knopflerbruce

Men det du beskriver er ikke adferden i en setting hvor han hadde funnet noen han likte og faktisk tok seg litt sammen. For alt jeg vet, kanskje dette er en av de som vil bli "evig singel" fordi damer som ikke liker å vasse i gamle klær "maser", men det er betydelig mer normalt å være litt slask når du bor alene fordi du ikke har noen andre å ta hensyn til - og ikke fordi du ikke hverken kan eller "gidder" gjøre noe annet. De fleste liker jo å vise seg fra sin beste side for en (potensiell) partner, også.

Ja, du har jo vært 40+ i noen år - så du har sikkert "god tid". Not. Hvertfall om du vil ha unger. Men du innser det ikke før du får fasiten i neven, så du får bare leve i trua. Ditt liv, ditt problem. Du må gjerne bable om dette som om alle forhold som ikke varer i 30 år er "useriøse", men du vet ikke hvordan du og Bingbang Plingplong fungerer under samme tak før dere faktisk flytter sammen, samme hvor mye du tror du kan forutse sånt i forkant. Og da ser du fort at det "seriøse" du ville ha, var litt vanskeligere å oppnå enn du trodde. Men så er det vel også stereotypisk kjønnskonservativ mann å tro at hele checklisten over hva som utgjør en god partnermatch er fire bullet points, hvorav "fruktbar" er en av dem. Tro om igjen, det skal mye mer til - det vil du finne ut etter hvert. Hvertfall om du vil ha noe mer enn noen som har valget mellom den ene frieren eller fattigdom.

Syns situasjonen her virker kunstig konstruert. Du får jo gjerne en følelse av hvem personen er om du møter vedkommende, og derav et inntrykk av boevne o.l. - og hvem i helvete er det som annonserer sånt i plenum i utgangspunktet? Hvis du mangler boevne, evne til å ta deg selv i nakken og skjerpe deg, og basic knowledge om kvinnelig anatomi og seksualitet, er det noe helt annet enn å ikke ha vært i forhold før du er så og så gammel. Hva slags porno du ser på og lar deg inspirere av, velger du selv. Minnes jo hvor mye jeg tok meg sammen første gang jeg prøvde gripe fatt i en sånn mulighet, det var vel akkurat da jeg begynte å bake egne brød og kaker - blant annet. Og du klarer å gjøre kåken din rimelig ren selv uten å ha svart belte i rengjøring i utgangspunktet. Veien fra huleboer til OK på feltet er ikke så langt - det er bare innsats. Jeg ser jo at trådstarten lener seg på en stereotyp fyr som knapt vet hvordan en kam ser ut, ikke har rørt dusjen eller deodorant på to uker og som ikke har hverken sosiale antenner nok til å vaske kåken får han inviterer noen hjem - eller nok mellom øra til å skjønne at kommersporno er teater og ikke "the real deal".

Her er forøvrig landene Norge har trygdeavtale med. Pussig nok er ikke dette "utlandet" nok for de som har trygd...? https://www.nav.no/jobbe-i-avtaleland#land

...og en kvinne som har den visjonen, og "dating-makten", velger vel heller ikke noen som ikke er i stand til å oppdra barna? Jeg lurer også på hva man som middelaldrende mann tenker at kvinner skal tro om ens energi om 10-12 år når man kanskje har to-tre små barn som flyr overalt og trenger aktive foreldre som matcher deres energinivå. Selv når det blir lite søvn og mye stress. Det er lett å si "teknisk sett kan jeg bli far fortsatt", men jeg lurer nå på om folk som planlegger å være småbarnsfedre når de pusher 50 har tenkt på om de er spreke nok til oppgaven. Nytter ikke å komme valsende inn døra, slenge beina i sofaen med en stor "OFFF" fordi de bare er såååå slitne og må slappe av da. "Må da få søv midda', sjø". Kona blir sikkert imponert av det, ja.

...og mens folk leter etter dette luftslottet av en visjon, går årene. Tick tock. Er det rart det blir "1,4" når man skal bruke hele perioden av livet hvor det er naturlig å være foreldre på å lete etter det perfekte individ som en neppe engang klarer å definere overfor seg selv? Rent overordnet, er den eneste forskjellen mellom deg og de "kravstore" du kritiserer at de andre tillater seg å ha noen flørter og mindre seriøse forhold mens de leter etter personen de ønsker bli gammel med og potensielt stifte familie med. Du kan ikke akkurat påberope deg både å vasse i interesse og å ikke være kravstor, når det tar årevis å ikke engang komme av flekken. Minst én av disse må nødvendigvis være gal, og da møter du deg selv i døra.

