Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gud er per kristen definisjon uforanderlig, men allmektig. Kanskje et kontrovers det sett med menneskeøyne. Oj to ting på en gang!

 

Jesusen har alltid eksistert per definisjon i "Genesis" - altså startkapittelet av bibelen. Han blir gjenfødt, og endrer en hel masse. Men, bibelen unngår å gjøre guden uforanderlig ved å introdusere jesusen for massene, i og med at han alltid har eksistert.

 

Skal man pirke på ting, så må jo begrepet synd da også være uforanderlig om man er bokstavtro. Du kan ikke da tillate deg at en synd som er skrevet ned i bibelen skal bli mildere og fjernes med tiden.

 

Takk for godt spørsmål som jeg har gravd en del i selv også. Hvordan kan Gud være uforanderlig og samtidig være forankringspunktet for en objektiv moral - dersom moralen ikke er absolutt? Dette er litt komplekst og vanskelig å svare godt på, men la meg forsøke å forklare hvordan jeg tenker om det.

Går vi utifra en vanlig definisjon av Gud (ala Anselm/Plantinga) så faller bitene litt på plass; Gud er det største tenkelige vesen/det maksimalt største vesen. Det innebærer ting som f.eks. å være allmektig, allviten, ha skapt alt som er, og maksimal godhet o.l. (alle egenskaper som er "bedre å ha" / som gir maksimal storhet). Gud må også være verdig tilbedelse. Ethvert vesen som har moralske skrupler f.eks. vil ikke være verdig tilbedelse. Alle "bedre å ha"-egenskaper må derfor være "skrudd" til det maksimale av hva som er mulig. Ifht allmektighet vil det si at Gud kan gjøre alt som er logisk mulig, men ikke det som er logisk umulig. Gud kan f.eks. ikke skape en rund firkant, eller en stein så stor at Han ikke kan løfte den. Bibelen sier f.eks. også at Gud ikke kan lyve eller bli fristet av det onde, så det er også i tråd med Bibelen at Gud ikke kan gjøre absolutt alt.

Og nå kommer vi til poenget. Ifht allvitenhet vil det si at Gud kjenner alle mulige omstendigheter og variabler i alle mulige verdener, og vet sannhetsverdien for dem alle (les "mulig verdener" som i Plantingas modale ontologiske argument). Dersom omstendighetene endrer seg, så endrer altså omstendighetene seg (verden), men ikke Gud. Gud er uforanderlig i sin natur og allvitenhet (moralske verdier inkludert). Mtp moralen er det altså ikke slik at Gud sitter og titter ned på verden ovenfra, klør seg litt i skjegget og tenker..."Hmm.. Se det. Nå går Fustasjeopphengsforkobling rundt der nede og pønsker på noe muffens. Hva skal Jeg tenke om det idag da? Hvordan står det forresten til med det moralske kunnskapsnivået til menn i 30-åra i Norge idag? Hmm... Kanskje vi skulle dratt bort til Andersen for å se om han kan ha sagt eller gjort noe som skulle kunne begrunne dette på noen måte...etc etc..". Nei, Gud vet allerede hvordan alle omstendigheter og variabler ser ut i øyeblikket, og kjenner alle grunner til hvorfor Fustasjeopphengsforkobling går rundt med akkurat de planene. Til og med alt hva Fustasjeopphengsforkobling har lært, og hvilke forutsetninger han har vet Gud om. Til og med på forhånd visste Gud at dersom omstendighetene ser slik ut for Fustasjeopphengsforkobling i 2014 da visste Han også den moralske sannhetsverdien til ethvert valg som Fustasjeopphengsforkobling kan stå ovenfor. Også de han utøver.

Det er ikke slik at Gud endrer mening vedr moralske verdier undervegs, men Han kjenner alle muligheter allerede på forhånd, og vet hvordan verden til enhver tid ser ut.

Gud jobber i den retning at alle mennesker skal lære Ham å kjenne, og ta imot Hans kjærlighet. Ikke ved tvang, men ved deres egen frie vilje. Fri vilje skaper moralske ansvarlige vesener, og selv om det muliggjør ondskap, så er det også den eneste tingen som muliggjør enhver kjærlighet eller godhet eller lykke som er verdt å ha.

Gud eller moralen forandrer seg altså ikke. Det er omstendighetene som forandrer seg (og ergo også forutsetninger, forventninger etc), og Gud vet hva det beste moralske valget vil være for enhver gitt konfigurasjon av hvordan alle omstendigheter ser ut, selv om ikke vi kjenner det objektivt beste moralske valget til enhver tid og sted. Gud har altså, slik jeg ser det, forsørget for og lært mennesket Ham selv å kjenne igjen vha en stegvis prosess - etter at mennesket snudde ryggen til Ham, og ønsker at alle skal lære sannheten å kjenne, og ta imot Hans tilbud.

Dette er ihvertfall hva jeg selv tror.

 

Om det du skriver om "våre utviklingsmål" som du kaller det:

Det betinger at guden finnes. Det er fremdeles kun en påstand de kristne kommer med. Derfor må de kristne klamre seg til troen.

 

Ja, enig i det. Kristne må såklart ha tro på Gud, men så har også alle en eller annen tro om virkeligheten. Enten den inkluderer Gud eller ikke. Så er jo heller ikke troen på Gud ubegrunnet heller. F.eks: http://meningen-med-livet.com/gudsbevis.php

 

Jeg synes også det om troen kan virke som et maktverktøy fra kirkemakten. Jeg kunne for eksempel latt det skure, men skal man ikke kunne forvente en dialog da, mellom denne "fantastiske kjærligheten" og deg og meg? Jeg synes det gjerne er rimelig taust. Bortsett fra en del kristne som sier de snakker og møter "vedkommende" hyppig. jaja. Vi får kanskje ikke vite noe i dette livet, eller kanskje heller aldri. Nok om det ..

 

Du har virkelig forsøkt å kontakte Gud av hele ditt hjerte uten å få svar, er det hva du sier? Vel, jeg kan vel bare si "keep it up", og jeg er sikker på at Gud vil gjøre sin virkelighet ekte for deg.

