knopflerbruce

Aner ikke hva du legger i "oppussingsobjekter", men boliger som i hovedsak har TG2 er det ikke noen grunn til å haste med å pusse opp. I verste fall har du "ikke tidsriktig kjøkken". Big deal. Ingen har snakket noe om Aurskog eller slike steder. Du finner rimelig sentralt beliggende, store hus med diger tomt på Sørlandet ganske billig: https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=366904407 At nyutdannede skulle være så lite lystne på å gjøre normalt vedlikehold av et hus, ser jeg ikke på som plausibelt i det hele tatt. Og som du ser, er du en liten sykkeltur unna en middels stor by som Arendal i eksempelet over, i tillegg til at du ikke bor "i gokk" i utgangspunktet. Jeg har lenger reisevei når jeg kommer vestfra og har ærend på Majorstuen enn kjøperen av det huset der har til Arendal stasjon, og det er ikke en distanse som er et problem. Poenget med å eie et hus er at det er DITT hus. Du bestemmer det meste. Selvsagt følger det med mer ansvar, men det er et ansvar de fleste ønsker å ta.

Jeg går ikke god for tallene dine, og jeg ser ikke helt behovet for en bil uten å vite adressen. Jobber du i Oslo sentrum, holder det nok med tog. (og jeg ser ikke helt hvorfor å jobbe i Oslo sentrum skulle være et kriterium - jobber du i nærheten, kan du også velge bolig slik at reiseveien blir kortere) Hvor har man det fra at nyutdannede heller vil leie en leilighet i Oslo sentrum? De vet da godt at det å leie dyrt gjør at mye av midlene til en fremtidig bolig går bort i ingenting. Skal de først leie, leier de nok rimeligst mulig for å spare.

Men det er vel kjønnsnøytralt sånn i ordlyden, er det ikke? Så blir det i praksis ikke det fordi de har denne fucka "tradwife"-kulturen sin?

Jeg ser på hus selv og du trenger ikke bo i Oddgeir Bruaset-land om du har muligheter til å kjøpe noe helt kurant til 3-3,5 millioner. Og det kunne folk hatt om de slapp inntektsskatt når de var unge. Men skal du f.eks. mot Sørlandet, konkurrerer du fort mot de som driter penger fordi de har spart verdier i flere tiår - med samme skatteprosent som en ung person som ikke har hatt noen anledning til å opparbeide seg EK til bolig.

Vel, spørsmålet er også hva som er et rimelig nivå her. 2,1 er åpenbart mer enn vi faktisk trenger. Det må være rom i samfunnet for at befolkningen går ned med tiden. Vi er på 1,4x nå, kanskje 1,7 er nok? Det er ikke så stor forskjell. I praksis betyr det bare at 10 kvinner "må" få 17 barn kontra 14, altså at hvis 3 av 10 kvinner fikk ett barn til, ville man havnet der. Det kan man fint fikse f.eks. ved å sørge for at unge kommer inn på boligmarkedet raskere og bare utnytte de ønskene folk faktisk har til å få barn. Forøvrig, "drømmeboligen" kan godt tolkes litt omtrentlig. Poenget er en bolig som er god nok til at man ikke egentlig planlegger når man skal selge den nesten før man har fått nøkkelen. Noe du gjerne gjør hvis du kjøper et "bøttekott". Det er bare en ventepølse, som et alternativ til å leie noe annet smått.

Problemet her er at man skattes av penger man trenger selv. Hadde unge hatt lavere/ingen inntektsskatt, kunne de konkurrert med dem som har levd lenger og har mer egenkapital. Det hjelper ikke å "prioritere barnefamilier" når problemet er å faktisk få de barna på plass.

Selvrealisering er noe vi må legge til rette for, fremfor å motarbeide. Hvis noen har drømmer i livet som vanskeliggjøres av det å få barn, vil de jo utsette dette til de har fått utløp for den drømmen. For noen er den drømmen jordomseilinger, andre å få råd til drømmehuset, for atter andre kan det være utdanningsrelatert. Kanskje starte en suksessfull bedrift, eller forfølge en lidenskap i en eller annen retning. Vi har historisk sett vært rause mot menn som gjør slikt, og kona har måttet ofre seg ved å ikke kunne ha de samme ambisjonene fordi hun passet barn hjemme idet pappa var ute. Så, vi er i en ny situasjon hvor vi ikke kan kjønne denne siden av menneskets vesen. Men vi kan ha i bakhodet at til syvende og sist, er det kvinner som har livmor og i størst grad styrer fødselsratene. Også illustrert ved denne sidedebatten om kunstig befruktning. Det er fint lite menn kan gjøre for å motvirke kvinners selvrealisering, og faktisk er det fint lite andre kvinner kan gjøre mot de som vil drive med selvrealisering, også. Det eneste de potensielt kan gjøre for å bøte på problemet er å føde flere unger selv. Hvis det er EN ting den moderne barnløse kvinnen ikke liker, så er det å bli fortalt av MENN hva de skal gjøre - og SPESIELT med egen kropp. Det mest menneskelige oppi dette er jo å i alle fall legge til rette for at de som vil ha barn, faktisk får dem, og tiltak som bedrer den økonomiske situasjonen til unge vil hjelpe en god del. Det blir fort en unge ekstra hvis en nyutdannet kan gå rett ut på boligmarkedet og finne drømmeboligen hen kan tenkes å fostre opp familien sin i, fremfor at man må leve i kollektiv, små hybler (som undertegnede) eller ta et bøttekott av en leilighet som et førstegangskjøp man er stuck med til man har bikket 30 og kan oppgradere.

