JK22

Det er en korrekt vurdering. Hvis de ukrainske myndighetene skulle forlange utlevering av stridsdyktige menn fra Norge for krigsmobilisering, burde vi tillate dette - fordi for mindre stater er det rett og slett for farlig med toleranse for faneflukt, spesielt i internasjonale kriser med reell krigstrussel. Når det bryter ut krig mellom Norge og et annet land, vil hele den mannlige befolkningen få reiseforbud for at disse skal være tilgjengelig for å utøve deres plikt til beskyttelse av folk og stat mot aggressorer. Det innbar også at menn som kom seg ut til utlandet i faneflukt, må returneres. Det er ikke så lenge siden det var straffbart for menn å unnlot seg militærtjeneste også i Norge, fram til 1814 innbar det tap av ære og liv for en militærsfornekter eller faneflyktning, da slikt regnes som sterkt vanærende i øyne på samfunnet. Det blir lett å se dobbeltstandard ettersom man hadde oppmuntret russiske menn til å flykte for å unngå militærtjeneste og samtidig skulle tvinge hjem ukrainske menn for at disse skal bli soldater, men det hviler på saken om hvem, ikke om hva. Fram til levende minne var militærtjeneste og ytelse for regjeringsmakt, samfunnshensyn og for folkets ve og vel obligatorisk for den mannlige befolkningen - slik det har vært i uminnelige tider her i Norge. Likedan i alle land med nasjonalstatelig styring som Ukraina selv. Zelenskyj hadde trenet saken om mobilisering i mange måneder - og han hadde stoppet nasjonalmobilisering til fordel for delvis mobilisering (som vist seg å være en meget dårlig ide) i høsten 2022; fordi man vil unngå folkelig misnøye. Men misnøye er en del av krigshverdagen. På felten er de ukrainske soldatene drevet på retrett - russerne tvinger seg inn i landtungen mot Vovcha-demningen i vest og er i full gang med å rulle opp forsvarslinjen foran Novopokrovske og Novoselivka Persha. Mot sør har russerne tvunget seg inn i Krasnohorivka - så snart tettstedet faller, vil ukrainerne ikke lenge være i stand til å se millionbyen Donetsk som vil dermed ligger 15 km vekk fra dem. For ett år siden var avstanden bare halvparten eller mindre ned til 2-3 km. Det simpelt er ikke nok menn og ammunisjon.

GLSDB kom til Ukraina på grunn av Jake Sullivan som fikk Biden til å "sverge" på at han ikke vil levere ATACMS, og i mange måneder holdt tilbake ATACMS som vil ha hatt en avgjørende rolle under den ukrainske motoffensiven, inntil det var for sent - og da det i slutten vist seg at GLSDB ikke kunne benyttes, måtte man bare gi opp. I slutten sitter alle med en stor bitterhet mot Biden som lot seg for lett påvirket til å gjøre fatale feilvurderinger som vist seg altfor kostbart, og Sullivan som har mistet mye sympati og støtte, gjenstand for voksende sinne. Noe av dette reflekteres i et helt nytt press på Scholz i Tyskland som hadde Sullivan som hans viktigste allierte i USA. Den beste nyheten midt i all elendigheten - ikke bare i Ukraina, men også i USA hvor det vist seg at høyesteretten aktuelt kan gi Trump absolutt immunitet i slutten - er om Biden endelig tar fornuften til seg og ber Sullivan om å fjerne seg ut av hans åsyn og aldri viser seg igjen i Washington. Sullivan var også sentralt i den amerikanske håndteringen av Israel under Hamaskrigen og de amerikansk-iranske "samtalene" som alle nå vet er poengløst fordi iranerne nå seriøst prøver å lage atomvåpen i slutten. For Biden - og Vesten for øvrig - er Sullivan blitt en "dårlig investering".

Aragones er en uvanlig tegneserieprodusent fordi han ikke bare forbant humør med politisk satire i de siste tjue år, han var også en latino med meksikansk opprinnelse som dro til USA som immigrant - han kunne ikke snakke engelsk uten for sterk spansk aksent - som er hyppig kjent i Norge helt siden 1980-årene. Groo-serien var av og til vist i enkeltblader og som biserier i tegneseriemagasinblader som var populært i 1990-årene. Det som er så spesielt med Aragones, er at han var en bifigur i et belgisk-fransk tegneseriealbum utgitt her i Norge mange år før hans egne tegneserie kom hit; han var den barske mannen med den store barten som rettet pistolen mot den mannlige helten i "Natasja: En Ufo i søkeren" fra året 1982. Dette og det etterfølgende albumet var Francois Walthérys mesterverk om tidsreise, roboter, fremtid etc. - og han hadde møtt Aragones som den gang var i ferd med å bli en legende i det amerikanske serietegneseriemiljøet, spesielt gjennom MAD satirebladet (vi hadde noe liknende, Pyton-bladet som var startstedet for Norges største tegneserietegner.) Aragones traff blink flere ganger sammen med hans venn Evanies gjennom årene. Og han har en stor fanskare i Norge.

