slagelsedt

 

Så ett barn man med rimelig sikkerhet vet blir mishandlet bør man la være og håpe på at noen andre griper inn?

Hva skal øvrig familie gjøre?

 

 

Du er ikke på noen som helst måte på barnas side, du er på foreldrenes side, uavhengig av hva de gjør med barna.

 

Anonymous poster hash: 48648...271

 

Ikke tillegg meg meninger jeg ikke har. Jeg har alltid stått på barnas side. Det du har her er fiendtlig holdning til at barn og foreldre skal få være sammen og ønsker at familier skal splittes uten grunn. Jeg merker at du har samme holdning som Barnevernet selv. 

Det er ingen «vi» som vet det. Det du og dine meningsfeller som mener det. Jeg og mange andre vet at du farer med løgn.

 

Evner du ikke å svare på hva et barn som har det vanskelig hjemme skal gjøre, så viser du at du ikke har dette barnets beste i fokus

 

Anonymous poster hash: 17da3...103

Det er vi som vet det. Du har fått mange spørsmål. Og ettersom du påstår at jeg ikke evner å svare, så bør du tenke over om du evner å svare på det jeg spør om. Jeg har stilt deg mange spørsmål som omhandler Barnevernets saksbehandling. Ikke en eneste gang har du svart på spørsmålene du har fått. Har du da barnets beste i fokus? Minner om at de spørsmålene jeg har stilt deg omhandler saksbehandling innenfor å være imøtekommende mot barna som skal være hovedrollen i sine egne saker. Ettersom du sier at du er tidligere barnevernsbarn slik jeg er, så burde det ikke være vanskelig å ha barnas beste som fokus. Jeg har det. Jeg har hjulpet mange barnevernsbarn med deres saker mot Barnevernet. Alle jeg har hjulpet har omsider fått det bedre etter at de kom tilbake til normal hverdag. Tror du skal være forsiktig med å beskylde meg for løgn ettersom du vet at jeg har kunnskapen og erfaringen om hvordan Barnevernet jobber i sakene. 

Jeg må be deg om å slutte å spre netthets og netthat mot barn og etaten som prøver å hjelpe barn som utsettes for mishandling, overgrep eller omsorgssvikt fra foreldrene sine. Løgnene dine blir for åpenbare.

Har du problemer med at noen sier sannheten? Det du kaller netthets og netthat er det som er sannheten om hvordan barn blir behandlet av Barnevernet. Jeg har mange års erfaring med hvordan Barnevernet behandler barna og deres familier. Kanskje du bør tenke over at barn har krav på et trygg og god oppvekst? Bruk fornuften. 

Du virvler rundt og svarer iten normal fornuft. Mistenker man vold fra foreldre, så antas de ikke å være hverken kjærlige eller egnede.

 

Anonymous poster hash: 7ac8f...b2f

Falske anklager mot uskyldige foreldre blir aldri sanne. Og da er det barna som er skadelidende. 

Denne Slagelse-karakteren mener at man ikke skal varsle og heller la barnet seile i sin egen sjø.

Jeg har alltid stått på barnas side. Jeg vet hva slags skade Barnevernet gjør mot barn. Da er det bedre at øvrig familie går inn om uhellet skulle være ute. Dessuten er det oftest at problemer starter når Barnevernet kommer inn i barnas liv. 

Minner om at overskriften er «mistanke om vold», ikke «kjærlige og egnede foreldre»

 

Anonymous poster hash: 7ac8f...b2f

Barnevernet og barneverntilhengere har hengt seg opp i at foreldre skal anklages, mens fosterforeldre skal hylles. Dette gjør at barnas rettsikkerhet er ikke-eksisterende når barna forsøker å fortelle hvordan de har det med å bli fjernet fra kjærlige og egnede foreldre for deretter å bli utsatt for omsorgssvikt i fosterhjem. Syns du at det er en god behandling av barn til barnas beste? 

Barnevernet blir straffet om det oppdages grove feil. Noen blir flyttet til andre stillinger og andre har mistet jobben. (Men dette vil du påstå er direkte feil så klart)

 

Hvordan vet vi at det er dokumentforfalskning om det er slik den ansatte opplevde det? Slik den oppfattet det som ble sagt? Minner om at det i Norge heter «det skal heves over en hver tvil» for at man skal kunne dømme. Det vil alltid være tvil fra begge sider i slike saker.

 

Det er ingen motiv bak slike saker. Det er en oppfatning. Barnevernet består hovedsaklig av helt ålreite folk selv om du mener noe helt annet.

 

Du henger deg opp i disse kjærlige foreldrene og glemmer at de motsatte finnes. De barna trenger også en stemme. Den heter barnevernet.

 

Jeg har forklart at det finnes mye barnevernet bør forbedre og det raskt. Det er alt for enkelt å bli fosterhjem og det er selvsagt ikke ok å komme et sted der alt går til helvete. Men det er heldigvis ikke majoriteten.

 

De aller fleste mennesker i alle yrkene som behandler slike saker ønsker barnas beste.