Jeg etterlyste hva "den sterke motreaksjonen" mot alenemødre som er kunstig befruktet skal være, fra menn. Jeg har heller ingen grunn til å anta at DU, av alle, skulle være mer mann enn meg. For å si det slik.

Og den "sterke motreaksjonen" skal liksom være...? Det sier seg selv at ikke menn har noen legitim grunn til å begrense kvinners adgang til å bli kunstig befruktet. Dessuten vil ethvert argument omkring "få barnefødsler" gjøre det til dårlig praktisk politikk også. Det er ikke sånn at fordi man ikke har tillatt surrogati (ennå), så har menn en adekvat grunn til å prøve å begrense kvinners frihet til å gjøre hva de vil med egen livmor. Det er ikke kvinners feil at ikke menn kan lage barn selv.

En god kjæreste vil også ønske å ta gode valg for sin "bedre halvdel", og ikke gi henne en elendig deal.

Det fornuftige her er vel at TS kjøper en eiendom selv, og betaler nada til noen annen enn banken, siden man har hver sin boenhet? Det henger bare ikke på greip at TS skal betale for to boliger og typen (eller hva man skal kalle vedkommende) for en, når de to har tilgang til to boliger. Ikke lest hele tråden, men det KAN være verdt å huke tak i en advokat for å undersøke om man har krav på en viss eierprosentandel i denne boligen siden man betaler for den. Regelverket er ikke så simpelt at det bare er boliglånsinnbetalinger som teller, nemlig.

Intervjubiten handler vel mer om standardspørsmål. Drar du på karrieresentre o.l. ser du gjerne en plakat med 15 "typiske intervjuspørsmål", og det finnes ekvivalenter i datingverdenen. Spør du på en genuin måte og unngår alle standardfrasene, føles det neppe som en intervjusetting for den du prater med. Hvilke spørsmål som stilles kan også si en del om den som spør, men det gjør det i mindre grad om du ikke klarer komme på spørsmål/samtaletemaer selv.

Slik begrepene "femininitet" og "maskulinitet" brukes for å hylle bestemte idealer, handler det bare om en slags hersketeknikk. Litt sånn "hvis ikke kvinner gjør slik og sånn eller er på den og den måten er de ikke gode representanter for sitt kjønn". Og tilsvarende for menn. Hvis noe skal være utpreget feminint eller maskulint, må det i det minste være noe som (nesten) alle kvinner har, og (nesten) ingen menn har for det førstnevnte, og motsatt ved det sistnevnte. Men jeg vet ikke om noen trekk som disse "kvinner var mer feminine før" eller "vestlige kvinner er mindre feminine"-folkene sikter til som faktisk kunne passet inn i noen slike kriterier. Der handler det bare å om disse en type kvinner man ikke selv foretrekker og prøve å stemple dem som mindreverdige. Det samme gjelder jo dette pisspratet om maskulinitet, at vi ikke "får lov til å være menn lenger" og at man skiller mellom "menn" og "ekte menn" og "mannemenn". Som om sistnevnte har fire baller og to peniser stacket oppå hverandre, eller noe sånt? "Guttejente" er jo et annet pussig begrep. Har man en pupp og en testikkel? Man blir jo ikke et kjønnshybrid bare fordi man er jente og liker å leke med biler over dukker, og da blir sånne begreper bare merkelige. Det blir unektelig veldig rart å mene at ting som er naturlig for kvinner å gjøre er maskulint, bare fordi menn også finner det naturlig å gjøre det samme. Jeg kan ikke si jeg følte meg veldig feminin da jeg laget muffins forleden dag, selv om baking i gamle dager var noe kvinner drev med, for eksempel. Det er jo akkurat like naturlig for en mann å gjøre dette i utgangspunktet, hvis han har lyst på muffins.

