar over siden du indikerer at du er et tidligere barnevernsbarn. 

Jeg har ikke med et eneste ord hevdet at jeg vet noe som helst om din bakgrunn. Årsaken til at jeg nevner det er at du kommer med påstander som «dette vet du ingenting om» til flere her inne uten å vite hva de vet og ikke vet.

Du fremstiller barnevernet som en gjeng kriminelle og det er klart at det er like uhyggelig å høre for oss som ble reddet av barnevernet som det er for deg å høre at de gjør mye positivt.

Du sier selv at alle saker er relevante, men du takler dårlig at noen sier noe positivt om barnevernet. Jeg ville vært død uten de. Ligget i rennesteinen. I stedet har jeg fått en flott «ny» mamma, mastergrad og hus, bil, mann og barn. Er ikke det fantastisk at barnevernet kunne gjøre alt dette for meg? Fortjener de ikke applaus? Mine foreldre gikk til sak for å få meg tilbake. Jeg var rebelsk og 100% enig med mine foreldre. De var verdens beste. Hatet barnevernet som pesten. De var bare ute etter å stjele barn og tjene penger- ja, akkurat de holdningene du har hadde jeg mens det pågikk. Jeg visste jo ingen ting om hvordan et egentlig burde være.

Som sagt, tenk litt på de forskjellige årsakene til overtakelsen. Kriminell ungdom bør fjernes fra sitt miljø feks. Om foreldrene ikke gjør det, så må noen andre ta tak.

 

Du må forsøke å se saken fra begge sider. Selvsagt kan det skje feil i barnevernet, men takk Gud for at de eksisterer også.

 

Anonymous poster hash: 17da3...103

Der tar du feil. For her ignorerer du at jeg har sagt at det er bra du fikk en god behandling. Og når du sier at jeg takler dårlig at noen kommer med positive erfaringer, så bør du tenke over hvor dårlig du takler at noen forteller om de negative erfaringene andre har. Som sagt, alle saker er relevante og vi skal ha respekt for hverandres erfaringer. Ja, jeg har min egen sak med dem. Men det er ikke bare min egen sak jeg bygger erfaring på. I denne tråden har jeg flere ganger fortalt at jeg hjelper barn og tenåringer med deres saker. Selv om du har en god erfaring, så er det ikke alle som er heldige som du var. Hvordan tror du at det er for barn og tenåringer å bli fjernet fra gode og egnede foreldre basert på falske anklager? Har du stilt deg selv et slikt spørsmål? Og hvordan tror du at det er for dem å måtte kjempe mot myndigheter for å komme hjem igjen? Hva opplever dem under Barnevernets omsorg i form av fosterhjem(et eller flere) eller institusjoner? For det er ikke alle som har hatt det stritt før de kommer under Barnevernets omsorg. Jeg er glad på dine vegne at du fikk en god behandling. Det betyr dog ikke at din sak alene er den ene saken. Vi er mange som har våre erfaringer og som sagt er alle saker relevante. Her handler det som å si et bilde under ett. Det fanger vidt. Jeg har brukt min erfaring til å være der for barn og tenåringer som sliter med saksbehandlere som nekter å snakke med dem. Og jeg har enda ikke møtt en villig saksbehandler som ønsker en løsning til barnets beste. For ikke lenge siden møtte jeg en saksbehandler som sto fast på at hun hadde snakket med barnet. Under en senere opphetet samtale innrømte hun uten å vite at hun ikke hadde snakket med barnet. Det er mange bevisste lovbrudd i denne etaten, og selv om man skulle ha gode erfaringer så må man faktisk ha respekt for dem som opplever det motsatte. For dem er det ikke "takk og pris for at Barnevernet finnes". For dem er det en tragedie når man må kjempe mot myndigheter for å få livet sitt tilbake.

Som du selv sier så må man se det fra begge sider. Men en sak har faktisk ikke bare to sider. Barnets side. Foreldres side. Øvrig familie. Barnevernet. Fosterfamilie. Sakkyndig. Domstol. Det er en stor suppe som skal gå ihop. Hvilke interesse har Barnevernet i saken? Hvilke motiver har de? Spørsmål til ettertanke. Til syvende og sist er det barnet selv som vet hva det har opplevd. Og selv om du sier at du støttet dine foreldre lojalt, så betyr ikke det at alle barn gjør dette. 

Hvordan i alle dager skal jeg utheve noe for å få deg til å faktisk lese det? Bør ikke rød farge, fet og understreket skrift være nok? Jeg orker ikke svare deg mer om du ikke kan lese en simpel setning.

