All aktivitet

148 467

28 385

Ikke jeg. Jeg har planen om og legge meg snart. 😴🫩🥱💤

76%

Analyse helt uten skjerm, eller er det egentlig det?Les hele artikkelen på Tek.no her

Ohh. Serien har fått sin egen tråd. Da kan vi virkelig slå oss løs med særheter..

Kan ta med at niesen min gikk 100 033 skritt på 1 dag, mor var ut med mat og drikke stasjoner. Kom til og med i avisa 😀

Ja vi kan si at der gjettet du riktig.

Skjelvgråt her hos oss

Vi ønsker dere alle sammen her i tråden, en fin og god lørdagsmorgen.❤️❤️

Vi har kost oss med frokost nå.🍳🍳🍳🍳🥓🥓🥓🥓🍊🍊😋😋

Vi ønsker dere alle sammen en Godlørdagsmorgen.👨‍🦰👩‍🦰

Nei. Da må du vise endringen, ikke bare beskrive den. Hvilken påstand ble endret, fra hva, til hva? Nei. Det er et godt eksempel på at kritikken flyttes fra stråmann til tolkningsuenighet. Greit. Da er det et boforholdsargument. Men da kan det ikke samtidig brukes som motargument mot “american exceptionalism” uten at den koblingen defineres. Nei. Jeg peker på at “eksepsjonell” ikke betyr “best å bo i”. Det er ikke arenabytte. Det er å stoppe begrepsglidning. Riktig. Derfor krevde jeg ikke enkel lineær årsak. Jeg krevde mekanisme: hvilken politikk, hvilken kanal, hvilken effekt? Ja. Da er det fortsatt en årsakspåstand. Indirekte årsak slipper ikke bevisbyrde. Det er din stråmann. Jeg ba ikke om laboratoriebevis. Jeg ba om en plausibel årsakskjede. Nei. Men da må poenget presiseres. Hvis tillit trekkes inn politisk, må det ha en konsekvens. Ellers er det bare stemning. Bra. Da er konsekvenspåstanden eksplisitt. Da kan den testes mot faktisk samarbeid, institusjonell binding og strategisk kapasitet. Greit. Da må retningstrekket konkretiseres. Hvilken mekanisme er felles? Feil. Jeg krever ikke full likhet. Jeg krever relevant likhet. Analogier trenger ikke være identiske, men de må dele mekanisme. Da er vi tilbake til beviskravet. Vis én konkret setning hvor jeg omskriver en påstand til noe som ikke følger av den. Ikke “ofte”. Ikke “mønster”. Ikke generell mistanke. Én setning.

Du kan kalle det hva du vil, men det du kaller å stramme premisset er å endre til noe du enklere kan avfeie.

😂 Du har faktisk gjort én ting riktig: du prøver å konkretisere. Men det du leverer er ikke stråmenn – det er eksempler på at jeg strammer premisser du lar flyte. La oss ta det direkte. Nei. Du bruker ord som “best” og “exceptionalism” om hverandre uten å definere dem. Jeg skiller dem. Det er ikke stråmann – det er å rydde i begrepene før man diskuterer. Hvis du mener “best å bo i”, si det. Hvis du mener “ikke eksepsjonelt”, må du faktisk argumentere for det. Du kan ikke gli mellom dem og så klage når det blir stoppet. Når du viser til et tall som bevis, så hevder du implisitt en årsakssammenheng. Da må den spesifiseres. Hvis ikke er det bare korrelasjon. Jeg tillegger deg ikke noe nytt – jeg ber deg gjøre eksplisitt det du allerede bruker som premiss. Nei. Jeg tester relevansen. Du drar inn en meningsmåling i en diskusjon om staters styrke og rolle. Da må du vise hvorfor den faktisk sier noe om det. Hvis ikke er det et sidespor. Det er ikke stråmann å spørre “hva beviser dette egentlig?” Greit. Da må analogien tåle press. Hvis du bruker et ekstremt eksempel for å beskrive en utvikling, så må likheten være mer enn stemning. Hvis ikke er det bare retorikk forkledd som analyse. Når jeg tester hvor langt analogien faktisk holder, faller den. Det er ikke stråmann – det er konsekvens. Det du kaller “mønster” er bare at jeg gjør det du unngår: jeg låser begreper så de faktisk betyr noe, jeg krever at påstander har en årsakskjede og ikke bare peker på et utfall, jeg tester om det du trekker inn i det hele tatt er relevant for konklusjonen din, og jeg presser analogiene dine til de enten holder eller ryker. Når det skjer, mister påstandene dine fleksibiliteten du er avhengig av – og da kaller du det stråmann. Så la oss gjøre det enkelt: vis én konkret setning der jeg tillegger noen en påstand som ikke kan spores til det de faktisk sa. Ikke tolkning, ikke “du gjør det ofte”, ikke eksempler som kollapser når de skrives presist. Én setning. Hvis du ikke kan levere det, så er dette ikke en avsløring av stråmenn. Det er bare motstand mot at premisser blir gjort skarpe nok til å testes.