 

Og så kan du kanskje komme deg opp til et voksent nivå i stedet for å svare «jeg svarer ikke før du svarer!» som en 5-åring.

 

Hva skal et barn som har det vanskelig hjemme gjøre?

 

Hvilket alternativ tenker du barnevernet har når de oppriktig tror at et barn er utsatt for omsorgssvikt?

 

Anonymous poster hash: 17da3...103

Det er ikke å bli straffet når man bytter fra en barneverntjeneste til en annen og fortsetter i samme stilling i en nabokommune. Eller at man fortsetter i samme barneverntjeneste i en lavere stilling. Jeg vet hva normal strafferamme er for dokumentforfalskning og falsk rapportering. Vet du hva den er? Jeg kjenner også til flere saker hvor Barnevernet har skrevet møtereferater fra møter som ikke har skjedd. Er det da godt nok å si: "Det skal heves over enhver tvil"? Her er det ikke snakk om tvil, men kriminelle handlinger for å presse igjennom sin egen vilje. 

Når det går prestisje i sakene, så er dette et motiv. Minner om at det fra regjeringen har kommet igjennom i norsk lov at det skal være kjærlighet i Barnevernet. Er det kjærlighet når man i 70 prosent av sakene hvor barna er blitt tatt ikke har blitt snakket med? Mener du at dette er ålreite folk når hovedpersonene selv i sine egne saker ikke blir snakket med og hørt? Minner om at en barnevernsak i hovedsak er en sak mellom barna og Barnevernet. Det er barna som skal spille hovedrollen. Istedet blir det en konflikt mellom foreldrene og Barnevernet når barna ikke får belyst sin sak. Da må foreldrene være barnas stemme ettersom Barnevernet ikke er interessert i å være det. 

Jeg har ikke hengt meg opp i kjærlige foreldre. Jeg vet godt at alle typer finnes. Jeg har gjennom hele tråden belyst hovedproblemene i denne sektoren. Men jeg skjønner jo at barneverntilhengere ikke liker at det blir belyst. Minner om at når foreldre en sjelden gang ikke kan ha barna så er det i hovedsak biologisk slekt som skal ha første prioritet til å ta vare på barna. Det er en kjent sak at fosterforeldre ikke har de samme følelser for fosterbarn som for egne barn. Og da blir fosterbarna nedprioritert. Mange har blitt utsatt for overgrep og omsorgssvikt. Men Barnevernet ignorerer også dette. 

Hvorfor er du så opptatt av at Barnevernet skal inn i sakene når vi vet at den etaten er mer opptatt av prestisje og ikke barnas beste? Minner nok en gang om at du ikke har besvart spørsmålene, men istedet kommet med feilinformasjon. Trådens tema: Sannheten om Barnevernet. Og det er det som skal frem. 

Det er vel akkurat det jeg har. Bortsett fra hvis man ser det fra din side hvor barnevernet kun er en gjeng drittsekker som elsker å bruke makt og forsure alles liv. Men en tilfeldig nabo er superspill og kan alt om barn og fikser dette helt fint.

 

Anonymous poster hash: 7ac8f...b2f

Nei. Du har ikke det når du mener at man skal automatisk kontakte den etaten som vi vet bedriver maktmisbruk. Da ser du det kun fra èn side hvor du mener at Barnevernet kun er bra. Er det til barns beste å bli fratatt egnede og kjærlige foreldre for så å bli sendt til fosterhjem og institusjoner hvor de ofte blir eksponert for vold og rusmidler? 

Man skal ikke ta saken ungene hender. Er barnet 2-5 år gammelt, så kan man ikke få snakket med det heller. Tenker at foreldre setter stor pris på at en mulig ukjent nabo setter i gang og spør barnet om foreldrene slår. Det er selvsagt ikke noe man skal gjøre

 

Anonymous poster hash: 7ac8f...b2f

Man skal ikke automatisk kontakte Barnevernet. Vi vet hvilken makt de har og hvordan de misbruker den. Har du tenkt over hvilke opplevelser barna får med saksbehandlere som ikke vil imøtekomme dem? Ettersom du er tidligere barnevernsbarn så bør du tenke fornuftig og ha barnas beste som første prioritet. 

Jeg ble spurt om «hva hvis xxxxx gjør feil. Vil du ikke klage?» og besvarte nøyaktig hva jeg har gjort.

 

Det er også traumatisk å bli utsatt for omsorgssvikt av egne foreldre, er det ikke?

 

Anonymous poster hash: 17da3...103

Skal ikke Barnevernet straffes når de begår kriminelle handlinger? Vet ikke du hva straff for dokumentforfalskning er og samtidig forfalske møtereferater? Hva er motivene bak slike handlinger? Da holder det ikke å si: "De er mennesker, de gjør også feil" slik som du sier i innlegget over. Når man bruker falske beskyldninger og begrunnelser for å ta barn fra kjærlige og egnede foreldre, så er dette faktisk kriminelle handlinger. 