 

Hva er så fantastisk med bibelmoral da? Jeg synes det er finere med kjærlighetsavsnittene jeg. Moralen står lagelig til for å misbrukes den. Kjærligheten vet du med sikkerhet at er ekte om du opplever den mellom medmennesker. Den lar seg vanskelig forfalske, for jeg tror mennesker har gode antenner for slikt. Selvfølgelig finnes det en fase som kalles forelskelse, som gjør blind. Men, den går jo over til slutt.

 

Er dere forelsket i jesusen?

 

Jeg har et stort kjærlighetsforhold til Jesus ja, og jeg er enig med deg at mennesker har "gode antenner for kjærlighet", men hva er egentlig kjærlighet? Noen kjemiske reaksjoner inni hjernen min som gir meg følelsen av kjærlighet?

Jeg tror som sagt på en maksimalt stor Gud. Som selv er kjærlighet, og selve forankringen for det gode. Som har skapt mennesker i sitt bilde, og "plantet sin moralske lov i menneskets hjerter". Ikke at vi er født som fiks ferdige moralske vesener, men at vi har et utgangspunkt som gjør at vi kan forstå forskjellen på godt og ondt. Derfra kan vi oppdage moralske verdier, lære dem å kjenne, forme oss selv basert på bl.a. valgene vi foretar. Vi kan oppdage mer og mer av Guds objektive gode verdier, men bestemmer selv hvordan vi vil forholde oss til dem underveis.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

..og jeg er enig med deg at mennesker har "gode antenner for kjærlighet", men hva er egentlig kjærlighet?

 

 

Jeg vil si at jo du kan forsøke å gi deg selv kjærlighet, men jeg tror at uten andre så blir man fort ensom.

 

Kjærlighet er nok mer av at man kan dele den med noen andre. Guden, som de kristne snakker om kan muligens dele kjærligheten med meg, dersom han i det hele tatt finnes da. Dette kan han gjøre og jeg kan da kanskje ikke nødvendigvis oppdage det, eller hva mener dere om det?

 

Men, hvordan kan jeg gi kjærlighet tilbake til guden? Annet enn å skulle følge noen bibelvers oppfordringer. Er det virkelig slik at noen har reell kontakt med guden, eller er det en slik overflatisk "tror jeg har kontakt"-opplegg?

 

For hva annet en å be "ut i løse luften", og føle en sånn viss godfølelse elns. kan menneske foreta seg? Ok, de som følger boken bokstavelig må jo ta for seg en hel haug leveregler og livsførsel, men aller mest evangelisering eller noe i den duren. Hvordan kan jeg være sikker på at ikke en eller annen luring snek inn den setningen om at "jeg" skal gå rundt og evangelisere? Evangelisering kan umulig være den enkleste jobben for en som evt. tviler, og også for en som tror vil den ha sine utfordringer. Jeg kan forstå konseptet at det kunne ha noe for seg dersom det var sant at guden finnes. Gud må vel ha en fornuftig og kjærlig plan, dersom han eksisterer, med alle de som ikke får til å tro. Ellers vil jeg tro at guden ikke har de "nødvendige kvalifikasjoner". Det må vel være "han" som skaper kontakt, og ikke omvendt. For en og hver av oss kan finne opp en religion, og skrive en bok. Selv om ikke alle vil ha like stor suksess med det. Men, enkelte vil ha en viss suksess i å engasjere, og da kan det plutselig balle på seg. Og det kan være flere enn kun én blant milliarder mennesker som greier samme "bragd".

 

Men, vi vet at alle disse bøkene som de eventuellt kom med måtte være oppdiktet, eller skal man bare si at alle har likeverdig gyldighet?

 

Det som er så sært med bibelen, det er at guden selv sier hvem han er til noen få, men så skal altså disse noen over flere tusen år altså drive med formidlingsjobben "resten av menneskets utvikling". De får guden til å gjøre ting for å vise sin storhet, også slik med jesusen, så selv om jesusen også finner på å vise ting, så tviler de som står nærmest han, til og med.

 

Også kommer man gjerne ikke utenom, det at mennesket forsøker hele tiden å tolke ting. En kristen er altså ikke noe som helst bedre enn f.eks. en astrolog, eller en hippie for den saks skyld. De kan alle komme til å tolke noe de opplever og å gi det en betydnig i forhold til deres ståsted. Med den kristnes ståsted, så blir jo dette bibelen og guden med mere. Men, det gjør ikke at tolkningen nødvendigvis får noe særlig mere sannhet i seg.

 

Blant kristne så har man også noen grupperinger som aktivt ber for andre. De drar det til og med inn i gudstjenesten enkelte. F.eks. om en har et kortere ben enn det andre, så kan bønnen på magisk vis få den som blir bedt for å tro at benet har vokset ut på 5 minutter under bønn, slik at bena nå er blitt like lange. Montro hvor mange som faktisk lar seg måle før og etter, og fører bevis for endringen? Eller er dette kun et show med lurerikomponent innbakt?

 

Jesusen hadde ihvertfall latt deg få stappe fingeren din i banesåret sitt, som bevisførsel. Slik gjør gjerne ikke en kristen menighet. Det er svakt av dem!

 

Eller skal det være slik at sannheten er at noen med korte ben får reell hjelp? Mens andre menigheter eller enkeltutøvere driver med snake-oil?

 

Jeg har ikke noe korte ben, det er kun en illustrasjon. Ellers vil jeg ha mine ting å slite med nå, og med ganske stor sikkerhet som livet farer av sted, så vil også jeg slite med mye forskjellig. Der er det ikke forskjell på liten og stor. Vi skal alle eldes og dø..

Endret av G
Lenke til kommentar

Hei G.

Jeg får ikke tid til å svare på alt dette dessverre, men for å forsøke å svare på det viktigste - så la meg først oppsummere slik jeg forstår dine kommentarer. Slik jeg oppfatter deg her er det spesielt en ting du undrer deg særlig over. Hovedsakelig spørsmålet om Gud finnes og ønsker et kjærlighetsforhold til mennesker, hvorfor synes Han da så fraværende? Dette kalles gjerne for "the hidenness of God", og er nok også en slags art av det ondes problem. Kan Gud være god dersom Han "gjemmer seg"? Det ondes problem og dette med at Gud "synes så skjult" er absolutt de vanskeligste temaene kristne står ovenfor etter mitt syn. Det er også blandt temaene kristne filosofer har jobbet ganske mye med. Dette bringer deg til tvilsspørsmålet, og du nevner Thomas tvileren, som nok var den største skeptikeren blandt disiplene. Jeg tror muligens Jesus plukket seg ut Thomas nettopp fordi hans historie ville ha en verdi relatert til dine kommentarer.