...og absolutt alle kan peke på et eller annet ved seg som er suboptimalt. Perfekte mennesker finnes ikke. Igjen: spill med kortene du har utdelt. Du har mer penger utbetalt i måneden enn det jeg har, om jeg forstår situasjonen din rett. Noen har stygt hår, noen har skjeve tenner, noen stammer, noen er arbeidsledige, og så videre. Inkludert "tiprosenten" (les: de som har draget). Men de gjorde det beste ut av det hele. Hvis det er så enkelt å ta gode valg, burde du jo klare å faktisk finne noen der ute selv, og. Hvor mange år har du brukt på dette "utlandet" ditt - hvor du ikke har tatt noen valg i det hele tatt? Du har fint liten grunn til å hovere over folks feilede forhold når du ikke har baller til å tre inn i noe, selv når du visstnok vasser i damer borte i Asia. Da ville du også sett at det skal litt mer til å prate med noen et par uker for å kunne vite om noe faktisk varer. Det vet du ikke før du har bodd med dem en stund. Du vet, de du mener "velger feil" prøver noen som er åpenbart gode kandidater 3-4-5 ganger før de er 30, så har de rukket å finne den de blir gamle med. Men fordi du har OCD på å "ikke velge feil", velger du ingen - og innbiller deg at suksessen bare skal ramle ned i fanget ditt når du blir gammel og grå, på første forsøk. Men du finner fort ut at også du må regne med å prøve og feile litt her, og spise ordene dine. "Verdier" og alt tompratet ditt er bare teori, og praksis er noe helt annet.

Hvis du har fasiten, burde du jo da skaffe deg denne "statusen", da. Fremfor å late som du er så maktesløs. Du, og alle de andre. Det er ingen som tvinger denne "90%"-en du påstår ikke får seg noen damer (hvilket er bullshit, uansett, gitt hvor mange som faktisk skaffer seg forhold i løpet av livet - mer enn 10% av menn får faktisk barn) å være i den posisjonen. Hvis det er slik at det er en terskel i "status", brett opp ermene og legg ned innsatsen som må til, da. Du har målet klart, men har vel kastet bort ungdomsårene med å fly rundt med buksa på knærne og capsen på snei som en haug med andre ungdommer. Du kan "påpeke" så mye du vil, men det er ingenting i argumentene dine som har noen overbevisningskraft når alt bare er bitter synsing om hva andre skulle gjort. Samtidig som du ikke rører deg selv oppi det hele. De andre tar "bedritne valg", mens du sitter der og... hva? Alle har i utgangspunktet lik frihet til å velge. Det er hvordan vi spiller kortene våre, som endres i løpet av livet. De som "har datingmakten" har ikke gjort noe annet enn å få mye ut av kortene de har fått tildelt, mens de som ikke "har datingmakt" har tvinnet tommeltotter. Du vet, det er lett å sutre og klage over kjekkaser som faktisk har en skikkelig haircut og har brukt nok av tid på trening - både kondisjon og styrke - og sannsynligvis også tok seg bryet med å gjøre leksene selv når de ikke var så artige.

Ja, det er ganske mange faktorer som spiller inn. Hvordan barndommen var, også - er det mye kjekling fordi den ene ikke gjør sin del av husarbeidet, får man jo ikke mer lyst til å få barn selv. Foreldre som er satt i fortiden og har bastante og sære holdninger til f.eks. dataspill er heller ikke noe pluss. Kanskje har du slektninger som, når de blir foreldre, plutselig BARE sender bilder av barnbarnbarnbarnbarn og du selv ser hvor mye tid de må/velger bruke på dem (og derav hvor lite plass det synes å være til det de gjorde før de ble foreldre). Vi må vel klare å legge opp til at menn som kvinner kan få utfolde seg samtidig som de kan ha barn, fremfor at de må velge mellom en av to. For, om de må velge, er det langt fra gitt at resultatet er avkom. For noen betyr det jordomseiling, sene gamingkvelder, lange treningsturer på sykkel, byturer, eller kanskje en sportsbil som ikke umiddelbart er så egnet for å slenge mor og to små barn inni. Når hvert individ ikke på død og liv trenger barn, må vi legge opp til at de ulempene folk ser med å ha barn møtes på en god måte, dersom det er sett på som et mål at folk skal få barn. Personlig gir jeg beng, og tenker at en generasjon eller to med disse "1,4" går helt fint.