Jeg har ikke sagt at det ikke er traumatisk å bli utsatt for omsorgssvikt fra foreldre. Jeg har sagt at omsorgssvikt er omsorgssvikt, enten det er hjemme eller i fosterhjem. Men hovedproblemet i Barnevernet er nettopp det at Barnevernet bruker falske anklager for å ta barn ut av hjemmene sine. Og biologisk familie utover foreldrene blir ikke en gang vurdert slik de er lovpålagt. Hvem er det da som utsetter barna for omsorgssvikt? Er det barnas beste eller Barnevernets prestisje vi skal støtte? Besvar spørsmålene. 

Hva vil du råde et barn som har det vanskelig hjemme til å gjøre?

 

Anonymous poster hash: 17da3...103

Hvor er svarene på spørsmålene jeg stilte?

Når barnevernet   sitter på så pass mye makt og ansvar, er det utigjivelig å gjøre (så mange og så store) feil som de gjør. Eg veit om 2 familier som feilaktig ble "ødelagt" av barnevernet. Unga ble flytta til fosterfamilie, hadde det fælt der. I begge saker måtte foreldre kjempe i retten (tilnærma 1 mill i advokatutgifter - lån i banken). Retten kom frem til at unga skulle tilbake. 

I over 1 år måtte unga leve i "feil" familie. Tenk om dine unga blir plasser te noen andre, helt uten grunn? 

Familien måtte bruke enorme krefter og summer på å få rettferdigheten frem og unga tilbake. 

 

Ser vi på det store bilde, både unger og foreldre måtte gjennom enormt mye, som kan (vil!) få varige konsekvenser. Familiene sitter med enormt gjeld og må kutte stort i forbruket de neste 10 år.

 

NULL konsekvenser for barnevernet. Og DET er ikkje greit. Personen som dreit seg ut burde få sparken og få betale advokatutgifter. Då ville de gjort ein bedre jobb.

 

Selvfølgelig, de ville ikkje dekke alt de psykologiske unga og foreldra måtte gjennom, men det er bedre enn ingenting.

 

Det å si "de gjør noe bra også" er rett og slett idiotisk, sorry. Det er jobben deres. Er det greit om kokken på lokal rest. driter seg ut 3 av 10 ganger og ødelegger maten din? Men hey, han gjør jo alt riktig 7 av 10!

Politiman som arresterer 3/10 feil? Dommer som dømmer 3/10 feil? 

Er det greit om flytårn eller piloter gjør feil 1 av 10 gonger? Nei, du forventer at de skal "alltid" gjøre "alt" riktig. I alle fall, deres feil skal ikkje føre til noe store konsekvenser.

Kva med posten? Om de greier å rote 3 av 10 brev/pakker? Er det bra nok? De leverer tross alt 7 av 10.

Her snakker eg om føkings, meninsløst brev. Det verste som skjer du får purring på 70kr. Barnevernet ødelegger familien, psykiske skader resten av livet og millioner i gjeld til familien. Ser du forskjell?

 

Så kvifor er det katastrofe om postmannen roter bort eit par brev, men det er "ok" at barnevernet konstant føkker til? Du kan ikkje rettferdigjøre det ved å si "de gjør noe riktig også". 

Enhver sak som blir feilbehandlet MÅ etterforskes. Personen som føkker til må sendast på kurs. Om det skjer 2-3 gonger, så må ein i alle  fall få sparken, da ein kan ikkje jobben sin skikkelig. Det er tilfelle med politimenn, piloter, leger. Om noen av disse gjør grove feil, så kan de havne i fengsel. Det samme burde gjelde barnevernet. 

Veldig godt skrevet. 

Hvordan tenker du at politi og barnevern skal få snakket med barna om man ikke melder ifra?

 

Hvis man tror at barn opplever vold, så melder man fra. Så enkelt er det. En nabo har ingen kompetanse til å snakke med et barn om den ikke har utdannelse. Det er ikke bare vold mot barna, men vold som barn er vitne til som er skadelig. Et barn som ikke har det bra hjemme eller lever med foreldre som er voldelige, skal selvsagt få slippe det. Og vi mennesker må bli bedre på å bry oss før barn blir drept av foreldre. I flere tilfeller der barn har hatt det rett og slett jævlig eller blitt drept, så sier ofte naboer «jeg så det jo, men tenkte at det ikke var min sak.»

 

Er man bekymret for et barn, så melder man fra. Som sagt «du ser det ikke før du tror det»

 

Anonymous poster hash: 7ac8f...b2f

Nei. Man skal faktisk ikke automatisk melde fra. Her har f.eks nabo mer plikt til å se an situasjonene og snakke med barna selv. Med det Barnevernet vi har i dag som vi vet at tar barn på løgnaktige grunnlag, så skal vi ha barnets beste som første prioritet. Og vi skal ikke ha den fiendtlige holdningen til foreldre helt automatisk. Minner om at omsorgssvikt er omsorgssvikt uansett om det skjer hjemme eller i fosterhjem. Er man bekymret, så viser man først og fremst interesse ved å undersøke selv først. For Barnevernet er ikke den etaten du beskriver det som. Feilinformasjon får konsekvenser. 

