Kajac

Camlon skrev (1 time siden):

Du må inkludere fellesgjeld i dine tall, fordi bankene gir mindre i lån om det er fellesgjeld. Boligen du lenket til kostet 3.4 millioner med fellesgjeld.

Det står 3050 - 3400, ikke 3.57. Og det er nok den lavere grensen på 3050 du faktisk får av banken. Det betyr at lånet er på ca 2550 og med 15% egenkapital gir det 2930K til å kjøpe bolig. Det er ikke nok for en bolig som har en totalpris på 3.4 millioner kroner.

Det står at med den lønnen kan du kjøpe opp til 3,57, gitt at du har 15% egenkapital.  Selvsagt kan ting som tidligere betalingsanmerkninger, gjeld, osv. trekke tallet ned. Har du fucket nok økonomi får du ikke lån med 10 mill i lønn engang  

Men jeg gir opp nå. Jeg føler jeg snakker til en vegg med dere to. Jeg viser konkrete eksempler på hva som er mulig, og dere stikker fingrene i ørene, rister på hodet og sier «nei». 

Ha en fortreffelig helg videre 😊

Camlon skrev (10 minutter siden):

Nordea er ikke enig at en med medianlønn har råd til denne boligen. 

Og totalpris er på 3.4 millioner kroner, så det tilsvarer en bolig på ca 1.6 millioner kroner når du kjøpte, ikke 2.1.

Den boligen jeg linket til ble solgt for 2,47 millioner i 2020....

Og i følge Nordea vil 608k i året gi deg kjøpeevne på opp til 3,57 mill, gitt at du har 15 % egenkapital.

Camlon skrev (1 time siden):

Boligprisene i Bergen i 2020 var på 45,000 per kvm. I Oslo er de nå på 94,000 med vesentlig høyere rente.

Skulle du ha kjøpt samme bolig idag i Oslo så måtte du ha tjent litt over 1 millioner kroner i året. Det er langt over medianinntekt. 

 

Gamle leiligheter på 15 - 30 kvm kommer med kostnader som er nesten like høye som å leie en av dem. Du vil derfor tape penger om boligprisene blir på samme nivå. Og bolig er noe man kjøper hvis man ønsker å bo et sted langvarig. De fleste er ikke interessert i å bo i en liten gammel leilighet i mange år, så da er sjansen høy at man selger for tidelig.

De er derfor ikke en inngang til boligmarkedet, men noe man kjøper for å spekulere på høyere boligpriser.

Her er noe tilsvarende det jeg har, men i Oslo. Og mye, mye nyere (min er fra 70-tallet): https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=323418572&ci=18

Har du en medianlønn (608k) har du fint råd til denne.

sedsberg skrev (16 minutter siden):

500k i årslønn er mye! Da har man ingenting overhodet å klage etter! Jeg klarer meg på 440k, som er mer normalt.

Det var mye for en del år siden, men ikke nå lenger. Det betyr ikke at man ikke klarer seg utmerket på 440k, nordmenn er jo generelt sett godt betalt. Jeg kunne f.eks. helt fint klart å leve samme liv som jeg gjør i dag, med boliglån og alt, på ca. 350k i året. Men det betyr ikke at det er mye om man tar utgangspunkt hva folk flest tjener.

I følge SSB er medianlønn, altså dønn midt på treet, 608k, og gjennomsnitt er hele 676k. Spriket mellom median og gjennomsnitt har økt jevnt og trutt de siste årene, og er en tydelig indikasjon på at forskjellene i samfunnet øker.

Fri Fagbevegelse har undersøkt hvilket intervall på 5000 kroner som har flest jobber, og det er gruppen 40-45k/mnd som er størst, med en andel på 13,87 %. Det tilsvarer 480-540k i året. Like under finner man 45-50k/mnd, som tilsvarer 540-600k.

Her finner man en liste over hva de forskjellige yrkene ligger på i gjennomsnitt.