Mas mas. Men å lytte til de som faktisk skal lage disse 0,6-0,7 du savner, det gidder du ikke. Nei nei, da kalles det "avmaskulinisering" og "feminisme" og sånt skal vi absolutt IKKE ha noe av. Du har ingen løsning når de som skal lage disse barna ikke vil ha det du foreslår. Som du selv forlengst har slått fast: du har ingen makt i dette spillet, selv om du later som du sitter på en slags fasit.

Korrelasjoner kan fint regnes på, ja. Og bare det å definere "grad av feminisme" blir jo bare tull, sånn egentlig. Hvordan skal vi liksom kvantifisere det på en objektiv måte i denne konteksten? Hvis vi vil ha flere barnefødsler, er det mer å hente på å sende unge gutter på husmorskolen enn å fore dem med høyrevridd antifeminismepropaganda. "Avmaskulinisering" my ass. Kvinner føder barn, og har per biologi siste ord rundt hvor mange barn vi vil ha. De setter premissene for hvem de vil gå på date med, og hvem de vil ha barn med. Og så lenge gutta peker på testosteronet sitt og bare måååå ha damer for å være lykkelige, er det også de som gir bort makten til å styre showet der. I praksis er det så enkelt som at den som opplever stor interesse har makt - makten til å velge bort. Men den makten er kun gitt dem via dem som viser sin interesse, så hvis noen i tråden syns kvinner er for kravstore må de nesten rette pekefingeren på dem som gir folk muligheten til å være kravstore. Det er heller ingen menn i tråden her som ville gjort noe annet enn å plukke den personen som helhetlig er den beste matchen hvis de kunne. Og det er neppe mannen som er redd for å bli "avmaskulinisert" dersom vi snakker om en typisk norsk kvinne som syns utdanning er viktig og drømmer om egen bolig og selvstendig økonomi.

Forskjellen er vel der at hvis vi begynner å diskutere tiltak som tilsier at Lars på 48 begynner å angripe det på en fornuftig måte, så blir det bare til at folk kontrer med "slutt å prøve å gjøre menn til kvinner", "dette er mer kjønnskamp som driver menn og kvinner lenger fra hverandre" og så videre. Fordi det å være sosial, omgjengelig og åpen om egen sårbarhet liksom ikke er tøft nok til å fortjene stempelet "maskulint". Da må du være kald, "stoisk" og individualistisk. Men individualisme avler også ensomhet, og DET er det en del menn som rammes av. Og som akkurat påpekt: veien ut av det blokkeres av de samme mennene som mener menns problemer burde tas mer på alvor i samfunnet. Go figure.

Bare for å presisere: jeg svarte på trådstarten, jeg bestemmer ikke premisset for tråden. I utgangspunktet er jeg enig med deg i at det er en litt sær vinkling på det hele, men det er jo lett å sause sammen ensomhet og det å ikke lykkes med å få pulings i helgene.

Har ikke noe problem med kvotering. Men det er riktig at det hadde vært lurt om det ble mannekvoter f.eks. på lærerutdanninger så det ble nærmere 50-50 ute i skolene til slutt. Jeg har til gode å se en eneste vitenskapelig rapport som tilsier at noe sånt skulle medført at vi utdanner folk som ikke er gode nok. Enten det er menn eller kvinner som får en fordel i det enkelte tilfelle. Som en del av et lærerværelse er hvem du er også en del av kvalifikasjonene, siden ulike elever trenger en variasjon i forbildene sine. Og da kan ikke alle lærerne være barne-TV-"mestringfordesvakeste"-kvinner som strikker og liker å gå sakteturer i skogen. Du trenger menn. Nerder. Folk som trener til Birken. Dem som selv var skolelys. Sjakkspillere - and so on - så elevene kan finne sin lærer. Kjønn er hvertfall noe som loggføres en plass, og man dermed kan bruke til et sånt formål.

