knopflerbruce

Bare for å ha det nevnt: https://en.wikipedia.org/wiki/Intelligence_and_education Så kan folk komme med "ikke automatisk at..." "jeg kjenner den og den", men vi kan vel neppe klandre noen som vil ha en intellektuell partner å bruke de filtrene som er tilgjengelig for dette - især dem som har valgmuligheter nok til at de ikke kan gå på date med alt som er interessert i dem? Det samme gjelder BMI-analogien. Det blir "for dumt" om en ikke ekskluderer en gruppe som i høyden har 0,1% sjanse for å matche en slik preferanse, til fordel for dem som typisk ligger på normalvekt - kanskje litt under/over går greit - hvor man fort kan ha 10-20% av den totale populasjonen som kvalifiserer. Er målet å kaste bort tiden vår mest mulig? Det første du ser er typisk kroppen til noen. Hvis du går opp til en person, mann som kvinne, som er ordentlig bælfeit og spør om hva persen deres på halvmaraton er, blir du bare oppfattet som svært frekk fordi det er (nesten) utenkelig at de driver med det og spørsmålet bare blir en hån av kroppsfasongen deres. Men hvis du spør noen som ser sunn og sprek ut, blir det noe annet. Jeg har ikke hivd noen stråmenn på deg, heller. Jeg dro en parallell fordi denne "unntak finnes, unntak finnes"-kjepphesten din ikke i det hele tatt adresserer det faktum at vi har begrenset med tid til å investere i en partnerjakt uansett, og at det da er klokt å se på de parametrene som øker sannsynligheten for en god match. Hvis noen syns det er hyggelig å sitte i sofaen, se på Charter-Svein, slarve om "klimahysteri" og "mastersyke", er neppe en stipendiat riktig partner. Selv om "det finnes, det finnes" unntak til det også, er det tåpelig å - av alle ting - lete etter noen slik, når det finnes bedre arenaer med større treffsikkerhet. Morsomt at du anklager meg for stråmenn samtidig som du argumenterer mot påstander jeg aldri har fremmet. Jeg har ikke sagt noe som tilsier at "ikke nødvendigvis" er et motargument når jeg aldri har implisert at noe "nødvendigvis" er slik og sånn. Jeg snakker bare om sannsynligheter, og det er tydelig for den som gidder lese postene og ikke bare slenge seg ned i skyttergraven i det de ser brukernavnet til innlegget de svarer på. Forøvrig fant jeg en kilde som sneier innom det Leticia påstår, og den bekrefter jo mye av det. Med mindre du mener "mann tjener penger mens kvinne passer barn" ikke er kvinnefiendtlig, men hvis du er der får vi ta en ny avstikker... https://www.forskning.no/arbeidsliv-likestilling/arbeiderklassemannen-er-mest-uenig-med-kvinner-som-har-lang-utdanning/2070389

Tenker du det er lurt om noen som vil ha en partner til lange løpeturer sikter seg inn mot segmentet "folk med BMI på 35+"? Vi overser også det åpenbare her, nemlig at om det er på byen eller i en datingapp-profil, så er det godt med plass til å vise at man ikke er en stereotyp person. Det koster ikke mer for en med yrkesfag å vise frem sine intellektuelle sider, enn det koster for en med universitetsutdanning at man har "praktisk intelligens". Gitt at man har noe sånt, da. Denne akkedasen er egentlig bare tåpelig, for vi har faktisk ganske godt med spillerom til å vise frem hvem vi faktisk er overfor potensielle partnere. Det er ingen som tvinger en håndverker til å fylle Tinderprofilen sin med et bilde av den trimma Volvoen og fiskebilder, hvis det finnes andre sider man kanskje heller burde vist frem.