 

Thomas vandret med Jesus. Han så hans mirakler. At han helbredet de syke, at han til og med vekket de døde til live. Jesus fortalte disiplene alt som skulle skje når han skulle bli korsfestet. At han skulle bli forrådet av en av disiplene, at han skulle bli tatt til fange den natten i Getsemane. At han skulle stå opp igjen fra de døde etter 3 dager. Likevel trodde ikke Thomas sine egne øyne selv om han så Jesus stå foran seg etter oppstandelsen. Han trodde ikke det kunne være mulig selv etter alt han hadde vært igjennom med Jesus. Ikke før Jesus viste ham spikerhullene i hendene, og ikke før Thomas fikk stikke fingeren inn i dem trodde han.

Slik var det også gjentatte ganger med israelittene GT igjennom. De fikk se Guds under utspille seg for sine egne øyne. Likevel falt de tilbake i synd og vendte seg bort fra Gud igjen og igjen. Der ligger nok også noe av grunnen til at Gud ikke var dem så nådig til slutt tror jeg. De hadde et helt annet grunnlag for å kunne tro uten å tvile, likevel klarte de det altså ikke, til tross for ofte gjentatte beskjeder om å ikke synde mer og vende tilbake.

Mao, så er det altså ikke slik at dersom Gud bare hadde demonstrert sin eksistens så ville alle kommet til frelse og tro på Ham. Skulle Gud plutselig begynne å steppe opp i folks stue for å slå fast at Han eksisterer? Skulle Han ri over skyene og demonstrere sin eksistens med slagordet omvend dere, eller dø i synd? Skulle Han skrive Gud eksisterer vha stjernene på himmelen? Han kunne såklart ha gjort det. Det er jo logisk mulig for Gud å gjøre det hvis Han vil, men...

Jeg ser altså ikke hvorfor Gud til enhver tid bare skulle legge til 1 ekstra sannhet til din virkelighetsoppfatning, slik at Hans eksistens blir på samme eksistensielle nivå som din egen nesetipp. Det er faktisk en fare for at flere hadde avvist Gud idag dersom Han demonstrerte seg vha nevnte metoder. At folk skulle blitt så frustrert av denne guden som bare poppet opp slik ubedt og helt uventet, og at det ikke hadde ført til noen dypere tro på Ham. Antakelig hadde vel også mange tenkt at det der må jo bare ha vært noe jeg innbilte meg, slik tvileren Thomas gjorde - til tross for alle hans opplevelser og helt sikkert også personlige samtaler med Jesus.

 

Jeg har aldri sett for meg en gud som bare er interessert i å simpelthen slå fast AT Han eksisterer, men Gud som isteden ønsker et langt dypere forhold til oss. Et kjærlighetsforhold basert på vårt eget frie valg. Altså ekte fritt valgt kjærlighet, og ikke påtvunget. Men vi står uansett ikke uten noen indikasjon what-so-ever. Vi har gode grunner for å mene at Gud eksisterer gjennom gudsargumenter f.eks., men altså ingen tvingende vanntette beviser.

Som Pascal uttrykte det:

Gud har gjort det tilstrekkelig klart for dem med et åpent sinn og et åpent hjerte, men tilstrekkelig svakt for å ikke tvinge dem med et lukket hjerte. De som søker Gud, som er åpne for Gud, vil finne bevisene tilstrekkelige.

 

Så er det jo heller ikke slik at Gud bare ligger å venter i det skjulte heller. Han gjenopprettet pakten med mennesket gjennom Abraham og benyttet en (nødvendig muligens) stegvis trinn-for-trinn-prosess for å gjenvinne mennesket (som da tilba stokk og stein) tilbake til seg. Og sendte oss til slutt Jesus når vi var klare for å motta ham. Etter dette ble den Hellige Ånd sendt til oss, og med den Hellige Ånd gikk også de første kristne ut i verden og omvendte store deler av samfunnene som ikke hadde hørt om budskapet før. Verktøyene de brukte var blandt annet apologetikk og filosofiske argumenter, men også demonstrasjoner av den Hellige Ånds kraft gjennom helbredelser o.l. Samt å vise verden nestekjærlighet og at de selv trodde på det de stod for - med livet som innsats (de første århundrene ble de kristne som kjent forfulgt og drept).

Jeg tror Gud bruker mennesker til å oppnå de mål Han ønsker, men er heller ikke totalt fraværende fra verden idag. Det rapporteres f.eks. at Gud er veldig aktiv i land som ikke allerede har den kjennskapen vi besitter idag. Gud kan selvsagt også i Norge idag gjøre det rimelig klart og tydelig gjennom personlige opplevelser at Han eksisterer. Jeg har nær familie som både har opplevd helbredelser, samt også okkulte ting, så det er ikke slik at Gud bare "ligger på latsiden" heller. Søker du Gud, vil Gud gjøre det tydelig for deg. Det tror jeg.

 

Så kan man alltids finne en flukt fra ethvert argument hvis man er villig til å betale en høy nok pris. Men man bør da spørre seg om man egentlig er mer interessert i å finne flukten fra det enn å finne sannheten. Man bør se inn i sitt hjerte å spørre; "hvorfor er jeg så opptatt av å unngå konklusjonen til argumentet for enhver pris? Filosofen Antony Flew kjempet ateismens sak omtrent hele sitt liv. I 2004 deklarerte han at han nå trodde Gud eksisterte. Han utfordret så sine tidligere ateistiske venner til å følge argumentene dit de leder. "Jeg har fulgt argumentene dit de har ledet meg", skriver Flew. "Og disse har ledet meg til å akseptere eksistensen av en selv-eksisterende, uforanderlig, ikke-materiell, allmektig og allvitende "Beeing". Søk derfor etter sannheten, som Flew, uansett hvor den leder. Spørsmålet er hva som kan være den beste forklaringen gitt den totale informasjonen vi besitter.

 

God natt, og ha det godt (ihvertfall for denne gang G). Nå er det ferietid som gjelder for meg.

