Verden går for øyeblikket gjennom en regressiv og reaksjonær bølge, der målet er å skru tiden tilbake da tradisjonelle kjønnsroller var normen, og alle som ikke var heterofile og nasjonale mannemenn, kjente sin plass. Både historie og nåtid viser gang på gang at dette er brosteiner til et samfunn med en voldelig og autoritær statsmakt. Årsakene til denne bølgen er mange, men en av de viktigste, hvis ikke den aller viktigste, er det samme som går igjen flere ganger i løpet av menneskets historie hver gang slike bølger finner sted.
Maskulin usikkerhet.
En betydelig del av grunnen til at denne antidemokratiske bevegelsen får så stor oppslutning, er menns usikkerhet rundt sin manndom og maskuline selvbilde, og antidemokratiske krefters utnyttelse av dette. Hva usikkerheten skyldes varierer fra individ, men en stor gjenganger rundt i verden er ideen om at menn kun kan være ordentlige mannemenn hvis forskjellsbehandling opprettholdes og likestilling motarbeides. Tradisjonelle kjønnsroller og det der.
For mange menn, er maskulinitet knyttet sterkt til deres personlige identitet. Men hva er egentlig maskulinitet, og hvor mange nyanser har maskulinitet?
Motivasjonen for å skrive dette innlegget kom av et annet innlegg her inne som hadde store trekk til såkalt Redpill-ideologi, med et snev av Blackpill. Her er en mer dekkende beskrivelse av de to begrepene: https://www.newamerica.org/political-reform/reports/misogynist-incels-and-male-supremacism/red-pill-to-black-pill/
Og ja, jeg vet at dette er amerikanske begreper, men det er desverre uungåelig, ettersom store deler av denne bølgen har sitt utspring fra Amerika.
Uansett, det innlegget jeg refererte til, utviste en "filosofi" der menn, blir forhindret i å leve ut livene sine til det fulle fordi de fokuserer for mye på godhet og snillhet (en gjentagende misoppfatning av at godhet er det samme som å være en fullstendig pushover. Det er ikke det samme). Og den egentlige løsningen blir da å bli en hard og kynisk mannemann i ekte mannosfære-stil. Og totalt overse at nettopp denne filosofien er den samme som har plassert deg i denne depressive, eksistensielle mannekrisa. Dette er et kjipt tilfelle av manneforbannelsen! At lave sosiale og økonomiske kår gjør menn mer mottagelige for autoritære, fascistiske og voldelige ideologier.
Det er et annet begrep for det. Du har kanskje hørt dette før: Giftig maskulinitet.
Et begrep som skiller den negative delen av maskuliniteten fra den generelle maskuliniteten. Likevel gjør den ytre høyresiden i vesten og andre antidemokratiske bevegelser en flittig innsats for å skape et narrativ der begrepet er et angrep på all maskulinitet.
Så la oss prøve å snakke om positiv (eller sunn) maskulinitet. Hva betyr det for deg?
Jeg kan i alle fall si noen eksempler på hva jeg oppfatter som positiv maskulinitet. Positive holdninger og sinnstilstand kan være to av de. Men det må bygges opp. Det kommer også an på hvor på Maslows behovspyramide man befinner seg. Hvordan kan man klatre opp? Positiv maskulinitet kan være aktivitet i form av ulike hobbyer (noe som er nyttig i interaksjon med kvinner, ettersom det gir deg mer å by på deg selv, foruten å fortelle om tiden du tilbringer på internett). Det kan være lære og informasjon du tar i deg av diverse studier (ikke kun på internett) som kort sagt gjør at "du kan og vet ting". Således det ikke er vranglære såklart.
Det kan være inspirerende og styrkende eststikk i form av kunst og media, som ikke er skapt med den hensikt å bygge opp et individ ved å bryte ned andre individer. Det kan være trening i form av styrke, kampsport eller muskelbygging, samtidig som man forfekter en prososial livsstil i form av ord og handlinger.
Man kan ha en promiskuøs og sex-positiv livsstil, samtidig som man utøver gjensidig respekt for sine partneres samtykke, grenser, privatliv og menneskeverd. Man kan også være aseksuell hvis det føles riktig for en. Konsumering av populærkultur med aggressiv utblåsning som gangsterrap, death metal, voldelige actionfilmer, anime, samtidig som man utøver en positiv interaksjon med mennesker man møter i dagliglivet. Banning og grove vitser i godt selskap. Med måte så klart, det kommer an på sted og omstendigheter. Jeg nevner de to siste spesifikt fordi mye av rekrutteringen til mannosfæren skjer først via målgrupper som vier mye tid til inntak av "edgy" media, og frykten for å miste tilgang og rettigheter til nevnte media.
Kan sikkert liste opp flere eksempler, men hovedpoenget er at maskulinitet ikke trenger å utelukke empati og medmenneskelighet. At maskulinitet kan være forenelig med egalitære verdier. Som leder meg til dette spørsmål: Hvordan kan venstresiden og div. progressive bevegelser bli flinkere til å appellere til menn som sliter med maskulint selvbilde?
Med «venstresiden» mener jeg da ideologien om å jevne ut ulikheter mellom klasser, rase, kjønn, legning ang. rettigheter, økonomi osv. Altså ikke autoritær «kjenn din plass»-ideologi med et venstrepolitisk skalkesjul.
Jeg er ikke den første til å stille det spørsmålet, men tenkte det kunne bli interessant med en slik debatt på dette forumet. Venstresiden driver ikke heksejakt på menn for å være menn, selv om den amerikanskfødte kulturkrig-ideologien prøver intenst og standhaftig å overbevise folk om nettopp det, takket være anekdotiske twittermeldinger postet av youtube-grifters o.l. men den har kanskje ikke gjort nok innsats for å forhindre menn i å falle ned i høyrespiralen? Kanskje venstresiden kunne ha godt av å forfekte maskulinitet på en progressiv, egalitær og prososial måte?
Hvis det er noen sosialpolitiske tiltak som gjør nettopp dette som jeg har oversett, kom gjerne med de.
Jeg forventer ikke at denne tråden tar for mye av. Fordi dette er ikke en "se, en transperson fikk noen sparket for å si at det bare finnes to kjønn"-tråd
Eller en "kvinnfolk, altså. Kan de ikke bare kjenne sin plass som en fødemaskin for nasjonen"-tråd
Men jeg håper iallefall at den syr en veggpute et eller annet sted i ekkokammeret. Og jeg håper det kan bidra til at flere menn klarer å bryte seg ut av denne manneforbannelsen.
Break the man-curse!