Leaderboard

My hero.

Jeg blir litt frustrert hva gjelder tips. Etter min mening, med dagens skattesystem er det en uting i mitt yrke. Får sjåføren min tips, må jeg betale arbeidsgiveravgift av tipsen jeg aldri ser et øre av (og i tillegg kommer vanlig inntektskatt på tipsen selvsagt). Nå kunne jeg ha sagt til kundene at de må slutte å gi tips (og jeg har vært fristet mange ganger), men problemet er at hvis vi oppgir for lite tips, vil skattekontoret skjønnsligne oss - 3% av årlig omsetning (noe som er horribelt vi får aldri så mye tips). Så vi er helt avhengige av å få tips for ikke å bli skattet for noe vi ikke får(!) Så jeg er selvsagt nøye på å føre opp tipsen jeg får og det er ikke noe problem når jeg får det (jeg behøver ikke å betale arbeidsgiveravgift for meg selv), men må fortsatt skatte av det. Om meteret står på 180,- kroner eller 168,- kroner + 12 kroner i tips utgjør ingen forskjell inntektsmessig sett. For servitører gjelder et litt annet system. Der skattelegger myndighetene restaurantene 3% uansett, så drosjene slipper billigere unna der heldigvis. Nå vet jeg ikke hvor mye tips de får i forhold til oss, skulle vært interessant å vite. I den forbindelse har jeg jo også en litt morsom kundehistorie å komme med. Litt flaut også. Jeg har et stamsted jeg pleier å spise hos. Før jeg ble klar over denne skatteregelen (ja, jeg var fullstendig uviten om det faktum at jeg måtte skatte av tipsen min en stund. Inntil vi i fjor hadde et møte med Skatt-Øst som sa de kom til å bli mye nøyere på kontroll av tips), var det helt rutine at jeg ga tips hver gang. Nå har det seg også at servitørene på dette spisestedet også tar mye drosje. På et eller annet punkt var det en av oss - jeg kan ikke huske - som slang noe forferdelig mye i tipsskålen - type 300 kroner eller noe. Og da begynte jo ballen å rulle, for ingen av oss skulle bli forbigått i hvor mye tips vi gir. Så det har altså gått en god del penger frem og tilbake der. Og servitørene taper jo ikke noe på det, for de blir skattet for en fast prosent uansett hvor mye de får, mens jeg - hvis jeg skulle ført opp dette i løpet av et år hadde risikert å havne i en helt annen skatteklasse Så ja, sist jeg spiste der måtte jeg ta et alvorsord. Jeg gjorde opp for meg og tipset det vanlige beløpet. Og så fortalte jeg da om denne konsulenten fra Skatt-Øst som sender ut en liten hærskare av kontrollører som kommer helt uventet på besøk av og til for å ta stikk-kontroll av bokføringen. Og at vi måtte slutte med å tipse hverandre. Greit nok, men hvorfor ga jeg så mye tips nå da? Jo det var antageligvis fordi jeg skylte han litt tips hvis vi la sammen alt, forklarte jeg. -Nei! Det var antageligvis jeg som hadde gitt for mye tips, det var fullstendig uaktuelt at jeg tipset så mye hvis vi skulle sette en sluttstrek for dette. -"TA IMOT TIPSEN OG KOS DEG MED DEN NÅ, ELLER SÅ KOMMER JEG IKKE TIL Å SPISE HER MER!" Greit, vi lo litt av situasjonen, han tok imot tipsen og jeg forlot med god samvittighet. Så gikk det jo ikke lenge før han snublet ut av et tilfeldig utested sent nattestid og inn i drosja mi. Turen kom på 180-ish kroner, og han rakte meg en tusenlapp. "Hvis du ikke tar imot dette kommer jeg aldri til å ta drosje mer!" Sa han og smilte hevngjerrig. Hva er det du prøver på, spurte jeg - vil du med hensikt ødelegge livet mitt?! JEG KAN IKKE TA IMOT SÅ MYE TIPS. Han slengte seg ut av bilen like grasiøst som han kastet tusenlappen i fanget mitt. "Snakkes, kos deg med tipsen hehehehe". For å si det slik, jeg førte ikke opp den tusenlappen på meteret. Men jeg har nå et hemmelig rom i bilen jeg gjemmer tipsen kun fra disse servitørene i tilfelle dette ynglet fra helvete finner på å gå igjennom regnskapet mitt.