Endret av Fustasjeopphengsforkobling
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hei G.

Jeg får ikke tid til å svare på alt dette dessverre, men for å forsøke å svare på det viktigste - så la meg først oppsummere slik jeg forstår dine kommentarer. Slik jeg oppfatter deg her er det spesielt en ting du undrer deg særlig over. Hovedsakelig spørsmålet om Gud finnes og ønsker et kjærlighetsforhold til mennesker, hvorfor synes Han da så fraværende? Dette kalles gjerne for "the hidenness of God", og er nok også en slags art av det ondes problem. Kan Gud være god dersom Han "gjemmer seg"? Det ondes problem og dette med at Gud "synes så skjult" er absolutt de vanskeligste temaene kristne står ovenfor etter mitt syn. Det er også blandt temaene kristne filosofer har jobbet ganske mye med. Dette bringer deg til tvilsspørsmålet, og du nevner Thomas tvileren, som nok var den største skeptikeren blandt disiplene. Jeg tror muligens Jesus plukket seg ut Thomas nettopp fordi hans historie ville ha en verdi relatert til dine kommentarer.

 

Thomas vandret med Jesus. Han så hans mirakler. At han helbredet de syke, at han til og med vekket de døde til live. Jesus fortalte disiplene alt som skulle skje når han skulle bli korsfestet. At han skulle bli forrådet av en av disiplene, at han skulle bli tatt til fange den natten i Getsemane. At han skulle stå opp igjen fra de døde etter 3 dager. Likevel trodde ikke Thomas sine egne øyne selv om han så Jesus stå foran seg etter oppstandelsen. Han trodde ikke det kunne være mulig selv etter alt han hadde vært igjennom med Jesus. Ikke før Jesus viste ham spikerhullene i hendene, og ikke før Thomas fikk stikke fingeren inn i dem trodde han.

Slik var det også gjentatte ganger med israelittene GT igjennom. De fikk se Guds under utspille seg for sine egne øyne. Likevel falt de tilbake i synd og vendte seg bort fra Gud igjen og igjen. Der ligger nok også noe av grunnen til at Gud ikke var dem så nådig til slutt tror jeg. De hadde et helt annet grunnlag for å kunne tro uten å tvile, likevel klarte de det altså ikke, til tross for ofte gjentatte beskjeder om å ikke synde mer og vende tilbake.

Mao, så er det altså ikke slik at dersom Gud bare hadde demonstrert sin eksistens så ville alle kommet til frelse og tro på Ham. Skulle Gud plutselig begynne å steppe opp i folks stue for å slå fast at Han eksisterer? Skulle Han ri over skyene og demonstrere sin eksistens med slagordet omvend dere, eller dø i synd? Skulle Han skrive Gud eksisterer vha stjernene på himmelen? Han kunne såklart ha gjort det. Det er jo logisk mulig for Gud å gjøre det hvis Han vil, men...

Jeg ser altså ikke hvorfor Gud til enhver tid bare skulle legge til 1 ekstra sannhet til din virkelighetsoppfatning, slik at Hans eksistens blir på samme eksistensielle nivå som din egen nesetipp. Det er faktisk en fare for at flere hadde avvist Gud idag dersom Han demonstrerte seg vha nevnte metoder. At folk skulle blitt så frustrert av denne guden som bare poppet opp slik ubedt og helt uventet, og at det ikke hadde ført til noen dypere tro på Ham. Antakelig hadde vel også mange tenkt at det der må jo bare ha vært noe jeg innbilte meg, slik tvileren Thomas gjorde - til tross for alle hans opplevelser og helt sikkert også personlige samtaler med Jesus.

 

Jeg har aldri sett for meg en gud som bare er interessert i å simpelthen slå fast AT Han eksisterer, men Gud som isteden ønsker et langt dypere forhold til oss. Et kjærlighetsforhold basert på vårt eget frie valg. Altså ekte fritt valgt kjærlighet, og ikke påtvunget. Men vi står uansett ikke uten noen indikasjon what-so-ever. Vi har gode grunner for å mene at Gud eksisterer gjennom gudsargumenter f.eks., men altså ingen tvingende vanntette beviser.

Som Pascal uttrykte det:

Gud har gjort det tilstrekkelig klart for dem med et åpent sinn og et åpent hjerte, men tilstrekkelig svakt for å ikke tvinge dem med et lukket hjerte. De som søker Gud, som er åpne for Gud, vil finne bevisene tilstrekkelige.

 

Så er det jo heller ikke slik at Gud bare ligger å venter i det skjulte heller. Han gjenopprettet pakten med mennesket gjennom Abraham og benyttet en (nødvendig muligens) stegvis trinn-for-trinn-prosess for å gjenvinne mennesket (som da tilba stokk og stein) tilbake til seg. Og sendte oss til slutt Jesus når vi var klare for å motta ham. Etter dette ble den Hellige Ånd sendt til oss, og med den Hellige Ånd gikk også de første kristne ut i verden og omvendte store deler av samfunnene som ikke hadde hørt om budskapet før. Verktøyene de brukte var blandt annet apologetikk og filosofiske argumenter, men også demonstrasjoner av den Hellige Ånds kraft gjennom helbredelser o.l. Samt å vise verden nestekjærlighet og at de selv trodde på det de stod for - med livet som innsats (de første århundrene ble de kristne som kjent forfulgt og drept).

Jeg tror Gud bruker mennesker til å oppnå de mål Han ønsker, men er heller ikke totalt fraværende fra verden idag. Det rapporteres f.eks. at Gud er veldig aktiv i land som ikke allerede har den kjennskapen vi besitter idag. Gud kan selvsagt også i Norge idag gjøre det rimelig klart og tydelig gjennom personlige opplevelser at Han eksisterer. Jeg har nær familie som både har opplevd helbredelser, samt også okkulte ting, så det er ikke slik at Gud bare "ligger på latsiden" heller. Søker du Gud, vil Gud gjøre det tydelig for deg. Det tror jeg.