Uderzo skrev (2 minutter siden):

Bodde du hjemme?
Heldig med timingen, rentene var da på det laveste de hadde vært på mange mange år. Som alle visste så skulle de tilbake til "normalen", men slik gikk det ikke og rentene nå er høyere enn de har vært på lang tid. Kombinert med stadig høyere boligpriser og helt stopp i boligbyggingen som bare vil få enda mer negativ effekt på prisene i årene fremover, og høyere leiepriser, så er det neimen ikke lett for de som forsøker å komme seg inn på markedet i dag.

Nei, jeg flyttet hjemmefra januar 2012. Leide diverse leiligheter frem til januar 2020. Stort sett usentrale, billige boliger for å kunne spare mest mulig. Så var ganske avhengig av bil. Men jeg kjørte rundt i det folk vil omtale som gamle vrak, som jeg fikset på selv. Mye å spare der. 

Camlon skrev (11 minutter siden):

Kan du gi oss litt flere detaljer. Hvor mye egne oppsparte midler, hvor mye kostet boligen og hvor stor er boligen?

55 kvadrat leilighet i en av Bergens bydeler. Kostet 2,15 millioner. Hadde vel ca. 370k i egenkapital. I dag går disse leilighetene for 2,3-2,4 millioner. På denne tiden har medianlønnen økt med 80k kroner. 
 

sedsberg skrev (14 minutter siden):

Utdannelse i dag er også dyrt og helt nødvendig skal man ha noenlunde sjans på en fornuftig lønn. Så stor studiegjeld er nesten uungåelig.

Hvis man bor hjemme og tar vanlig utdannelse på vanlig universitet/høyskole er høyere utdanning praktisk talt gratis i Norge. Om man ikke kan bo hjemme blir det helt klart dyrere, men med borteboer-stipend og en deltidsjobb kan man slippe unna veldig mye studielån.

------

Merk at jeg ikke sier at det er enkelt å komme inn på boligmarkedet, men det er oppnåelig for helt vanlige folk om de tar seg selv i skinnet og sparer. Man må selvsagt begynne i det små. Du får ikke drømmeboligen som din første bolig. Men man kommer inn på boligmarkedet, og har man fått den døren opp er det mye lettere neste gang man skal bytte/oppgradere bolig. Om du vil inn på boligmarkedet i Oslo er det bedre å kjøpe den 16 kvadrat store "leiligheten" og bo der noen år, enn å leie.

F.eks, om du har en lønn på 500k (som er 108k under medianen), så kvalifiserer du til ca. 2,6 mill i lån (med 15% egenkapital). Da har du faktisk råd til flere av leilighetene til salgs i Oslo kommune akkurat nå. Små, gamle leiligheter i ikke-trendy bydeler, men like fullt en inngang inn på boligmarkedet. Om du har medianlønn, som i skrivende stund er på 608k, kan du kjøpe bolig opp til 3,59 millioner (igjen med 15% egenkapital). Akkurat nå ligger det 73 boliger i Oslo kommune i denne prisklassen.

Selvsagt, dette er ikke en fasit, og det er mange variabler her. Men når lønnen som er nøyaktig midt på treet kan kjøpe deg én av 73 boliger i hovedstaden, så finnes det ingen hold i at "vanlige folk ikke har råd til bolig i Oslo", som er premisset for denne tråden.

Uderzo skrev (12 minutter siden):

Det kan dagens unge bare glemme. Uten foreldrebanken så er det ikke mulig å spare opp nok penger, med mindre de bor gratis hjemme i mange år, vet ikke med deg, men i motsetning til italienske "mammoni" så vil de fleste unge mennesker i Norge komme seg ut av barndomshjemmet.

Jeg kjøpte min bolig i 2020. Fikk ikke noe hjelp av foreldre, kun egne oppsparte midler. Ingen investering, ingen ekstrajobbing, kun vanlig fulltidsjobb. Da var jeg 29 år. Så det er overhode ikke umulig. Jeg tjente også betydelig mindre da enn hva jeg gjør nå.

sedsberg skrev (17 minutter siden):

Ah.. enda en "ungdommen i dag er for late og bare sløser bort alt på kaffelatte og avocadosmørbrød".

