Gå til innhold

Refleksjon: Slik ble bildet til


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

En bra demo og definitivt et bra sluttresultat. Likevel mener jeg man må være i stand til å se dette med langt færre forsøk. Veldig ofte vil ikke motivet være tilgjengelig så lenge. Det er viktig å tenke komposisjon og dynamikk samtidig som man ser motivet.

Et alternativ er selvfølgelig å skyte løs, for så å studere bildene i etterhånd, kutte og klone til man er fornøyd....om det utvikler en som fotograf, er jeg mer i tvil om.

Lenke til kommentar

Likevel mener jeg man må være i stand til å se dette med langt færre forsøk. Veldig ofte vil ikke motivet være tilgjengelig så lenge. Det er viktig å tenke komposisjon og dynamikk samtidig som man ser motivet.

Med trening skjer dette ganske automatisk, lurt å trene på dette også uten kamera. Se etter motiver og gode standpunkter! Man må vite hvor ting vil skje og prøve å være forutseende der det er mulig (vi er ikke synske!) Jeg gjør det ubevisst hele tiden.

Når man skal lære å ta bilder og man har mulighet, er dette en fin måte å lære på. Prøv forskjellige innfallsvinkler.

Da er man bedre rustet når noe dukker opp, for da rekker man bare gjerne ett bilde hvis man er heldig, og da må det gå på instinkt.

Lenke til kommentar

En bra demo og definitivt et bra sluttresultat. Likevel mener jeg man må være i stand til å se dette med langt færre forsøk. Veldig ofte vil ikke motivet være tilgjengelig så lenge. Det er viktig å tenke komposisjon og dynamikk samtidig som man ser motivet.

Det er lett å si; men det er ikke alle forunt å se slikt ved allerede etter et par forsøk. Og når man kommer over uvante motiver, så må de gjerne jobbes en del med.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
En bra demo og definitivt et bra sluttresultat. Likevel mener jeg man må være i stand til å se dette med langt færre forsøk. Veldig ofte vil ikke motivet være tilgjengelig så lenge. Det er viktig å tenke komposisjon og dynamikk samtidig som man ser motivet.
Det er lett å si; men det er ikke alle forunt å se slikt ved allerede etter et par forsøk. Og når man kommer over uvante motiver, så må de gjerne jobbes en del med.

 

Helt enig! Selvfølgelig finnes det situasjoner hvor man bare får en sjanse, men som regel må selv drevne fotografer jobbe med et motiv, men de viser skjeldent annet enn sluttresultatet. For de som er KelbyTraining medlemmer så vil jeg anbefale å se et kurs som heter "Crush The Composition" fra Scott Kelby. Det er et videokort på halvannen time som tar for seg akkurat det samme som denne artikkelen men litt grundigere. Anbefales på det høyeste. Er du ikke medlem så vil jeg anbefale deg å bli det en måned bare for å se dette kurset.

 

http://kelbytraining.com/course/skelby_crushcomposition/

 

 

Lenke til kommentar

Jeg må si at som hobbyfotograf er det interessant å lese en slik artikkel. Jeg tar bare bilder som en hobby, og legger egentlig ikke så mye tanke i det, jeg bare tar bilder her og der i vinkler og eksponeringer som faller naturlig, eller unaturlig. Så å få et lite innblikk i hodet til en fotograf som tenker litt mer på motivet og detaljer rundt det er lærerik og interessant!

Lenke til kommentar

Kjenner meg godt igjen her. Og talløse er de gangen en forbannet stolpe eller ledninger og annet urbant skrot ødelegger best ønsket utsnitt. Så blir det å prøve fra andre vinkler eller zoome til forskjellige utsnitt for å unngå skrotet. Velsignet være en zooms allsidighet, uten ville jeg tapt mange, mange motiv. Men av og til må man kanskje heller ta seg det bryet det er i etterbehandlingen for å fjerne skrotet eller hva det nå skulle være som forstyrrer inntrykket.

 

Kjekt å få en artikkel som dette i blant, det har vært noe vel baktungt med utstyrsføljetonger i det siste.

 

Tor

Lenke til kommentar

Det er jo fargebildet på toppen som forteller historien, synes jeg! Vi får se mannen, vi får se alle de fargerike merken på rullestolen, vi får se fiskestangen.