Have Ground Launched Small Diameter Bombs Been 'Thrown Aside' By Ukraine? (twz.com) En utfyllende artikkel om GLSDB-våpenet. Ideen var god. Men hele prosjektet fra begynnelsen var sterkt plaget av seriøse og useriøse problemer som av en eller andre grunn ikke var utsatt for effektiv løsningsorientering i mange år. Og det kom ikke tidsnok. "It didn't work for multiple reasons, including [the] EMI [electromagnetic interference] environment, including just really ... doing it on [the] ground, the TTPs [tactics, techniques, and procedures], the DOTML [the doctrine, organization, training, and materiel] – it just didn't work," LaPlante explained. "And what happens is, when you send something to people in the fight of their lives, [and] it doesn't work, they'll try it three times and then they just throw it aside. So that's happened, too." Det ser ut at det var tre-fire forsøk med GLSDB før videre innsats var stanset. At the time of writing, no pictures or videos of these weapons being launched appear to have emerged and there does not look to be any definitive imagery of them hitting their targets. Det er veldig merkelig, for å si det mildt. For det er ikke vist GLSDB som våpenplattform sammen med HIMARS, og av en eller andre grunn hadde man ventet så lenge med å integrere GLSDB med HIMARS - det var stort sett containere som fungerte som rakettramper. If LaPlante was indeed referring to GLSDB in his comments yesterday and those weapons have proven to be especially vulnerable to Russian GPS jamming, this could have broader implications. SDBs are in U.S. inventory in their air-launched form in very large quantities and are also in service with a significant number of countries around the world. The U.S. has the ability to increase the power of encrypted GPS over certain areas, but whether that could overcome such an issue is unknown. Og her har amerikanerne et meget stort problem; "encrypted GPS" kalles M-GPS - er fremdeles ikke ferdigbygd; det har oppstått meget enorme problemer, så enormt at kongressen og Pentagon er i en umulig situasjon hvor de trenger M-GPS, ennå klarer ikke å løse problemer som leder til kostnadsstigning og utsettelse. Hvis amerikanerne ikke kan bruke presisjonsbombeammunisjon fra sine flyene har man et meget stort problem. For det ser ut at jo lengre et våpen er i et GPS-jammet område, jo lettere vil våpenet slås ut. Fordelen med ATACMS og GMLRS er at disse bruker kortest mulig tid for å når sine målene og er treffsikkert selv med INS. GLSDB feilet fordi det var for sløv og dermed utsatt for sterk jamming hele tiden - slik at selv INS-systemet ikke var tilstrekkelig. Man har gått i feil retning innenfor elektronisk krigføring. Det hjelpe lite med kirurgikniv mot rambukker og slegger. Da er SEAD/DEAD med AR-våpen det eneste realistiske middelet.

De var nødt til å gjøre det for å beskytte seg mot den kinesiske dumpingkampanjen, det er kommet rapporter om overfylte lagrer og parkeringsplass som containerplasser fra over hele verden. Bare ikke der det finnes strenge tollbeskyttelse som Sør-Korea og Japan. Xi har for lengst gitt opp all forhåpning om å bli verdens største økonomimakt gjennom egne krefter så han utnytte den ubalanserte produksjonsøkonomien med altfor mye basert på eksport, sammen med inflasjonen som gjør innfødte varer dyrere for å ruinere land etter land. En amerikansk tegneserie fra 2009 da Finanskrisen pågikk, illustrere meget godt dagens situasjon, ikke langt fra der jeg bor hadde et norsk selskap bestemt seg for å flagge ut all produksjon til andre land i utkontraktering - slik at flere dusin familier rammes. Dette er bare ett av flere tusen eksempler av det som du vil finne i tegneserien utarbeidet av Sergio Aragones og Mark Evanier. Det sluttet ganske fatalt til slutt; dette kalles "Groo; The Hogs of Horder". Det finnes på online, her er lenket; Sergio Aragonés' Groo: The Hogs of Horder comic | Read Sergio Aragonés' Groo: The Hogs of Horder comic online in high quality (readcomiconline.li) (Det krever tålmodighet fordi det er ukontrollerte reklame og spaming i nettsitet - mye tålmodighet, dessverre) Hele katastrofen skyldes grådighet; det begynte da antihelten sa; "Ten!? In Khitan, I saw pottery of the sort for only two kopins! Sometimes, one!" Kjernen i saken er rett og slett snakk om arbeiderlønn; i den fiktive Khitan var folk flest fattig og tvunget til å arbeide så mye, at prisene bare gikk nedover uten at lønnsnivået improviseres - de arbeider for sultelønn i et undertrykt land - og i Horder var det en balanse mellom pris, lønn og arbeiderens rolle som produsent og kjøper. Så snart de altfor billige varer importeres samtidig som bankene/staten blir for uforsiktig med å låne ut eller låne inn - mens produksjonen stanses av redusert etterspørsel - endt det med at Horder befant seg på kanten av konkurs og oppløsning. Den eneste redningen var å la Khitan overtar. Dette lydes ganske kjent, ikke sant? I norske aviser leser man nylig om hvordan vestlige komponenter endt opp i Russland, da vist det seg at myndighetene hadde nektet å innføre et strafferegime og istedenfor valgt å stole på produsentenes lovnader som i virkeligheten vist seg verdiløst. Det var først ganske nylig, da man innså hvor katastrofalt galt sanksjonsregimet hadde gått mot Russland, og at våpnene produsert i fiendeland som Nord-Korea, Iran, Russland og eventuelt Kina ikke ville fungere uten vestlige komponenter. Det var annetsteds sagt at endog avanserte fly i Russland ikke kunne flyr uten vestlige komponenter! De to eksempler er lenket sammen fordi det er to sentrale elementer der; et marked utenfor all kontroll og fravær på politisk regulering inntil det var for sent. For grådigheten er en mektig kraft. "Fear is a form of greed, as greed is a form of fear!" De vestlige politikerne har glemt den økonomiske naturloven; Den enes død er den andres brød.

Jihad-Julian er en hund etter dårlige nyheter, men noen ganger kom han med gullkorn. Som et interessant bilde av et mikrofly som hadde veltet og havnet opp-ned - det har en OFAB-100-120 på seg, en ekte bombe av akkurat denne typen jeg identifisert basert på eksplosjonen fra droneangrepet på dronefabrikken i Tatarstan. Dette flyet er ikke bemannet, det er fjernstyrt - og er av type Skyranger (franskbygd DIY ( Do Itself Yourself) mikrofly) som kostet bare 25,000 euro. Hvis bildet er fra Russland, er det en dårlig nyhet. I det siste hadde ukrainske dronefly falt fra himmelen dypt inn i Russland som hvis de bare var "slått av", noe som ikke tidlig har vært sett.

Noen vil si; "det finnes en Gud!" Jeg vil si, endelig er skjebnegudinnen Nemesis i aksjon! Nå får vi bare håper på at Ben-Gvir må trekke seg fra politikken...

