Gavekort

10 år gammel video som jeg har postet i 10 år.

Det er ingenting som heter litt rett, da blir det bare til at man ser refleksjonen av sine egne meninger i en haug av vage og tvetydige påstander. Selvsagt er alle disse emnene nyanserte og kompliserte, så man kan alltid si at begge sider har gode poenger. Det er ikke slik at jeg kommer til å bli en motstander av Europeisk samarbeid bare fordi jeg anerkjenner at EU sitt byråkrati kan virke kvelende på økonomien. Det forkaster dessuten alle de mange fordelene man får av en europeisk regulatorisk harmonisering og et felles marked.

Det du valgte å svare meg på var flisespikkingen min? At du nå begrenset GTA til å omhandle det første spillet viser jo igjen en tendens til den feilaktige kausaliteten at enkle plot med erketypiske karakterer betyr apolitisk. Som jeg poengterte i innlegget mitt er et symptom på mediet og produksjonsverdien, ikke på tidsånden. Det er mange eksempler på media fra 1997 som har LGBTQ elementer i seg (som ærlig talt er det dere egentlig snakker om når dere sier politikk). In & Out, Chasing Amy, Kissing Jessica Stein, Buffy the Vampire Slayer og Spin City for å nevne noen. DOOM har ikke politikk i seg fordi DOOM er begrenset til "Taus mann som skyter monster og plukker opp nøkkelkort".

GTA er ikke politisk? Men den vesentlige forskjellen mellom disse spillene og moderne "politiske" spill er at spillene før i tiden ikke hadde noen dypere karakterer eller motivasjoner enn "Jeg er en rød mann som kan hoppe på sopper og redde prinsesser". Selv narrativdrevne spill som Monkey Island hadde ganske to-dimensjonale (no pun intended) karakterer som gjerne var erketyper, mens i dag så ser man gjerne ganske dype karakterer med indre motivasjoner, styrker og svakheter. Slik man fant i bøker og i filmer på 80- og 90-tallet. Prøv å finn gode noveller som er blottet for politikk heller. Så er det jo de som mener at representasjon er politisk, så bare fordi man putter en svart eller homofil karakter i spillet så har man en underliggende politisk agenda. Det er en påstand jeg er fundamentalt uenig i.

Muselort kan ha fatale konsekvenser om det treffer rett i munnen på deg. Vil si det er forkjemperne sitt problem at formuesskatten bare utgjør 1,2% av statsbudsjettet men som rammer tidligfase oppstartsbedrifter og norskeide hjørnesteinsbedrifter. Det er en liten minoritet i Norge, men de er ekstremt viktige for fremtidig næringsliv. Det som plager meg med venstresiden er at de tror vi bare kan fortsette å finansiere en sterk velferdsstat på fisk, olje og aluminium i all evighet.

Transekstremisme tror jeg må være det mest flåsete eksempelet på et retorisk narrativ jeg har sett.

Det er ganske lett å flytte et boliglån. Foreslår du ringer banken din og sier du vil ha rentejustering umiddelbart eller så flytter du lånet til en bank som gir deg bedre rente. Kan nevne at det er en dokumentasjonsavgift på å flytte boliglånet, men om du fortsatt har en betydelig belåningsgrad på boliglånet så sparer man vanligvis den avgiften opp igjen på en måned.

Si det. Det er jo ikke noe nytt at vi mennesker er fascinert av å studere folk som er annerledes. Det er nå i det minste en forbedring at man bruker folk som er villige til å kapitalisere på sin egen særegne personlighet, fremfor å kaste utviklingshemmede i bur og kjøre dem rundt på freakshow landsturné.

Det vil jeg si er en upresis påstand. Folk liker å le/skjemmes av idioter, og beundrer flinke folk. Det er to forskjellige typer kjendiser. Det er ytterst få som beundrer Charter Svein.

Tydeligvis, siden det er de TV-programmene som får mange seere. Det er billig/enkelt å produsere, og har gode seertall. Mer cerebrale TV-show krever mer ressurser og er risikabelt i et marked med hard internasjonal konkurranse. Det er dessuten ikke slik at reality er det eneste som blir produsert for tiden.

Igjen... Er det dette jeg sier? Jeg skrev jo i innlegget mitt et eksempel om hvordan det ikke er lov å kjøre ned en syklist som venter på at en bil viker og hinker/trør sykkelen over.