 

> Det betyr ikke at man ikke skal ta det barn sier alvorlig

Det holder nå. For den holdningen "Barn gir ikke troverdige vitnesbyrd" er ikke god. Man skal aldri umyndiggjøre et barn når de har rettigheter til å bli hørt. 

Du vet ingen ting om min bakgrunn. Eller min kunnskap. Vet du hvordan saksbehandlingen i tingretten foregår? Hvem som aksepterer fakturaene de sakkyndige sender? Hvordan man velger sakkyndige? Hvordan de er pålagt å jobbe og hvilken dokumentasjon de er pliktig til å levere til retten?

 

Barnevernsbarn til barnevernsbarn så har vi fullstendig forskjellig oppfatning. Jeg har ingen problemer med å ta kontakt med barnevernet. Jeg har gjort det og jeg fikk god hjelp i en krise. Jeg skrev tidligere at det finnes fler årsaker enn uskikkede foreldre for at barnevernet skal gripe inn. Det kan være utagering og kriminalitet hos ungdom som man tenker man kan løse ved å fjerne ungdommen selv om foreldrene er meget skikkede.

 

Anonymous poster hash: 17da3...103

Ettersom du sier at jeg ikke vet noe om din bakgrunn, så bør du kanskje tenke over at du ikke vet noe om min bakgrunn også. Jeg vet mye om hvordan sakkyndige jobber i barnevernsaker. Og jeg vet hvordan de kan samarbeide med Barnevernet for å lage et resultat. Svindelrapporter. Husk på at selv om man skriver "vanntette" rapporter betyr ikke at det er vanntett. Så bra at du fikk god hjelp. Betyr det at du fikk god hjelp er en garanti for at andre får en god behandling? Alle saker er relevante. Men det betyr ikke at vi skal bagatellisere andres saker hvor det foregår kriminelle handlinger. Jeg har i en del år hjulpet barnevernsbarn med deres saker. Selv om du har god erfaring så har ikke de barna jeg har hjulpet hatt det. De ansatte nekter å snakke med dem. Og her er det ikke snakk om at Barnevernet har en dårlig erfaring med klienter. Siden du indikerer at du er (tidligere?) barnevernsbarn, så bør du ha respekt for hva andre også opplever. Alle saker er relevante, spesielle og unike på hver sin måte. Og alle barn har rett på respekt og aksept. 

Når jeg sier at far jaget et av barna sine rundt i huset med en øks, så er det en oppdiktet historie? Jeg var der og jeg så det. De fratok barna sosiale sammenkomster med bakgrunn i religion. Religion i seg selv er nok ikke skadelig, men å frata barn rett til sosialt liv er skadelig på sikt. Alle barna løy på vegne av far og fremstilte han som en kjærlig far av ren frykt. Fakta er at far var voldelig og livsfarlig. Keg forteller deg at barna i denne faktiske og helt sanne situasjonen var i reell fare og er skadet den dag i dag av å ha en voldelig far og du mener det er noen som har diktet opp historien?

 

Sakkyndige i tingretten oppnevnes av tingretten. De har en maksimalsats de kan ta per time de jobber med saken og det er ikke sånn at de får så mye penger som du snakker om. Du har åpenbart lest alt for mye på nett i stedet for å se den faktiske regningen. Når en sak kommer til tingretten, så har tingrettene en egen liste på hvilke sakkyndige de velger til å håndtere saken. Både i barnevernssaker og i foreldretvister. Disse er pålagt å rådgi til barnets beste. Om man liker rådet eller ikke er en annen sak.

 

At du ikke ble ivaretatt slik du mener du burde vært gjør ikke barnevernet til en landeplage. Hva var årsaken til at du var under barnevernet? Var dine foreldre kjærlige og egnede? Du er åpenbart ekstremt hevnlysten.

 

Anonymous poster hash: 17da3...103

Det er ingen som er hevnlysten her. Og jeg har ikke benektet den saken du sikter til. Jeg har sagt i mitt svar til deg at alle kulturer og religioner har gode og dårlige mennesker. Jeg kjenner også til Jehovas vitner og vet at dette også er sosiale mennesker. Jeg har ikke fordommer mot dem som religion, og jeg antar at du ikke har det heller? Ikke alle er heldige. Men jeg er ikke en dømmende person som sådan.