Legg han til kjerring. Ikke lag noe big deal ut av det

ja ikke sant jeg dro ned buksen og viste rumpen til en politibil i dag og så ble de sure og skulle arrestere meg og gi meg bot men jeg er heldigvis bare 14 så de kjørte meg bare hjem og fortalte foreldrene mine om det isteden mens jeg spilte xbox

Må bare tilføye en ting i tipsdiskusjonen. I Kina presterte jeg å runde opp til nærmeste hundrings etter å ha tatt Taxi. Taxisjåføren kan ikke engelsk og begynner å vifte febrilsk med hendene for å prøve å få meg til å forstå at han ikke hadde veksel å gi tilbake. Jeg prøver å gi tegn tilbake om at han bare kan beholde det, men han er like fortvilet og prøver å gi tegn på at han vil ha mindre penger, så han kan gi veksel tilbake. Når jeg da ikke hadde noe mindre og han tydeligvis aldri hadde opplevd dette før måtte jeg til slutt bare løpe fra han.

Nei, men er ikke her inne hver dag. Har litt andre ting å finne på kan man si. Anonym poster: 966a284d881c6d5d5579288787b63f15 Anonym poster: 966a284d881c6d5d5579288787b63f15 Vil det si at du krever bilde av dem på forhånd, eller kaster du dem ut om de ikke er helt etter din smak? Jeg melder ofte på msn, og der er det veldig mange som har bilde. Det hender jeg ber om bilde, eller web-cam, men det er kun hvis jeg har brukt mye tid på chatting og jeg rett og slett er nysgjerrig. Jeg har også skrevet på hjemmesiden min (som nå er lagt ned) hva slags menn jeg liker, så får mannen selv bestemme om han passer inn i min kategori av hva jeg blir tiltrukket av. Og om han vil treffe meg selv om han vet/tror at jeg ikke kommer til å tenne på han fysisk. Og grunnen til at jeg har disse tankene, og reglene, er fordi jeg et par ganger faktisk har hatt sex med noen jeg ikke har vært tiltrukket av. Og det var ikke en god følelse etterpå. Og jeg har ingen grunn til å gi meg den følelsen. Så da får det heller være noen som får en liten dårlig opplevelse. Anonym poster: 966a284d881c6d5d5579288787b63f15 Anonym poster: 966a284d881c6d5d5579288787b63f15 Edit: flettet dobbeltpost

Dask penisen din i trynet hennes.

Cool story bro

Skumlest tråden. Jeg skjønner meg ikke på kvinner.

Og ja, dagen etterpå spiste jeg der. Regningen kom på litt over 200 og jeg betalte MED DEN SAMME TUSENLAPPEN til opplysning

Men helledussen, da. Selvfølgelig finner du billigere alternativer, det får du nesten uansett hva du kjøper. Dyrere alternativer også. Og vet du, det er egentlig helt greit. Det er nok av folk som kjøper jus bare for å slukke tørsten. Noen vil at det skal smake av mer enn bare sukkervann, og kjøper følgelig de litt dyrere jusene. Noen liker å flotte seg med jusen sin, og kjøper små flasker jus til ugudelige summer. Om du ligger midt på treet, så kjøper du jusen som passer deg og din lommebok. Ser at du har fått flydd inn en Sachertorte fra Wien til hva, 4-500kr? Er ikke det litt råflott når du får en sjokoladekake på Rema til 20kr (eller hva nå de små formkakene koster)? Den gjør jo akkurat det samme, fyller magen med sjokoladekake og stimulerer snaddersenteret i hjernen. Og, selvfølgelig er det billigere å kjøpe direkte fra bonden. Du betaler ikke for transport eller for fortjenesten butikken skal ha.