 

Sluttresultatet er mer estestisk, ja, men det forteller ikke historien på samme måte.

 

Jeg støtter din vurdering av det forholdet i dette tilfellet. Forsidebildet forteller historien de andre bildene ikke evner - og det bildet ville ikke gitt det samme inntrykket i svart/hvitt.

 

For egen del har jeg både fargeutgaver og svart/hvitt utgaver av de fleste godkjente bildene - svart/hvitt gir ofte et annet inntrykk, en annen vinkel til kjernen enn fargebildet ville gitt. Men vi oppfatter verden i farger - og ofte kan det etter min mening være vanskeligere å gi ønsket inntrykk ved å bruke alle fargene, det er mer krevende. Generelt synes jeg at svart/hvitt får best uttelling på mennesker og dokuhistorie.

 

Et annet forhold med folk som foretrekker eller helst bruker svart/hvitt er at de kan slite med å se fargemotiver på samme måte som andre som ikke binder seg til en hovedgren. En kompis av meg tar bare svart/hvitt og han har som regel problemer med å forstå fargebildenes inntrykk, hvor sjela ligger i bildet.

 

Tor

  • Liker 1
Lenke til kommentar
En bra demo og definitivt et bra sluttresultat. Likevel mener jeg man må være i stand til å se dette med langt færre forsøk. Veldig ofte vil ikke motivet være tilgjengelig så lenge. Det er viktig å tenke komposisjon og dynamikk samtidig som man ser motivet.
Det er lett å si; men det er ikke alle forunt å se slikt ved allerede etter et par forsøk. Og når man kommer over uvante motiver, så må de gjerne jobbes en del med.

 

Enig! Det finnes selvfølgelig situasjoner der man bare har et begrenset antall sjanser til å ta det bildet man vil ha, men som regel tror jeg at også profesjonelle fotografer jobber en god del med motivene før de kommer frem til det bildet de velger å vise frem.

 

Annbefaler alle å ta en titt på dette kurset, det er halvannen time, og er noe av det mest lærerike og øye-åpnende jeg har sett noen gang. Tar bare halvannen time!

 

http://kelbytraining.com/course/skelby_crushcomposition/

Lenke til kommentar

Hehe, jeg må si jeg har opplevd lignende. Selve motivet er der, men uansett hvilken brennvidde jeg monterer på og hvordan jeg komponerer bildet så blir det noe i veien som ikke skulle vert der. Jeg knipser allikevel ett par bilder og håper på det beste med tanke på beskjæring i etterkant, hvor jeg så finner ut at jeg får problemer også der.

 

Da er det bare å ta seg en bolle og telle til ti, samt håpe på bedre lykke neste gang :)

Lenke til kommentar

Jeg har i hvert fall funnet ut en ting hva motiver angår: Zoomer begrenser meg. Siden jeg vurderer FF for tiden har jeg gått gjennom exif-dataene mine for å se hvordan jeg kan erstatte canon 10-22 og 17-55 for minst mulig penger, og jeg har kommet fram til at jeg ikke trenger noen standardzoom. Jeg er knapt fornøyd med noe jeg har tatt med 17-55. Ikke fordi det er noe galt med bildekvaliteten, tvert imot, 17-55 er råbra, men fordi jeg blir lat. Istedet for å gå og tenke zoomer jeg inn, og resultatet blir blæh! De eneste bildene jeg er fornøyd med er de som er tatt på 17 og 55mm, altså ytterpunktene som gjør at jeg må bevege meg tross zoomen. Samme er tilfelle med 10-22.

 

 

Tror rett og slett ikke zoomer passer for meg hva komponering av bilder angår. Ubevisst blir jeg ekstremt lat og zoomer der jeg burde beveget meg, bøyd meg ned, osv.

 

Og det tror jeg var Kelbys problem da han styra med Taj Mahal. Hadde han brukt beina og beveget seg hadde han sannsynligvis tenkt mer. I stedet knoter han verre med superzoomen sin på alle tenkelige brennvidder.

 

Sannsynligvis hadde han kommet bedre fra det med en 35mm og beina. :)

 

Ikke at jeg skal sitte her og belære Scott Kelby, men jeg tror ikke jeg er den eneste som dropper å bruke hodet når jeg har muligheten til å vri på objektivet istedet for å bevege meg rundt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
×
×
  • Opprett ny...