Det er ingen som har sagt noe om at noen "automatisk er", såvidt jeg kan se. Og ja, "enkelte" beleste kan sikkert være høye på pæra. Men du bruker begrepet "enkelte", følgelig er den overveldende majoritet IKKE slik. Det koster ikke mye å bare ignorere disse "enkelte" du refererer til, dersom de vandrer i din retning - når de tross alt er en dråpe i havet. Alle har gode og dårlige kort på hånden, og vi må spille med de fordelene og ulempene vi har med oss i sekken. Dysleksi er en ulempe, men det er ikke spesielt mange hvor dysleksien liksom var "den lille dråpen som gjorde alt umulig". Det er hvertfall ingen statistikk som tilsier det. Og, de fleste som er under 35 år har også gått på skole hvor man har hatt tilgang til veldig mange hjelpemidler som går rundt den begrensningen som måtte ligge der og ellers fått støtte på annet vis. Å overdrive betydningen av slikt blir skummelt likt disse som sier "jammen, jeg er jo bare 173cm høy og da er man sjaaaaanseløs på datingmarkedet". Eller de som sier det samme om ADHD og muligheten til å ta utdanning. "Hjelp hjelp, jeg har konsentrasjonsvansker og derfor får jeg ikke til noe".

Jeg kjenner mange som har dysleksi og ikke har noen problemer med å ta høyere utdanning av den grunn. De fleste av oss kjenner til slike, også. De som tror de ikke gjør det, trenger ikke se lenger enn Erna Solberg for å ta noen med universitetsutdannelse og som på toppen av det klarte å bli statsminister for Norge. Jeg kjenner også menn under 170 som spiller basketball. Så kan en jo alltids ta en diskusjon på hvorvidt høyde er en fordel der eller ikke, siden "noen kjenner noen". Det sier seg ellers selv at folk som faktisk tar studier hvor du må lese mange tusen sider gjerne er mer beleste(!) enn dem som ikke kommer inn der. Folk kan relativisere så mye de vil med sine "det finnes, det finnes - jeg kjenner en kæll i gokk", men sammenhengen her er tydelig. Det betyr selvsagt ikke at folk trenger diskvalifiseres over et sånt kriterium, men vi har uansett ikke tid til å gå på date med alle og må nesten velge de kandidatene som har en del indikatorer. Det blir som å søke jobb, for alt arbeidsgiver vet, kan den kandidaten med den verste CVen vært den beste. Det finnes alltid en sjanse. Men de kan åpenbart ikke ansette hele søknadsbunken på prøvetid, og må derfor sikte mot dem de mener har best forutsetninger for å være en god kandidat. Og vil du ha en partner som har høy kulturell kapital, hjelper det åpenbart å velge noen som av utdanning/arbeid har vist at de har over et visst minimum. At noen med universitetsutdanning ser på Ex on the beach, er sikkert rett. Men sier det noe som helst? Nei.

Neinei, men da har du ingen løsning - og man må bare ta det for det det er. Og eventuelt jobbe rundt det (som at de som faktisk BLIR valgt setter seg så godt de kan og har kapasitet til inn i problemstillingene). Forøvrig analogt til datingtopicene her inne (inntil alt derailer), hvor det ikke finnes noen løsning som liksom plutselig skal få kvinner til å "bli mindre kravstore" eller "slutte å sveipe på femprosenten på Tinder". Premissene i et datingmarked settes av dem vi er interessert i, og har vi et problem, må vi tilpasse oss og jobbe rundt det. Politikk er ikke alltid rosenrødt, jeg prøver selv å få noen til å kutte ut denne "dytte en svak gruppe foran seg"-metoden, men jakten på en glorie og snillismesmil i håp om stemmer sitter søren meg hardt. Men det er nå slik det er, og det er kanskje lettere å navigere i terrenget enn å leie en bulldozer.

Det er ingen forskning som sier at kvinner går etter fenomenet "status". Du kan godt ha forskning som tilsier at kvinner (og menn!) ser på utdanning, lønn og ymse annet man typisk ser på som status som vesentlig, men det er IKKE det samme som å trekke en konklusjon av sorten "kvinner vil ha statusmenn". Statusen i den konteksten er bare noe som følger med på lasset om du f.eks. er svært intelligent/kompetent og klarer bruke det til noe nyttig som syns ute i samfunnet. Det er du som jabber om status her, jeg tillegger deg ingen intensjoner utover valget mellom å være ignorant eller misogynist når du fremstiller denne "status"-påstanden din som du gjør. Samtidig er det vanskelig å mene det handler om at du "bare ikke visste", når du ignorerer de forsøkene på å korrigere deg som kommer. Det er ikke første gang dette med "status" er tatt opp, med tilsvarende innvendinger. Å kalle noe for stråmann når det ikke er det, er bare signaturen din.