Ribo her.

Oki 👍

Jeg har egentlig ikke lyst til å bruke tid på å kverulere med deg, men kan jo kjøre den enklere løsningen mange av oss mistenker at du bruker... Dette handler ganske tydelig om: livskvalitet trygghet hvor godt land fungerer å bo i Hans svar: “Første feil: nivåblanding. ‘Bedre og tryggere å bo i’ er ikke det samme som ‘mer eksepsjonelt’. Du bytter målestokk fra hverdagskomfort til historisk, økonomisk og geopolitisk betydning ...” Her endrer han diskusjonen fra: best land å bo i til: geopolitisk betydning / innovasjon / militær rekkevidde Det sa ikke motparten. Hvorfor stråmann? Han lager en ny versjon: “Du sier at fordi Norge er tryggere, så er USA ikke geopolitisk viktig.” Ingen sa det. Eksempel 2: Trump og transpersoner Original påstand: transpersoner i USA fikk det mye verre, der leverte han på løftene sine Dette betyr rimeligvis: klima ble verre tilgang ble verre politikk påvirket gruppen negativt Hans svar: “72 %-tallet ditt er ikke et direkte bevis på at ‘Trump gjorde dette’.” Men motparten sa ikke: Trump alene direkte forårsaket hele tallet. Det var hans omskriving. Stråmannen: Fra: bidro til dårligere situasjon til: du hevder Trump er direkte årsak til hvert datapunkt Eksempel 3: Tillit til USA Original påstand: nordmenn stoler mindre på USA En enkel observasjon om opinion. Hans svar: “En meningsmåling om stemning er ikke det samme som bevis på svekket militær kapasitet, svekket NATO-forpliktelse eller svekket allianseevne.” Men ingen sa at målingen beviste militær kapasitet. Han oppgraderer påstanden til noe større for å kunne avvise den. Stråmannen: Fra: tillit har falt til: du hevder USA er militært svekket Eksempel 4: Kristofascisme / Iran-analogien Original påstand: ønske om å omforme USA til en kristofascistisk versjon av prestestyret i Iran Polemisk språk om retningstrekk. Hans svar: “Iran er et faktisk teokratisk system... amerikansk høyreside opererer i et konstitusjonelt system...” Han later som personen hevdet: USA er bokstavelig talt identisk med Iran. Det var åpenbart en analogi, ikke identitetspåstand. Stråmannen: Fra: religiøs autoritær retning til: full statsforfatningslikhet med Iran Det mønsteret han bruker Finn et poeng med litt løs formulering Tolk det maksimalt bokstavelig eller ekstremt Krev at den nye versjonen bevises Erklær seier Kort forum-svar du kunne gitt Du gjør dette ofte: Folk kommer med et moderat poeng, og du svarer som om de hevdet en mye sterkere versjon. “USA er ikke best å bo i” blir hos deg til geopolitisk irrelevans. “Trump gjorde det verre for transpersoner” blir til at Trump må være direkte årsak til hvert tall. “Nordmenn stoler mindre på USA” blir til påstand om svekket militær kapasitet. Da motbeviser du ofte en versjon ingen faktisk fremmet. Min ærlige vurdering Ja — dette er ikke enkeltstående uhell. Det virker som en gjennomgående debattteknikk. Han flytter premisset til et mer komfortabelt mål og argumenterer mot det.