Jeg har dokumentasjon på det jeg sier om sakkyndige i barnevernsaker. Det har tydeligvis ikke du. Jeg har itillegg snakket med psykologspesialist som har vist meg lønnsordningene på dette. Så det jeg viser til fra Brennpunkt på nrk er faktisk riktig. Dette er ikke rettsikkerhet. Visste du at Barnevernet vinner nærmere 90 prosent av sakene i Fylkesnemda og Tingretten? Når sakkyndige også sitter som meddommer i en sak og har saker for Barnevernet i en annen sak i samme tidsrom så er dett et problem og til diskusjon om habilitet. Det er også et problem når 70 prosent av barna som blir tatt av Barnevernet ikke en gang blir snakket med. Dette er kalde fakta. Ikke snakk om hevnbegjær. Jeg ser ut fra ditt ståsted at du er mer opptatt av Barnevernets vilje og ikke barnets interesser. Har du tenkt over at disse barna skal vokse opp, bli voksne, skaffe seg sitt eget liv, få utdanning og deretter et livsgrunnlag i form av en jobb? Når de opplever omsorgssvikt så er det ingen garanti for at de nettopp vil kunne gjøre dette. Ja, det finnes biologiske foreldre som ikke er kapable til å ta vare på sine barn innenfor alle former for familier. Men når barn havner innenfor Barnevernets omsorg så får de ustabile rammer. Mange blir flyttet fra fosterhjem til andre fosterhjem. Noen blir satt på barneverninstitusjon hvor de blir utsatt for rusmisbruk osv...  Årsakene til at de kommer innenfor Barnevernets omsorg trenger heller ikke å være på sannferdige anklager, men også falske anklager. Derfor skal man aldri gå alene som foreldre til et møte hos Barnevernet ved en bekymring. For du vet ikke om treffer et ærlig menneske som saksbehandler. Mest sannsynlig gjør du ikke det. 

Du må ikke glemme at barn er ekstremt lojale. Jeg hadde en venninne da jeg var ung. Foreldrene var medlem av jehovas vitner, var periodedrankere og både fysisk og psykisk voldelige. Barna fikk aldri delta på noe av feiringer med venner, fikk ikke se TV, når foreldrene var fulle måtte barna gjemme seg for å unngå å bli banket opp. En gang jeg var på besøk der løp faren hennes etter søsteren hennes med øks. Da barnevernet kom inn, løy alle barna og snakket om de med varme og kjærlighet. Beskrev de som kjærlige og gode foreldre. Barna ble hørt og et par år etter ble broren hennes nærmest drept av far. Likevel fortalte barna om en kjærlig far som var totalt uskyldig.

 

Du må ikke glemme at barn er barn. De lyver for å forsvare foreldre.

 

Et annet eksempel er er rettsak mot en muslimsk far som gikk høsten 2018. Både barna og kona mente at far var voldelig. Rett før rettssaken innser mor at dersom far blir dømt, må hun skilles fra ham slik at hun kan beholde omsorgen for barna og skilsmisse er ikke tillatt i deres miljø. Derfor lyver hun og endrer sin historie og det er kun et av barna som står sterkt ved at far er voldelig. Altså løy barna for far.

 

Man skal høre på barn, men også sakkyndige. De er trente mennesker som vurderer samspill mellom barn og foreldre. De blir brukt forsinke er dyktige fagpersoner. Hvis man ikke skal lytte til ekspertvitner/dommere, så ville det ikke vært bruk for sakkyndige og hvordan skal man da vurdere foreldrene?

 

Anonymous poster hash: 17da3...103

Å påstå at alle barn er ekstremt lojale er også å umyndiggjøre dem. Her må du være klar over at det er ikke vi voksne som kan barnas situasjoner best. Huske også på at det finnes gode og dårlige mennesker innenfor alle kulturer. Om man er Jehovas vitner eller innenfor andre religioner, så skal ikke vi ha fordommer mot eksagte livssyn. Her handler det om å ha gjensidig respekt. Det er barna selv som vet best hva de gjennomgår. Når det da kommer voksne inn i deres liv og dikter opp omsorgssvikt, så er det faktisk det som er omsorgssvikten. Alkoholmisbruk og vold er det ingen som skal utsettes for. Ikke hjemme hos familie, og ikke under Barnevernets omsorg. Men det skjer i begge situasjoner. 

De sakkyndige psykologene samarbeider med Barnevernet. Når Barnevernet har bestemt seg for et synspunkt så ønsker de at sakkyndige også skal støtte opp om dette. Barnevernsaker er det best betalte oppdraget de får. De får fra 60.000 til i overkant av 100.000 kroner for et oppdrag. Når de da f.eks har ti oppdrag i året tjener ca. 1. million kroner. Hvis de ikke støtter opp om Barnevernets synspunkter, ikke er enige med Barnevernet så får de ikke flere oppdrag. Husk også på at det er sakkyndiges rapport som blir vektlagt i Fylkesnemda og Tingretten. Når barna ikke blir snakket med, ikke blir hørt så er det ikke god rettsikkerhet. Og det er barna som vet hva de blir utsatt for. 

https://www.nrk.no/dokumentar/xl/brennpunkt_-skjulte-band-1.11660499

https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2015/06/30/194408491/noen-sakkyndige-sier-de-ikke-har-rad-til-a-vaere-uenig-med-barnevernet

Nei - det er simpelthen å forholde seg til fakta. Har du aldri hørt om Bjugnsaken?