Noen pizzabud er så søte når de får tips. Pizzabud: "Det blir 250kr blabla" Meg: "*gi 300kr* Her, bare ta resten" Pizzabud: "HÆH?" Meg: "Altså i tips" Pizzabud: "SKAL JEG FÅ TIPS?! Tusen takk! Meg: "Bare hyggelig, ha en god helg." Pizzabud: "Jeg skal ha en strålende helg, tusen takk igjen og ha en fantastisk helg du også!" Derfor tipser jeg.

Jeg ser stadig oftere og oftere her på forumene folk som mener den forsvunne fotogleden/inspirasjonen vil komme tilbake hvis de bare kjøper ditt eller datt, eller bytter system eller til et mindre kamera, kamerasystem osv. Men er det så "enkelt" egentlig? Og skal man måtte hver gang inspirasjonen er noe laber bytte utstyr, vil jeg mene noe er feil i tankegangen, og at man lurer seg selv - eller vil ikke innse realitetene. Inspirasjon er noe som av helt naturlige årsaker er et moment som kommer og går i perioder for de aller fleste av oss, også meg. Jovisst kan man booste en økt interesse ved å skaffe seg noe nytt utstyr - men oftest blir den positive effekten kortvarig dersom man allerede er/var nede i en periode med laber inspirasjon. Men kommer man dit at man må ha en trigger i form av nytt utstyr hele tiden for å holde på en inspirasjon, er man i grunnen på ville veier og har mistet litt av fotfestet og er farlig nær en form for utstyrsmani som til slutt kan kverke fotogleden totalt. Å beholde en varig fotoglede handler om det enkle - dvs å innse at inspirasjonen kommer og går i bølgedaler og at dette er helt naturlig. Altså med andre ord at man ikke prøver å presse seg selv til å kreve at inspirasjonen skal være en sak som er tilstede hver dag året rundt - hvis ikke er det noe feil med en selv eller at noe med utstyret er årsaken. Et av våre "problem" i dag er at utvalget av kamera og utstyr er uendelig, og nye saker dukker opp hver dag året rundt, men egentlig er det kun i enkle trekk nye påkledninger og farger av det man allerede har hjemme i hylla. Ikke noe av det nye har en eller annen hokus-pokuseffekt som kan overkjøre ens egen psyke, dvs den eventuelt naturlig manglende inspirasjonen på en varig måte. Man kan rett og slett ikke kjøpe seg ekte og varig fotoglede. I det siste er det særlig fenomenet med at "stort" utstyr dreper fotogleden, eller at man mener man kan ikke ta det med lenger pga størrelsen. Selv skiller jeg kun mellom åpne kamera, de man må bære - og de man kan stappe i lomma selv på en dress. Må man bære kameraet åpent fordi det ikke går i lomma er det uvesentlig om det er med eller uten speil, eller heter Jens eller Olga. Selvsagt er det forståelig at f.eks mennesker med sykdom, alder eller annet som ønsker å bære lettest mulig søker dette, men her på forumene er det et overtall av unge mennesker som er i sin normalt sprekeste livsperiode. Et annet moment er at man er rimelig lost dersom man tror at når man går i gata og tar bilder av folk så blir man mindre synlig med et mindre kamera. Jeg tviler på at noen ikke legger merke til en som tar bilder bare fordi kameraet er 25% mindre enn kameratens. Rent psykologisk tror jeg og man oppnår mer "mistenksomhet" jo mer man søker å være et snikende ulteppe enn om man er helt åpenbar i sine hensikter. "Snikefaktoren" skal man ikke skue på hårene, den kan gi en særdeles negativ virkning ovenfor mange mennesker - og hvem vil bli oppfattet som en creepy type som sniker rundt og tar bilder av andre? Nå er ikke disse tankene tenkt som at alt utstyrskjøp er nærmest unødvendig eller bortkastet, men man bør ikke prøve å lure seg selv ved å skape unaturlige og kunstige årsaker for kjøp. Og helst ikke kjøpe utstyr når inspirasjonen er på ukjent feriested. Det enkle er det eneste rette dersom man tenker etter. Har man komplett nok fotoutstyr hjemme og inspirasjonen daler ned, er det bare å la den biten være i fred og vente til den på en naturlig måte dukker opp igjen av seg selv. Tor

Lurer på hvor raskt menneskeheten hadde dødd ut hvis menn var like passive som kvinner

Vil kalle det et ekstremt stort behov for oppmerksomhet.