"Da jeg var ung jobba jeg hele sommeren for å få råd til et hus!"

Hvis du leser innlegget mitt, så ser du at foreldrene mine jobbet fulltid i nesten 10 år for å få nok egenkapital til å få boliglån. Men lev i din boble du....

Nautica skrev (2 minutter siden):

Husk at vestlige politikere er det vi kaller broilere, dvs. kun politisk erfaringer og de vil gjerne stige oppover i de vestlige hierarkiet.

Dessverre er ikke vi lengre en befolkning, vi er blitt kunder for staten/kommunene som de profitterer på.

Heller det enn "østlige" politikere, som er regelrett tyranner og diktatorer.

MrL skrev (1 time siden):

Men at lønnsnivået ikke holder tritt med boligprisene er riktig. Samtidig tror jeg heller ikke prioriteringen er riktig for folk, jeg jobba ræva av meg siden jeg var 16 for å komme inn på boligmarkedet med timelønn på under 100 kroner timen den gang i starten - tok sin tid. Jeg bodde også billig og sparte mye første årene i full jobb.  Mange i dag har nok ikke priorteringene i orden, det å komme inn på boligmarkedet har aldri vært en walk in the park. 

Jeg tror dette stemmer ganske bra. Begge foreldrene hadde full jobb fra de var 16, og hadde råd til å ta opp lån til sin første bolig i da de var rundt 24 år. Begge bodde hjemme frem til da. De kjøpte en eldre, liten toroms utenfor Bergen som de pusset opp på selv. Renten var over 14 %. Dette var slutten av 80-tallet.

Til sammenligning er de fleste 24-åringer i dag studenter med flere hundre tusen i studielån, kanskje mer om de har tatt seg et utvekslingsår. "Ingen" bor hjemme, men leier i byen. Mange av dem har ikke engang deltids-jobb, og alt av utgifter er betalt med studielånet. Så det er ikke bare at boliger er blitt dyrere, men også at premisset for å skaffe seg sin første bolig har endret seg betraktelig. Boliger har blitt dyrere, men folk har også blitt betraktelig dårligere til å spare, og betydelig flinkere til å sette seg selv i gjeld før de i det hele tatt er kommet inn på boligmarkedet.

d'espresso skrev (1 minutt siden):

Nja, tror det blir for lett, i grunn. Om boligprisene øker 5 % et gitt år, og du så for deg en bolig til 3MNOK har den økt 150 000 kr det året. Det vil si at om du sparer 150K har du spart 0.

Nei, det blir feil fremstilling.

Om boligen koster 3 mill, må du ha 450k i egenkapital.
Om den ett år senere koster 3,15 mill, må du ha 472,5k i egenkapital for samme boligen ett år senere.

Så på dette året trenger du bare å spare 22 500 for å ha råd til den samme boligen på samme premisset (15 % ek).

Eller, om du faktisk sparer 150k, så har du nå råd til en bolig til 4 mill, eller 33,3 % dyrere bolig enn du hadde råd til året før.

irole skrev (14 timer siden):

Si du skal måle lengde da, uansett hvor liten du lager linjalen, så kan den alltids bli mindre. Si at den er like lang som avstanden mellom to atomer da, så kan den bli enda mindre, avstanden mellom elektroner også, og så videre. Derfor er matte irrasjonelt, før brukte man det bare i tommer for å bygge enkle hus, de blir aldri 100 % nøyaktige med matte. Alltids noe mindre enn millimeter også. Og når man skal lære seg matte på skolen, så sliter de smarteste fordi det er irrasjonelt, det må læres å være det.

Hva med biler da, de er jo lagd av matte. Ja, men tar du hjullagre i betraktning, og kamaksel i motoren som roterer, så er det like irrasjonelt, bare gnisser mot hverandre helt til det er utslitt

Skulle tro dette var skrevet av en veldig dårlig kunstig intelligens. Det er ord der, det ser ut som norsk språk, men det gir ingen mening overhode.