Så når et barn opplever omsorgssvikt enten hjemme eller i fosterhjem, så skal de ikke bli tatt på alvor? Husk på det at det er barnas beste vi skal ha som første prioritet og ikke som et fraseargument som Barnevernet bruker for å gjennomføre det de ønsker. Minner om barnets rett til å bli hørt fra de kan utforme sine egne setninger og meninger. Det som er fakta er at barna er de som kan fortelle hva som er skjedd dem. Og det er det man skal forholde seg til. Voksne som kun skriver noen sider etter å ha snakket med andre voksne uten å undersøke med de det gjelder er ikke troverdige i sånne tilfeller. Minner om at du nå diskuterer med tidligere barnevernsbarn. Dette gjør at jeg har en større evne til å vite hva barn gjennomgår i dette systemet. Omsorgssvikt er omsorgssvikt, enten det skjer i biologisk slekt eller under Barnevernets omsorg i form av fosterhjem eller institusjoner. 

Klarte du fortsatt ikke lese setningen jeg uthevet? Her kommer den nok en gang, litt mer tydelig:

 Det betyr ikke at man ikke skal ta det barn sier alvorlig

Du skrev også at "barn ikke gir pålitelig vitnesbyrd". Når man har en slik holdning, så er det en umyndiggjøring. Artikkelen jeg har vist til viser forskning på hvordan barn blir behandlet under Barnevernets vinger. Som det også står der så er det barna som er proffene på sine liv. En undersøkelsessak hos Barnevernet er i utgangspunktet tre måneder. Og hva foretar de seg på tre måneder? I mange saker er det snakk om et hjemmebesøk som kan vare ca. en time. Betyr det at de snakker med barna? Ettersom barna er på skolen og dette foregår i normal arbeidstid fra 08:00 til 16:00 så er dette lite sannsynlig. Innhenting av opplysninger fra andre etater inneholder lite fra barnet selv. En barnevernsak skal ikke være en krig mellom bare foreldre og Barnevernet. Det er barna som er hovedrollen i saken. Og da skal de spille den hovedrollen. 

Jeg venter med å svare til du har giddet å lese alle fire linjene jeg.. Her er litt hjelp: "Det betyr ikke at man ikke skal ta det barn sier alvorlig"

Her er link til dokumentasjon på at 70 prosent av barna som blir plassert i fosterhjem ikke blir hørt/snakket med. https://www.nrk.no/hordaland/ny-forskning-om-fosterhjemsplassering_-_-barna-blir-ikke-hort-1.12750453

Den holdningen du utviser er en umyndiggjøring av barnets rett til å bli hørt. 

Håper du selv innerst inne vet at dette ofte er riv ruskende feil. Barn gir ikke pålitelig vitnesbyrd. De sier i all hovedsak det de tror den de ønsker å føye vil de skal si - det være seg politiet, foreldrene eller barnevernet. Det betyr ikke at man ikke skal ta det barn sier alvorlig, men å blindt stole på et barn som sier "neida, pappa slår meg ikke" eller "neida, mamma pleier ikke ta meg på tissen" er rett og slett fullstendig ignorant.

Man skal aldri ignorere et barn. Og det du sier her "barn gir ikke pålitelig vitnesbyrd" er en umyndiggjøring og en måte å frata barnas rettigheter til å bli hørt. Barnevernet skal ivareta barnas rettigheter og ikke overkjøre de. Det er barnas beste som skal være første prioritet, ikke Barnevernets ønske om å vinne prestisje seire. Jeg har såpass mye erfaring nå at jeg vet at jeg har rett. Iløpet av de siste årene har jeg hjulpet barn og tenåringer som er blitt fratatt sine foreldre på falske anklager. Helt normale familier som har fått anklager på seg hvor Barnevernet ikke har snakket med barna. Når Barnevernet i de sakene har blitt forelest om rettigheter og blitt tvunget til å snakke med barna har de vært provoserte. Ikke en eneste gang har jeg opplevd at Barnevernet har beklaget overfor familiene. Når Barnevernet ikke har barnas beste som første prioritet er det vi andre voksne som må løfte opp stemmen og bruke den til å beskytte barna og tale deres sak. 

