knopflerbruce

Personlig er jeg bare en fan av at statistikk leses riktig, og ikke med håp og tro på at de viser det noen ønsker seg skulle være fasiten. Så også her. Misinformasjon og spredning av feiltolkninger av datasett bidrar sterkt til polarisering og siden polarisering er et moteord, vet vi at det må vi for all del unngå. Fordi, polarisering is bad mkay?

Dette blir veldig overgeneraliserende, for det er ÅPENBART at vi MÅ skille mellom dem som er single fordi de har mer enn nok med seg selv og de som er single fordi det er et bevisst valg. Men du har ikke noe sånt skille i disse statistikkene der - den sier ingenting om hvorvidt single som har valgt det selv har lavere livskvalitet enn folk som er i forhold.

Begreper er artig. Og denne "nice guy"-greia blir som regel forvrengt dit at folk som har snillhet og godhet liksom ikke er det kvinner vil ha. Hvilket er tull, det er alltid et pluss å være ålreit. At badboys blir slått opp med selv om de har en fot innenfor i utgangspunktet, er jo NETTOPP fordi de er BAD og dermed ikke egnet til forhold. Det minner meg forøvrig på alle disse influenserne/antifeministene på youtube som messer om at mannen liksom skal være lederen i forholdet og man bare sitter igjen med en idé om at alle disse legger "bosse rundt med" inn i den lederrollen. Og glemmer at det å være en god leder faktisk innebærer å gi de under seg svært mye frihet, og ikke gripe inn med mindre det er høyst nødvendig. Det er ingen som liker en micromanagende leder som behandler deg som et lite barn. Igjen: folk liker å radbrekke begreper til egen fordel.

Nei. Å være overfladisk er noe annet. Her er det nok noe språkforvirring ute og går - det tilgir jeg når du åpenbart er svensk og ordet sikkert har et litt annet innhold der. Overfladiskhet på norsk handler om å ignorere indre kvaliteter til fordel for det ytre, det jeg skissererer er en kobling mellom dem (f.eks. det at en person som er opptatt av estetikk leter etter tegn på det samme i en partner, eller at det å se ut som en boms tyder på dårlig psykisk helse siden man åpenbart ikke har overskudd til å gidde stelle seg og kle seg ordentlig). På samme måte som at en person som er opptatt av å være i form vil se etter tegn på et liknende verdisett i en partner, for å sjekke kompatibilitet. Det er ikke overfladiskhet når det handler om å lete etter en partner man passer sammen med. En mann som er opptatt av store pupper som et kriterium viktigere enn det meste annet - eller at damen har slik og sånn rumpe er et mye bedre eksempel på overfladiskhet som finnes i datingverdenen.

Han drar damer som likner ham selv. Han er opptatt av penger og status, og kan levere på det selv. Og finner damene som er opptatt av det samme Du ville ikke sett han date Anine Kierulf-type folk, for å si det sånn. Det er grunner til at det er store undergrupper av kvinner som ikke finner fyren attraktiv i det hele tatt.

Vet du hva kjekkasene bruker? Men bevares, kanskje det er sånn i Malmö, eller noe sånt. Jeg ga deg et logisk resonnement for at mekanismen er der. Du "syns", og har ingen forklaringsmodell bak synsingen din. På meg virker det som at du bare skal opponere for å opponere uten å ha noe mer enn meninger å komme med. Jeg aner ikke hva du mener med "overfladisk", men skal du følge kjønnsstereotypene så er menn ekstremt overfladiske og "mer visuelle enn kvinner" (det er hvertfall en sånn "menn og kvinner er ikke like"-påstand som gjerne dukker opp i disse datingtrådene). Men er du visuell, er du også overfladisk, da det er overflaten du ser. Det er ikke noe poeng i å angripe meg her, for jeg følger bare opp det andre har sagt før meg. Dessuten handler ikke dette egentlig om det visuelle som sådan i det jeg refererer til, men det å vise en form for estetisk sans, sosial intelligens - eller psykisk helse, om så er (folk som ser sjuskete ut er ofte sjuskete fordi de ikke har det mentale på plass)