Dubious skrev (11 minutter siden):

Vi sluttet å være selvstendig når EØS-avtalen ble underskrevet. 

Politikerne godtar alt, fordi da får de seg jobb i EU, korrupte jævler. 

Ikke mye til demokrati i Norge. 

Hvis du helt oppriktig mener at Norge "ikke har mye til demokrati", så trenger du en kraftig reality-check.

sedsberg skrev (5 minutter siden):

Det er bare ett problem. Det er ikke politikerne som bestemmer. Det er EU. Og så lenge alle politikerne er enige om å ikke bry seg om undersått... eeeehh.. jeg mener borgerne sine så hjelper det ikke å ha stemmerett heller.

Sist jeg sjekket var Norge en selvstendig nasjon. Det er en myte at vi må gjøre alt EU ber om. 

Smule8o skrev (30 minutter siden):

2050? Hva med de 16 prosentene som skal kuttes innen 2030?

Eller 20-22 prosent innen 2035?

Jeg er ikke spesielt bekymret, rett og slett fordi det skrekkscenariet som dere skisserer vil være fysisk og økonomisk umulig å gjennomføre. 

I tillegg tror jeg, i motsetning til dere, at myndighetene generelt sett vil oss vel. Så lenge vi er et demokrati, så vil politikere som ønsker oss vondt raskt bli stemt vekk. Så dette kommer aldri til å bli gjennomført sånn som dere frykter. Det er både umulig, ulovlig og vil føre til tidendes politiske selvmord for dem som forsøker å gjennomføre det. 

Så ikke det bare var én vegg det var snakk om. Da høres plutselig 100k unormalt dyrt ut. Men jeg kjenner ikke huset til Inspector.

Uansett så går det vanligvis ganske mange tiår mellom hver gang kledningen byttes. Så det er mange kledninger som uansett må byttes frem til 2050, uavhengig av disse nye reguleringene.

Inspector skrev (10 minutter siden):

Tøv.
Byttet nylig kledning på en av veggene på huset mitt, uten å bytte vinduer eller isolere ekstra.
Bare det kostet nærmere 100 «laken».

 

100k ja, det er jo "nesten like mye" som 0,5-1 million....

Zepticon skrev (7 minutter siden):

Dette må du gjerne dokumentere. For med dagens løsning så kan man få plass til titusenvis av bokser og flasker på det volumet man før fikk plass til noen hundre. Så skal alle disse tomme flaskene, som stort sett bare er luft, kjøres i store biler fra hele norge og ned til bryggeriene på østlandet (lørenskog)

Det er helt ENORME mengder CO2 fra transport frem og tilbake,

Det kreves mye mer energi å smelte om og produsere nye flasker enn å vaske eksisterende. I tillegg vil det være mye enklere å bygge lokale "flaskevaskerier" rundt om i landet, enn å bygge lokale flaskefabrikker. Og vi har plenty av bryggerier som ikke er i Oslo-området.

Ja, utslippene for frakt av gjenbruksflasker vil være høyere, men det er ikke dermed gitt at det totale klimaavtrykket vil være det.

Jeg merker jeg er veldig splittet når det kommer til dette spørsmålet. På den ene siden så har Norge kanskje verdens beste pantesystem. Men på den andre siden er det hevet over en hver tvil at gjenbruk er mye mer klimavennlig enn gjenvinning. EUs forslag vil nok i det store og det hele bidra til reduksjon av både mikroplast og klimagassutslipp. Men at det er litt ubeleilig for butikker og bryggeri-industrien skal jeg ikke betvile. Spørsmålet er vel da heller om klimagevinsten er såpass stor at det veier opp for ulempene med gjenbruksflasker. Tross alt, å male opp brukte flasker og smelte dem om vil være mindre miljøvennlig enn å vaske flaskene og bruke dem på nytt.

Personlig tenker jeg at dette ikke er et så stort problem som Infinitum & Co. skal ha det til. Vi gjorde det på denne måten frem til for ti år siden. Og det funket utmerket den gangen. 