 

Så kan man alltids finne en flukt fra ethvert argument hvis man er villig til å betale en høy nok pris. Men man bør da spørre seg om man egentlig er mer interessert i å finne flukten fra det enn å finne sannheten. Man bør se inn i sitt hjerte å spørre; "hvorfor er jeg så opptatt av å unngå konklusjonen til argumentet for enhver pris? Filosofen Antony Flew kjempet ateismens sak omtrent hele sitt liv. I 2004 deklarerte han at han nå trodde Gud eksisterte. Han utfordret så sine tidligere ateistiske venner til å følge argumentene dit de leder. "Jeg har fulgt argumentene dit de har ledet meg", skriver Flew. "Og disse har ledet meg til å akseptere eksistensen av en selv-eksisterende, uforanderlig, ikke-materiell, allmektig og allvitende "Beeing". Søk derfor etter sannheten, som Flew, uansett hvor den leder. Spørsmålet er hva som kan være den beste forklaringen gitt den totale informasjonen vi besitter.

 

God natt, og ha det godt (ihvertfall for denne gang G). Nå er det ferietid som gjelder for meg.

 

 

Det som muligens blir en kristens dilemma er hvor uspiselig mye av det som det står skrevet om i DGT. Det virker fjernt for oss i dag og ganske mye sånn "navlebeskuende" i forhold til å forsvare israel og jøder. Jeg synes f.eks. ikke argumentet om at det var svært vanskelige tider med mye gale og onde ting i regionen hvor jødene levde står særlig stødig plantet.

 

Den kristne guden "ser ut til å drukne i galskap" fra DGT.

 

Det er like mye vondt i verden nå i dag vil jeg nesten påstå. Se på Hitler, Pol Pot, Mao, Stalin med flere. Selv om de nevnte ikke lever i dag, så befinner de seg svært nært oss historisk. Og jævelskapen stopper jo ikke opp nødvendigvis fordi disse er gått i graven. Og den stopper ikke kun ved fascisme og kommunisme.

 

Hopper man til DNT, så har man en ganske utrolig historie. Noen vil forsøke å kalle den en røverhistorie, og det er vel ikke helt uten grunn heller. Hva sitter man igjen med etter at røverhistorier er veid opp for?

 

Jeg ser kun et positiv med jesusen, og det må bli kjærligheten. Alt det andre blir ihvertfall stående helt i skyggen for en evt. utømmelig og uselvisk kjærlighetserklæring. Om jesusen i det hele tatt eksisterte eller ikke, så forsvinner ikke tankerekken om denne kjærligheten. Det er noe alle kan strekke seg mot uavhengig av tilhørighet. Livet målt opp i mot kjærlighet er jo ikke nødvendigvis alltid noen enkel utfordring å leve etter.

 

Selv jesusen kommer med mye "rart" sånn utenom kjærlighetsbudskapet. Det finnes lover og regler man skal forholde seg til. Man kan gjerne spørre seg om jesusen virkelig var slik de kristne beskriver ham som, og om innfargingen fra kirken hvor DEN ER og IKKE ER - i DNT-bibelteksten.

 

Bibelen har alltid vært så forbanna opptatt av seksuelle spm. f.eks.. Jeg føler meg ikke så ekstremt som en avviker i forhold til disse spillereglene om livsførsel, men de står der puritanske og sterke nok til at man føler noe ikke helt stemmer.

 

Om man har en kjæreste, ektefelle eller lever alene. Så om man har ymse seksuelle "væremåter / livsførsel", og så lenge man ikke sårer noen, så tror jeg man har kommet svært langt. Jeg tror man kunne forenklet hele seksualitetsfokuset til det "at man må for en hver pris forsøke å unngå å såre noen". Det er jo selvfølgelig ikke enkelt, men så synes jeg det da må kunne gå an å fjerne homostempling, stempling om "utuktig" seksuell oppførsel på den ene og andre måten. Dersom alle parter enten de er en, to eller flere. .Og av samme kjønn eller hetero, at så lenge "ingen blir såret", så er det god kardemommeånd, og større frihet enn det de gamle påbudene gir.

 

Man befinner seg jo i en spesiellt fri og åpen seksuell hverdag og "moderne tidsalder", hvor alle har stor frihet til å utfolde seg slik de ønsker. Jeg klarer ikke å ta til meg det "steinalder-våset" som DNT leverer rundt seksualitet, og ihvertfall ikke det rare som jødene i DGT trodde på. Jeg tror ikke det er særlig sunt å være så innsnevret og uttørket "som en rosin".

 

Seksualitet er en sunn ting, som bibelen ihvertfall ikke skal få drepe "i vuggen" hos meg. Der tar jeg mine egne standpunkter. Og de gamle skjeggete mennene kan gå og legge seg (i graven).

 

Det der med materialisme kan jeg likevel tro er en noenlunde fornuftig ting, som ikke kun bibelens (kristne) religion prater om. Det blåser en fornuft omkring materialisme. Like fullt er vi opplærte til å tenke materialistisk. I gamle dager så sparte jo folk mat til vinteren, og det ville være svært dumt å slutte med den praksisen. Folk sparer penger i banken, og det er jo like fullt materialisme det, selv om det ikke er så dumt å ha noe midler oppspart. :)

 

Nyt ferien Fustasjeopphengsforkobling. Takk for at du ønsker jeg skal ha det godt. I like måte.

Endret av G
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Det som i psykologien kalles skyld, en vemmelig følelse som igjen generere følelse av mindreverdighet, skam, frykt, angst osv. Mao: helvete

 

Og det kommer fra noen som dyrker et livssyn som har hele sitt grunnlag bygget på frykt for straff/mangel på belønning (angst), utilstrekkelighet ovenfor den medfødte synden (skam), forkynnelse med å trykke andre livssyn ned ved å hevde sitt eget (fokus på mindreverdighet) osv.

 

Klarer du å se at for mange vil du og dine likesinnede være de som lever i det du kaller "helvete" fylt av angst/frykt, påføring av mindreverdighet til andre for å hevde seg selv, fokus på skam og mangel på aksept over å være et uperfekt menneske?

Endret av LiamH
  • Liker 2
Lenke til kommentar

1 Joh 4:18 "I kjærligheten finnes det ikke frykt: Den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. For frykten bærer straffen i seg, og den som frykter, er ikke blitt fullendt i kjærligheten. Vi elsker fordi han elsket oss først."

 

1 Joh 4:7 "Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er fra Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud. Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud, for Gud er kjærlighet. Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle leve ved ham. Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder."

