Kulturo: Nausicaä - Prinsessen fra Vindens dal

[Cuneax]

Gammel og engasjerende tegnefilm fra regissøren av "Chihiro og heksene".

Les mer

[Snorre]

En fin omtale dette her Cun. Det er vanskelig å peke ut bare en av Miyazakis filmer som favoritt, men denne filmen er på hakket der. Filmen er visuelt sett noe av det ypperste jeg har sett, selv om det tekniske kanskje ikke er på topp. Miyazaki og teamet hans har virkelig greid å skape en magisk verden også i denne filmen (som var Miyazakis andre langfilm?). Når det gjelder persongalleriet er det som i de fleste Miyazaki-filmer svært variert. Vi har som vanlig den modige, unge heltinnen, som er rett igjennom god. Men i motsetning til i mange vestlige tegnefilmer er ikke verden svart hvitt, og det finnes ingen arketypiske onde karakterer.

 

Det er tydelig at filmen fremmer et budskap mot menneskets industrialisering og militære opprustning, men budskapet føles aldri påtvunget. Man legger saktens ikke så mye merke til det ettersom budskapet er så godt vevd inn i filmens historie. Når det gjelder musikken kan jeg både si meg enig og uenig i Cun. Deler av musikken kan kanskje oppfattes som upassende til tider. Men alt tatt i betraktning passer den overaskende godt til filmen. Når man ser den må man nemlig tenke på at det er snakk om en postapokalyptisk verden, altså ikke et fantasy-univers eller en middelalderverden. Joe Hisaishi er en dyktig komponist, og brillierer til tider med musikken i Nausicaä.

 

For de som måtte tvile på om det er verdt å få med seg filmen er det bare en ting å si. Dette er en av tidenes beste filmer *punktum*. Og da snakker jeg ikke om en av tidenes beste animasjonsfilmer. Denne filmen havner lett på topp 30-listen min over filmer, uavhengig av filmformat og sjanger. Meget god film dette!

[Cuneax]

Når det gjelder musikken kan jeg både si meg enig og uenig i Cun. Deler av musikken kan kanskje oppfattes som upassende til tider. Men alt tatt i betraktning passer den overaskende godt til filmen. Når man ser den må man nemlig tenke på at det er snakk om en postapokalyptisk verden, altså ikke et fantasy-univers eller en middelalderverden. Joe Hisaishi er en dyktig komponist, og brillierer til tider med musikken i Nausicaä.

Jeg syns det passer bedre med tidløs musikk fremfor en type musikk med et bestemt tidsstempel. Klassiskinspirert filmmusikk er mer tidløs, mens synthesizere og tilhørende beats som de bruker i Nausicaä er mer fastlåst til 1980-tallet. Det beste eksempelet til å illustrere dette er å sammenlikne L.A. Takedown og Heat, som begge er regissert av Michael Mann og hvor sistnevnte er en nyinnspilling av den første. Førstnevnte er fra slutten av 80-tallet og har et stramt budsjett, mens sistnevnte er fra midten av 90-tallet og har et vesentlig høyere budsjett. Resultatet blir mer tidløst og klassisk, noe vi også hører godt i musikkbruken.

[Snorre]

Derom må vi nok strides Cun. Men jeg ser poenget ditt. Når det gjelder andre Miyazaki/Ghibli-filmer kunne jeg ikke forestilt meg dem uten den klassiske musikken. Princess Mononoke ville for eksempel ikke være det samme uten den klassiske og mer tidløse musikken. Og jeg tviler forsåvidt ikke på at også Nausicaä: Princess of the Walley of the Wind hadde vært en meget sterk opplevelse med klassisk musikk. Symfonisk musikk gjør seg veldig bra i mange filmer, deriblant episke tegne/animasjonsfilmer. Men jeg synes altså at synth-musikken med 80-talls beat fortsatt passer bra for filmen, selv om vi befinner oss i de 21. århundre.

[J@cob]

Er dette en versjon som ikke er voldtatt av klippingen som ødela hele filmatiseringen av hans aller største verk: Tegneserien Nausicaä?

 

Edit: Med tegneserien mener jeg selvsagt bøkene, som overgår alt han har klart å presse ut av livlige animasjonsfilmer. Den er rett og slett bare. Wow.

Endret 31. oktober 2008 av J@cob