Vedum er vel en sånn som du i beste fall kunne puttet på en post med jordbruk, og ellers bare ser malplassert ut. Hele salgsargumentet hans er jo å høres "ujålete" ut, som i innholdsløs - og le vekk det meste som kommer.

Men det er jo også logisk. Driver du "agvg VVS" har du neppe lyst til å ofre bedriften din i fire år for å sitte på Stortinget.

...og hadde de deltatt på Stortinget, hadde det blitt korrupsjonsanklager over en lav sko. Se for deg om Petter Stordalen og hele rekka i samme kategori skulle vært ministere og stortingsrepresentanter. Jeg har ikke noe problem med det, men det er jo bare å titte til andre deler av verden hvor mektige folk i næringslivet også sitter med makt som folkevalgt. Det blir stilt spørsmål, noen ganger av gode grunner - andre ganger bare på ren skepsis.

Det er jo også morsomt at "folk flest" alltid brukes som et synonym på noen som er på "gølvet", i et samfunn hvor høyere utdanning faktisk er ganske vanlig. Jeg skulle skjønt det om hele Stortinget var professorer, men om det i hovedsak består av folk med en bachelorgrad eller mer... so be it. Det er da "folk flest" like godt som noe i dag. Så er det heller ingen som nekter yrkesfag-utdannede å bli politikere, men når hele opplegget rundt yrkesfag handler om å av-teoretisere den for å "sikre mestring" og ymse annet, ender vi jo bare der at yrkesfag får dette "lite intellektuell"-stempelet. Og samtidig ber om at de f.eks. ikke er spesielt godt representert på Stortinget, hvor det å være en god teoretiker åpenbart er nyttig. Enten fordi du tjener på å være språklig svært dyktig, å kunne lese mange hundre sider med dokumenter og hente ut relevant innhold, eller noe annet i samme lei. Dette lærer man ikke på yrkesfag, når selv det at matematikkoppgavene av og til har tre-fire tekstlinjer blir sett på som ekskluderende overfor "de svake leserne" eller "de med lav utholdenhet". Dette gjenspeiler seg også i dating. Det er vel tråder på dette her og der, men jeg har alltid sagt (og mener fortsatt) at den eneste måten å få gjort noe med synet på yrkesfag, er å høyne teorinivået så de retningene ikke får dette taper-stempelet de har i dag.

Jeg bruker ikke tankelesning, jeg bare påpeker at retorikken du bruker er misogynistisk. Om du er misogynist selv, vet jeg ærlig talt ikke. Som du påpeker, jeg er ikke tankeleser. Ja, jeg er nesten 40 og har sånn sett et greit inntrykk av de som hiver seg på disse pule-realityene. Og det er ikke dem du prater med når hilser på vanlige kvinner i kassa på supern. Men du, og du er ikke helt alene, prøver å fremstille kvinner som irrasjonelle ("status" er jo ikke et prima eksempel på rasjonalitet i en partnerjakt), når det i beste fall er en uheldig mistolkning av de kriteriene de faktisk går etter. Men jeg skjønner jo at du har litt tungt for å motta kritikk og tar deg nær av det. Lær heller av det.

Det må den gjerne, men det er en sann påstand. Å gnåle om "status" er en bevisst nedlatende feiltolkning av situasjonen for å snakke ned kvinners vurderingskriterier og vurderingsevner i datingmarkedet. Det er mulig pærra-babes bryr seg om "status". Men det begrenser seg i så fall til den typen kvinner. Som gjerne finner seg menn som speiler dem, så no worries there.

