Jens Kr. Kirkebø

Jeg varmer også opp de rommene jeg bruker. Som er alle rommene Ok, har et gjesterom på 5m2 der radiatoren er avslått da, kan neppe utgjøre mye på et år Østfoldbanen er min strekning, har blitt stående en del ganger gjennom årene. Blir fort varmt med 100 godt påkledde mennesker i samme vogn, man regner vel 100W per person. Du har sikkert merket det i selskap hjemme også, 15 stk. til julemiddag er 1500W ekstra varme og så må man plutselig lufte midt i desember

Ikke til oppvarming, om man uansett varmer opp alle rom. Nesten tvert imot, da vi mennesker også bidrar med noen watt varme per person. Noe alle som har stått fast i et smekkfullt havarert tog har oppdaget

Tilknytningsplikt, men ikke bruksplikt. Dvs. man må betale for å få lagt frem rør og koblet til, men man kan deretter bare stenge ventilen og ikke abonnere på det.

Du får si det til svenskene da, der 700.000 eneboliger har installert bergvarme og mangel på dette blir sett på som en stor ulempe om man skal selge en dyrere enebolig. Av de som ikke har bergvarme har mange enten fjernvarme eller vedfyr (altså vedfyrt vannbåren varme), panelovner og varmekabler er svært lite populært blant boligkjøperne og trekker prisen godt ned. Vårt forbruk til oppvarming var i fjor omkring 6000 kroner, og det er for to bygninger med to boenheter. Bare hovedhuset som jeg bor i tipper jeg kostet rundt 4000,- å varme opp de 200m2 til 24 grader. I tillegg hadde vi lav kostnad til varmtvann, da varmepumpa lager varmtvann til 40% av kostnaden til en vv-bereder. Men ja, en total ombygging av eksisterende bygg til vannbåren varme er dyrt og neppe lønnsomt om man ikke likevel skal rehabilitere hele huset. Vannbåren varme i seg selv er dog svært billig å bygge om man er handy og kan gjøre ting selv. Merkostnaden på hytta ble rundt 250,- per kvadratmeter, eller rundt 20.000,- i materiell for 80m2. Da med en del tregulv, er det betong er det enda rimeligere. Det er tross alt bare snakk om 3-5m PEX-rør per kvadratmeter + noen sporplater og varmefordelingsplater om det er tregulv. Er det betong så stripses rørene rett til armeringsnettet. I Norge er bergvarme ofte dyrt nettopp pga. at det er lite populært. I Sverige er det billig fordi det er veldig populært. Da blir hele leveradørkjeden trimmet inn på at vannbåren varme er standardleveranse og ikke tillegg. Som alle som har bygget noe vet, er det tilleggene som koster flesk. Heldigvis kan det gjøres billig i Norge også men det fordrer en stor egeninnsats. Så skal det sies at alle jeg kjenner som har bygd hus de siste 25 årene har valgt bergvarme, så så veldig lite populært er det ikke. Det er få som vil bruke 6-10 millioner på et nytt hus og så spare inn på komforten ved å velge en bråkete og upraktisk luft/luft varmepumpe.

Og blir vi medlem av EU er ikke EØS-spørsmålet relevant.

Ja, jeg tenkte om tidligst 3-4 år. Det er jo mye som skal skje i forkant her hjemme også.

Det er snart på tide med en full EU-avstemming. Det er over 30 år siden sist, og ingen født etter 1976 har fått mulighet til å si sin mening.

Ja, investerer man penger i noe, uavhengig av om det er heis, bergvarme eller balkonger, så går husleien opp. Det må jo betales ned igjen. Men forhåpentligvis henter man da inn bindende anbud før man begynner, så man vet fasiten på forhånd. Ellers har noen gjort en dårlig jobb. Ettermontering av bergvarme gjøres neppe ofte i leiligheter da det fort kan være en omfattende jobb. Det er kun enkelt om det er vannbåren gulvvarme fra før. Ja, selvsagt hadde det vært billigere å bygge om det ikke fantes krav til isolasjon og energibruk. Det hadde derimot blitt mye dyrere å bo der. Flere hadde fått lån og mulighet til å kjøre rimeligere leiligheter, som de etterpå knapt hadde hatt råd til å bo i pga. høye driftskostnader.