Det vil ikke hjelpe fordi Roberts og hans republikanske kollegene ser ut til å like ideen om grenseløs immunitet for en president slik at Trump kunne i fremtiden bryte loven uten konsekvenser, og det er basert på ahistoriske betraktninger; da grunnlovfedrene utarbeidet konstitusjonen, skulle man ha en republikk, et legalt fåmannsvelde som er valgbart der samtidige er likemenn, hvor den utpekte lederen skulle velges med disses samtykke (de første presidenter var valgt i lukkede valg innenfor kongressen), det var kongressen som skulle inneha eneansvaret for opprettelsen av det politiske systemet, ikke presidentskapet eller domstolene. Den første presidenten, Washington, var ikke engangs så mektig som i de siste tretti år - og da han tre av, kom han med bitende kritikk om at embetet hadde for mye makt "som en konge på oppsigelse" - i praksis blir den amerikanske presidenten en enevoldskonge etter 1600-tallets mønster (det var funnet ut at grunnideene bak 1789-konstitusjonen var fra 1600-tallet, ikke fra opplysningstiden!) ved å fungere som enmannsregjering. Men han hadde ikke absolutt immunitet eller større immunitet enn alle andre folkevalgte/delegater som i tråd med det borgerlige dydsprinsippet er likemenn i beskikkelse av deres embeter. Så ved å gi presidenten absolutt immunitet eller større immunitet enn for resten av republikkdelegatene - det er de alle fra presidenten til det meste lavstatusbaserte kongressmedlemmet - er dette i realiteten ikke lenge en republikk, men et diktatursystem basert på Princeps-doktrinen, "den fremste, den første" fra Augustus` dager for to tusen år siden - det er lett glemt at det romerske republikksystemet faktisk eksistert samtidig med det nær totalitære keiserveldestyret i år 0 til 400-tallet e.kr. Dette er ikke hva grunnlovsfedrene eller uavhengighetstilhengerne i 1775-1789 ønsket. For dem var konsensusprinsippet essensielt i et "lovløst" land med selvstyre i nærmest hver eneste nivå fra landsby til land og meget mange forskjellige statsledelser i både form og funksjon - USA opprinnelig besto av 9 delstater. Men de gjort flere alvorlige feilgrep; de unnlot å bygge inn reguleringer omkring partipolitiske virksomhet, unnlot å gjøre noe med valgrett - konstitusjonen er aktuelt antidemokratisk etter vår standard i dag - og unnlot å regulere hvordan det skulle være mellom maktinstitusjonene utover balansemekanismer - inkludert immunitetsspørsmål. De har seg selv å takke for at den amerikanske republikken er satt i meget stor fare i dag.