Ja, jeg har tenkt tanken selv. De som klager sånn over "statusjag" og tilsynelatende aldri går tom for fikse ideer som (især moderne) kvinner skal "tas" på oppfører seg jo ikke spesielt heterofilt. Kvinner er liksom irrasjonelle, humørsyke, "sier en ting og gjør noe annet", vet ikke hva de vil ha, fasadiske, kravstore, "brings nothing to the table" og så videre. Listen er MYE lenger. Men, likevel er man altså seksuelt tiltrukket av dem? Jeg merker jeg blir tvilende til det når det blir så fantastisk tydelig at man har så mange generelle innvendinger til adferden til det kjønnet man påstår å være tiltrukket av.

Enig med deg. Og snakk om "status" er strengt tatt bare misogyni, for vi VET jo at det ikke er et overfladisk statussymbol man vil ha når man snakker om det å ha givende samtaler seg imellom. En god samtalepartner og "status" har ingenting med hverandre å gjøre, så fint om den ballen kan legges død. Man avslører seg egentlig bare selv ved å bruke slike begreper. Det er også lov til å vise seg frem, for den som føler seg som et offer for stereotyper. Men, helt ærlig, tror vi virkelig at folk som Erik Follestad og Oskar Westerlin er den sorten man kanskje diskuterer sjakkåpninger, mattenøtter, klassisk litteratur, kryssord, sudoku etc. med? Jeg klarer bare ikke se det. Og det er jo gode eksempler på stereotypen vi snakker om her. Samtidig står de jo fritt til å profilere seg som hyperintellektuelle hvis de vil det (og har kapasitet til det).

Du kan skru av hodet om du vil og fremstille deg som litt "enklere" enn du egentlig er, men det skal mye til å fake det andre veien. Hvis noen driver med den type sysler som krever litt kapasitet i topplokket, er det en nedre terskel for hvor tregt det kan gå rundt oppi der. Så også med utdanning. Det er forsket på dette, og IQ og utdanningsnivå korrelerer. Ikke så rart, siden det krever mer av den kapasiteten jo lenger opp i systemet du kommer og pensum blir mer komplekst, og kravene til oppgavene øker. Det er grenser for hvor lite kapasitet du kan ha, og fortsatt gjøre research til en masteroppgave, og ikke minst skrive den - med godt innhold, god struktur og elegant språkføring. Det finnes helt sikkert ganske mange rare comboer av kompetansenivå og yrkesutøvelse, men "det finnes" er ikke et spesielt godt argument for å lete akkurat der. Poenget er ikke om noe eksisterer på et teoretisk plan, men om du har større sannsynlighet for å finne det du leter etter en plass kontra en annen. Og om en velutdannet kvinne ser etter en mann som kan matche henne på det intellektuelle, er det et poeng å lete der hvor de intellektuelle typisk ferdes - ikke der hvor du fyller Ullevål stadion og kanskje finner tre slike et sted ute på plenen blant et par titusen andre.

Og her tenker jeg menn og kvinner egentlig er ganske like - i motsetning til hvordan du tenker (hvilket også er et indirekte poeng). Ja, kjemien bør stemme, men OFTE er omtrent samme akademiske bakgrunn en fordel der. Selv om det kanskje heller handler om kognitiv kompatibilitet til syvende og sist. Jeg ville ikke ekskludert kvinnelige taxisjåfører fra datingpoolen min, men det er åpenbart ikke der jeg leter selv når det ikke er noen grunn til at det skal være et smart sted å lete. Det er også slik jeg leser leticia. En taxisjåfør som leser Dostojevskij, spiller piano og fiolin, og underviser i sjakk finnes sikkert der ute. Men rent stereotypisk, tenker vi vel på en taxisjåfør som en som trenger en jobb uten den type ballast i sekken.

Livssynet ditt kan du ha så mye du vil for meg, men når folk sprer møkk som å anklage dem man ikke kjenner for å ta "bedritne" valg for forholdet deres bare varte i et par år, får de svar. Om det er til en anonym eller en av oss. Spesielt fra noen som ikke vet en tøddel om hvor lett eller vrient det er å holde et forhold gående over tid.