Jeg ble feiloperert en gang da jeg tok blindtarmen. De klarte å rifte opp tykktarmen med skalpell mens de holdt på. Resultatet var at jeg måtte ligge på intensiv i flere dager. En annen gang fik jeg morfin som jeg ikke tåler og jeg fikk hjertestans. De klarte å redde meg og her er jeg fortsatt. De gjorde en feil. De er mennesker. Men jeg lever fortsatt og det er takket være legene det også.

 

Jeg betaler også selv psykolog pga traumene jeg har med meg fra barndommen. Tenker du at samfunnet skal betale for alt dette? At jeg bør bli en belastning for samfunnet heller enn å klare meg selv?

 

 

 

Anonymous poster hash: 17da3...103

Skjerp deg. Skal ikke Barnevernet ta ansvar for å ha ødelagt livene til andre mennesker? Har ikke barn og foreldre rett til å få erstatning? Her er det ikke snakk om å med vilje være en belastning for samfunnet, men den etaten som eventuelt gjør andre til en belastning. Er det traumatisk for barn å bli tatt fra kjærlige og egnede foreldre? Er det traumatisk for barn å bli plassert i voldelige fosterhjem hvor de også blir utsatt for overgrep? Skal ikke Barnevernet ta ansvar i sånne saker? Minner om at dette er relevant spørsmål. 

1: minner om at jeg ærlig innrømmer at barnevernet har forbedringspotensiale og at det er du, ikke jeg som har fokus på kun den ene siden av saken. Du mener at barnevernet er utelukkende fulle av feil og aldri har bidratt med noe positivt.

 

2: ja, det gjør jeg. Du har ikke sagt noe positivt om barnevernet overhodet og du ønsker ikke å se at de gjlr mye bra for barn fordi du aldri har vært borte i de sakene der de gjør noe bra.

 

3: de som blir plassert mot sin vilje vil vel aldri si noe annet enn at de ikke ønsker å bli plassert? Og barnevernet har en vei å gå når det gjelder oppfølging av barn og unge i prosessen med å flyttes ut av hjemmet.

 

4: jeg har fortsatt ikke beskyldt deg for noe. Jeg stilte et spørsmål

 

5: jeg har ikke benektet at feil blir gjort. Det jeg derimot har forsvart er at de gjør mer godt enn ondt. Det ønsker ikke du å forstå.

 

Du hoppet galant over nr 6. Hvorfor?

 

Jeg har ikke for vane å besvare retoriske spørsmål. Jeg svarer like lite på det som du.

 

 

Anonymous poster hash: 17da3...103

Det du kaller retoriske spørsmål fra meg har vært relevante spørsmål med henhold til saksbehandling og hvordan barn blir behandlet. Men dette har du hoppet over og oversett fullstendig. Dessuten har du beskyldt meg på null grunnlag for å være hevnlysten, bedrive skremselspropaganda og feilinformasjon på tross av at jeg sitter inne med kunnskap og erfaring om hvordan Barnevernet behandler barn. Og du har sagt spesifikt og bastant til en annen bruker her inne at det gjøres mer rett enn feil. Hvilket du ikke har belegg for så si, men som mer er et argument for å beskytte Barnevernet og avspore når det kommer opp saker hvor Barnevernet lar prestisje gå foran barnas behov. Minner om at denne holdningen er en umyndiggjøring av barnas rett til å få belyst sine saker og opplevelser med lite imøtekommende barnevernansatte. For hva vet om hva slags gang det har vært i de enkelte saker og saksbehandling? Har Barnevernet fulgt opp med samtaler med barna og foreldrene? Hva står i referatene og stemmer referatene overens med de møtene? Har det vært møter? Har Barnevernet foretatt de undersøkelsene de skal? Har vi garanti for at de har fulgt opp dette på ordentlig måte? Er dette retoriske spørsmål eller relevante spørsmål i henhold til hva de er lovpålagt? Jeg tror vi begge vet svaret på det . Minner om norske lover som Barnevernet også skal forholde seg til. Det er ikke loven i seg selv som her er det største problemet, men Barnevernets vilje til å overholde dem. 

Neida, men det er ditt problem at du generelt ikke kan føre en tradisjonell debatt hvor man stiller spørsmål og svarer, og vice versa.

Det å se sakene fra alle sider er avgjørende for et barns trygghet i sin oppvekst. Og du har heller ikke vist vilje til dette. 

Forskning viser at det tar (i gjennomsnitt) 15 år før barn (nå voksne) tør å snakke om overgrep. Noen venter til vedkommende dør før de snakker, andre sier aldri noe.

 

Jeg har ikke sett koen forskning på vold, men vil tro det ikke er så langt unna om det ikke oppdages av andre. Og selv da sier ikke nødvendigvis noe om det, de har kun en adferd som tilsier at de er utsatt for vold eller å se/høre vold mellom feks foreldre.