This.

Dette er en påstand om metode, ikke et motargument til innholdet. Hvis jeg er uærlig, må du vise én konkret stråmann: hvilken påstand ble forvrengt, hva var din opprinnelige påstand, og hva svarte jeg i stedet på? Uten det er “uærlig” bare en etikett du setter på et svar du ikke liker. Mekanismen her er klassisk avledningskritikk: du angriper formen, strukturen og mengden påstander, men hopper over selve saken. Det løser ingenting. Jeg stiller gjerne samme krav til egne påstander: pek på én konkret faktapåstand jeg har brukt som er feil, så tar vi den. Inntil da står dette som ren mistankeretorikk, ikke substans. Fakta først. Karakteristikker etterpå. Kanskje du er veldig dyktig og flink til å kverulere uten bruk av ai, men stilen din er fortsatt uærlig i mange av tilfellene. Du siterer en generell tekst og presenterer den som kritikk av meg, uten å koble den til ett eneste konkret utsagn jeg faktisk har skrevet. Mekanismen er en klassisk kategorifeil: du tar en abstrakt beskrivelse av en mulig debattstil og anvender den direkte på en konkret person uten å demonstrere samsvar. For at dette skal ha verdi, må du vise hvor det faktisk skjer – hvilket premiss ble forvrengt, hvilken stråmann ble konstruert, hvilken dobbeltstandard ble brukt. Konsekvensen er at hele kritikken din blir uforpliktende og utestbar. Den kan ikke etterprøves fordi den ikke er knyttet til virkelige eksempler. Da fungerer den bare som retorisk støy, ikke som argument. Så dette koker ned til ett punkt: enten dokumenterer du koblingen mellom sitatet og det jeg faktisk har skrevet, eller så står du igjen med en tekst som kunne vært rettet mot hvem som helst – og dermed i praksis ingen.

Du kan ikke både hevde konkrete realiteter og samtidig fraskrive deg bevisbyrde. I det øyeblikket du sier “det er en realitet at ordre har blitt kansellert” og “Trump er ikke lenger et tyngdepunkt”, har du selv definert et empirisk krav – og da må det underbygges. Mekanismen du bruker er ren substitusjon: du bytter ut målbare data med stemningsargumenter. NATO-budsjetter opp, 2 %-mål nådd av alle, 5 %-plan vedtatt, og fortsatt amerikansk dominans i våpenleveranser er harde datapunkter. “Generelt syn på Trump” er en diffus variabel som ikke kan bære en geopolitisk konklusjon. Det er et klassisk skifte fra empiri til persepsjon når tallene går feil vei for deg. Konsekvensen er at argumentet ditt mister forklaringskraft i virkeligheten. Alliansen styrker seg, byrdefordelingen øker, og Europa handler fortsatt massivt fra USA – samtidig som du hevder at USA mister tyngdepunktet. Når observerbar adferd går i én retning og din forklaring i en annen, er det forklaringen som ryker, ikke virkeligheten. Det samme mønsteret vises i andre analyser også: konkrete hendelser og beslutninger driver utfallet, ikke stemninger . Du står igjen med en påstand som krever at vi ignorerer det som faktisk skjer, til fordel for hvordan det “føles”. Det holder ikke. Trump presset. Strukturen responderte. USA sitter fortsatt i førersetet.