Samtidig struper du også insentiver til bygging av nye boliger, når det ikke er kjøpere som har råd til dem. Mulig det da går an å slippe unna med mindre boenheter, men likevel. Det er jo ikke gunstig for noen om de blir tvunget å bo trangt fordi staten har vært "snill" og laget strenge regler for hvor mye penger de kan bruke på bolig. Løsningen må vel bli å kjøpe oppussingsobjekter, og ta av overskuddet man har etter at regninger er betalt og pusse opp rom for rom på det. Hvilket er klønete.

Særdeles karikert "poeng" du trekker frem. Det er faktisk ikke sånn at de fleste kjekke menn på en datingapp er drittsekker, og massevis av dem som får lite matcher er mye bedre til å behandle kvinner. Det er ingenting som tilsier at attraktivitet og evne til å behandle kvinner korrelerer negativt. Dessuten står det ikke "drittsekk" i panna på de som er det, ofte. De må kaste bort tid på å bli kjent med dem det gjelder, og lete videre, fordi folk ikke spiller med åpne kort. Du kan liksom ikke forvente at kvinner skal se hvem som lyger om å være ålreit og hvem som ikke gjør det, ut fra kriteriet "hvis stygg, sikkert grei - hvis pen, sikkert fuckboy".

Det er ikke overfladisk å påpeke at folk som i stor grad er vant med å finne måter å fremstille seg selv visuelt attraktiv, og som i tillegg har mange venner som er i samme kategori, i rimelig stor grad vil anerkjenne det om en potensiell partner innehar den samme teften overfor seg selv - og bli tilsvarende oppmerksom i negativ retning hvis man virker helt hjelpeløs. Det er ikke tilfeldig at de vi tenker på som "kjekkaser" nesten alltid treffer på f.eks. hårfrisyre, fin hud og klesstil. Javisst ser menn "normale ut", men det er fortsatt ikke sånn at vi menn bruker like mye tid og penger på å ta vare på huden vår eller å style luggen fra vi er 12 år og etterhvert blir drevne til det når vi er voksne. Det utgjør en forskjell, enten du liker det eller ei. "Normalmannen" ser vesentlig mindre pyntet og stylet ut enn "normalkvinnen".

Å være "nice" er ikke å være OVERhøflig eller OVERsnill. Premisset for diskusjonen blir sånn sett ganske sært.

Befolkningen her var 5,6 millioner i fjor, vs 4,6 millioner i 2005. Så prosentandelen av totalen er faktisk den samme nå som da. Nothing to see here. Forøvrig er det lite nyttig å late som at "gjennomsnitt = gjennomsnitt" på tvers av kjønnene her. Gjennomsnittskvinnen har ikke noen naturlig grunn til å søke seg mot gjennomsnittsmannen, men en mann som speiler henne selv. Og gjennomsnittskvinnen flyr ikke rundt med halvslitte jeans og hoodie, og tresekundersfrisyre. Går du rundt som en boms som mann, er det kvinner som gjør omtrent det samme som er ekvivalenten.

Tja, jeg hadde faktisk en helt kurant ettroms i Tvedestrand som en backupløsning. Den lå ute en stund til 800-og-noe tusen. Tror den må ha vært 40 kvadrat, og ikke noe totalrenoveringsobjekt. Minnes jeg drømte om å spleise på denne med min bror som et slags landsted, men noen tok den før jeg kom så langt: https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=411431172

Enig. Men bare for å minne om det: du har sikkert sett disse jawline-greiene menn har funnet på FOR MENN også. Det er mye rart folk finner på fordi de tror det ser fint ut

Det er noen her som begynte å bruke begrepet "rettferdighet". Du får spørre vedkommende om hva relevansen er.

