Bør Kongen ha trosfrihet?

[spareku]

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikk...icle2391871.ece

 

Jeg mener Kongen, som en hvilken som helst annen person, bør ha rett til å tro på det han vil. Hele kongedømmet er en stor vits, det er ikke noe vi trenger å ta vare på i 2008. Norge som republikk!

Endret 28. april 2008 av spareku

[V-by]

Kongen kan fint velge om han vil være konge, det er ingen som tvinger han. Derfor bør det også være visse kriterier for "jobben".

[spareku]

Men bør et av kriteriene være overtro?

[haalo]

Synes ikke at det er en så interessant problemstilling, da det bare påvirker en person.

[Astralnoise]

Han burde hatt mer kapital å spille med. Sette pengene sine i bedrifter, bli en finanstopp. Jeg ville gjerne vært ansatt hos kongen

[b-real]

Selvfølgelig burde kongen ha rett til å velge sin egen religion.

Det er en menneskerettighet så vidt meg bekjent og...vel...en ser jo hvordan det kan/har påvirket hans barn som ser engler i lysekroner og slikt ^^

[Frohman]

Jeg er for en parlamentaristisk republikk. \o/

[Astralnoise]

Tja. Kongen er grei å ha, synes jeg. Men han burde få mer å sysle med.

Endret 28. april 2008 av Zaran

[Idioteque]

Vi burde i utgangspunktet ikke ha en konge; men dersom vi absolutt må klamre oss fast til dette foreldede kongehuset, så ja, da bør han kunne tro på hva han måtte ønske.

[Lightningwolf]

Artikkel 18

 

Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.

 

Tatt fra FNs Menneskerettighetserklæring. Så ja det burde han.

[Blåbær]

Så lenge han er beskytter av kirken lar ikke det seg gjøre. Men om han ikke vil være kristen er det bare å trekke seg som konge.

[spareku]

Man kan ikke bruke menneskerettighetene som grunnlag, for Kongen har ingen rett til å være konge. Eller er det kanskje ulovlig å bruke religion som argument når man ansetter folk i en stilling?

[Blåbær]

Nei, prester må bekjenne seg til kristne gudetroen. Så betyr det samme for dem å.

 

Ingen som tvinger kongen til å være konge, så ut ifra det så er det frivillig.

[Red Frostraven]

Norge bryter menneskerettigheten ved minst tre lover jeg vet om fra før -- så menneskerettighetene er nok ikke akkurat noe argument.

 

1; Verneplikten. Man blir tvunget til å risikere livet og tvunget til å arbeide uten lønn.

 

2; Stortinget. 2/3 av regjeringen må bekjenne seg til statskirken.

 

3; Formålsparagrafen.

 

4; Blasfemiparagrafen.

 

5; Kongen har ikke religionsfrihet. (Til sammenligning har prester i kirken lov til å være ateister)

 

6; Borett.

[Lightningwolf]

Så her kjører vi bare 2 gale gir 1 rett hele veien. Så betryggene.

[Blåbær]

Odelsrett er vel også en menneskerettighet som brytes.

[frevild]

Spørsmålet er vel neppe interessant med mindre kongen selv ønsker å konvertere. For øvrig er kongen ikke bare en privatperson, han er en offentlig figur. Og med det følger visse plikter.

 

Og hvis det er noen som tror at en menneskerettsdomstol vil våge å kritisere detaljer ved selve Norges statsordning, får man tro omigjen.

 

--

 

Jeg ser folk trekker frem ymse menneskerettigheter. Etter å ha studert slik jus, undres jeg over at nordmenn nærmest tillegger menneskerettighetene en hellig status.

 

Hva dette skyldes, kan man bare spekulere i. Personlig vil jeg tippe at en del av årsaken ligger i en særegen norsk forkjærlighet for folkerettslige regler, samt at man antar at menneskerettighetene er av spesielt edel karakter. Det sistnevnte er imidlertid alt for unyansert. Menneskerettsighetene er langt mer vidtfavnende enn det folk later til å tro, og man kan påberope seg brudd på dem for rene bagateller (som f.eks. at man må betale et gebyr i tillegg til bot, at man har fått prikkbelastet førerkortet uten adgang til rettslig overprøvning, at det er mer kristendom i skolen enn hinduisme og hva det nå måtte være).

 

Jeg for min del ser det som betenkelig at en domstol i utlandet overhodet skal sitte og overprøve regler som den demokratisk valgte nasjonalforsamling i Norge lager for norske forhold, og det blir mer betenkelig dess mer vidtrekkende domstolens myndighet i så måte er.

 

Så det er all grunn til å være kritisk, men det er man likevel ikke. Denne pussige mentaliteten illustreres ganske godt i denne tråden, hvor man helt uten videre og helt ukritisk bruker menneskerettighetene som målestokk for Norges statsform og lovgivning.

 

(Og dessuten bruker man dem helt feilaktig, men det er nå så.)