Hva er viktigst for bildekvaliteten - hus eller optikk?

[tomsi42]

ehmm.. hva anna skal en egentlig bruke??

alle andre brennvidder lager jo forvrengninger og unaturlige forhold mellom for/bakgrunn..

Helt enig Så hvorfor kommer ikke Canon med en oppgradering av 28mm f/1.8

 

Tom

[knutinh]

Er det ikke rimelig å si at:

1. Optikken er normalt viktigst for skarphet, detaljer, alt som er romlig.

2. Sensor/hus er viktigst for farger, dynamikk, støy, etc.

 

Jeg antar da at optikken og ikke sensoren begrenser oppløsningen (en antagelse som kan diskuteres), og at optikken har nøytral farge og er lineær mens sensor/elektronikk er ulineær og endrer farge-balansen.

 

Selvsagt kan en slik forenkling angripes på alle mulige måter, som f.eks at lyssterk optikk i noen grad kompenserer for sensor med mye støy.

 

-k

[PMnormal]

Hvorvidt optikken begrenser bildekvaliteten mer enn sensor avhenger vel litt av hvilken klasse optikken er laget for. Olympus hevder at alle deres optikk er laget for opp til 20 megapiksler, så for deres vedkommende burde ikke det være en flaskehals. Det samme gjelder nok de andres kvalitetsoptikk også i større og mindre grad.

 

Jeg er forøvrig ikke helt enig i det med optikkens fargenøytralitet, for det stemmer i alle fall ikke teknisk. Men sensorens egenskaper kan forandre helt på optikkens fargekarakteristikk. På tross av Canons varme fargefilosofi har de alltid vært kjent for kjølige farger. På FD-optikken er det rett og slett et svakt fargestikk. Det samme gjelder gammel Zuiko-optikk. Nikon og Minolta har alltid vært de mest nøytrale, med Nikon på topp. Det samme gjelder Leica.

 

I dag er som kjent Canon kjent for sine varme farger, men Nikon fremdeles er det systemet som gir mest nøytrale farger.

 

Hvorfor valgte Olympus og Canon kalde farger på grensen av blåstikk på filmbaserte kameraer? Det er fordi blått gir et ekstra inntrykk av skarphet. Kanskje vi kan trekke en parallell til å bruke unsharp mask?

[Simon Aldra]

Mjo, men litt kalde farger er også å foretrekke fra tid til annen, jeg liker det i alle fall.

[PMnormal]

Det bør du jo som Olympusentusiast. Men dere er noen forbaskede juksemakere

[Simon Aldra]

Juksemaker kan du være selv. Går rundt med et godt kamera og tar gode bilder og tror du er en god fotograf.

[PMnormal]

Jamen alt det stemmer jo, så juksemaker kan jeg ikke beskyldes for å være. Dessuten trenger jeg ikke godt kamera for å ta gode bilder

[Bruker-93156]

Nei det kan vi se PM

 

Du tar Canon til nye høyder med bildene dine

[PMnormal]

Jeg gjør nok det, Marius. Akkurat som jeg hadde gjort med Nikon hvis jeg brukte det. Når jeg tenker meg om tar jeg jo både Nikon og Canon til nye høyder, i og med at jeg har brukt begge deler i mitt ferskeste bilde som ligger på BK nå.

[Bruker-93156]

Akkurat som jeg hadde gjort med Nikon hvis jeg brukte det.

 

Nå nå, det siste bildet i BK'n er vel grovt sett et godt resultat i Nikon's favør, men du er ok du også

[Simon Aldra]

Jepp. 105/2.5 er kjent som et objektiv som tar bilder helt alene og fester bildene på det som måtte være tilgjengelig. Er det hverken film eller sensor tilgjengelig kommer det små dverger ut av det og tegner bildet.

[Bruker-93156]

It's Nikon style you know God - better - Nikon

[PMnormal]

Sett bort fra at Nikon la ned produksjonen av all sin gode optikk i 2006. Blant annet Nikkor 105/2,5.

[fototim]

Trådstarter: Føler du at du har fått svar på det du spør om?

Hvis ikke, så signaliser det, så kanskje vi greier å få tråden on topic igjen

Endret 13. juli 2008 av fototim

[SR]

Jeg forstår at dette er vanskelig å svare på, men alle forsøk mottas med takk...