Snikpellik skrev (6 minutter siden):

Hva er en "middelklassefamilie"? Hva er "maksimalt budsjett for en middelklassefamilie"?

Jeg kjenner veldig mange i starten og midten av tredveårene med helt vanlige jobber og inntekt som bor i leiligheter til 8-9 millioner. Ingen av dem er "rike". Dette er helt normalt. Noen bruker også mer på bolig enn andre. Mange som bor sentralt har ikke bil.

Jo, veldig mange kjøper falleferdige oppussingsobjekter og renoverer selv. Inkludert undertegnede og hans samboer. Det er helt normalt.

Mange barnefamilier har råd til en slik tomt. For eksempel min egen, vi ville med helt vanlige inntekter hatt råd til den tomta og bygge et hus på den hvis vi selger leiligheten i Oslo og tar et litt høyere lån. Dette er det mange som gjør.

En middelklassefamilie blir vel en familie hvor begge parter tjener rundt medianen. Det tilsvarer rundt 1 215 840 brutto i året på begge to. Med 300k i samlet studielån, og ingen barn eller bil, gir det en låneevne på ca. 5,8 millioner.

For å kunne ha råd til en bolig til 8-9 millioner må begge parter ha en lønn på 800k +. Da er man plutselig i øvre middelklasse. Og fremdeles uten barn eller bil.

Noxhaven skrev (19 minutter siden):

Tipper bankene i størst mulig grad kun skal belåne kunder/hus som har akseptert energi merking.

Så om Per ønsker å kjøpe huset til Turid som er til salgs, men Turid har ikke isolert huset så den har energiklasse G så kommer ikke banken til å innvilge lånet til Per.
Da er vel valget til Toril å enten isolere så kjøper kan ta lån eller gå ned nok i pris til at folk kan kjøpe uten å ta lån.

Grønt boliglån for boliger med energiklasse A og B er allerede innført av flere banker, blant annet DNB, Nordea, Sparebank 1 og KLP. Og det fungerer, akkurat som jeg sa, med at lån på energieffektive boliger får lavere rente enn ellers.

For øvrig er bankene interessert i å tjene penger, så de kommer til å låne ut penger til de som trenger det så lenge de har lov til det.

Noxhaven skrev (12 minutter siden):

Jeg tror du undervurderer dette et par smuler.
Her fra Huseierne.no
https://www.huseierne.no/nyheter/enighet-om-epbd---vi-trenger-stotteordninger/

Dette er vedtatt 

EU ønsker nå å kutte i energiforbruket for boliger. Kuttene skal foregå på denne måten: 

• Det skal kuttes 16 prosent av energiforbruket i boliger til 2030, sammenlignet med forbruket i 2020. 
• I 2035 skal man ha passert 20-22 prosent reduksjon i energiforbruket, sammenlignet med 2020-nivået. 
• Halvpartene av kuttene skal komme i den delen av boligmassen som er minst energieffektiv i dag 
• Landene må ha gode støtteordninger til forbrukerne, som for eksempel skattefradrag, momskutt og rene støtteordninger 
• Fritidsboliger, verneverdige bygg og bygg der det teknisk eller økonomisk er vanskelig å gjennomføre energieffektivisering er unntatt 

  

Hva betyr dette i praksis for deg som boligeier 

Den norske regjeringen kom i høst med en handlingsplan for energieffektivisering. Den foreslår å kutte 10 TWh av forbruket i bygninger innen 2030.

For boligmassen er det omtrent som kuttene EU nå har blitt enige om.  

Les mer: Du finner regjeringens handlingsplan for energieffektivisering her 

Dermed er EU og Norge på linje om kuttene som skal foretas, mens EU-direktivet gir mer detaljer om gjennomføringen. Norge skal forhandle med EU om innføringen av reglene og skal etter EØS-avtalen innføre EUs regelverk. Vi har i dag allerede innført de første versjonene av bygningsenergidirektivet. 

Totalt sett betyr dette at alle norske boligeiere må forberede seg på at man må energieffektivisere på en eller annen måte frem mot 2050. Dette enten man følger de allerede vedtatte norske reglene, eller følger EUs regler.