Her er en Vox-artikkel som forklarer hvorfor det amerikanske demokratiet er under meget stor fare. I Europa og Latin-Amerika var det sett hvordan uthuling og underminering av et demokratisk system fant sted - det hendt i domstolrommet med Venezuela som det beste eksemplet. Artikkelforfatteren er en anerkjent høyesterettsekspert, som ikke lagt skjul på sitt sjokk over det han hadde bevitnet. Thursday’s argument in Trump v. United States was a disaster for Special Counsel Jack Smith, and for anyone who believes that the president of the United States should be subject to prosecution if they commit a crime. At least five of the Court’s Republicans seemed eager to, at the very least, permit Trump to delay his federal criminal trial for attempting to steal the 2020 election until after this November’s election. And the one GOP appointee who seemed to hedge the most, Chief Justice John Roberts, also seemed to think that Trump enjoys at least some immunity from criminal prosecution. Much of the Court’s Republican majority, moreover, seemed eager not simply to delay Trump’s trial until after the election, but to give him extraordinarily broad immunity from criminal prosecution should he be elected once again. Justice Brett Kavanaugh, for example, argued that when a president exercises his official powers, he cannot be charged under any federal criminal statute at all, unless that statute contains explicit language saying that it applies to the president. As Michael Dreeben, the lawyer arguing on behalf of Smith’s prosecution team, told the Court, only two federal laws meet this standard. So Kavanaugh’s rule would amount to near complete immunity for anything a president did while exercising their executive authority. Justice Samuel Alito, meanwhile, played his traditional role as the Court’s most dyspeptic advocate for whatever position the Republican Party prefers. At one point, Alito even argued that permitting Trump to be prosecuted for attempting to overthrow the 2020 presidential election would “lead us into a cycle that destabilizes ... our democracy,” because future presidents who lose elections would mimic Trump’s criminal behavior in order to remain in office and avoid being prosecuted by their successor. In fairness, not all of the justices, or even all of the Republican justices, engaged in such dizzying feats of reverse logic. Roberts did express some concern that Trump lawyer John Sauer’s arguments could prevent the president from being prosecuted if he took a bribe. Justice Amy Coney Barrett, meanwhile, pointed to the fact that Sauer drew a distinction between prosecuting a president for “official” behavior (which Sauer said is not allowed), and prosecuting a president for his “private” conduct (which Sauer conceded is permitted). Barrett also argued that many of the charges against Trump, such as his work with private lawyers and political consultants to overthrow the 2020 election, qualify as private conduct and thus could still be prosecuted. Still, many of the Republican justices, including Barrett, indicated that the case would have to be returned to the trial court to determine which of the allegations against Trump qualify as “official” and which qualify as “private.” Barrett also indicated that Trump could then appeal the trial court’s ruling, meaning that his actual criminal trial would be delayed for many more months as that issue makes its way through the appeals courts. In that world, the likelihood that Trump will be tried, and a verdict reached, before the November election is approximately zero percent. The Court’s decision in the Trump case, in other words, is likely to raise the stakes of this already impossibly high-stakes election considerably. As Justice Ketanji Brown Jackson warned, the risk inherent in giving presidents immunity from the criminal law is that someone like Trump “would be emboldened to commit crimes with abandon.” It’s unclear if the Court is going to go so far as to definitively rule that the president of the United States is allowed to do crimes. But they appear likely to make it impossible for the criminal justice system to actually do anything about Trump’s attempt to overthrow the election — at least before Trump could be elected president again. Even if Trump technically “loses” this case, he’s still won Under current law, all government officials enjoy some immunity from civil lawsuits. The president, meanwhile, is on a short list of government officials, alongside judges and prosecutors, who enjoy particularly robust immunity from such suits. But the law has never been understood to immunize any government official from criminal prosecution. Moreover, while no president has been prosecuted prior to Trump, judges and prosecutors (who enjoy the same level of immunity from civil suits as the president) are routinely prosecuted for taking bribes or for otherwise violating the criminal law during their official conduct in office. For this reason, I’ve argued that his immunity case was primarily about delaying Trump’s trial until after the election. The arguments for presidential immunity from the criminal law are so weak and their implications are so shocking — Trump’s lawyer told a lower court that unless Trump had first been successfully impeached, he could not be prosecuted even if he ordered the military to assassinate one of his political rivals — that it seemed unimaginable that even this Supreme Court would buy Trump’s immunity arguments. After Thursday morning, however, a decision that merely delays Trump’s criminal trial until after the election is probably the best possible outcome Smith could hope for. There appears to be a very real chance that five justices will rule that the president of the United States may use his official powers in order to commit very serious crimes. Even the best case scenario for Smith, moreover, is still an enormous victory for Donald Trump. If Trump prevails in the 2024 election, he can order the Justice Department to drop the charges against him or even potentially pardon himself. And, regardless of what happens in November, the American people will go to the polls without the clarity of a criminal trial which determines whether or not Trump is guilty of attempting to drive a knife into US democracy. The case is likely to turn on the difference between “official” and “private” behavior Trump’s core argument is that the president is immune from prosecution for “official acts” taken while he was in office. All six of the Court’s Republicans showed at least some sympathy for this argument, though some displayed more sympathy than others. It appears likely that at least four justices — Justices Clarence Thomas, Alito, Kavanaugh, and Neil Gorsuch — will give Trump the immunity he seeks (or apply a rule like Kavanaugh’s requirement that criminal statutes don’t apply to the president unless they explicitly say so, which would have virtually the same effect). At one point, Thomas even suggested that the Justice Department’s decision to appoint Smith to investigate Trump was unconstitutional. Roberts and Barrett, meanwhile, were a little more enigmatic. But both, at the very least, floated sending this case back down to the lower court for more delay. Chief Justice Roberts, for what it’s worth, did express some concern that the line between an “official” action and a “private” one is difficult to draw. Early in the oral argument, he asked Sauer about a president who appoints someone as an ambassador because that appointee gave the president a bribe. While making the appointment is an official act, taking a bribe is not. Roberts worried that prosecutors would be unable to secure a bribery conviction if they were forbidden from telling the jury about the official act taken by the president in order to secure that bribe. Barrett, meanwhile, spent a considerable amount of time walking Sauer through the actual allegations in the indictment against Trump. And she even got him to admit that some of the charges, such as consulting with private lawyers and a private political consultant on how to certify fake electors, amount to private conduct that could be prosecuted. Later in the argument, however, Barrett seemed to lay out how the process of determining which parts of the indictment can survive should play out. Under her suggested framework, the trial court would have to go through the indictment and sort the “official” from the “private.” The trial would then be put on hold while Trump appeals whatever the trial court says to higher courts — in a process that is likely to take months or even longer to sort out. By the time that was all done, the November election would be long past, and Trump could very well be back in office — and emboldened to commit more crimes in the very way that Justice Jackson warned about. Indeed, the striking thing about Thursday’s argument is that most of the Republican justices appeared so overwhelmed by concern that a future president might be hampered by fears of being prosecuted once they leave office, that they completely ignored the risk that an un-prosecutable president might behave like a tyrant. Gorsuch even warned that presidents might “try to pardon themselves” on the way out the door to avoid such prosecutions. Under the legal rule that Gorsuch and many of his colleagues are considering, however, such a pardon would be unnecessary because the president would be almost entirely above the law — including, potentially, a president like Trump, who has already shown his eagerness to destroy constitutional governance for his own personal gain. Høringen den 25. april 2024 må betraktes som en av de meste skandaløse dagene i det amerikanske rettsvesenets historie og et av de største faretegnene i hele det amerikanske systemet siden Uavhengighetserklæringen den 4. juli 1776 for 248 år siden - man kan høre grunnlovsfedrene av 1789-konstitusjonen snur seg i disses kistene. There appears to be a very real chance that five justices will rule that the president of the United States may use his official powers in order to commit very serious crimes. Denne setningen er nok til å iverksette alle alarmklokkene i hele USA og hele verden. President Biden, senatorene, de folkevalgte, media og alle dommere som lekfolk og politiske som intellektuelle aktive KAN IKKE LENGE IGNORERER DET SOM SKJER med den føderale høyesteretten som er nå bare et skritt fra å bli en blåkopi av den venezuelanske domstolen som gav Chavez utvidede fullmakter, immunitet og deretter muligheter for å innføre et diktatorskap. Det er ikke lenge nok med dissens for å sette høyesteretten ut av funksjon som i 1858-1865, den må stanses. McConnell som gav altfor mye makt til høyesteretten ved å hindre balanserte utnevneringer av dommere, har kommet i en situasjon hvor han indirekte er ansvarlig for underminering av demokratiet. Og Roberts selv må definitivt konfronteres så sterkt som mulig og han må resignere. Det som hendt er galskap!