 

Barn blir ofte truet til taushet. Om mor eller far sier «hvis du forteller det, så må mamma/pappa i fengsel» og det er ikke noe barna ønsker. Derfor sier de ikke noe. For uansett hvor slemme de kan være av og til, så elsker barna de. Barn er laget sånn. De er åpne og kjærlige og forsvarer de svake eller de de ser på som tapende part. Det ser man ofte i barnefordeling.

 

Har man mistanke om at barna blir utsatt for vold eller er vitne til det, så meld fra! Heller en gang for nye enn et drept barn.

 

Du ser det ikke før du tror det!

 

Anonymous poster hash: 7ac8f...b2f

Barna er den sikreste kilden til å få sannheten frem. Selv om barn opplever trusler, så er alle mennesker og individer. Man skal aldri undervurdere mentaliteten til et barn. Politi, barnevern og instanser har faktisk mulighet til å snakke med barna. Barn er faktisk ikke så uærlige og lojale mot foreldre som f.eks barneverntilhengere eller Barnevernet påstår. Her handler det i bunn og grunn om viljen til å vise barna at de tror på dem og vil dem det beste. Hvis et barn blir mishandlet, så har de faktisk merker på armer, bein og overkropp. Og nei, det er ikke snakk om kroppsvisitering. Det er snakk om hvilken behandling barna vil få om man melder fra eller ikke. Her må man ta innover seg hva som er fakta om hvordan barna vil få det under Barnevernets omsorg. Og nei, det er ikke snakk om at man ønsker at barn skal slite med et voldelig hjem. Det er snakk om hvordan Barnevernet bruker sin makt. 

I og med at du forlanger svar på spørsmål, så bør du også gjøre det selv.

1: les innleggene mine igjen og se om det kunner en eneste sak jeg kjenner til

2: jeg har ikke kun forsvart barnevernet, men jeg har forsøkt å fortelle deg en annen side enn den du mener er den eneste

3: du slenger rundt deg med dritt om både barnevern og politi på nett og det er, ved forskning, bevist at barn og unge ikke tør ta kontakt med politi og barnevern pga dette

4: jeg sier ikke at du er paranoid, jeg spør om du er det fordi en del av det du skriver peker i den retning. Er du ikke det, så ok, men noen av trekkene er der likevel i deg du skriver.

5: jeg er ikke og har ikke vært ansatt i barnevernet. Taushetsplikten er overfor barnet, ikke deg, ikke barnevernet, ikke foreldrene, ikke noen andre enn barnet.

6: hva vil du råde et barn/ungdom som har det vanskelig hjemme å gjøre?

 

Anonymous poster hash: 17da3...103

1. Jeg har lest dine innlegg. Minner om at du har fokus på at Barnevernet er positivt og lukker ørene for de som har opplevd det motsatte. 

2. Her tillegger du meg meninger om at jeg kun mener at det bare er negativt. Jeg har påpekt fakta med dokumentasjon på hvordan Barnevernet for det meste ignorerer barna. Her kan jeg og legge til at når du snakket om taushetsplikt, da skulle barna høres med tanke på personvern. Men når det er snakk om å høre på barna i selve sakene, barnas omsorgssituasjon så argumenterer du med en gang på at barna er kun lojale mot sine foreldre. Og det til tross for at fakta er at det er barna som er den sikreste kilden til å få sannheten frem. 

3. Du er mer opptatt av at man skal ta kontakt med Barnevernet. Hvorfor lukker du ørene for at Barnevernet svikter barna ved å nekte å snakke med dem? Nok en gang må jeg minne om at 70 prosent av barna som blir plassert i fosterhjem er plassert mot sin vilje og ikke blitt snakket med om hva de selv ønsker. Minner om at Barnevernet er pålagt å høre på barna og samtidig undersøke familie og nettverk før fremmede fosterhjem. Dette er ikke å slenge dritt, men fakta. Og her bryter Barnevernet loven når de ikke undersøker familie og nettverk. Skal ikke barn ha en trygg og forsvarlig oppvekst? 

4. Det er faktisk ganske frekt å beskylde barnevernkritikere for å være paranoide når man påpeker fakta og viser til hvordan barnevernofre opplever den etaten. Jeg har ikke beskyldt deg for å være det, men tilbakevist flere av dine påstander. Det at du ikke ser på barnas beste og deres trygghet som det viktigste, men fremhever Barnevernet som det viktigste er faktisk ikke greit. Det er det som vitner om dårlig dømmekraft. Her handler det om å bruke sunn fornuft. 

5. Uansett om du er ansatt i Barnevernet eller ikke, så har din holdning utvist den samme tonen som ansatte i Barnevernet har. Og det er gjerne en "forsvarsmodus" når de er blitt avslørt på sine motiver og saksbehandling. 

Minner om at du har ikke besvart spørsmålene du har blitt stilt når du har kommet med bastante påstander. Tror ikke du skal anklage meg før du utviser en holdning som ivaretar barnas interesser. 