Nettopp. Men det er jo i den settingen det blir litt rart at du skriver til meg at det er "greit å like kvinner som ikke er feminine". Det gjelder jo også deg, eller trådstarter, for den saks skyld. Og vi lander jo bare det jeg alltid har sagt i disse diskusjonene - at femininitet og maskulinitet ikke kan eller bør båssettet som snevre stereotyper, slik at det blir tåpelig å mene at "kvinner var mer feminine før" når svært mange vil mene det stikk motsatte.

Det blir jo også en selvmotsigelse mot denne normalitetsargumentasjonen - hvis premisset er at "det normale for kvinner er feminint", er jo kvinner til enhver tid som gruppe akkurat like feminine - det er bare uttrykkene på gruppenivå som er dynamiske.

Men vi er jo ikke så uenige. I dag er jo f.eks. karrierekvinner normalisert, og det samme med kvinner som løfter tunge vekter. Så, da er jo dette feminint? Om noe, er det jo tradwives som er unntakene i vår del av verden. "Gi meg ekte kvinner med ekte femininitet" var bare et poeng av at kvinner som er den de vil være, som regel er feminine uansett hva de faktisk gjør

Du vet godt hva jeg mener Og jeg lurer jo da litt på hvilke kvinner som ikke er feminine siden du påstår at disse faktisk finnes. Sannsynligvis lister du bare opp noen preferanser som er ganske motsatt av hvem du selv mener du er. Litt på samme måte som at TS vil liste opp egenskaper på femininitet som er i tråd med hans(?) egne preferanser. Gi meg ekte kvinner som viser ekte femininitet!

Alle heterofile menn liker feminine kvinner, vi har bare preferanser for ulike måter å uttrykke femininitet.

Jeg tror jeg må ha tapt meg litt for ikke bli en honorable mention, engang. Her må man opp i ringa!

Jeg kjenner også ei på 60+ som fant seg en kar på 30. AnneMa, heter hun. Spørsmålet er vel om man burde ta sånne anekdoter og anvende dem på sin lokale matbutikk hvor det sannsynligvis blir ganske kleint å handle. Nå aner jeg ikke hvor gammel du er, men du kan jo spørre deg selv hvor realistisk det er at en kvinne på din alder + 35 år skal kunne vinne hjertet ditt. Ville du ønsket at noen med den aldersdifferansen den veien prøvde seg på deg et sted hvor dere vil treffes ofte etter avslaget?

Jeg tenker at de som ser på det slik, angriper en date litt slik: "oi, søt/kjekk kvinne/mann, jeg må be vedkommende ut" - så takker hen ja, og man vet nada om personen og må bruke daten til å finne ut alle disse tingene. Den prosessen kan nok føles litt intervjuaktig. Kan ikke erindre et eneste tilfelle hvor jeg har vært på en date og opplevd det på den måten, men så pleier jeg som regel å unngå å bruke konseptet "date" som en måte å gå fra å vite nesten nada om personen til å vite litt, men mer for å bekrefte et allerede godt inntrykk etter å ha fått mye informasjon om hvem de er.

Jeg aner ikke hva du antar, men å "ville" og å "velge" i denne konteksten er det samme, så her ser du lingvistiske spøkelser. Er norsk morsmålet ditt? Jeg spør så jeg kan prøve unngå misforståelser hvis du har flyttet hit nylig. "Going your own way" er også mye mer generell enn "å være singel". Det er ikke noe i begrepsnavnet som peker på sivil status, engang, og det må forstås i den konteksten det brukes. Wikipedia oppsummerer det egentlig ganske greit.

Det blir litt det samme som med incelbegrepet, hvor det ligger en del mer enn bare det å ikke få ligget innbakt i det. Du er ikke en "incel" slik begrepet brukes hvis du f.eks. er feminist og grei mot kvinner, men samtidig ikke får deg noe. Tilsvarende kan du jo fint velge å være singel, uten alt rusket som følger med i MGTOW-begrepet. Det ligger jo ellers i navnet. Å være singel og "going your own way" er jo to helt ulike ting.

Mine 4090 står som halted nå og da. Jeg vet ikke hvorfor.

Å endre seg selv har en pris, men det er jo en vurdering man må gjøre selv. Vil du ha dame og interessen er laber, har du ikke så mange valg utover å se på deg selv på et eller annet plan. Det KAN også være å flytte, hvis det knapt bor kvinner i riktig alder der du bor - langt mindre single. Dog vil jo de fleste si at å flytte på seg er mye mer drastisk enn å rense opp i klesskapet eller finne en interessant hobby man kan se for seg at kvinner kan engasjere seg i.