Gå til innhold

Nasjonal Samling var eit bra parti!


Anbefalte innlegg

Det er ikke noe galt i å være stolt av å være nordmann. Det er imidlertid noe galt når man forherliger sin egen kultur, og verdsetter den høyere enn andres kulturer.

 

Jeg tror det kalles rasisme.

 

HAHA! Det er ikkje rasisme. Rasisme er når ein hatar andre på grunn av hudfarge og raseskilje. Eg har ikkje sagt at eg hatar folk med andre hudfargar.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Det er ikke noe galt i å være stolt av å være nordmann. Det er imidlertid noe galt når man forherliger sin egen kultur, og verdsetter den høyere enn andres kulturer.

 

Jeg tror det kalles rasisme.

 

Rasisme er så mye rart for tiden, men å være bevisst og se andre kulturer i et kritisk lys har ingenting med rasisme å gjøre. Er enig i at man skal være forsiktige med å forherlige egen kultur.

Lenke til kommentar

Det er helt sinnsykt at folk ennå er opphengt i illusjonen om nasjonalstaten.

 

Nasjonalstater er bedre enn de føydale Gudsgitte eneveldene de tok over for, fordi nasjonalstater gir det Gudsgitte herredømmet til "folket" som definerer hva en nasjon er. Dette betyr mer kraft til folket, mindre kraft til staten. Men det har det fundamentale problemet at det antar at folks nasjonale kultur en en helhet, og et naturlig og, til og med i sekulær forstand, en gudegitt rett til å herke over landet.

 

Nasjonalstater er ikke naturlige fenomener. De er menneskeskapte konsepter. Og all "helhetlig" kultur er også en menneskeskapt illusjon, siden forskjellene individuelt mellom personer innad i en kultur alltid er større enn forskjellene mellom to kulturer, enn hvor forskjellige disse kulturene er. Forskjellene mellom den "Norske kultur" og en Amazonsk stammekultur er altså mindre enn de individuelle forskjellene mellom to motstridende mennesker innad i disse kulturene.

 

Så hvis vi noengang greier å kvitte oss med nasjonalisme, så vil en pest være fjernet fra menneskehetens sinn.

 

Jeg elsker Bergen over noe annet sted på denne jord, men det er ikke fordi Bergen er bedre eller annerledes, som nasjonalisme vil tilsi, men fordi jeg har mine opplevelser uløselig knyttet til byen. Det er en individuell ting, ikke en kollektiv ting.

Lenke til kommentar
Det er helt sinnsykt at folk ennå er opphengt i illusjonen om nasjonalstaten.

 

Nasjonalstater er bedre enn de føydale Gudsgitte eneveldene de tok over for, fordi nasjonalstater gir det Gudsgitte herredømmet til "folket" som definerer hva en nasjon er. Dette betyr mer kraft til folket, mindre kraft til staten. Men det har det fundamentale problemet at det antar at folks nasjonale kultur en en helhet, og et naturlig og, til og med i sekulær forstand, en gudegitt rett til å herke over landet.

 

Nasjonalstater er ikke naturlige fenomener. De er menneskeskapte konsepter. Og all "helhetlig" kultur er også en menneskeskapt illusjon, siden forskjellene individuelt mellom personer innad i en kultur alltid er større enn forskjellene mellom to kulturer, enn hvor forskjellige disse kulturene er. Forskjellene mellom den "Norske kultur" og en Amazonsk stammekultur er altså mindre enn de individuelle forskjellene mellom to motstridende mennesker innad i disse kulturene.

 

Så hvis vi noengang greier å kvitte oss med nasjonalisme, så vil en pest være fjernet fra menneskehetens sinn.

 

Jeg elsker Bergen over noe annet sted på denne jord, men det er ikke fordi Bergen er bedre eller annerledes, som nasjonalisme vil tilsi, men fordi jeg har mine opplevelser uløselig knyttet til byen. Det er en individuell ting, ikke en kollektiv ting.

 

Nydelige formuleringer som ser bra ut på en samfunnskunnskapsprøve. Svada i det virkelige liv.