 

3DLove_web.jpg

Endret av IHS
Lenke til kommentar

1 Joh 4:18 "I kjærligheten finnes det ikke frykt: Den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. For frykten bærer straffen i seg, og den som frykter, er ikke blitt fullendt i kjærligheten. Vi elsker fordi han elsket oss først."

 

Så hvorfor har kristne blitt drevet av gudfryktighet og jakten etter belønning/frykt for straff fra første dag?

 

Paulus’ første brev til Timoteus 5:4: "Men har en enke barn eller barnebarn, da må disse først lære å leve gudfryktig i sin egen familie og med takk gi noe tilbake til de eldre. For dette er etter Guds vilje."

 

2.Tim 3:2. ”Og alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, blir forfulgt, Men onde mennesker og slike som kverver synet på folk, går frem til det verre; de fører vill og farer vill.

 

Du forklarer ingenting med cherry-picking av illustrasjoner og bibel-sitater når det du legger frem faller på sin egen urimelighet ved å lese resten av samme bok.

 

Religion er drevet og bygget på straff eller manglende belønning hvis man ikke gjør som man får beskjed om. Dette er grunnleggende psykologi på et nivå som ligner barneoppdragelse. Det at du prøver å overse dette forandrer ingenting. Hadde ikke Bibelen viftet med belønning og straff foran nesa på deg og dine likesinnede, så hadde dere neppe brukt tiden deres på dette.

 

"Gjør som vi sier i Himmelen eller dra til Helvete!"

Endret av LiamH
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

1 Joh 4:18 "I kjærligheten finnes det ikke frykt: Den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. For frykten bærer straffen i seg, og den som frykter, er ikke blitt fullendt i kjærligheten. Vi elsker fordi han elsket oss først."

 

Så hvorfor har kristne blitt drevet av gudfryktighet og jakten etter belønning/frykt for straff fra første dag?

 

Paulus’ første brev til Timoteus 5:4: "Men har en enke barn eller barnebarn, da må disse først lære å leve gudfryktig i sin egen familie og med takk gi noe tilbake til de eldre. For dette er etter Guds vilje."

 

2.Tim 3:2. ”Og alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, blir forfulgt, Men onde mennesker og slike som kverver synet på folk, går frem til det verre; de fører vill og farer vill.”

 

Du forklarer ingenting med cherry-picking av illustrasjoner og bibel-sitater når det du legger frem faller på sin egen urimelighet ved å lese resten av samme bok.

 

Religion er drevet og bygget på straff eller manglende belønning hvis man ikke gjør som man får beskjed om. Dette er grunnleggende psykologi på et nivå som ligner barneoppdragelse. Det at du prøver å overse dette forandrer ingenting. Hadde ikke Bibelen viftet med belønning og straff foran nesa på deg og dine likesinnede, så hadde dere neppe brukt tiden deres på dette.

 

"Gjør som vi sier i Himmelen eller dra til Helvete!"

 

 

Støttes ikke. Filmen som ble postet tidligere i tråden forklarer hvorfor dette er feil måte å tenke på.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

ingen vet hva "synd" egentlig essensielt ER,
fordi de fleste som prøver å leve et "syndfri liv" har ikke innsikt i livet store paradokser:

de store paradoks er for eksempel hvordan det å lyve kan være både syndfritt og syndig,-som for eksempel rahab i bibelen som gjemte speidere på taket og lyvet om deres tilstedeværelse.
eller hvordan det er sunt å lese en "kristen bok"(som er godkjent av den kristne kultur),
men "farlig" å lese eller etterligne noe annet enn kristen kultur.
ja engang i tiden var det også synd å masturbere,-basert på en misoppfatning av bibelhistorien om onan som sløste bort sin sæd.

jeg så en gang en episode av "en engel i blant oss",
der da "Monica"(hun skotske pene jenta) lyvet for gud,
og Monica fikk straff for å lyve.
men så skjelnet ikke den episoden mellom "hvit løgn" og "svart løgn",
eller det at man har med slue mennesker og ikke rene ærlige mennesker.

hva mennesker kaller "synd" i dag er ofte hierarkiske besvaret følgende:
- å ikke gjøre guds vilje.(bomme på målet)
(og man spør da: hva er målet?å være syndfri.hva er synd?det står i bibelen...)
- de 10 bud.
- moralske kulturelle bud.(å høre på rockemusikk var en synd før i tiden men ikke nå...)

men de protestantiske kristne har forklart det slik at
"men ingen kan leve syndfrie så derfor kom Jesus for å forsone straffen for oss",
men jeg må si at det underlig at en gud skal forsone syndestraffen og tilgi vår synd men samtidig ikke ta vekk synden som var problemet til syvende og sist,-samtidig som mennesker har den oppfatning fra Paulus at det ikke er mulig å bli oppøvet syndfri som levende kjøtt og blod mennesker.
altså man må vente til man er død for å bli syndfri samtidig som ens barn blir enda mer syndige og trolig vil bli forsøplet i sin egen synd inntil dem forkaster gud totalt.

nå skal da mennesker måtte betale en straff som adam gjorde og vi moderne mennesker overfører videre en synd til neste generasjon familier inntil mennesket ødelegger seg selv.(arvesynd kaller man dette).
hva har da Jesus gjort for oss da her og nå?!
og samtidig så er ikke mennesket blitt noe mer "rene" av natur etter at Jesus døde på korset,

så man kan spør hva denne "synde teologi" egentlig forklarer...
at mennesker er fremdeles like syndige men at troen på "Jesus"(hva nå enn det betyr) skal tilgi synden som ikke gud vil ta vekk samt vi må fremdeles ta straffen for vår synd selv om Jesus tok straffen på seg...

si hva du vil kristendommens venner,
men skal dere komme noe lengre så må dere revurdere teoriene deres litt nærmere og granske logisk teori vs praksis.

spør du meg er hele kristendommen like selvmotsigende paradoksal som mennesket sin tro på et "evig jeg".

  • Liker 1
Lenke til kommentar

ingen vet hva "synd" egentlig essensielt ER,

fordi de fleste som prøver å leve et "syndfri liv" ....

 

Stopp !