Jeg trodde vi snakket om preventivt vedlikehold og ikke reparasjoner. Men ok, mye av det du nevner her er ikke relatert til bergvarmepumpen men til det vannbårne varmesystemet og er likt uansett om du har bergvarmepumpe, fjernvarme, vedfyr, elkjele eller luft/vann varmepumpe. Ja, du slipper den biten med luft/luft varmepumpe men da hadde jeg til gjengjeld hatt 3x så mange varmepumper som kunne feilet + varmekabler her og der som også kan gå i stykker. Er minimalt vedlikehold målet så er det kun en ting man vil ha og det er panelovner. De går omtrent aldri i stykker. Siden anlegget ble oppgradert for 19 år siden har vi aldri hatt vannlekkasjer, aldri byttet noen filter, pakninger eller pumper. Kjølemediet har ikke lekket ut (og det er helt likt for luft/luft varmepumper). Det som har blitt byttet er en vekselventil etter 7-8 år, kostet rundt 1700,-. Og selve varmepumpa etter 16 år da kompressoren havarerte (normal levetid 15-20 år). Ang. solceller bør man også se på verdihevingen på huset. Tall fra Sverge tyder på at verdien på boligen ved salg øker omtrent like mye som anlegget koster å installere, så for de som har solgt har det vært en god investering. Jeg hadde selv helt klart hatt høyere betalingsvillighet om huset jeg skulle kjøpe hadde et velfungerende solcelleanlegg med dokumentert lav energiforbruk, og det tror jeg gjelder ganske mange andre også. Det samme gjelder vannbåren varme i enda høyere grad. Har man først bodd i et hus med det ønsker man ikke å flytte til et uten.

Borettslag skal da ikke gå i minus på slikt, de tilpasser husleien etter det som må betales ut. Pr. nå er det nok de som bruker fjernvarme som har de desidert høyeste fyringskostnadene. Det bygges knapt noen nye leilighetsbygg her i Fredrikstad med fjernvarme lengre, men mange med bergvarme. Det bygges også mange vertikaldelte tomannsboliger med felles bergvarmeanlegg. Ingen kan vite om du får +40% eller -50% på globalt indeksfond det neste året. Derfor sammenligner man kun med risikofri rente (4-5%, evt. hva du har på huslånet ditt). Selvsagt kan man få høyere gevinst ved å ta høyere risiko, men man kan også tape mye.

Vedlikehold på bergvarme er mye lavere enn på luft/luft varmepumper. Det er ingen filter som jevnlig må renses osv. De holder også lengre enn luft/luft varmepumper i gjennomsnitt, og gir mye bedre COP når du trenger varmen som mest (dvs. når det er skikkelig kaldt ute). For ikke å snakke om fordelene på komfort- og estetikkfronten. Et praktisk talt helt stille "kjøleskap" i teknisk rom, eller en stygg vorte på utsiden av huset med masse is under og en nabo som klager over støyen? Når det gjelder solceller er vedlikehold praktisk talt null. Jeg har ikke gjort en eneste ting med de panelene på taket som ble installert i 2013. Jeg tviler på at jeg må gjøre noe de neste 12 årene. Det er jo bare aluminium og glass. Takreparasjoner blir det mye mindre av siden det ligger et ekstra beskyttende lag over taket som f.eks sørger for at det ikke gror mose på takstein eller papp. Hva du kan få på børsen de neste 10 årene vet ingen, det kan endog bli negativ realavkastning om vi får et stort krakk igjen. Derfor er det vanlig å kun sammenligne med risikofri rente, som nå vel er 4-5%.

Alle som kan bore en energibrønn utenfor huset (dvs. ikke de som bor over en tunnel...) og som har eller kan installere vannbåren varme i boligen (kan være alt fra vannbåren gulvvarme i alle rom til et par viftekonvektorer.

Min energiregning i fjor var på -1500 kroner, så rundt 20.000,- lavere enn deres. Det inkluderer da en ekstra bygning med utleieleilighet, dvs. strøm og oppvarming til denne. Det blir nok litt høyere i år pga. skroting av solkontoløsningene. Men fortsatt en hyggelig strømregning for januar på rundt 1850 kroner. Uten utleiedelen hadde den nok vært en god del lavere.

Bergvarmepumpe+boring av brønn kostet ca. 120k i 2006. Besparelsen mot olje+strøm til vv-bereder var omkring 20.000,- per år. Så rundt 7 års nedbetaling om man regner med renter. Solcelleanlegget på 15kWp i 2013 kom på 120k etter Enova-støtte. Produksjon rundt 13.000kWh per år, og i tiden frem til 2022 hadde jeg fastprisavtale på eksport som ga 100-110 øre per kWh. Så en besparelse på rundt 14-15.000,- per år (sparte mer på den strømmen jeg brukte selv). Rundt 9 års nedbetalingstid inkl. rente. Gode luftvarmepumper ligger vel på rundt 25.000,- installert nå, i tillegg måtte jeg kjørt elektriske varmekabler på bad og noen panelovner på soverom samt varmet varmtvann med bereder. Mindre kostnad enn bergvarme, men også mindre besparelse. Og langt lavere komfort, både mhp. jevn temperatur og støy både inne og ute. I tillegg til det estetiske da, med 3 stygge kladder ute som produserer store mengder vann som fryser til is på vinteren. Nei takk. Banken har gitt rimelig lave renter i denne perioden, huslånsrenten min lå vel på 1,39% i siste del av perioden. Kunne selvsagt satt (mer) penger i fond, men det er jo ikke en risikofri avkastning det heller.