Jeg kan ikke tro det. Jeg bare kan ikke fatte det! Under høringen kom det fram at de konservative dommerne med Roberts i spissen bevisste bryter med sedvane fordi de er på gli mot ideen om absolutt immunitet for en president. Trump Had a Good Day in One Court (msn.com) Even now, “President Donald Trump,” is still a phrase that requires conceptual gymnastics — a leap from the tabloid depths to the heights of power. Consider a pair of scenes, in a pair of courtrooms, Thursday morning. Promptly at 10 a.m., in Washington, to the ritual incantation of “Oyez! Oyez! Oyez!” nine black robed justices of the Supreme Court filed in to hear arguments in a case that could determine whether a president can be prosecuted for committing crimes while in office. Meanwhile, Trump was mired in Manhattan criminal court, listening as David Pecker, the former chief executive of the National Enquirer, testified about hushing up Trump’s alleged affair with a Playboy model, and once discussing the arrangement in the presence of the FBI director. High, low. Low, high. They say justice is blind, but with Trump, it’s dizzy. Let’s start at the top. In the marbled Supreme Court chamber, the mood was grave as the justices considered whether presidential immunity exists to protect Trump from prosecution for crimes related to his efforts to overturn the 2020 election. “There are some things that are so fundamentally evil that they have to be protected against,” said Justice Sonia Sotomayor, who posed a hypothetical about a president who ordered assassinations of political rivals. Her colleague Elena Kagan broached the scenario of mounting a military coup. Brett Kavanaugh warned of steamrolling prosecutors. Ketanji Brown Jackson theorized that White House might one day become a “seat of criminal activity.” Samuel Alito raised the possibility that the United States might be devolving into a cycle in which each president prosecutes his predecessor, as sometimes happens in the developing world. Neil Gorsuch, never one shrink from grandiosity, said the court needed to write “a rule for the ages.” The second hand on the large antique clock hanging over the bench kept sweeping forward. Each tick brought Trump that much closer to his goal: getting to November. His immunity appeal makes a number of arguments, some mildly plausible and some risible, but for now they hardly matter. The appeal has already created the best thing Trump could have hoped for: a long delay. If the justices take a reasonable amount of time to make a decision, a trial in Washington — where even Trump’s lawyers admit he faces a high likelihood of conviction — is certain to be pushed past the election. And so just being in the Supreme Court in April represented an enormous victory for Trump, who wasn’t, in the literal sense, actually there. He had been hoping to attend oral arguments in person, but Juan Merchan, the judge overseeing his other case, had told him his presence was required in Manhattan, telling him that “having a trial” was “also a big deal.” So Trump was forced to sit through another undignified day of testimony by Pecker, the silver-haired sleaze merchant who said he considered Trump a “friend” and “my mentor.” As he spoke, Trump would lean back in his chair, sometimes with his eyes closed, listening to a laborious account of the work it took to keep damaging stories about Trump out of the public domain before the 2016 election. “I wanted to protect my company, I wanted to protect myself and I also wanted to protect Donald Trump,” Pecker said. Prosecutors from the district attorney’s office sought to show that the two men had engaged in a conspiracy that continued after the 2016 election. Pecker testified that Jared Kushner had pulled him up to see President-elect Trump at Trump Tower during the transition, where he joined a meeting that included then FBI Director James Comey, and Trump asked him about his alleged former mistress, Karen McDougal. Because Trump allegedly made the payoffs to McDougal and Stormy Daniels before he was elected, his immunity claim before the Supreme Court would not have helped him in the New York case, but if the Court does find he has some protection, it would likely end or severely hinder the other three cases against him. (Under questioning from Justice Amy Coney Barrett, the attorney representing the Justice Department, Michael Dreeben, conceded that an immunity doctrine that applied to the January 6 case would likely also cover the substantially similar state case in Georgia.) John Sauer, a raspy-voiced appellate attorney for Trump, told the justices that the Framers intended to protect presidents from this sort of criminal liability. As proof, Sauer cited the fact that for “234 years of American history, no president was ever prosecuted for his official acts.” He suggested that without such immunity there could be no presidency as we know it,” and raised that the possibility of future prosecution would make presidents vulnerable to “blackmail and extortion” by opponents. “I understood it to be the status quo,” said Justice Jackson, who pointed out that it had long been presumed that presidents could be prosecuted after leaving office. Sauer responded by quoting something that Benjamin Franklin said at the Constitutional Convention. “So what was up with the pardon of President Nixon?” Jackson retorted. It is conservatives who usually accuse liberals of reading previously invisible meaning into the Constitution, and the Democratic appointees on the Court seemed to relish the opportunity to play up the irony. “The Framers did not put an immunity clause into the Constitution,” said Justice Kagan. “They knew how to. There were immunity clauses in some state constitutions.” But, she said, “They were reacting against a monarch who claimed to be above the law.” Kagan focused on the most un-originalist element of Trump’s appeal: its interpretation of the impeachment clause of the Constitution. By any normal reading, it’s an accountability mechanism, but Trump seeks to turn it into a nearly impenetrable liability shield. Under Trump’s theory, a president could not be prosecuted for anything he did officially — no matter how illegal or immoral — unless he was first impeached and convicted by Congress. Kagan brought up a series of doomsday scenarios. Would it be an “official act” for a president to sell nuclear secrets? What if a president ordered a coup? DId he have to be impeached in order to be held responsible? Each time, Sauer was forced to dissemble, saying the answers to each hypothetical were “fact-specific” and “context-specific.” “That answer sounds to me,” Kagan said, sardonically, “as though it’s like, ‘Yeah, under my test, it’s an official act, but that sure sounds bad, doesn’t it?’” After about 90 minutes, Dreeben, a veteran Justice Department attorney on the staff of Special Counsel Jack Smith, rose to speak, saying Trump’s “novel theory” would allow presidents to get away with “bribery, treason, sedition, murder, and, here, conspiring to use fraud to overturn the results of an election and perpetuate himself in power.” There seems to be little chance that any of the justices will go along with that. Trump’s own appointees seemed to be at pains to distance themselves from any defense of his actions. Barrett seemed particularly skeptical in her questioning. Both Gorsuch and Kavanaugh said they were less concerned with the “here and now of this case,” as Kavanaugh put it, than with creating a durable standard for the future. Kavanaugh grew impassioned as he criticized what he called “one of the court’s biggest mistakes,” a 1980s Supreme Court decision that upheld the law creating the independent counsel, a prosecutorial office meant to investigate high officeholders. He seemed to be speaking from experience: He once played a key role in Independent Counsel Kenneth Starr’s investigation of Bill Clinton — which led to Clinton’s impeachment over the Monica Lewinsky affair — and he may have been alluding to Starr when he questioned Dreeben about the “risk” that the president could be victimized by “a creative prosecutor who wants to go after a president.” (Then again, maybe Kavanaugh was subtly needling Dreeben himself, who previously worked on a variety public corruption investigations, including Robert Mueller’s investigation of Trump.) At any rate, the justice sounded determined to make sure that any decision on Trump’s immunity would be tailored narrowly, to prevent presidents from being prosecuted frequently. By the end of the hearing, it sounded as if the Court was trending in the direction of a ruling that would potentially offer Trump immunity for some of his actions and not others. Barrett, in her questioning of Sauer, went through a long list of offenses alleged in the indictment, and compelled him to answer that some of them — like sending private attorneys off to put together fraudulent slates of electors — were in no way official actions. When Sauer proposed the Court strip the indictment of official acts, Chief Justice John Roberts said that would be like a “one-legged stool.” With Dreeben, she explored the idea that the January 6 case might still be able to proceed, with only those indisputably private actions being presented to the jury as crimes. It seemed as if she were trying to offer a way out. Unfortunately for Dreeben and his boss, Smith, it was hard to count five votes for a resolution that would allow them to take their case to trial before November. Roberts sounded particularly dubious of an appellate court ruling that resoundingly resolved the immunity issue in Smith’s favor, calling its reasoning “tautological.” Of the justices, Roberts, a proceduralist to his core, sounded the most inclined to punt the issue back to the district court, asking for it to come up with a test that would draw a distinction between the president’s official and private actions. If that happens, the Washington trial will be delayed many months. If Trump wins the election in the meantime, that will put the question to rest—unless Trump starts prosecuting his predecessors. Justice Jackson suggested that her colleagues’ concerns about unintended consequences were misplaced. If anything, she said, a ruling that affirmed absolute presidential immunity would have the opposite of a “chilling” effect on the presidency. “If the potential for criminal liability is taken off the table,” she asked Sauer, “wouldn’t there be a significant risk that future presidents would be emboldened to commit crimes with abandon while they’re in office?” At roughly the same time, in New York, prosecutors displayed a photo of David Pecker with Trump at the White House, showing him as he discussed how he and the president had discussed the McDougal payoff during a walk in the portico. Justice Jackson’s concern wasn’t just a hypothetical. The White House, according to the Manhattan prosecutors, had already been a “seat of criminal activity.” “Today was breathtaking,” Trump said Thursday afternoon after he emerged from the courtroom, where his defense attorney Emil Bove had begun his cross examination of Pecker. “I was forced to be here, and I’m glad I was, because it was a very interesting day in a certain way. But the U.S. Supreme Court had a monumental hearing on immunity.” He claimed that, if deprived