Føler ikke hun her er særlig over gjennomsnittlig pen, sånn etter normale kriterier. Men det sier kanskje mer om hvor mye kvinner faktisk får ut av sitt ytre, sammenliknet med den jevne mann. Men hun er definitivt good looking nok til at en hun passer sammen med som person ville hoppet på any day of the week og følt seg som det lykkeligste mennesket i hele verden. Det er også mer ved dette enn kjæreste vs singel. Du kan være ensom selv om du har en kjæreste, og det å ha gode venner du bruker mye tid med har ingenting med sivilstatusen din å gjøre.

Synd den er bak betalingsmur. Men ja... jeg minnes navnet fra et innlegg for noen uker siden. Men bevares, hvis noen insisterer på å ta på seg den rollen må de jo bare forsøke. Dog er det en bratt bakke når koneemnene tjener 800 laken i året, er mer belest og utdannet enn dem selv. Å sutre over "hypergami", "kvinner som prøver å være menn" og forvente at kvinner skal gi menn denne posisjonen på walkover for å være snille, blir bare patetisk. Hvor er fighting spiriten blitt av?

Aner ikke hvilke kvinner du omgås, men mine bekjentskaper klarer alt sånt selv. De har egne hus, en av dem et 200 år gammelt verneverdig et i Drøbak, og klarer vedlikeholdet like fint som enhver "handyman". Tilsvarende vil jeg også lure på hvor en finner alle disse mennene som ikke har omsorgsevnene vi her slenger over på kvinner.

Statistisk sett vil det også være en del yrker som har sterk kjønnsdominans i den ene eller andre retningen uten at det faktisk er noen spesiell grunn til det (utover at sedvane kanskje følger det som i utgangspunktet var tilfeldig). En litt fiffig parallell er at det var en gang en sykepleier ble dømt for drap fordi det, isolert sett, var statistisk sett svært unormalt mange pasienter på hennes vakter som døde. Men, det ble anket og en annen statistiker ble kalt inn som vitne, og hun ble da frikjent. Hvorfor? Fordi om du har et enormt antall sykepleiere, vil det være variabelt hvor mange som dør, og noen må nødvendigvis være ute i fløyene i fordelingen - uten at de er hverken supersykepleiere eller mordere.

Likefullt er jo de fleste menn ikke-voldelige av natur. Testosteron eller ei. Det samme gjelder alle disse parametrene du lister opp. Til syvende og sist er det ikke noe "menn generelt" og "kvinner generelt" fordi stereotypene er en mismatch på store andeler av populasjonene. Du kan ikke ta (over)generaliseringer og anvende dem på individuelle parforhold, fordi du ikke har tatt høyde for at det er nesten utenkelig at begge parter faktisk ER disse fabeldyrene som summen av generaliserte kjønnsstatistikker utgjør. Det er også slik at disse kunstige rammene som disse stereotypene utgjør, brukes som et slags angrep på dem som velger noe annet. Om at de liksom er "sære unntak", "velger mot sin natur/bioligi" og liknende. Som om kvinner i lederposisjoner "prøver å være menn". Det gjør de ikke, de prøver å være KVINNER. Fordi, det er jo det de er. Men, kvinner kommer i mange ulike former og fasonger, inkludert dem som har nok lederevner i seg til å bli en god statsminister - f.eks. Erna Solberg og Gro Harlem Brundtland. Og jeg har aldri stemt på noen av deres partier, bank i bordet. "En mann må beskytte en kvinne" blir litt endimensjonalt, det er vel heller at begge har gjensidig nytte av hverandres trofasthet når det tar VELDIG lang tid å fostre opp et menneskebarn. Det inkluderer forøvrig også en manns kjærlighet (og dertil omsorgsevne) for eget avkom. Mekanismen du sikter til er også i praksis at hun har kontroll på ham i dette, siden hun ikke lar han få vite når hun faktisk kan bli gravid - og han dermed må investere all sin tid til å sikre at den ene blir gravid. Du har også en relatert (over)generalisering over at menn liksom er programmert til å være mer promiskuøse "fordi testosteron" og at vi ikke får gjort noe med det, slik at kvinners verdi ligger i å holde igjen, Men menn kan ikke BÅDE være generelt uberpromiskuøse OG samtidig være dypt knyttet til denne bonding-mekanismen du refererer til, siden den tross alt gjør at mannen holder seg til en kvinne fordi han må parre seg med henne gjentatte ganger for å gjøre henne gravid. Så vi må jo da til slutt akseptere at noen menn er veldig trofaste av natur, andre er mer promiskuøse - og det samme med kvinner - og derfor spørre oss selv hva som er tilfelle med hva nå enn for individ vi måtte ha foran oss.