Taushetsplikt er taushetsplikt. Skal jeg bryte den må jeg utlevere både gode, halvgode, dårlige og elendige foreldre. Dessuten vil de færreste barn ha mulighet til å uttale seg på om de ønsker at deres historie skal utleveres. De må være samtykkekompetente og det er de per norsk lov ikke før de er 18 år og ikke umyndiggjort. Så frem til disse barna bli 18, og aksepterer at jeg utleverer de på nett, så gjør jeg selvsagt ikke det. Barn skal høres, var det ikke det du sa?

 

Terapi med en psykolog er ikke noe propaganda. Jeg må bare spørre, for det du skriver peker den veien: er du paranoid og tror alt er korrupsjon her i verden? Det vises i flere innlegg at du har et stort problem med autoriteter.

 

Hva vil du anbefale en ungdom som har det vanskelig hjemme å gjøre?

 

Selvsagt er det med terapi godt ment. Jeg har gått i terapi i utallige timer. Å bli voldtatt er rett og slett ikke noe å spøke med. Det ødelegger nesten henne det voksne liv. Terapi er viktig. Så fort som mulig.

 

Anonymous poster hash: 17da3...103

Her tillegger du meg den meningen at jeg såkalt mener at du skal bryte taushetsplikt. Det har jeg ikke sagt at du skal. Dessuten vrir du på det jeg sier . Det er riktig at barn skal høres, og det er vel ingen tvil om hvem som er på barnas side her. Siden du forsvarer Barnevernet konsekvent, så er det vel mer riktig at jeg står på hovedpersonenes side - nemlig barnas side. Hvis du skulle ha brutt den taushetsplikten du påstår at du har vil ikke det bare bety å utlevere dårlige omsorgspersoner, men også å avdekke lovbrudd barneverntjenesten utfører om det vil tilsi at du at du er barnevern ansatt. Barnevernansatte er også såkalte omsorgspersoner. Taushetsplikten er noe Barnevernet bruker konsekvent som argument for å slippe å kommentere når de har brutt loven og latt det gå prestisje i sakene. Selv om man i saker fritar Barnevernet fra taushetsplikten vil de fortsatt ikke kommentere sine kriminelle handlinger. Det sier ganske mye om hvor stoltheten og prestisjen er i den etaten. 

Hvorfor vil ikke du besvare spørsmålene du er blitt stilt? Har du problemer med saklig kritikk rettet mot saksbehandling innen Barnevernet? Er det forresten derfor du heller går til angrep og beskylder meg for å være paranoid? Jeg ser sakene fra alle sider, og jeg ser det fra barnas og deres familiers ståsted. Du er opphengt i din ene sak hvor du var heldig. Jeg har derimot erfaring fra mange saker etterhvert og sett hvilket maktmisbruk familier er blitt utsatt for. Men når noen har en negativ erfaring begynner du å angripe og kalle det skremselspropaganda. Syns du at du har en god oppførsel når du går til angrep og kaller det skremselspropaganda? Minner om at barnas beste skal være første prioritet. 

Vil også påpeke at når du indikerer at jeg har problemer med autoriteter, så tror jeg du skal gå litt i deg selv. Hvilken oppførsel har barnevernansatte overfor barn? Hva opplever barna i eventuelle møter med Barnevernet? Forsøker Barnevernet å manipulere barna? Blir barna pålagt hva de skal si og mene? Og hva står i referatet fra møtene etterpå? Har det forresten alltid vært møter mellom Barnevernet og barna? Og har det blitt skrevet møtereferater fra møter som ikke er skjedd? Tenk over hva du sier og besvar spørsmålene du blir stilt. Minner om at trådens tema er "Sannheten om Barnevernet". Og det er sannheten om Barnevernet som skal diskuteres her. 

Les hva jeg har skrevet igjen. Da vil du kunne lese om både en venninne fra barndommen min og en sak som har gått i tingretten jeg har brukt som eksempler. Jeg kan bruke fler, men av hensyn til de menneskene skal jeg ikke snakke om deres sak på nett. Det er ikke greit å utlevere barn og ungdom på nett. Noen kan kjenne igjen historien. I tillegg har jeg taushetsplikt i jobben jeg hadde der jeg jobbet med mange av disse sakene. Jeg kan ikke bryte den av hensyn til barna.

 

Heldigvis har jeg evnen til å se at det blir begått feil og at de redder mange. Den evnen er ekstremt viktig. Vi må fange opp feil og de må rettes opp. Samtidig må det gode arbeidet fortsette slik det er. I terapigrupper får man innblikk i andres saker og 99% av de jeg har vært i gruppe med har en oppfatning av at de ble reddet av barnevernet, men at de skulle ønske det var noen endringer likevel. Hovedsaklig i form av oppfølging underveis og etterpå. Ettervern er henldigvis blitt noe bedre, men det mye som gjenstår.

 

Jeg mener oppriktig det er skummelt å spre skremselspropaganda. Det kan føre til at de barn og unge som sliter og har det vanskelig hjemme ikke tør å ta kontakt med barnevernet for å få hjelp.