Jeg skal ikke begi med inn på en lang utredning, men...

 

I "gamle dager" var det i utgangspunktet kun selve glasset i linsene (presisjonen i utformingen av disse) og evt etterbehandling i form av belegg av ymse slag, som utgjorde forskjellen. I tillegg kom mekanisk konstruksjon, lystetthet, iriskonstruksjon, osv.

 

Idag er det litt mer fasettert. Alle moderne linser har autofokus. Hvordan denne mekanikken konstrueres følger to spor. Enten fokuseres linsen via husets mekaniske inngripsarm i et spor i linsen, eller fokusmotoren sitter i selve objektivet og styres elektrisk fra huset. Den sistnevnte løsningen er dyrest og mest presis.

Selve sensoren for fokus ligger i huset uansett fokusløsning.

 

I tillegg har en del objektiver vibrasjonsdemping. Denne løsningen er vesentlig mye bedre enn billedbrikkeløsningen (som er oftest elektronisk og fører til tap av oppløsning fordi brikkens enkeltpunkter slås sammen, og en matematisk formel genererer kontrastlinjer basert på gjennomsnittlig kontrastavvik over en begrenset flate av brikken (typisk kompaktkamera) for å generere et billede.)

En tilsvarende teknikk brukes for MPEG kompressjon i video. Fikserte punkter tegnes én gang, mens motoriske avvik beregnes matematisk.

Komplisert å forklare forståelig med få ord, men avgjørende for detaljnøyaktighet.

 

Vibrasjonsdemping i objektivet derimot, er rent fysisk. Er ikke helt sikker på om dette gjøres via gyrostabilisering eller bevegelige optiske elementer, men det fungerer i allefall.

Det vil si at brikkens oppløsning ikke kompromitteres, men viser full oppløsning basert på hva som treffer den av ulikt lys.

 

Canon var først med sin IS (Image Stabelization (?)) og deretter kom Nikon med VR (Vibration Reduction).

Jeg tror ikke at noen av kameraene med sensor-stabilization gjør dette fysisk i form av å flytte brikken, men elektronisk ved interpolering av data.

 

I tillegg er sliping/coating og mekanisk konstruksjon viktig i et objektiv. Lysbrytning og interferens er alltid størst i ytterkant av glasselementene, pga innfesting, optisk lysbrytning nær endeflatene av glasset og dertilhørende ekstreme lysbrytningsvinkler, filtrering av optiske svakheter/feil inn mot fokusflate osv, avgjørende for "renheten" av det lyset som til slutt uniformt skal treffe fokusflaten (billedbrikken/filmen).

 

Alle kjenner til regnbueeffekten av å sende lys gjennom en prisme som bøyer lyset. All optikk endrer lysets retning. Lite presis glassliping fører til fargeavvik, spesielt i områder med sterk lyskontrast. Dette kalles kromatisk aberasjon, eller "fargeavvik" langs ytterkantene av kontrastfyllte skilleflater.

 

I tillegg vil lys i ytterkant av den optiske flaten glasset representererer, være mest utsatt for avbøyning gjennom objektivets linsesett, og dermed også tape mest lysstyrke.

 

Dette filtereres bort i de beste objektivene ved rett og slett å klippe bort ytterkantene av lyset som presenteres i det endelige fokuspunktet. Dette krever større glassoverflater for å kunne bibeholde lysgjennomgang, og derved høyere krav til presisjon i sliping. Billigere linser "klipper/blokkerer" ikke (via konstruksjon) like mye, og gir dermed vignettering (skygger i ytterkanten av fokusfelt). Disse linsene kjennetegnes av relativt lave blendertall uten at diameteren på objektivet er like imponerende som det lavere blendertallet skulle tilsi.

 

Alle objektiver består av multiple linsesett. Presisjonen i den individuelle plasseringen av disse ulikt slipte glassflatene har stor betydning. Hvis ett element er ute av stilling i forhold til alle de andre, vil dette gi katastrofale effekter bakover i objektivet. Derfor må innfestingen av de ulike glasselementene være svært presis og robust, og selve objektivhuset må være konstruert slik at det ikke er noe "slark" fra kamerahuset til yttekant av objektivet. Likeledes må hvar linse være svært nøyaktig slipt. 10 gode glass komprommitert av ett mandagseksemplar av sliping er ensbetydende med fiasko.