24-25 grader ligger innetemperaturen på her, er vel stilt inn på 24.5. Hittil i januar har jeg produsert 142kWh så det skjer ikke så mye i desember-januar. Februar tipper jeg 6-700kWh og så drar det seg til fra mars av med rundt 1500kWh.

Bergvarmepumpa erstattet en gammel oljefyr, det tok ca. 7-8 år å tjene inn den investeringen. Så gikk den i 8 år til som jeg sparte bra med penger gjennom, før kompressoren tok kvelden. Etter bytte til ny varmepumpe tar det vel ca. 5 år å tjene den inn igjen siden jeg sparer omtrent 20.000kWh per år (5000kWh til varme med COP på 4,08 i årssnitt gir 15.400kWh spart og 2500kWh til varmtvann med COP på 2,75 i snitt sparer meg for ca. 4400kW. Til sammen oppunder 20.000kWh i forhold til en ren elkjele (som heller ikke ville vært gratis, og oljefyren måtte uansett byttes). Bare på effektavgift sparer jeg omkring 3000,- per år i forhold til elkjele, over varmepumpas levetid fort 50.000,- bare der (og den kostet 102.000,-). Luft/vann var aldri aktuelt da de er nesten like dyre som bergvarmepumper og har dårligere COP. Hadde kun spart inn energibrønnen, men fått et plasseringsproblem isteden. Luft/luft hadde vært håpløst her med flere bygninger og etasjer, måtte hatt minst 3 stk. + komplettert med panelovner og varmekabler. Første del av solcelleanlegget som ble installert i 2013 var nedbetalt i 2022. Da ble del to installert, så får vi se hvor lang tid det tar. Siden jeg er god på egeninnsats (man kan lovlig gjøre minst 70% av installasjonsjobben selv) ble det ikke så dyrt.

Fredrikstad. Fyrer ikke med ved overhodet. Husets årlige forbruk er ca. 18.500kWh hvorav ca. 6.000kWh kommer fra solcelleanlegget og 12.500kWh fra strømnettet. Varmepumpa alene (Bosch 3-12kW inverter bergvarmepumpe) bruker ca. 7.500kWh årlig, 2/3 deler til varme og 1/3 del til varmtvann. Med en COP på rett over 4 i årssnitt betyr det at huset har et varmebehov på drøye 20.000kWh. Alt annet forbruk enn varme og varmtvann ligger dermed på rundt 900kWh per måned.

Hvor mye jobb det er å ettermontere kommer som sagt an på hvordan huset er bygd. Er det en firkantet "kasse" vil det ofte være kurant å legge en sløyfe med rør (blanke, pent forlagt) langs ytterveggene i 1.etg. med radiatorer under vinduene. Avstikk fra denne sløyfen opp gjennom taket til 2.etg. der det passer med radiatorer i 2.etg. (trengs færre der). Man kan selvsagt bruke luft/vann varmepumpe om bergvarme ikke lar seg gjøre. Det gir dårligere års-COP, men fortsatt mye bedre enn elektriske varmekabler eller luft/luft varmepumpe. Jordvarme og sjøvarme er også mulig mange steder, men spesielt jordvarme krever en del ekstra jobb. Da bør man helst være hendig med en gravemaskin selv

Nå vet jeg ikke hvordan reglene praktiseres i Norge men i f.eks Sverige er det mange som får klassifisert hus som A uten mye isolasjon eller ventilasjonsanlegg. Man kan ta utgangspunkt i målt energiforbruk, har man data fra nettselskapet for flere år er det godt nok. Bergvarme, gode vinduer, ok isolasjon og et mindre solcelleanlegg på taket pleier å holde i lange baner. Kravet til passivhus er 95kWh/m2 per år. Vårt hus har 15cm isolasjon og ikke noe ventilasjonsanlegg, vi ligger likevel rundt 50kWh/m2 årlig. Altså på nesten halvparten av kravet til passivhus og A-klassifisering. Selv uten solcelleanlegget ligger vi på rundt 75kWh/m2, fortsatt godt under kravet. Og det med to husholdninger på arealet, dvs. to av alt av hvitevarer. Ved implementasjon av EU-krav til klassifisering vil nok metodene for klassifisering også harmoniseres med EU, om det ikke allerede er gjort. Jeg har foreløpig ikke hatt noen grunn til å energiklassifisere huset vårt.