At jeg har funnet kjærligheten igjen etter lang tid med deprimerende liv

Ta abort, så setter du deg ned å skriver opp verdiene i livet ditt, så ser du at det å være utro straffer seg, om samboeren din er "problemet" er det da en gyldig grunn, kordan skal du forklare dine alerede eksisterende barn at deres mor er en løstøs? Verdier, moral og det å ta ansvar..

Edit: Too late :/

Mitt råd: Ta med deg ungene og kom deg for helvette vekk!

Snowdogtråden har gått sine egne veier, og det er greit nok, men det har gjort den mindre spennende for meg. Så jeg har tenkt på å opprette en alternativ - klassisk - billedtråd en god stund. Så her er den. Dette er tråden der man kan poste rare, morsomme, søte og fornøyelige bilder som snakker for seg selv, helt uten tekst, ragefaces, montasjer eller markup. Om man finner noen, det virker som noen har gått gjennom hele internett og lagt på tekst på bildene. NB! Billedplikt i alle poster! Så hva er ikke tillatt i denne tråden: Tegninger. Billedserier (denne tråden er for enkeltbilder, men man kan selvsagt ha flere i et innlegg.) Tekst på bildene. (Undertitler, "Meanwhile in", "When you see it" eller forklarende tekst.) Bilder av tekst. (Ingen autocorrect-skjermbilder eller avisinnlegg eller rare skilt, men gjerne bilder fra aviser, om teksten er klippet vekk.) Motivators etc. Rage faces eller andre memesymboler. Markup (F. eks. ringer eller piler som skal vise hva som er morsomt. Klarer vi ikke se det selv så er det vårt problem.) (Åpenbart) photoshoppede bilder. (Bruk gjerne Photoshop for å fjerne tekst.) Det er fint om bildene ikke kommer fra en av de vanlige humorsidene som har lagt på logoet sitt, men det er ikke noe absolutt krav. Dere må gjerne skrive noe i innleggene, så lenge det er bilder der, men ikke prøv å forklare humoren eller bruke innleggsteksten til å legge på de ovenfor nevnte undertekster. Det er selvsagt lov å diskutere bildene, så lenge man selv poster et bilde, men diskusjon om hva som er morsomt kan vi kanskje spare oss. Ellers er alt tillatt, så lenge det ikke strider mot forumets retningslinjer. Edit: Reposts av gamle bilder er nok ikke til å unngå, det er ikke så farlig. Men kryssposting her og i Snowdog kan vi kanskje unngå, og det er jo lov å titte på de par siste sidene i tråden for å se om noe er postet nettopp. (Om tråden blir så lang da...) Noen enkle og upretensiøse eksempler: Geir

Så, dette er beviset på at "women's logic" faktisk stemmer...

Åhh, så søtt... Over til hva tråden handler om. Rødhåret skjønnhet

Beauty is in the eye of the beholder.

Det er tydelig at det også er folk der ute som har null peiling på hvordan man skal prate med andre mennesker.

Innlegget over forsvant. Derfor fikk jeg dobbelpost.

En gang utro, alltid utro. Du burde å skamme deg! :nei2:

Den tiggingen vi ser i Oslo i dag er organisert kriminalitet. Jeg er møkk lei og jeg håper tigging blir forbudt snarest. Ta en titt her, så skjønner dere hva jeg mener: http://www.youtube.com/watch?v=hkCFKSKCqlQ

Er dette "slik vi gjør det i Oslo"? lol.

Også enda litt fler bilder, tatt på kreta-ferie. _DSC1464 by bHaugland, on Flickr _DSC1331 by bHaugland, on Flickr _DSC1339 by bHaugland, on Flickr _DSC1374-2 by bHaugland, on Flickr også bittelitt farger da.. _DSC1431 by bHaugland, on Flickr

Ett temabilde og ett "vanlig"