of immunity as he conceived it, the presidency would become merely a “ceremonial” office. “We want presidents that can get things done and bring people together,” Trump said. “The justices were on their game. So let’s see how that all pans out. But again, I say presidential immunity: very powerful. Presidential immunity is imperative, or you practically won’t have a country anymore.” With that, the ex-president left the courthouse. The screen split again and he returned to his campaign. JEG BARE KAN IKKE TRO DET! Enhver som lese dette vil straks innse hva Roberts er i ferd med å gjøre! Han er villig til å gi president immunitet som overgikk alle formelle grenser og ser ut til å ønske et "kompromiss" uten å fatte ALVORET hvor en president må på prinsippet ikke ha absolutt immunitet! Han bruker helt presist samme taktikk som under diskvalifiseringssaken ved å si fra at hvis man følge lovens tekst kan det åpne for politiske inngrep for å diskvalifisere uten legal begrunning! Dette fulgt til forskjellbehandling og ødeleggelsen av diskvalifiseringsregelen! Det er som hvis Roberts er kommet i troen om at "alle" er skurker som kan fritt misbruke lover uten hindring - som det amerikanske rettsvesenet vil stoppe. Hvis Earl Warren var der under høringen, er det mulig at han ville ha eksplodert og marsjert rett til Roberts for å rive dommerkappen av ham! Nå er det utvilsomt; Roberts og hans gjeng må kastes ut. Warren var meget klart at det ikke finnes snarvei, kompromiss eller rom for tolkning i en prinsipielle sak. Her prøver Roberts seg på å treffe en mellomvei uten å fatte at dette er i strid med allmenn fornuft! Tre ganger har han forbrutt seg mot etablerte sedvaner; først diskvalifiseringssaken, deretter saken om delstatlige immigrasjonslover, og nå ser vi at han vil gi president mye større immunitet enn det er tradisjon for, kun i offisiell tjeneste. Dette er meget alvorlig. Roberts er blitt Trumps alliert. Han er blitt en fiende mot det amerikanske demokratiet. WASHINGTON—The Supreme Court, hearing a last-ditch appeal from Donald Trump, appeared open Thursday to granting some level of immunity to protect former presidents from being prosecuted for alleged crimes committed while in office. Over nearly three hours of oral argument, the court’s conservative majority expressed greater concern that a future president might flinch from bold action for fear of prosecution than the possibility that Trump could avoid accountability on charges he attempted to steal the 2020 presidential election from Joe Biden. The risk, said Justice Brett Kavanaugh, was that a Trump trial could open the door to a new era of American politics where prosecution of ex-presidents became routine, much as the use of special counsels accelerated after the Watergate scandal. “It’s going to cycle back and be used against the current president or the next president and the next president and the next president after that,” Kavanaugh said. Trump himself amplified that concern before arguments began Thursday. “Crooked Joe deserves life in prison!” Trump said in an email to supporters. “Put Biden on trial.” The court seemed unlikely to accept all of Trump’s arguments, which seek “absolute immunity” for alleged crimes committed while in office. But most justices agreed that former presidents deserve strong protection from prosecution. Any high court decision embracing that position could further delay Trump’s trial, if not end the prosecution entirely. And it likely would cloud other prosecutions Trump is facing, including charges before a Georgia state court that he pressured officials there to fraudulently deliver to him electoral votes Biden won. “If a president can be charged, put on trial, and imprisoned for his most controversial decisions as soon as he leaves office, that looming threat will distort the president’s decision-making precisely when bold and fearless action is most needed,” Trump’s lawyer, D. John Sauer, told the court. Liberal justices, however, suggested the greater threat to democracy was a decision that effectively placed the president above the law, not one holding him to the same rules that apply to other high officials as well as ordinary Americans. Telling “the most powerful person in the world” that there was no possibility of punishment for breaking the law, could turn “the Oval Office into the seat of criminal activity in this country,” said Justice Ketanji Brown Jackson. Sauer did little to assuage such concerns. Posed various hypotheticals, he suggested that a president might face no penalty for such acts as selling nuclear secrets to a foreign adversary, ordering the assassination of a political opponent or directing the military to stage a coup. “The framers did not put an immunity clause into the Constitution,” said Justice Elena Kagan. “Not so surprising—they were reacting against a monarch who claimed to be above the law.” Sauer said that the president remained obligated to follow the law, but that accountability came from forces outside the judicial system, such as Congress and public opinion. But if the high court rejected wholesale immunity, Sauer said that the district judge should be required to sift Trump’s official acts which couldn’t be subject to prosecution from private ones that could before trial began. Under such an approach, the judge’s decisions could be appealed to the circuit court and then the Supreme Court, likely putting any trial date far into the future, if ever. Michael Dreeben, a Justice Department lawyer representing special counsel Jack Smith, sought to focus attention on the antidemocratic crimes alleged against Trump, actions he said had no relation to a president’s legitimate powers. Siding with Trump “would immunize former presidents from criminal liability for bribery, treason, sedition, murder, and, here, conspiring to use fraud to overturn the results of an election and perpetuate himself in power,” Dreeben said. He told the court that the justice system had adequate safeguards to protect ex-presidents from politically motivated prosecutions. Following a grand jury investigation, Smith brought a four-count indictment against Trump last year, accusing him of a criminal scheme to subvert the presidential election. The charges included conspiring to submit fake slates of Trump electors for states Biden won, pressuring Vice President Mike Pence to fraudulently alter the electoral count at the Jan. 6, 2021, congressional session to certify the election, and directing his followers to obstruct that proceeding, culminating in a riot at the U.S. Capitol. Chief Justice John Roberts said the grand jury process wasn’t enough to protect the presidency. “You know how easy it is in many cases for a prosecutor to get a grand jury to bring an indictment,” he said, adding that he wasn’t speaking of the Trump case in particular. “Reliance on the good faith of the prosecutor may not be enough in some cases.” Dreeben allowed that the unique role of the president meant that some laws applied differently to holders of the office, something a former chief executive could raise in defense if put on trial. Justice Samuel Alito suggested that still exposed ex-presidents to unwarranted retribution. Under Dreeben’s approach, “there has to be a trial, and that may involve great expense and it may take up a lot of time, and during the trial, the former president may be unable to engage in other activities that the former president would want to engage in,” Alito said. “We are trying to design a system that preserves the effective functioning of the presidency and the accountability of a former president under the rule of law,” Dreeben said. “And the perfect system that calibrates all of those values probably has not been devised.” That didn’t stop justices from trying. Justice Amy Coney Barrett suggested a middle ground between Dreeben and Sauer’s positions, in which the trial would proceed, the district judge would rule on objections, but Trump would be allowed to seek immediate review from an appeals court rather than wait until he is convicted. The Supreme Court’s decision is expected by the end of June. Trump appointed three members of the Supreme Court, and they have at times sided with him. In March, for instance, they joined all other justices in deciding that Colorado overstepped its authority when it ruled Trump ineligible for future office after engaging in an insurrection on Jan. 6, 2021. States "lacked authority" to enforce the 14th Amendment provision disqualifying former officials who engaged in insurrection from future office, the court then found. To date, however, the court, including Trump’s own appointees, more frequently has ruled against him. In 2020, the court rejected Trump’s bid to stop a New York prosecutor investigating potential crimes from obtaining financial records from Trump’s accountants. In January 2022, the court denied without comment Trump’s request to prevent the House Jan. 6 committee from obtaining White House records related to the Capitol riot. Most consequentially, the court in December 2020 rejected a Trump-backed suit to throw out the electoral votes of four states that supported Biden. Trump complained at the Jan. 6 rally preceding the Capitol riot that the three justices he appointed, Neil Gorsuch, Kavanaugh and Barrett, hadn’t stepped up to help him. Trump wasn’t present to watch the high court in action. In New York, where he is on trial over state charges of falsifying business records, the judge declined to pause proceedings so the defendant could attend oral arguments in Washington. Disse IDIOTENE evnet ikke å realisere at hvis de skulle gi fremtidige presidenter absolutt immunitet eller immunitet mot alvorlige lovbrudd i embetets tjeneste for egeninteresse - når de kunne kontrollere kongressen gjennom partilojalitet - en dyrkjøpt erfaring i Europa - risikere de at presidentembetet vil i praksis bli det samme som det er for Putin i Kreml; en sivildiktator på valg. De er så opptatt med å angripe kontrollmekanismene som de omtalte spesialanklagere som er en del av den amerikanske tradisjonen siden 1870, at de ikke fattet alvoret. De valgt å ignorere Trumps forbrytelsene. Det var en spesialanklager som brakt Nixon til kapitulasjonens rand under Watergatesaken, og den første historiske spesialanklageren var i forbindelse med en korrupsjonsskandale som involvert det hvite huset i 1875. Dette formaliseres i 1983 med "Ethics in Government Act"-loven, som helt siden den gang var dypt upopulært hos erkekonservative dommere som Scalia og republikanerne mens demokratene som regel ment det ikke er sterk nok. Da det var vedtatt, hadde ingen den gang forestilt seg at et parti skulle misbruke ordningen som sett under Clinton–Lewinsky skandalen i 1998. Ikke bare ønsker de konservative dommere å gi presidenten større immunitet enn normalt - uten å presisere hvor mye - for det er ikke nedskrevet i 1789-konstitusjonen - de vil ta vekk et viktig kontrollverktøy som er en naturlig del av ethvert demokratisk styresett! Dette kan ikke aksepteres, nå er det meget åpenbart at Roberts og de konservative dommere vil beskytte Trump og vil dessuten også fremme nye ordninger som muliggjør uthuling av det amerikanske demokratiet. Nå MÅ alle juridiske, politiske og intellektuelle eksperter kommer på banen. Snakk om meget dårlige nyheter!