Boliger har i dag ulike energiklasser, og målet om nullutslipp betyr i praksis at alle boliger skal ha energiklasse A til 2050.  

Den økte fleksibiliteten som ligger i vedtaket fra EU betyr at boligeiere får større handlingsrom og forutsigbarhet. Og det gjør også at staten må sørge for gode støtteordninger til boligeierne for å få oss med "på laget". 

Hva har Huseierne foreslått? 

Vi i Huseierne foreslo allerede i februar 2022 følgende tiltak som vi mener passer godt for å nå både de norske målene og EUs mål: 

• Momsfritak for isolasjon og nye vinduer til forbrukere. 
• Panteordning ved utskifting av gamle vinduer. 
• Skattefradrag for håndverkertjenester til energieffektivisering etter mønster fra det svenske ROT-fradraget. 
• Distriktspakke med hjelp fra Husbanken, med miljølån til boliger i distriktene som ikke får lån i det ordinære markedet. 
• Direkte støtte til kjent og velprøvd teknologi for energieffektivisering med en årlig ramme på minimum 1 milliard kroner 

Finansbransjen kommer med egne krav når du skal ha lån 

Parallelt med kravene fra myndighetene til energieffektivisering, vil du som boligeier møte krav fra finansbransjen. De fleste norske banke har satt egne krav om "grønne porteføljer".  

Det betyr at de vil bare låne ut til boliger med energiklasse A og B, eller "straffe" de med dårligere energiklasse. Når dette innføres for fullt er uvisst, men mange banker har delmål om å ha for eksempel 55 prosent av porteføljen grønn til 2030, og så alt til 2050.  

Det betyr at du også vil møte energieffektiviseringskrav fra banken din. 

 

Som du skriver her, så er det snakk om mål. Akkurat som målet om 100 % elbil-salg i 2025, som alle vet at aldri vil bli nådd. Det står ingen steder her at man blir tvunget til å oppgradere, men at man skal oppfordres, blant annet ved hjelp av gode insentivordninger. 

I tillegg er det 25 år til dette målet skal oppnås. På disse årene vil en enorm andel av landets hus gjennomgå oppussing og rehabilitering helt uavhengig av hva dette forslaget.

Når det gjelder "grønne lån", vil dette trolig løses ved at boliglån for energieffektive boliger vil få noe lavere rente sammenlignet med andre lån. Slik differensiering finnes det allerede på elbil-lån, eller lån for unge/førstegangskjøpere. Så ikke noe nytt her, egentlig.

Og så har vi jo demokrati, da. Mye kan skje på 25 år. 

sedsberg skrev (1 time siden):

Det er nå vedtatt. Eiere av eldre boliger må nå ut med 500.000 til 1 mill for oppgradering av boligene sine. M.a.o. blir tvunget ut av boligmarkedet og inn på leiemarkedet til eliten, som nå kan kjøpe opp disse boligene billig. Vinn-vinn!

https://dinside.dagbladet.no/bolig/eu-krav-blir-svindyrt-for-nordmenn/81273667

 

Dette er jo regelrett løgn, og klassisk Dagbladet-clickbait. For det første kan ikke disse direktivene ha tilbakevirkende kraft i Norge, og trolig ikke i de fleste EU-land. Det er en grunn til at det fremdeles er lov med elektriske anlegg fra 50-tallet til tross for at de ikke oppfyller dagens krav. Det er ikke anbefalt, men det er lov. Så lenge kravet som gjaldt ved bygging eller rehabilitering er oppfylt, er det godt nok. 

For det andre kan ikke folk tvinges til å gjøre en oppgradering. Man kan ikke kastes ut av en bolig man eier dersom man verken vil eller har muligheten til å oppgradere. 