Hva jeg mener med det? En far til et nyfødt barn kan da fint bære rundt på det barnet. Du vet, når et barn fødes, klippes gjerne navlestrengen - deretter kan både mor og far bære det rundt. Hyggelig at du har tiltro til kvinner, men du har ikke noe belegg for å snakke på vegne av andre menn når du mener de er mindre egnet til å være helsesøster, barnehagelærer, sykepleier eller helsefagarbeider. Du er sikkert ikke egnet til disse yrkene, men vi andre menn kunne utmerket godt håndtert dem. Og ditto med kvinner i de stillingene du nevner, at kvinner liksom skulle ha dårligere lederevner er bare vås. Tvert imot finnes det statistikker som viser at kvinner er bedre ledere enn menn - f.eks. denne: https://www.idrettsforbundet.no/idrettskrets/innlandet/nyheter/2024/forskningsnyhet-om-kvinnelige-ledere---derfor-blir-kvinnene-bedre-ledere-enn-mennene/ I tillegg gjør du den kardinalfeilen at du prøver anvende en påstått gruppestatistikk på individnivå. Det hjelper ikke om du mener at "generelt" er menn bedre enn kvinner slik og sånn, men det har du ikke belegg for å si gjelder for Per vs Kari - uavhengig av om statistikken din er sann eller usann til å begynne med. Du ser jo f.eks. også bare hvor ulike vi to er, og vi er begge menn. Det alene burde fortelle deg en hel del om det spennet som finnes her, og at det vesentlige er individet og ikke slurvete generaliseringer.

Det ligger like mye i menns natur å inneha de egenskapene du lister opp som kvinnelige. Og motsatt. Det finner du ut om du spør trådens deltakere, og. Men du skal vel bare bortforklare alt med "politisk korrekthet" og "unntak fra hovedregelen", bare så du slipper korrigere egen virkelighetsoppfatning. Du velger selv om du vil lukke ørene og narre deg selv til å synse, føle og mene noe bastant om "vår natur". Bare synd du bommer på hva den naturen faktisk er. Hvordan vi ter oss i dag er biologi, det og. Altså kvinner i jobb og menn som bærer spedbarn. Kjønnsroller er i essens bare vås, det viser dagens samfunn klart og tydelig. Vår biologi tilsier at menn og kvinner kan utføre de samme oppgavene. Kanskje du syns du ikke klarer disse kvinneoppgavene så godt, men ikke dra andre menn ned. Du snakker ikke på vegne av dem.

Det handler vel mer om å godta at kvinner faktisk er vel så kapable til det meste av dette, og at dette er roller vi kan fordele fritt. Det er jo ikke akkurat tegnet på en sterk mann at man føler seg "liten" som husmor og for å føle seg "stor", må slå opp i Den Store Røde Maskulinitetshåndboken for å finne ut hva den sier om "mannlig adferd i gamle dager". Da bør man gå litt i seg selv og spørre seg hvorfor en insisterer på å ha så snevre rammer for egen maskulinitet. Tilsvarende unner jeg jo kvinner å vise sin femininitet på sin måte, om det så er å stå i et stilas og bytte kledning, hugge ved, bytte dekk eller hva det nå enn måtte være de liker å sysle med som ikke står i DIN bok. En mann med respekt for seg selv trenger ikke denne endimensjonale kursen du legger opp til. Han lager sin egen versjon av mannlighet, og executer den med stolthet.

Hvis disse hadde vært tydelige på hva de vil, men det er jo en stilltiende aksept for at "fordi menn har O Hellige Testosteron er det lett å forstå at man sier man vil ha forhold når man vil bare pule, og det er opp til kvinnene å avsløre bløffen". Det sier seg selv at den type kritikk ikke dukker opp hvis gutta hun refererer til faktisk sier "nei, du, jeg skal bare pule i kveld, jeg". Det er forøvrig heller ikke en faktor som forsvinner ved å gå etter menn som har mindre av whatever parameter man mener illustrerer attraktivitet. Det er f.eks. ingenting som tilsier at lave menn tenker noe mindre med kuken enn høye menn.

Hun kan sikkert unngå den ved å velge menn som ser ut som de aldri har sett en naken kvinne før i hele sitt liv.🥰

Superioritetskompleks...?