Er det ikke det jeg sier da? https://www.faktisk.no/faktasjekk/bilister-har-ikke-vikeplikt-for-syklende-pa-grunn-av-gangfelt/116626

Det spørs på flere omstendigheter, men i utgangspunktet så må syklistene vike med mindre de går av sykkelen. For å sette det på spissen så kan ikke du som bilist meie ned en syklist som står med en fot nedi bakken og venter på stopp før de hinker sykkelen over gangfeltet. Vanligste konfliktene jeg ser mellom bilister og syklister er når syklistene faktisk oppfører seg som kjørende på vei, slik de skal.

Det skriver du jo med en forutsetning om at de ikke er lykkelige med levestandarden sin. De pensjonistene er også et produkt av etterkrigstiden, så de lever ganske komfortabelt med mer enkle kår. Jeg vil heller rette kritikken mot endeløs konsumerisme der penger sitt mål er å gi oss dingser og greier, som skal være nøkkelen til et lykkelig liv. Tror ikke du hadde gjort disse pensjonistene noe mer lykkelige om du hadde gitt dem fritidsbåter og luksusbiler. Jeg kan fint dø med flere millioner på konto, så lenge de pengene har gitt meg økonomisk trygghet.

Jeg regner jo med at det er en slags komfortabel og selvforsterkende effekt, så gir det deg virkelig dårligere livskvalitet når du gjør dette helt alene? Hvorvidt det vil bli akseptert av en partner handler jo om å ha felles verdier. Da er det enten kompromisser eller sette det som et krav til en partner. Å være sparsommelig er ikke en dårlig egenskap å ha, men om du blir oppfattet som en asketisk gjerrigknark så bør du kanskje gi litt slipp på de økonomiske valgene en gang i blant og heller sette deg harde "boundaries" på hvor mye av inntekt som skal spares og din toleranse for lån osv.

Vet ikke hvor typisk norsk det er, men en klassiker er jo slette hvite vegger, lys/grå laminat, Epoq kjøkken og dekorasjon/møbler kjøpt etter én runde på IKEA. Sier ikke at det er direkte stygt, men det er en klassisk "min første leilighet" som har nesten ingen personlige preg. Veldig typisk for boligflippere også.

Jeg jobber bla. med rekruttering, så kan dele min erfaring. Fortsett å søke. Delta på jobbsøkerkurs hos NAV. Vanlig feil er jeg ser hos mange er tynne søknader og kandidater som ikke virker engasjert i jobben. Salg og service, lager/logistikk, resepsjon, produksjon og hospitering er vanlige bransjer der det ikke er krav om noe formell utdanning. Men desto viktigere er det at du viser at du har et engasjement. Det er ingen som forventer at du skal brenne for å jobbe på et varelager, men om du kommer daffende inn og leverer en CV som sier null og niks om hvorfor de skal velge deg så er det ikke mange rekrutterende ledere som gidder å bruke tid på å evaluere deg noe videre. Å søke jobb er forresten ikke lett. Men om du merker at du får lite respons fra de du søker hos så ville jeg fått tilbakemelding på CV og evt. om du mangler noe kompetanse til de jobbene du søker på. Jeg mener NAV kan hjelpe deg med dette.

Det er sjeldent at jeg har hørt om noen som er fornøyd med det de har betalt for en bolig.

Det er trolig en bakgrunnsjekk ala Semac som sjekker at ID og utdanning er korrekt, og diverse kildesøk for å finne ut om du er en person med potensielle røde flagg ‍

For høykompetanseyrker så er det vanligvis ikke noe problem å hente utenlandsk arbeidskraft.

Ville tatt Dave Ramsey med et klype salt. Det er dessuten ingen mesterkunst å lære seg generell økonomi. Det som er mer spesifikt handler ofte om nasjonale ordninger og regelverk. Jeg kan anbefale Pengerådet på Dine Penger/E24.

Er det virkelig dette som er interesse for motor, eller er det komplekser om å være bedre enn andre vi snakker om her?

Hvilke faktorer er det som gjør at noen land er særskilte i dette tilfellet? Det er mange land som i dag regnes som stabile demokrati som for 100 år siden var preget av fattigdom og vold.

Det er forsåvidt ikke et feil svar, men lurte mer på hvilke saker de behandlet. Det er nemlig ikke slik at samer er unntatt den norske staten og det som avgjøres i Stortinget. Sametinget ligner mer på et kommunestyre enn en regjering, men med med noe utvidet interesseområde på samisk kulturarv og en rådgivende rolle for Stortinget.

Jeg tror ikke du har oversett noe, men jeg tror ikke vi er enige på hva som defineres som lønnsomhet, siden andregenerasjonen er en eksponentiell økning av borgere og som fortsetter i videre generasjoner også. Er formålet vårt at R3-innvandreren skal utligne sin egen belastning på staten i sin levetid eller at netto gode til staten kan bli sett på i et lengre perspektiv enn en persons levetid?