Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Har leger plikt til å gi angstdempende midler til de som har angst?


Timeo

Anbefalte innlegg

Ingen av fastlegene jeg har hatt har gitt meg angstdempende medikamenter, selv om jeg gang på gang har understreket at det er angst som hindrer meg i å fungere normalt i hverdagen og f.eks. jobbe. Har fått intrykket av at dette har å gjøre med opplysninger i journalen min om at jeg tidligere var en hasjrøyker. Det virker som legene gir rundhåndet ut angstdempende til alle mulige folk som egentlig ikke trenger det. "Doktor kjæresten min slo opp" - "Ok jeg gir deg en resept". "Doktor hunden min døde" - "Ok jeg gir deg en resept". "Doktor jeg skal på flytur til syden" - "Ok jeg gir deg en resept". Men hvis jeg sier: Doktor jeg fungerer ikke i det hele tatt, jeg klarer ikke å jobbe og kommer meg knapt ut døren om dagene. Da får jeg bare tilbudet om noe apedop. Har jeg ingen rettigheter? :cry:

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Så det er ingen klare retningslinjer leger skal følge i slike tilfeller? Det er bare opp til hver enkelt lege om "jeg gidder å skrive på reseptblokken min" eller ikke?

 

Har prøvd f.eks. valium kjøpt på gaten og det var himmelsk, var i stand til å sitte og snakke helt normalt med venner uten masse tankekjør og uten å føle en trang til å forlate stedet, hadde det bare hyggelig istedenfor, og å f.eks. ta bussen etterpå og ha en normal konversasjon om billetten istedenfor å mumle noe uforståelig siden jeg føler meg helt innestengt.

Endret av Bellicus
Lenke til kommentar
Jeg ville ikke sagt at jeg hadde kjøpt det på gata akkurat, men si at du fikk det av en venninne som får det på resept. Høres mye bedre ut.

Og det er en vurdering som legen tar fra pasient til pasient om han mener det er den rette behandlingen.

 

God ide. "Fikk en valium hos en kamerat som får det på resept"

 

Men igjen må jeg spørre: Er det ingen rettigheter for pasienter med angst, når de opplever å bli ignorert av leger som kan skrive ut angstdempende medikamenter? Føler at jeg hver eneste gang får slengt i trynet at det er vanedannende, og dermed ubrukelig for [narkomane] meg.

 

Edit: Er som oftest veldig flink til å snakke for meg i andre tilfeller, der jeg har en eller annen paragraf å ty til.

Endret av Bellicus
Lenke til kommentar

Hva er disse "apedopene" du refererer til?

 

Tror ikke du kan tvinge fastlegen din til å gi deg den medisinen du som ikke har medisinsk utdanning mener du bør ha. Men du kan alltids skifte fastlege inntil du finner en som er villig å lage narkoman av deg.For det er jo til syvende og sist det dette koker ned til; legen ønsker ikke å benytte sterkt vanedannende medikamenter på ditt kasus, da han/henne mener at det kan virke kontraindikativt, og at du kan bli narkoman(enda mer) av det.

 

Edit: Spør du meg er Valium et apedop det og.

Endret av gorber
Lenke til kommentar

Leger gir resepter på skjønn ut fra hva de tror er best for pasienten. Når folk får beroligende for en flytur får de veldig få doser slik at de skal virke bare for den flyturen. Det du ber om er å gå på beroligende hele tiden. Det funker ikke. Mange av holdningene du har til det å ikke få angstmedisiner viser for meg at det i ditt tilfelle ville være galt å skrive ut en resept på disse medisinene.

 

Retningslinjene for valium sier dessuten:

Forsiktighetsregler: Fare for tilvenning og avhengighet. Bør derfor brukes i et begrenset tidsrom og fortrinnsvis i lave doser. Forskrives med stor forsiktighet til alkohol- og medikamentmisbrukere, ved kroniske eller langvarige neurotiske forstyrrelser og ved mistanke om psykose. Samtidig bruk av barbiturater, alkohol og legemidler med CNS-depressive egenskaper øker kardiorespiratorisk depresjon med økt risiko for apné.
Lenke til kommentar
Det du ber om er å gå på beroligende hele tiden.

 

Nei, det jeg ber om er ikke å gå på beroligende hele tiden, det er å f.eks. ha muligheten til å ta en tur til en kamerat uten å måtte føle at dette er en lidelse psykisk sett. Sånn til det daglige, når ungen er i seng om kveldene og jeg f.eks. sitter fremfor dataen og trykker så har jeg jo ikke noe bruk for beroligende, da fungerer jeg fint, men sånn i konkrete tilfeller: Besøke venner, familiselskaper osv. Har flere ganger måttet si nei til å bli med å besøke min samboers foreldre, og dette er bare pga angst. I enkelte konkrete tilfeller innimellom så hadde det vært fint å føle seg som en del av alle de andre og det eneste som hindrer meg i dette er jo angsten. Det er angsten som har sørget for at jeg nå nesten ikke møter andre mennesker i det hele tatt, men foretrekker å sitte innendørs.