 

Ungdom som er mishandlet og voldtatt må ivaretas med terapi. Det regner jeg med du har hjulpet denne ungdommen med?

 

Anonymous poster hash: 17da3...103

Det jeg ser her at du bruker taushetsplikt som et argument for å skjule historier. Å ivareta personvern er en ting. Men i slike saker vil også denne beskytte Barnevernet når de har begått kriminelle handlinger. Her blir barnevernofre skjøvet under teppet. Man skal ha respekt for dem som ikke vil ut med sine historier, men man skal også ha respekt for dem som ønsker å utdype hva de har opplevd. Den type kritikk skal Barnevernet tåle og ikke spille offer når det kastes lys på hvordan de behandler barn og deres familier. 

Det å gå i terapigrupper er selvfølgelig noe for noen. Men i sånne grupper risikerer man å møte på dem som vil bagatellisere det man har opplevd. "Fagfolk" vil gjerne påpeke at det bare er blitt begått en bagatellmessig feil selv om det i realiteten er snakk om dokumentforfalskninger, bevisst handling, spesifikk oppførsel og prestisje for Barnevernets del. Da ivaretar man ikke barnets beste om barnet/ungdommen forteller om hvordan ansatte behandler dem eller unnlater å snakke med dem. Jeg forstår at du ønsker å skyve dette under teppet og påpeke at Barnevernet er en god etat. Men har du da barnets beste som første prioritet om du ønsker å beskytte en etat for at denne type oppførsel skal fortsette? Minner om at det er kommet spesifikt i norsk lov at det nå skal være kjærlighet i Barnevernet. 

Det du kaller skremselspropaganda er opplevelsene familiene har. Saklig kritikk skal kunne fremsettes uten at barneverntilhengere skal beskylde en for slikt. Og den tenåringen jeg har hjulpet har det bedre nå. Håper du hadde en oppriktig interesse ved å nevne det med terapi. 

Du må slutte å ønske at barnevernet kun består av mennesker som liker å mishandle barn og at det ikke finnes en eneste sag der de handler rett.

 

Anonymous poster hash: 17da3...103

Relevante spørsmål krever relevante svar. Jeg forstår at du ikke liker at det kommer en person som stiller noen spørsmål rundt hvordan Barnevernet jobber i sakene. Barn er ikke bare en saksmappe på et barnevernkontor. Dette er mennesker som en dag blir myndige og skal ha et godt livsgrunnlag for å kunne leve et verdig liv som voksne mennesker. Da skal de ha en god og balansert oppvekst. Og da er det relevant hvordan Barnevernet behandler disse barna i deres oppvekst. Minner om at måten du svarer på er veldig likt ansatte i Barnevernet. Dette utviser en fiendtlig holdning å behandle barnevernsbarn på en verdig måte med respekt. 

Selvsagt gjør de det. Det er jo bare å gjøre et enkelt regnestykke: hvor mange saker kommer inn årlig, hvor mange klager kommer inn årlig. De saken som ikke er påklaget er i flertall og da må man anta at de har fått den hjelpen de trenger eller at saken er avsluttet uten tiltak.

 

Anonymous poster hash: 17da3...103

Så enkelt er det ikke. Hva vet man om hvordan de har bedrevet saksbehandlingen og rapporteringer? Og hvilken tilstand er klientene i etter Barnevernet? Evner de å gå ut med sin historie? 

Jeg har skrevet om flere saker i denne tråden. Gitt konkrete eksempler på barn og unges lojalitet. Jeg har også sagt at det finnes feil og jeg der sakene fra flere sider. Jeg har i jobbsammenheng jobbet med mange mange av akkurat denne type saker og det betyr absolutt ikke at jeg kun har en sak å gå ut fra.

 

Når vi begge har jobbet med mange av disse sakene og likevel har forskjellig syn på barnevernet, så må det fortelle deg noe. Men det eneste du gjør er å benytte hersketeknikker som «jeg forstår det er vanskelig å innse......» som egentlig sier mye om deg som person. Du ønsker ikke å se at barnevernet faktisk har reddet mange barn fra sitt verste mareritt. Det å drive skremselspropaganda som barn og unge kan lese om på nett, så sprer du dine elendige og ensporede holdninger rundt om. Og det verste med det er vel at du håper ungdommer leser det så de ikke kontakter barnevernet om de har det vanskelig hjemme. Det må være det dummeste jeg har hørt. Hva anbefaler du? Hvis en ungdom synes det er vanskelig hjemme? Mor slo ham og far blir ufin når han drikker og det gjør han hver helg. Hva vil du anbefale å gjøre?

 

Alle arbeidsplasser har forbedringspitensiale. Dette gjelet også fosterhjem og barnevern. Det gjelder kontoret på Lillehammer og barnehagen i Nord-Norge. Men, som sagt, dine holdninger er skumle.

 

Og den ungdommen du har reddet fra utsulting og voldtekt. Hvilken hjelp har du skaffet?