Det er presist hva vi trenger å se av våre venstre- og høyreorienterte partier, realisme i håndtering av innvandringsproblemet som aldri skulle ha gått så langt. Dessuten hadde det vært de eldre og toneangivende partiveteranene som tvunget fram nyorienteringen da disse pensjonert seg og umiddelbart kom meget tett på jevnaldrende innvandrere og miljø sterkt infisert av innvandrerkretser, hvor disse oppdaget kulturforskjellene og mangel på solidaritet på egne kropp. Det var et så stort sjokk at dette snudd helt om alle forestillinger man hadde. De eldre var sint da de fant ut at den sosialistiskfremmede solidaritetsmentaliteten som det hadde vært arbeidet for i flere generasjoner, rett og slett ikke deles av innvandrere, spesielt fremmedkulturelle. Egentlig ikke så rart; disse innvandrere var for langt bakover i sammenligning med danskene. Dette eksemplet viser at politikerne og intellektuelle må føle det på kroppen for å få en solid porsjon realisme. Og vi vil ha realistiske og løsningsorienterte politikerne som ikke vil la seg hemmes av ideologi og restriksjoner i verste fall.

Det som skildres er et skrekkscenario som kan bli en realitet så snart "feile" krefter begynte med å ta anførselen. En trenger bare å se på Etiopia i 2021 og deretter Jugoslavia i 1990-1991 for å realisere hvilken voldspotensialitet finnes i et fredelig folk så snart normalisering avløses av abnormalisering og ustabilitet slik at anførerne kunne begynne med å manipulere og skaffe seg innflytelse for å skape aksept for radikale og ødeleggende handling. Tap av normalitet kan raskt gjøre en sau til en ulv. Det som hendt i Sverige omkring det politiske etablissementet er rett og slett godhetens tyranni.