Besteforeldrene driter sannsynligvis penger og hjelper til om de vil ha barnebarna i nærheten. Forøvrig, du trekker jo frem Kristiansand som et godt eksempel på en billig by å bo i - så det er mulig. Og jeg minner om at jeg fikk en diger villa (211kvm inkl sokkel og div. uthus o.l. i tillegg) med 3,5 mål tomt, strandlinje og brygge til 3 millioner i en såpass stor by som Arendal så sent som i høst. (steal of the century, men det var nå det prisen faktisk ble - så burde vi SELVSAGT fjerne reguleringer og gjøre det enklere å bygge der prispresset er størst - okke som. Jeg DRITER i om det koster meg litt verdi på sikt.) Oslo o.l. er selvsagt annerledes, men det blir for dumt om vi skal låse oss til tre-fire byer og eliminere resten av landet. Og en halvtime-trekvarters pendleravstand til sentrum er faktisk helt OK, det og.

Enig med deg her. F.eks. får du nydelige hus til 3 millioner på Sørlandet, uten å måtte bevege deg langt ut i periferien. Uten at jeg syns boligbyggingspolitikken har vært god nok, hvor det kunne vært mye rimeligere boliger i mer sentrale strøk hvis man bare bygget ut mer og ikke fordyret alt med offentlige krav og regler. Noe relatert til f.eks. brannsikkerhet er nok lurt, men de fleste andre krav hadde vi klart oss fint uten.

Vinneren er ikke avhengig av taperne sine penger, i alle fall. Selvsagt må det være en konkurranse hvor noen plasseres over den andre, men det er ikke sånn at i OL så er det pengene til de som taper som går til vinnerne. Taperne taper ikke penger på å delta. Hvor er da "urettferdigheten"? I tillegg er det ikke statisk å være taper eller vinner, det er noe vi påvirker selv. Vinnere er gjerne de som har fortjent å vinne, fordi de jobbet hardest og med høyest kvalitet. Ingen er født verdensmester, og spesielt i moderne tider er all informasjonen du trenger for å bli god til noe allment tilgjengelig.

Men det ER jo rettferdig. Ta vekk premiepengene til vinneren. Er det da noen urettferdighet igjen? Ikke? Da har du heller ingen grunn til å furte over at noen andre tilfeldigvis har litt mer når du ikke har fått mindre som en direkte konsekvens av det.

Samtidig får du en telefon som er vesentlig bedre for 1000kr enn en til 5000 for noen år siden. Huspriser er en ting, men du har og alt det andre som blir billigere. Selv etter AI-ageddon er fortsatt en grei kontor-PC VESENTLIG rimeligere enn i 1990.

Bevares, det er sikkert fint med studier, men det er bedre med et logisk resonnement UTEN studier enn statistikk man leser som man selv vil, og hvor det ikke er noen årsaksmekanisme. Du har ikke henvist til noe som tilsier at det er noen kobling her. Jeg ber deg gang på gang om å komme med den logiske slutningen som leder dithen, men du sier bare noe vagt om at det er "mye som tyder på" (når "mye" er din oppfatning og ingen objektiv fasit på graderingen). Jeg har heller aldri sagt noe om ChatGPT her. Det er ikke noe premiss for min del at KI slik jeg skisserer det som en god og lur måte å bruke KI i skolen baserer seg på ChatGPT.