Du kan ikke nødvendigvis se om folk etterisolerer. Vi har etterisolert, men det ble ikke tatt utvendig i forbindelse med bytte av kledning. Det ble tatt innvendig i forbindelse med oppussing av rom. Du er heller ikke nødt til å rive gulv for å legge inn vannbåren varme. Ja, vi hadde det fra før pga. oljefyr men det var radiatorer. Det har vi fortsatt mange av, rom som har gulvvarme har fått det når vi uansett rehabiliterte rommene. Kjøkkenet hadde f.eks radiator til vi pusset det opp i 2014, selv om bergvarme ble monter i 2006. Badet hadde også radiator de første årene. Litt avhengig av hvordan huset er bygget er det ikke nødvendigvis veldig komplisert å montere radiatorer eller viftekonvektorer. Ikke er de dyre heller. https://www.billigvvs.no/stelrad-compact-all-in-t22-radiator-40x80-cm-9-m2-1071659

Gitt samme gjennomsnittspris foretrekker jeg personlig helt klart "jojo-priser" fremfor jevn pris. Det gir meg gode muligheter til å spare penger ved å flytte forbruk. Spesielt lading av elbil vil bidra til at gjennomsnittsprisen min blir lavere med jojo-priser enn med jevn strømpris, men jeg har også mulighet for å f.eks kjøre opp temperaturen inne 1-2 grader ekstra over natten og la varmepumpa hvile seg i høykostperoden på formiddagen.

Prisen har gått litt nedover de siste månedene. Jeg betalte 135 øre i november og 133 øre i desember ser jeg. 115 øre er inkl. strømstøtte ja, uten støtte blir det ca. 135 øre. Så støtten utgjør ikke så veldig mye. Dvs. mye i enkelttimer, men fordelt over hele måneden gir det ingen enorme beløp. Rundt 300-350 per måned nå midt på vinteren. I desember hadde prisen uten støtte blitt ca. 155 øre, i november rundt 147 øre.

Så vidt jeg skjønner kan man bruke dokumentert historisk energiforbruk i klassifiseringen, men det blir jo vanskelig om huset også har mulighet for vedfyring. Jeg kunne nok gjort det selv, vi har ikke vedfyringsmulighet og på 250m2 bruker vi totalt rundt 50kWh kjøpt strøm per m2 boareal (til alt, ikke bare oppvarming). Dette er langt under kravet til klassifisering A, som er 95kWh/m2. Selv uten bidraget fra solcelleanlegget ligger vi godt under grensen, pga. bergvarmeanlegg. Med bergvarme som har SCOP på over 4 vil også under 25% av varmen komme fra elektrisitet, godt under kravet til mørkegrønn fargeklassifisering som er 30%.

Ja, betaler vi egentlig alt for mye? Jeg ser at min snittpris i januar vil havne på rundt 115 øre per kWh inkl. nettleie og alt av faste avgifter. Samme måned i 1990 var prisen for Norge i snitt 105,6 øre, justert for konsumprisindeksen. Dvs. jeg betaler rundt 9% mer nå enn i januar 1990. Og det i årets normalt dyreste måned. Til sommeren tipper jeg prisene vil havne godt under snittet for 1990 siden man den gangen hadde ganske jevne priser året rundt. Referanse: http://publikasjoner.nve.no/Epublikasjon/1990/Epublikasjon1990_01.pdf

Mulig, det var ikke jeg som gjorde utregningen. Men husker vi hadde mye fokus på strømforbruk på den tiden, med egen måler på kjøkkenet. Man måtte holde seg under en viss effektgrense, ellers ble det svinedyrt. VV-bereder ble slått av når komfyren ble brukt osv. I dag prøver jeg å holde meg under 5kW på sommeren og 10kW på vinteren, men grensen vi måtte ligge under for 40-50 år siden var lavere enn det. Lurer på om det var 3kW? EDIT: Fant denne da: http://publikasjoner.nve.no/Epublikasjon/1990/Epublikasjon1990_01.pdf Pris på 45,9 øre i 1990. Det tilsvarer 105,6 øre i dag. Ganske nært det som ser ut til å bli min kostnad denne måneden (som gjerne er en av årets dyreste).