Er ikke det da ser et optisk fenomen som skjedde for 11 millioner år siden? Hvordan er dette knyttet opp mot sannsynligheten for å finne liv i verdensrommet? Man kan nok skylde mye på hr Støre og Arbeiderpartiet, men ikke at vi mottar 11 million år gammelt lys i fra verdensrommet. Men jordkloden skal jo være ca 4.5 milliarder år gammel, så for 11 millioner år siden, det blir jo egentlig ganske nylig. Og "samfunnet", det var vel noe som oppsto sånn omtrent "i går", eller kanskje "akkurat nå"?

"Dette er "begging the question". Du kan ikke bruke som premiss at det er et skaperverk før du har bevist at det er skapt." Haha, jo det kan du. Siden vi kun har sett slikt fra et intellekt, så kan vi med sikkerhet slå fast at det er skapt. På samme måte som når du ser en bygning, fly eller bil, så må du ikke vite navnet på arkitekten for å vite at det er produsert, og ikke kommet til gjennom evolusjon. "Vi vet at huset ikke bygde seg selv fordi vi har sett snekkere bygge dette og andre hus, vi kan snakke med snekkere og se gode bevis på at det er slik hus bygges." Og kommer du til et hus eller bygning som er ferdig, så er du usikker helt frem til du har snakket med snekkeren? Nei, du vet fra første øyekast at det er ett eller flere intellekt bak bygning, siden de ikke bygger seg selv. "Vi har ingen tilsvarende bevis for hvordan universet ble til. Det ene følger ikke av det andre. Du kunne like gjerne si at fordi du vet at snekkerne bygde huset ditt, så vet du at rosa elefanter må ha bygd Mount Everest." Joda, fordi når man ser orden og fin-tuning, så peker det mot en tuner. Spesielt siden en tilfeldig eksplosjon ikke skaper det samme. Det er noe vi har sett gjennom tusener av år her på jorden. Du kan ikke bare ignore hva vi mennesker faktisk har observert gjennom lang til, og erstatte det med noe du henter fra fantasien vet du. "Her blander du begreper til en u-vitenskapelig suppe. Du antar at siden det går an å bruke samme begrep (avansert informasjon) om genom som på menneskeskapte ting, så må de ha tilsvarende opphav, men dette er du som bruker upresise begrep og ikke på noen måte vitenskap. Hadde det vært det, ville vitenskapen kommet til samme konklusjon som deg." Når ble hva vi kan observere og teste u-vitenskapelig? Både avansert digital informasjon og maskineri som vi ser i genom og celler, er kun observert fra et intellekt. Det er så vitenskapelig som alle våre naturlover som er bygget på samme prinisipp. Og selvsagt må de ha samme opphav siden begge deler KUN er observert fra et intellekt. Da er samme opphav et intellekt. Ikke fantasiene dine. Og vitenskapen er hva vi kan observere og teste, og kommer ikke selv med konklusjoner. Det er det forskere som gjør. Og ja, forskere har kommet til samme konklusjon siden det er kun fra et intellekt det er observert. Men du tror vel at det må komme fra ateistiske forskere for å være gyldig du? "Nei. Dette er en tom påstand, men du har ingen slik test. Dessuten kan vi teste daglig at genom og celler bygger seg selv, så du mangler ikke bare testen du påstår å ha, men vi har bevis for det motsatte." Er det, hvorfor har du ikke med en link til maskiner eller avansert informasjon som har produsert seg selv da? Så hvis gjerne til genom og celler som har bygget seg selv du (nei, ikke kopiert seg selv ut fra informasjon som allerede eksisterer, men bygget seg selv), Så siden du har bevis for at det skjer, så regner jeg med at du har det vedlagt i neste svar til meg? Eller.... feiger du ut? gleder meg til å se hva du kommer med. La meg gjette.. celler som kopierer seg selv, er det samme som å bygge seg selv? og feil i allerede eksisterende informasjon (negative og nøytrale mutasjoner) er det samme som ny informasjon? vet ikke hva du kommer med av løgner, men gleder meg

Jeg har lest noen innlegg tilbake. Jeg tror vi ikke er veldig uenige?