 

Å ha etterkontroll og manuell korreksjon av hvert enkelt serieprodusert objektiv, krever masse ressurser, men gir bra sluttprodukter. Derfor er høypresisjonsobjektiver så mye dyrere enn masseproduserte ukontrollerte objektiver.

 

 

En kollega har brukt over 40.000 kroner på objektiver, men sitter med et Canon 350D hus. Han tar fantastisk flotte bilder. Han kjøpte sitt første dyre objektiv fordi han var lei av at det medfølgende objektivet aldri klarte å lage konsistent skarpe bilder. Da han kjøpte sin første "L" linse forsvant problemet.

 

Når det er sagt, kan han også ha kjøpt et eksepsjonelt bra hus ved en ren produksjonsmessig tilfeldighet.

Dyrere hus, har også høyere spesifikasjoner og etterkontroll. Billedbrikken er gjerne også mer sensitiv og avslørende i forhold til billig optikk.

 

Som hovedregel kan man allikevel fortsatt si at optikk ofte er avgjørende for gjennomgående god billedkvalitet, mer enn det kamerahuset representerer.

[Herr Brun]

Canon var først med sin IS (Image Stabelization (?)) og deretter kom Nikon med VR (Vibration Reduction).

Jeg tror ikke at noen av kameraene med sensor-stabilization gjør dette fysisk i form av å flytte brikken, men elektronisk ved interpolering av data.

Sony, Olympus, Pentax og Samsung, Casio og Ricoh. I bildestabiliseringen til disse produsentene (iallfall de dyre variantene) flyttes bildebrikken fysisk. Så der tar du nok feil.

http://en.wikipedia.org/wiki/Image_stabili...he_image_sensor

[k-ryeng]

Sony, Olympus, Pentax og Samsung, Casio og Ricoh. I bildestabiliseringen til disse produsentene (iallfall de dyre variantene) flyttes bildebrikken fysisk. Så der tar du nok feil.

Og tro det eller ei har også Nikon kompaktkameraer som bruker sensorstabilisering...

 

(P60, S600 og S10).

[SR]

I bildestabiliseringen til disse produsentene (iallfall de dyre variantene) flyttes bildebrikken fysisk. Så der tar du nok feil.

http://en.wikipedia.org/wiki/Image_stabili...he_image_sensor

I så fall... "I stand corrected".

[Bruker-93156]

Jeg forstår at dette er vanskelig å svare på, men alle forsøk mottas med takk...

Jeg skal ikke begi med inn på en lang utredning, men...

 

Mission failed...

[knutinh]

I tillegg har en del objektiver vibrasjonsdemping. Denne løsningen er vesentlig mye bedre enn billedbrikkeløsningen (som er oftest elektronisk og fører til tap av oppløsning fordi brikkens enkeltpunkter slås sammen, og en matematisk formel genererer kontrastlinjer basert på gjennomsnittlig kontrastavvik over en begrenset flate av brikken (typisk kompaktkamera) for å generere et billede.)

En tilsvarende teknikk brukes for MPEG kompressjon i video. Fikserte punkter tegnes én gang, mens motoriske avvik beregnes matematisk.

Komplisert å forklare forståelig med få ord, men avgjørende for detaljnøyaktighet.

 

Vibrasjonsdemping i objektivet derimot, er rent fysisk. Er ikke helt sikker på om dette gjøres via gyrostabilisering eller bevegelige optiske elementer, men det fungerer i allefall.

Det vil si at brikkens oppløsning ikke kompromitteres, men viser full oppløsning basert på hva som treffer den av ulikt lys.

Jeg kjenner ikke til at noen (?) benytter seg av rent elektronisk stabilisering for stillbilder. Det ville isåfall (såvidt jeg forstår) kreve at sensoren ble avlest flere ganger i løpet av eksponeringen, og motion-kompensert som du skisserer.

 

Når video-kamera har elektronisk stabilisering så trodde jeg at det var fra video-frame til video-frame (altså 25, 30, 50 eller 60ggr pr sekund) for å unngå risting (og ikke motion-blur). Da er det snakk om en behandling av video-frames som må behandles uansett, og en enkelt vektor som (som du sier) reduserer det effektive arealet av brikken.

 

-k