 

Anonymous poster hash: 17da3...103

Du har gjennom denne tråden snakket om din ene, egen sak. Og ut fra dette gitt uforbeholden støtte til etaten Barnevernet som en god etat. Dette kan enhver som leser tråden se. Når du som tidligere barnevernsbarn støtter Barnevernet og ikke evner å se at det er mange der ute som opplever et mareritt med den etaten så bør du være litt forsiktig med å kalle meg ensporet. 

Og du som tidligere barnevernsbarn burde innse at personangrep ikke fungerer. Det å kalle andres historier, opplevelser og erfaringer for skremselspropaganda og elendig holdning burde du holde deg for god til . Selv om du var heldig er ikke alle andre det. Ettersom du indikerer at du har vært i terapigrupper skulle man jo tro at du er klar over at det er mange historier og opplevelser ute og går. Hva sier det deg når du da går til angrep på en som hjelper barn og tenåringer som opplever sitt verste mareritt gjennom Barnevernets saksbehandling? Er barn bare en papirbunke på et barnevernkontor? Hva med å bruke litt sunn fornuft og gå i deg selv? 

Den ungdommen jeg reddet ut av dette fosterhjemmet skaffet jeg advokat og jeg var med på alle møtene selv. Barnevernet var ikke spesielt glade for at jeg var tilstede. Vi avdekket flere lovbrudd. Desverre er ikke dette fosterhjemmet unikt. Vi vet at det er flere fosterhjem som aldri skulle vært fosterhjem. Og det holder ikke at du sier at alle har forbedringspotensiale når vi vet at Barnevernet og sakkyndige psykologer har profitt på arbeidet. Tenk over om barn kun er papirbunke på barnevernkontoret som jeg spurte deg i dette innlegget. Ettersom du også er et tidligere barnevernsbarn. 

Du snakker fortsatt til en stråmann - jeg har ikke uttalt meg om disse tingene. Igjen, om du skal sitere meg så hold deg til tema du siterer. Nå gidder jeg rett og slett ikke lese flere innlegg med mindre du klarer å svare på mitt enkle spørsmål, kan likegodt spørre en potet da.

Det er ikke mitt problem at du ikke ønsker å se sakene fra alle vinkler og sider. 

Jeg kjenner ikke kun til en sak. Jeg har først og fremst gitt eksempler på fler saker, så kan jeg nevne at jeg har vært i terapigrupper med tidligere barnevernsbarn (og derfor anbefalte jeg dette for deg). Sist har jeg jobbet med utallige av disse sakene og de sakkyndige som oppnevnes.

 

Men uansett hvilken kompetanse jeg har innenfor hvilket felt som helst, så vil du mene at jeg tar feil og ikke kan nok. En debatt er ikke bare å svare. Det er å se flere sider av en sak. Jeg har ikke sagt noen gang at barnevernet ikke begår feil. Men det kan virke som at du mener at de egentlig begår minst en grov feil i 90% av sakene. Det bør du forstå at ikke stemmer. Det er mange foreldre, barn og ungdommer som får akkurat den hjelpen de trenger av barnevernet.

 

Anonymous poster hash: 17da3...103

Du har ikke gitt eksempler på flere saker. Du har gitt eksempel på din ene sak. Jeg har selv oppgitt eksempler på flere saker utover min sak. Du må huske på at barn skal aldri ignoreres. Det jeg ser av dine innlegg er at du ikke står på barnas side når du forsvarer denne etaten og itillegg påstår at barna automatisk er lojale mot sine foreldre. Det er ikke bare biologiske foreldre som kan være voldelige og utsette barn for overgrep. Det er ikke mange ukene siden jeg opplevde å hjelpe en tenåring ut av et fosterhjem hvor h*n ble sultet, utsatt for voldtekt og vold. Barnevernet visste om det, men dekket over det. Årsaken var blant annet fordi at biologisk slekt var religiøse og de hadde fordommer mot religionen. Jeg kan også nevne at fosterfamilien også var religiøse. Det var også noe Barnevernet forsøkte å skjule.

Jeg forstår at du har problemer med å ta innover deg at Barnevernet ikke er den hjertevarmende etaten  du nærmest omtaler den som. Og nei, jeg baserer ikke Barnevernet kun på denne saken jeg omtaler her. Jeg har iløpet av de siste årene fulgt med på saker over hele Norge. For problemet er ikke i bare en kommune. Å foreslå terapigrupper er en ting, men å foreslå det på grunn av at du opplever en debattant som tør å si mot deg er noe annet . Du må vurdere hvilke motiver du bruker for å foreslå noe. Jeg har i alle sakene jeg har jobbet med kun opplevd motstand fra Barnevernet. Visste du at Barnevernet skal jobbe for tilbakeføring av barn hvor det er mulig? I alle saker jeg har vært på har alle forutsetninger vært tilstede for dette. Ingen av de sakene var det forsvarlige grunner til å ta barna ut av familiene. I de fleste sakene hvor foreldrene har vært i live har problemene startet som følge av en grunnløs( "grunnløs" for å være høflig) bekymringsmelding. Har du vurdert å tenke over spørsmålene du har blitt stilt?