Du har allerede fått svaret. I en normal klasse, sitter det ofte 25-ish elever, hvor mange lurer på et eller annet og alle har mer eller mindre unike pedagogiske behov. Læreren rekker ikke gi tilpasset opplæring til alle, og må "generalisere" litt for å gi flest mulig grei nok opplæring, med den vanlige plastringen nedover fordi "alle skal med". Spesielt elever som ligger foran får svarteper, fordi fokuset gjerne er på de som henger etter - men selv de får jo ikke nødvendigvis den hjelpen de trenger. En KI-assistent kunne gjort mye for å bedre dette, i alle fall for de elevene som vil/kan bruke den til det formålet. Og det kan alle som vil (hvilket er godt nok). Men den KI-en må selvsagt være tunet til å være en lærer og ikke bare noe som skriver svaret for elevene. Så får det være opp til elevene selv om de ønsker ta snarveier, det er et valg. Hvis folk bruker hjelpemidler feil, er det ikke hjelpemidlene som er problemet. På samme måte som at det ikke er bilene eller elsparkesyklenes skyld hvis folk bruker disse fremkomstmidlene der de kunne gått, jogget, syklet eller gjort noe annet og konsekvensen er inaktivitet. Skal du ha et case må du ha en logisk tankerekke som peker på KI selv. Det holder ikke med et "studium" hvis du ikke har noen årsak-virkning, for det er jo med utgangspunkt i den vi må diskutere. Hvis årsak-virkning er misbruk/feil bruk av hjelpemiddelet, er ikke problemet hjelpemiddelet selv. Jeg trenger ikke noe studium, du har tankerekken der. VIs meg heller feilen i den, hvis du har et problem med noe av det jeg skriver. Du trenger ikke et studium for å bevise en matematisk formel, hvis du har de logiske slutningene som beviset utgjør, og det samme her. Mekanismen jeg sikter til er mer enn plausibel, langt mer enn noe vagt og udefinert som på ukjente måter skulle lede til et eller annet.

Hva er det ved kilden som gir en logisk tankerekke som tilsier at det å bruke KI som en kompetent en-til-en-lærer skaper mindre læring? Det er ingenting som "tyder på" hvis det ikke faktisk er en tankerekke et sted. Ellers blir statistikk bare tall på en skjerm. At elever misbruker KI har ikke noe med denne debatten å gjøre, og DET har negativ påvirkning - åpenbart. Men det er dog deres valg som selvstendige individer.

Det er vel ingenting her som tyder på det motsatte. Selvsagt må folk lære seg å bruke KI på en god måte, og vi må tåle å gi det noen år før vi kan si "her ser det ut som slik og sånn". Intuitivt, så vil jo en god KI-bot kunne bli matet med elevens kunnskapsnivå og dele ut f.eks. passelige matematikkoppgaver, skrive pedagogiske løsningsforslag og stille gode spørsmål til eleven - der læreren ikke rekker rundt. Finnes det en eneste logisk grunn utover brukerfeil som tilsier at KI skulle påvirke negativt her? (og med brukerfeil mener jeg f.eks. det å bruke KI til å skrive innleveringsoppgavene sine så en slipper å studere selv)

Ja, det er en av de gode gamle "hjelp hjelp, nå går alt til helvete - her må det reguleres"-spådommene som aldri slo til.

Neinei, men da kan vi jo bare si "collect underpants -> profit" og kalle det et forslag til løsning. Vi burde heller se hvordan vi fikk landet til å gå rundt med vesentlig mindre offentlig pengebruk per hode tidligere, og justere oss dit. Men det betinger jo at vi klarer legge noen ideer om at "hjelp hjelp, hvis ikke staten gjør ingen det og alt går til helvete" i skuffen og enten stole på at samfunnet gjør jobben, eller at det at samfunnet eventuelt ikke tar jobben betyr at det neppe er så viktig som staten skulle ha det til i utgangspunktet. Dessuten har folk sagt det samme ørten ganger før om slike endringer, og resultatet har hver eneste gang blitt at nye inntektskilder har dukket opp. Bare se på hvor mange arbeidsplasser internett har generert, for eksempel. Trass i alle dommedagsprofetiene, øker verdiskapningen i landet - samtidig som velstanden til de som har minst går opp i tillegg. Tvert imot ville vi hatt et kjempeproblem hvis vi plutselig skulle laget systemer hvor folk skulle fylle på tanken sin selv på bensinstasjoner, eller ansette ørten postbud fordi vi fant på en "epostskatt" som skulle kompensere for alle inntektene staten ikke lenger får fra arbeidsledige i postvesenet.