Det vil ikke komme flere GLSDB til Ukraina. Det vist seg at den russiske jammingseffekten er mye kraftigere og mer effektivere enn ventet. I sammenligning hadde relative moderne stand-off våpen som AASM Hammer fra Frankrike vært i stand til å forsere slike jamming med suksess selv der JDAM feilet. Nå er det nok; det burde ikke være vanskelig å finne disse EW-plattformer og ta dem ut gjennom bruk av våpen som kan spore ned disses elektromagnetiske utstrålinger! Det ser ut at både amerikanerne og ukrainerne hadde meget seriøst overvurdert egne evne for å takle den russiske jammingsevnen som nå er så total, at FPV ikke virker, at dronefly sliter, at egne våpen bli ikke treffsikkert - mens man har generelt langt dårligere evne for tilsvarende svar, som demonstrert med det mystiske speiderdroneflyet og Lancet-dronene. Vi trenger SEAD/DEAD våpen av den tradisjonelle typen med fokus på AR, eldre HARM er simpelt ikke nok. Vi trenger AR-teknologi av sist nytt.

Situasjonen i Donetskfronten har blitt katastrofalt for ukrainerne. De klarte ikke å holde stand omkring Ocheretyne som var erobret i et overraskelsesangrep av russerne som tok Novobakhmutivka i det samme slaget, rett og slett fordi de kommer ut for kamikaze-innstilte russiske soldater med nærmeste immune transport uten nok artilleristøtte. FPV-opptak var sjokkerende i seg selv; disse jammes meget voldsomt på mindre enn 100 m fra nærmest panserkjøretøy, så voldsomt at det har EMP-virkninger på all elektronikk, (våger ikke å tenke på mennesker i slike ekstreme elektromagnetiske felter) og disse blayatmobile stridsvogner hadde kunne ta enorme EW-utstyr med seg, at de er blitt gigantiske jammingsmaskiner bokstavelig talt. Dessuten fant ukrainerne ut at de ikke kunne foreta respons på russiske bevegelse pga. ekstrem tung artilleribeskytning og dårlige trente soldater på egne side som sliter med å orientere seg i "jomfruelig" jord, mot bedre trente og utstyrte russere, som alltid er flere. Soloviove skal ha falt; da betyr det at forsvarslinjen nå rulles opp slik at russerne kunne fortsette vestover - de er mindre enn 30 km fra en av de tre K-byene som er bokstavelig talt demningslinjen mellom et åpent forsvarsløst land og russiske horder; Krasnoarmijsk. I sør har russerne rykket fram til Kostyantynivka og kan bryte seg gjennom for å komme forbi det sterke forsvaret i Vuhledar som må oppgis som et resultat, og er bare 33 km fra Kostyantynopil. I nord (Bakhmutfronten) er russerne i full gang med å rykke i bredde mot Tsjaiv Jar, ukrainerne var tvunget til å gi opp land man hadde ofret så meget i året 2023 for, og de er bare 12 km fra Kostjantynivka, den siste av de tre K-byene. Som før sliter ukrainerne med den ufattelige likegyldigheten i den enkelte russiske soldaten som er så ekstraordinært vanskelig å kjempe mot når han forskanset seg, at intet mindre enn ekstrem dødelig giftgass, gammeldaglige flammekastervåpen og napalm kunne tvinge ham ut. Det er hvordan de avansert fram; angrep-forsvar-angrep; de rykke fram stykke for stykke, forsvart seg til døden uten skrupler mens ildstøtten konsentreres på ukrainerne som lider tap, og deretter rykke fram. Bradley-stormpanservogner kan ikke stoppe dem pga. russiske FPV og artilleri, da det vil ta tid for å røyke russerne ut. Selv verdens beste soldat vil ha meget seriøse problemer mot en soldat som er så fatalistisk at de vil dø og atter dø - og atter dø enda en gang - før disse rygget et skritt bakover. Disse er ekstremister som tror det ikke finnes lykke i livet og egentlig frykter selve livet! Det er jo presist hvorfor jeg hadde i mindre enn to år bedt om moralødeleggende våpen - som vestlige politikerne med Vietnam-traumer som Stoltenberg personlig (han var i tenårsalderen da Vietnamkrigen sluttet i 1973) nektet å vurdere i den første plassen. Det er ikke mulig å tvinge ut en fatalist fra stedet der han vil dø, med konvensjonelle midler uten å lide enorme tap. Til og med den verste morderen i historien vil bli utmattet av å drepe og drepe, og nå er flesteparten av de ukrainske soldatene på felten ført på randen av utmattelse. Den amerikanske våpenleveransen må skyndes fram så raskt som mulig; dagens situasjonen skulle aldri ha hendt.

De russiske idiotene forstår ikke at stridsvognene når disse bli for tung, vil bli treg, ekstra sårbar mot varierte kjøreforhold og få motorhavari. Det rapporteres at flere og flere blyatmobile er sett, men selv om de er immun mot FPV - har de et meget seriøst ulempe: Artilleri. Så snart ukrainerne har nok ammunisjon vil alle disse sløvgående blyatmobiler slaktes.