Det som kommer til å skje er at oppgradering av bolig vil måtte følge de nye kravene. Sånn som det strengt tatt allerede er. Og alle boliger bør pusses opp og oppgraderes regelmessig, så denne prosessen vil gå sin gang. Neste gang du bytter vinduer må du ha vinduer som oppfyller de nye kravene. Neste gang du bytter kledning må det isoleres godt nok. Og så videre. Kravene vil kanskje gjøre oppussing dyrere, men fordelen med oppussing er at man kan ta det litt etter litt.

I tillegg vil det garantert komme rause støtteordninger for å oppfordre folk til å gjøre oppussing og oppgradering på boligene for å gjøre dem mer energieffektive. Det vil tross alt ikke være mulig å gjennomføre oppgraderinger folk ikke har råd til.

Jeg vet at mange her inne tror staten bevisst vil oss vondt, men alvorlig talt. Vi er ikke Nord-Korea heller.

qualbeen skrev (11 timer siden):

Dette er helt feil.

Fakta er at alle schuko-stikkontakter er laget for å tåle en kortvarig last på rundt 16A. 

Med kortvarig menes en god del minutter. Kanskje en time eller to går bra. Men ikke halve døgnet, dag etter dag, år etter år.

Varmgang i slike stikk er en reell ting. Magne branner starter pga dette. Menneskeliv har gått tapt. Så Schuko har svakheter.

En fabelaktig løsning vet riktignok bilprodusenter heldigvis om; reduser strømstyrken litt. 

Derfor kommer de fleste lade-kladder prefabrikkertb til 8-10A. Noen biler lar deg lade enda saktere, til og med (men det er ingen sakelig grunn til å gå lavere enn 10A gitt et halvveis moderne ledningsnett). 

Varmgang er lett å oppdage for folk flest også: legg hånden over stikkontakt og koblingspunkt rundt om i huset. Er det varmt, få inn elektriker! Du vil ikke ha varme der! (Har selv oppdaget og fått byttet et gåent stikk. Halvveis nedsmeltet kunne elektrikeren opplyse om 🫣)

Konklusjon:

• Schuko på 16A er noe dritt!
• Å lade elbil er allikevel trygt, siden originalt utstyr er begrenset til ca 10A.
• Varmtvannstanker koblet på Schuko har vært skyld i mang en brann. I dag er det forbudt å bruke Schuko for bereder som trekker over en viss effekt.
• Husholdningsapparater med høy effekt er ofte kun i bruk få minutter av gangen. Dermed går det stort sett bra.
• Industrien bruker helt andre stikk, som tåler langt mer uten varmgang!

Jeg skrev 10, ikke 16. 

ForTheEmperor skrev (23 timer siden):

La oss si om et års tid, så vinner Trump valget og blir president. Putin bestemmer seg for å ta Svalbard indirekte. Han sende FSB agenter og en liten hær på 200 mann utkledd som siviler. De tar over hele Svalbard og kaller seg for People's Republic of Barentsburg. Ganske identisk operasjon til det som skjedde i Donbass og Krim. Nato trykker på artikkel 5 knappen, men Trump nekter amerikanske styrker til å blande seg inn. Betyr det at Norge må sende sine egne styrker og prøve å ta Svalbard tilbake igjen alene uten hjelp av allierte?

Nå er det vel ikke sånn at Trump selv kan nekte amerikanske styrker å blande seg inn. Da må han i så fall trekke USA ut av NATO, og en endring gjort for ikke så alt for lenge siden gjør det veldig mye vanskeligere for en president å trekke USA ut av NATO.

Jeg forstår resonnementet ditt, men tror ikke Trump besitter en sånn makt.

Hanhijnn skrev (28 minutter siden):

Men vet du at bilen har blitt utlevert sånn? Eller er det bare en rask og kjekk konklusjon?

Endel bagasjeromslokk-motorer har blitt ettermontert, og da bare på den ene siden. Da vil den lett dra luka litt skjevt. Det kan justeres i ettertid, men må sikkert gjentas med jevne mellomrom.

Nei, det vet jeg ikke. Men gitt Teslas dårlige track-record når det kommer til kvalitetskontroll vil jeg si det er overveiende sannsynlig at den ble levert slik.