Nå er vi jo flere her som sier du (eller disse "vi" du ut av det blå påstår du snakker på vegne av) tar feil, så hvem som representerer "hovedregel" og hvem som representerer "unntak" er nok ikke slik du skisserer her. Selv det å sove ved siden av en attraktiv kvinne uten å "tenke koffert" er ganske lett når premissene er avklart. Faktisk er det en veldig fin tillitserklæring når de slipper deg oppi senga også når de ikke vil ligge med deg.

Det kommer nok litt an på hvilke tegn du ser etter. Menn som tydelig viser at de ikke følger kjønnsstereotypier skulle en tro var mindre tilbøyelige til å bli livredde for kvinner som er høyere enn dem eller outsmarter dem.

Ingen er en simp bare fordi de ikke ranter om feminisme og andres påståtte "dårlige valg" - slik du tror. Som om det er din business i utgangspunktet. Dessuten er du en like god simp som noen annen her inne, med all opphausingendin av asiatiske kvinner som åpenbart bare tar gode valg og "har god tid".

Du kan titte på alle som har lykkes. INGEN av dem sitter og bitrer ivei som du gjør.

...det beste du kan gjøre er å skli inn i alle tråder og forpeste dem med antifeminisme, sutre og klage over andres partnervalg og generelt dytte ansvar over på "datingmakt" og samfunnet? Det er så langt unna å gjøre det beste av noe som helst som du kommer. Hvis du ikke ønsker å være noens reserve, lurer jeg på hvordan du har tenkt å sikre deg det. Du vet like lite om du hadde vært noens reserve her, som i Japan.

...mens du selv setter norgesrekord i å blande deg inn og komme med svadasynsing om kvinners liv som single. Enten det er one night stands, partnerpreferanser eller noe annet. Men "bry seg" gjør du ikke. Neivel, sikkert ikke. Du kan føle deg begrenset så mye du vil, men du har også et mulighetsrom du kan fokusere på å benytte deg av. Folk kan alltid finne noe ved seg som begrenser ens muligheter, men å bruke tid og krefter på å henge deg opp i det er bare tull. Det minner meg om et par bekjente som gnåler om ADHD hver gang noe om skole kommer opp, som om ADHD gjør at en ikke kan lære seg noe. Eller at "jeg har astma" blir en excuse for å sitte på ræva og bruke bilen når de skal hit og dit. Folk som er litt konstruktive sitter ikke der og syns synd på seg, de gjør det beste av situasjonen. En som er glad i å trene kondisjon og ikke kan løpe, vil fort prøve om sykkelen er mild nok til at det går fint. Og om ikke det går, er svømmehallen et naturlig steg. Men du KAN også legge deg på sofaen, si "au au, ondt i foten, dakar meg" om du vil. Alle kan få til noe om de gidder. Selv de som er lenket til en rullestol. Å ha en skade/et handicap gjør en ikke til kognitiv krøpling, og kroppen er definitivt ikke den eneste veien til å markere seg positivt.

Jeg syns det er "gøy" å nevne den fordi den viser hykleriet ditt i hvordan du skriver der kontra alle andre steder. Der vil du ha kos, og ikke realitetene rundt hvordan datingdynamikken fungerer i de tilfellene. At du har gitt opp, er fair game. Men, å slamre med utgangsdørene i årevis er patetisk. Når du ikke engang liker kulturen til kvinnene i Skandinavia, blir spørsmålet fortsatt hvorfor du ser på det som så ille å bli avvist av dem. En skulle jo tro at en oppegående mann kun prøver seg på dem vedkommende liker verdisynet til. Jeg ville hvertfall aldri bedt ut noen om jeg ikke hadde minst en god magefølelse på at personen faktisk passet meg og mitt verdisyn.

Graver du laaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaangt tilbake i mine meldinger ser du at også jeg var støttende i starten, inntil feminismevåset og offermentaliteten dukket opp. Det er år siden. (og det var det samme maset om "utlandet" den gangen også, hvor "utlandet" også den gangen handlet om fattige land i Asia og ikke velstående vestlige land)