BV vinner omtrent alle saker i både fylkesnemndene, domstolene og EMD. I følge anti-BV-troll så betyr dette at noe er galt.

Korreksjon. Barnevernkritikere som vil at barna skal ha god rettsikkerhet, trygg og god oppvekst. 

 

Så kort og godt vil du at barnevernet skal være mindre sikker i sin sak før omsorgsovertagelser, slik at tapsprosenten går opp?

 

Hvilket syn ville du hatt på BV om de f.eks tapte i retten i 90% av gangene?

 

 

Anonymous poster hash: cfd77...e4b

 

70 prosent av barna som blir plassert i forsterhjem har ikke blitt snakket med. Og det er barna som vet hvordan de selv har det, hva de har opplevd og opplever under Barnevernets omsorg. Det er barna som er den beste kilden til å få sannheten frem i sakene. Kan vi kalle det god rettsikkerhet når Barnevernet da vinner frem i overkant av 90 prosent av sakene når barna blir ignorert og oversett? 

Evt er de såpass sikre når de griper inn at de i all hovedsak vinner..

Men det ser du så klart bort ifra. Jeg ville vært mer skeptisk om BV vant f.eks 10% av sakene.

 

Prosenten burde strengt tatt opp. Anonymous poster hash: cfd77...e4b

Nei. Barnevernet har i mange av disse sakene ikke foretatt de undersøkelsene de skal. Når Barnevernet i 70 prosent av sakene ikke har snakket med barna og heller ikke undersøkt øvrig familie og nettverk, så kan de ikke være sikre. Tallet skal ikke opp. Det skal ned. Husk på at det er barna som er proffene på sine egne liv. 

Advokat SNYLTE er jo kjent for å lyve og bedra om barnevernet, og i denne historien ser vi jo at vedkommende også lyver og prøver å dekke over det som egentlig skjedde ved å bevisst villede leseren.

 

Gjesp.

Barneverntilhengere er kjent for å ville skyve under teppet hvordan barn blir utsatt for omsorgssvikt under Barnevernets omsorg. Da er det advokaters og voksnes jobb å sette det frem i lyset og ha barnets beste som første prioritet når Barnevernet ikke vil det. 

Dette har du fått mange ganger. Ikke gjør deg til.

 

 

Det gjør du ikke.

 

 

Selvsagt. At du må stille et slikt spørsmål sier mye om hvor lite du tenker på barnas beste, og måten du forsvarer overgrep, mishandling og omsorgssvikt på.

 

 

Og sakene i EMD selvsagt. Alt er naturligvis en konspirasjon, og kan umulig ha noe med at BV har grunnlag for det når de overtar omsorgen.

 

Et større problem er at de ikke overtar omsorgen for flere. Det er mange barn som tvinges til å leve med uegnede foreldre.

Jeg fikk kontakt med Barnevernet første gang når jeg var et lite barn. Deres oppførsel med hersketeknikk og ovenfra og ned holdning har ikke endret seg, men blitt verre. Jeg har som sagt måttet hjelpe mange barn og tenåringer med deres problemer med Barnevernet. Når 70 prosent av de som blir tatt ikke en gang blir snakket med i Norge sier det seg selv at dette er et problem. Minner om at en barnevernsak ikke i hovedsak er en konflikt mellom foreldrene og Barnevernet, men barna og Barnevernet. Og når Barnevernet bevisst nekter å ha hovedfokuset på hovedrollene, så må de voksne stå opp og være barnas talerør. Så fint at du innrømmer at det er omsorgssvikt når fosterforeldre også utsetter barn for vold og overgrep. Barn skal ikke utsettes for det. Og da skal ikke vi støttet opp at en etat som Barnevernet plasserer barn i slike hjem som barneverntilhengere gjør. Advokater som setter fokus på svikt i barnevernsaker skal respektere og lyttes til. At Barnevernet i få tilfeller gjør noe riktig betyr ikke at vi skal skyve under teppet at de utsetter barn for traumer og omsorgssvikt. 

Jeg liker ikke løgnene som du så åpenlyst serverer.

Jeg har stilt deg spørsmål som krever at man tenker litt over hvordan barnas situasjon er i en slik konflikt. For en barnevernsak er i hovedsak ikke en krig mellom kun foreldrene og Barnevernet. Det er barna som er hovedrollene og det er de som skal være første prioritet. Når Barnevernet ikke vil ivareta barnas interesse i en sånn sak, så er det foreldrene som må tale barnas sak.