 

1 Joh 1,8 "Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss."

 

1 Joh 1,10 "Sier vi at vi ikke har syndet, gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss."

Endret av IHS
Lenke til kommentar
IHS, den 01 Sept 2014 - 22:08, sa:IHS, den 01 Sept 2014 - 22:08, sa:

 

t_o_m_m_y, den 01 Sept 2014 - 19:01, sa:t_o_m_m_y, den 01 Sept 2014 - 19:01, sa:

ingen vet hva "synd" egentlig essensielt ER,

fordi de fleste som prøver å leve et "syndfri liv" ....

 

Stopp !

 

1 Joh 1,8 "Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss."

 

1 Joh 1,10 "Sier vi at vi ikke har syndet, gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss."

 

gi meg noen konkrete eksempler på hva synd er da?

altså da synd som står fast til evig til uten at kulturen kan forandre at det er en synd eller ikke.

 

og husk paradoksenes virkelighet,

slik at du ikke går i den felle å bli som en jøde med sine lovbud.

(underlig nok så er dagens kristendom blitt akkurat slik Jesus kritiserte farisererne og sadukene for å være).

 

 

 

 

 

Endret av t_o_m_m_y
Lenke til kommentar

gi meg noen konkrete eksempler på hva synd er da?

altså da synd som står fast til evig til uten at kulturen kan forandre at det er en synd eller ikke.

 

og husk paradoksenes virkelighet,

slik at du ikke går i den felle å bli som en jøde med sine lovbud.

(underlig nok så er dagens kristendom blitt akkurat slik Jesus kritiserte farisererne og sadukene for å være).

 

 

 

 

 

 

 

Nei, majoriteten av de kristne i verden er ikke som jødene (farisererne og sadukene) det er kun sekter og andre falske kristne som er som farisererne på Jesu tid, som trodde de var uten synd fordi de holdt alle sine jødiske lover og forskrifter.
Her er en synd både jøder og kristne gjør
Matt 5:27 "Dere har hørt det er sagt: ‘ Du skal ikke bryte ekteskapet.’ Men jeg sier dere: Den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte. Om ditt høyre øye lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg! For det er bedre for deg å miste én kroppsdel enn at hele kroppen blir kastet i helvete. Og om din høyre hånd lokker deg til fall, så hugg den av og kast den fra deg! For det er bedre for deg å miste én kroppsdel enn at hele kroppen kommer til helvete. "
Poenget med at Jesus Kristus sier dette, er ikke å komme med en ny lov eller forskrift, kun å fortelle jødene og hele verden, at de i hans øyne uansett synder, samme hvor flinke de selv mener at de er.
Endret av IHS
Lenke til kommentar
Nei, majoriteten av de kristne i verden er ikke som jødene (farisererne og sadukene) det er kun sekter og andre falske kristne som er som farisererne på Jesu tid, som trodde de var uten synd fordi de holdt alle sine jødiske lover og forskrifter.

 

Her er en synd både jøder og kristne gjør
Matt 5:27 "Dere har hørt det er sagt: ‘ Du skal ikke bryte ekteskapet.’ Men jeg sier dere: Den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte. Om ditt høyre øye lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg! For det er bedre for deg å miste én kroppsdel enn at hele kroppen blir kastet i helvete. Og om din høyre hånd lokker deg til fall, så hugg den av og kast den fra deg! For det er bedre for deg å miste én kroppsdel enn at hele kroppen kommer til helvete. "
Poenget med at Jesus Kristus sier dette, er ikke å komme med en ny lov eller forskrift, kun å fortelle jødene og hele verden, at de i hans øyne uansett synder, samme hvor flinke de selv mener at de er.

jeg forstår deg moralsk,

men vis du leser mitt første innlegg så vil du forstår hvor forvirrende selvmotsigende synde læren egentlig er.

 

jeg vet at din bevissthet kan kun erkjenne det du selv er åpen for å erkjenne,

samt at du kan kun erkjenne det som allerede ligger i din bevissthet,

og vis du ikke er villig til å forestille deg en virkelighet uten synde begrepet så vil ingen ord påvirkende trenge bak til din bevissthet.

 

eneste jeg kan gjøre er å vise deg paradoksene og selvmotsigelsene som ligger i synde begrepet,

og ikke er jeg ute etter å "vinne" noe,

men kun ute etter å vise at dette synde begrepet splitter mennesker i krig samt skaper religion'rasisme,

 

hva med å begynne på nytt og revurdere Jesu lære i en mer ren ånd?

muligens du vil finne en ny åpenbaring på Jesus sine ord,-som var høyest mystiske til tider.

hva har du å tape?

du har kun å tape din stolthet og hovmod vis det skulle foreligge,

men som du vet så er satan definisjon på hovmod så hvorfor spare på slik egenskap.

 

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

Nei, majoriteten av de kristne i verden er ikke som jødene (farisererne og sadukene) det er kun sekter og andre falske kristne som er som farisererne på Jesu tid, som trodde de var uten synd fordi de holdt alle sine jødiske lover og forskrifter.

 

Her er en synd både jøder og kristne gjør
Matt 5:27 "Dere har hørt det er sagt: ‘ Du skal ikke bryte ekteskapet.’ Men jeg sier dere: Den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte. Om ditt høyre øye lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg! For det er bedre for deg å miste én kroppsdel enn at hele kroppen blir kastet i helvete. Og om din høyre hånd lokker deg til fall, så hugg den av og kast den fra deg! For det er bedre for deg å miste én kroppsdel enn at hele kroppen kommer til helvete. "
Poenget med at Jesus Kristus sier dette, er ikke å komme med en ny lov eller forskrift, kun å fortelle jødene og hele verden, at de i hans øyne uansett synder, samme hvor flinke de selv mener at de er.

jeg forstår deg moralsk,

men vis du leser mitt første innlegg så vil du forstår hvor forvirrende selvmotsigende synde læren egentlig er.

 

jeg vet at din bevissthet kan kun erkjenne det du selv er åpen for å erkjenne,

samt at du kan kun erkjenne det som allerede ligger i din bevissthet,

og vis du ikke er villig til å forestille deg en virkelighet uten synde begrepet så vil ingen ord påvirkende trenge bak til din bevissthet.