 

Mange av holdningene du har til det å ikke få angstmedisiner viser for meg at det i ditt tilfelle ville være galt å skrive ut en resept på disse medisinene.

Hva slags holdninger?

Endret av Bellicus
Lenke til kommentar
Problemet med å komme sånn til legen er at du liksom har bestemt deg på forhånd hva som er i veien og hva som trengs. Da er du ikke enkel å ha med å gjøre. Hvis du har et langvarig angstproblem må du utredes ordentlig av psykiater og deretter medisineres.

 

Har forsøkt det meste av det psykologer og psykiatrere kan foreslå, ingenting har hatt noen effekt, untatt lithium. Men lithium fjerner ikke angst. Har også blitt utredet i det vide og det brede, noe som endte med en midlertidig uføretrygd siden man ikke fant noen måte å kurere meg på. Jeg selv har sagt hele tiden og mener fortsatt at beroligende medisiner (og da tenker jeg ikke på antipsykotika eller antidepressiva som før meg til å bli en slags zombie - å besvime i køen på rema er ikke akkurat noe som bedrer selvtilitten) er det eneste som vil ha virkning på meg.

Endret av Bellicus
Lenke til kommentar

Jo, du har rettigheter. I utgangspunktet er det pasienten som har alle rettigheter og legen har alle plikter, inntil hjemmel i lov påfører pasienten plikter og legen rettigheter.

Legen omfattes av Lov om helsepersonell m.v (helsepersoanlloven), som er en pliktlov. Du omfattes av Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven), som er en rettighetslov.

Men her kommer selve greia. Du kan ha aldri så rett på/til noe, men hvis legen ikke har en motsvarende plikt hjelper det svært lite.

Det finnes ikke de mange rettskildene som tar tak i det problemet som du beskriver. Det er derfor ikke lett å gi et entydig svar.

Hvordan legen tenker i denne konkrete situasjonen blir bare spekulasjoner fra min side. Men det er en ting konkret jeg tenker på. det er at legen har en informasjonsplikt og du har en rettighet til å få infomasjon. Be legen om å forklare hvordan han vurderer din situasjon, føler du deg feilbehandlet har du en reell klagerett til Helsetilsynet i ditt fylke.

Husk at du har rett til å skifte fastlege flere ganger pr. år.

Lenke til kommentar
Men hvis jeg sier: Doktor jeg fungerer ikke i det hele tatt, jeg klarer ikke å jobbe og kommer meg knapt ut døren om dagene. Da får jeg bare tilbudet om noe apedop. Har jeg ingen rettigheter? :cry:

"Jo da!" sier Doktoren din: "Du skal få en henvendelse til Psykiatri."

Fastlegen din er ikke kvalifisert å medsinere "psykiske" lidelser. Det er heller ikke noe skam å dra til en psykiatrisk klinikk.

 

vaio ;)

Endret av Vaio
Lenke til kommentar

Jeg mener at for å bli frisk, eller å klare å leve med angst, dreier seg mye om egen mestring. Du kan få veldig god hjelp i kognitiv terapi. Der lærer du deg gode teknikker på å bryte dårlig tankemønstre i hodet. Når du opplever panikkangst i sosiale samlinger, starter du et dårlig tankemønster i hodet.

 

Kognitiv terapi vil hjelpe deg og innse at det "værste" kommer ikke til å skje. Når man har angst, tar det helt knekken på en, men når du lærer deg og leve med angsten, så er det DU som kontrollerer den og ikke den deg.

 

Mener valium er en enkel og kortsiktig løsning, skjønner det er deilig å slippe, men du burde kanskje ønske deg og mestre angsten din. For det går ann!

 

Om du får hjelp i kognitiv terapi, psykolog eller annet, tror jeg det vil gi deg bedre hjelp - langsiktig.

 

Lykke til! :)

Lenke til kommentar

Hva om kognitiv terapi er utprøvd og ikke hadde noe god effekt på pasienten?

 

piller roer ned nervene , og bryter også opp negative tankemønstre alt etter hvilken type piller man får utskrevet

 

Jeg skjønner trådstarter veldig godt, det er et hælvete og nesten aldri komme seg ut av hus eller på jobb over lenger tid.

 

Psyken og livskvaliteten synker kraftig på kort tid, og man sitter der med en følelse av maktesløshet

 

Legen er legen , han har plikt på og hjelpe deg videre. Det siste en lege bør gjøre er og holde deg videre ned i gjørma

 

Om det er henvisning til psykolog , utskriving av piller eller andre ting han er der for og hjelpe

 

Legg fram situasjonen godt , ikke overdriv spørsmålene om piller. Vær mest mulig troverdig. Se legen i øynene når dere snakker. De har trossalt mange pasienter , og legen kjenner til framgangsmåter og triks fra folk som vil lure til seg piller/ ikke trenger det

Lenke til kommentar
  • 5 måneder senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...