 

eneste jeg kan gjøre er å vise deg paradoksene og selvmotsigelsene som ligger i synde begrepet,

og ikke er jeg ute etter å "vinne" noe,

men kun ute etter å vise at dette synde begrepet splitter mennesker i krig samt skaper religion'rasisme,

 

hva med å begynne på nytt og revurdere Jesu lære i en mer ren ånd?

muligens du vil finne en ny åpenbaring på Jesus sine ord,-som var høyest mystiske til tider.

hva har du å tape?

du har kun å tape din stolthet og hovmod vis det skulle foreligge,

men som du vet så er satan definisjon på hovmod så hvorfor spare på slik egenskap.

 

 

 

Nei, det er ikke "synde begrepet" som er årsaken til menneskets ondskap, det er selve synden (skylda) som gjør mennesket ondt. Verden hadde vært et fredlig sted om alle hadde gjort noe med sin synd (skyld) på en sivilisert måte.

Endret av IHS
Lenke til kommentar

Nei, det er ikke "synde begrepet" som er årsaken til menneskets ondskap, det er selve synden (skylda) som gjør mennesket ondt. Verden hadde vært et fredlig sted om alle hadde gjort noe med sin synd (skyld) på en sivilisert måte.

er rahab skyldig syndig for å lyve selv om det var guds speidere hun løgnet for?

syndet jeg når jeg begjærende syntes at den jenta var pen og utrolig vakker som gud skapning?

 

hvor kommer fornuften inn her?

hvor kommer nyansene?

hvor kommer visdommen inn her?

 

er det slik at man har hellige lover,-akkurat som jødene, og mangler sunn fornuft til å avgjøre hva som er mest oppbyggende for våre medmennesker?

altså at man følger disse hellige lover uten selv å logisk kunne bruke sin sunne fornuft og empati?

 

følger da altså kristne mennesker lover som står i bibelen uten noe som helst fornuft og visdom og intellektuell bevissthet om kulturen dem ble skapt i?

skal feks paulus sitt brev til en eller annen kirke der han sier at "kvinner skal ikke tale i forsamlingen" være gjeldende for alle tider eller bare for den bestemte kirken på den tiden?

 

gransker kritisk kristne mennesker sin egen tro og logisk resonnerer seg fram til hva som er nestekjærlig og ikke?

er kristne kritiske slik at dem kan se om teori og praksis passer sammen til en helhet?

ja hva i huleste er en tro vis den ikke funker i praksis på alle mennesker men kun på "sine egne"?

er det frihet å tvinge mennesker til å innordne seg lover som ikke er problem i sitt eget samfunn?

 

og er det særlig nestekjærlig å danne kriger i "jesus sitt navn" samt fordømme de syke som jesus mest av alt var der for å hjelpe?

 

og hva om feks du har en ektefelle som mishandler deg og forgifter deg,

skal du da ikke skille deg fordi en hellig bibel sier at "det å skille seg er synd"?

og videre,

skal du da tilgi denne ektefellen din fordi bibelen sier at du skal tilgi mennesker slik gud tilgir mennesker?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hele denne lange teksten din viser at du som jødene (farisererne og sadukene) og en god del sekter, tror at problemet synd, dreier seg om å holde noen lover og forskrifter.

 

Når Jesus Kristus og kirken påpeker at alle synder, så er det fordi, de kan ta bort denne synd (skyld) alle pådrar seg, ikke for at du skal bli enda flinkere i dine bestrebelser på ikke å synde, noe som er en umulighet.

Endret av IHS
  • Liker 1
Lenke til kommentar
IHS, den 02 Sept 2014 - 19:00, sa:

Hele denne lange teksten din viser at du som jødene (farisererne og sadukene) og en god del sekter, tror at problemet synd, dreier seg om å holde noen lover og forskrifter.

 

Når Jesus Kristus og kirken påpeker at alle synder, så er det fordi, de kan ta bort denne synd (skyld) alle pådrar seg, ikke for at du skal bli enda flinkere i dine bestrebelser på ikke å synde, noe som er en umulighet.

 

les teksten igjen du,

jeg sier faktisk det motsatte.

jeg prøver å vise deg at begrepet synd har mange nyanser man må forholde seg til.

 

jeg er av den oppfatning at kristendom bærer med seg en stor nestekjærlighet og Jesus sine ord er fullkommen i nestekjærlighet,

og jeg har opplevd i dypest av hjertet mitt å motta en kjærlighet som kristendommen beskriver,

der jeg respekterer alle som mine brødre og søstre samtidig som jeg er like glad i en fremmed som en familie medlem.

 

men samtidig så sitter man fremdeles igjen med en kirke fra middelalderen(i dag mange frikirker) som skal diktere på folk en tro som kun gir frihet til "sine egne" mens vi andre kritiske fritenkere er "hedninger" og noen som må "vinnes tilbake".

kristendommen sier:

"hjerte troen er det som teller",

men samtidig sier man noe selvmotsigende:

"men du må tro på våre intellektuelle lære setninger,

for vis ikke er du ikke kristen".

 

altså i praksis så betyr kristendommen(protestantismen) i dag at "vis du ikke tilpasser deg vår kultur så er du ikke noe kristen",

og kriterier for å være en kristen er å tro på Kristus,

og vis du er den mest nestekjærlige mennesket som finnes men ikke tro'r på Kristus så er du ikke kristen.

denne absurde troen på å tro på en intellektuell Kristus er forvirrende og underlig.

jeg vil jo si at Kristus ER universal kjærlighet,

og alle som ER universal kjærlighet har også Kristus i hjertet sitt.

 

begrepet "kristendom" har mer blitt en kulturell tro der da kulturen definerer kristendom,

og vi andre som kritisk gransker religionen kristendom blir da altså ikke kalt "kristne" fordi vi nekter å la oss bli kjøpt for å få et sosialt liv i kristendommens kretser.

 

 

 

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Når du nevner kjærlighet, så skal du vite at synd (skyld) og kjærlighet (Gud) ikke kan være i samme rom, så derfor må synden fjernes, for at kjærligheten (Gud) skal få rom i menneskets hjerte.

 

Matt 5,8 "Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud."

 

Hjertet må renses for synd, først da kan kjærligheten strømme ut fra hjertet.

 

Matt 15,19 "For fra hjertet kommer onde tanker, mord, ekteskapsbrudd, hor, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott."

Endret av IHS
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...