Lenke til kommentar

Uten å spore helt bort fra topic;

Jeg synes heller ikke 17.mai er noe særlig. 16.mai står hakket over, og det beste med 17.mai er fridagen. Mulig jeg får en kjærlighet til 17.mai når jeg en gang får unger, eller blir tørr bak ørene, men som student er denne dagen ensbetydene med støy og bråk i store deler av eksamensperioden.

 

Jeg er fortsatt glad jeg bor i Norge, men jeg tviler stærkt på at vi hadde hatt det bedre med Nasjonal Samling. Nasjonalismen de stod for tror jeg ville isolert oss fra resten av Europa.

Lenke til kommentar
Lat meg gjere det heilt klart fyrst: Eg er ikkje nazist, men elskar landet mitt!

 

Nasjonal Samling var jo eit parti som ville verne om norske interesser og bevare norsk kultur. Hadde ikkje Nazismen vore inne i bilete, ville Nasjonal Samling vore eit glimrande parti! Hadde dei fått styre landet vårt utan Nazisme trur eg mange fleire av oss hadde vore stolte av å vere nordmenn og teke ansvar for å verne om norsk språk og kultur. Samstundes som ein tok vare på landet på ei måte som til dømes å stå utanfor EU, og i mykje større grad vere sjølvforsynte av mat.

 

Oi...

 

Nå har jeg ikke så stor kunnskap om NS´ politikk, men de arbeidet nå ikke så forferdelig hardt for å sikre Norges interesser. De kjempet jo *imot* sitt eget folk, sin egen konge og regjering, og stilte seg på *fiendens* side. Og oppfordret ikke Quisling Hitler om å angripe landet?

 

Riktignok var de glad i det gamle, norske, og det er for så vidt flott; men det er jo deres skyld at det norrøne og særpreget norske i dag ofte forbindes med skinheads.

 

Så jeg tror nok NS har skadet Norge - politisk og kulturelt - mer enn noe annet parti.

 

Vedr. 17 mai, så er det en fabelaktig dag :)

 

Og nei, nasjonalstaten er ingen "kunstig" konstruksjon, men den naturlige måten for en større gruppe mennesker å organisere seg på. Tendensen er jo stadig at nasjoner kjemper for å få egne stater, hva nå det er Tibet, Kurdistan, Kenya, Palestina osv. Å blande mange folkegrupper ihop innenfor felles grenser er en glimrende oppskrift på konflikt og intern strid.

Lenke til kommentar
Og nei, nasjonalstaten er ingen "kunstig" konstruksjon, men den naturlige måten for en større gruppe mennesker å organisere seg på. Tendensen er jo stadig at nasjoner kjemper for å få egne stater, hva nå det er Tibet, Kurdistan, Kenya, Palestina osv. Å blande mange folkegrupper ihop innenfor felles grenser er en glimrende oppskrift på konflikt og intern strid.

Jo, nasjonalstaten er en kunstig konstruksjon. Leser du historien din er dette en selvfølgelighet.

 

Men i tilfeller som Tibet, Kurdistan, og Palestina er klart nasjonalisme en god ting, fordi det å få en egen nasjonalstat vil være bedre for folket som bor der enn det de lider under nå. Så selvom det er en kunstig konstruksjon så er det store positive sider med det. Men nasjonalstaten bør ikke sees på, som mange gjør, som slutten av den naturlige utviklingen, altså "The End of History" for å sitere noen tullinger. Nasjonalstaten er et kunstig kontruert steg på en vei som ingen vet hvor leder. Lar man seg lure inn i dens trygge varme vil man stagnere, og dermed åpne for å falle tilbake til verre ting, og hvis man lar nasjonalismen fortsette etter man har fått sin nasjonalstat så har historien vist at man også vil gå mot verre ting, som f.eks i både Nazistenes Tyskland og Stalins Soviet, begge bygget på veldig stor nasjonalisme.

Lenke til kommentar
Lar man seg lure inn i dens trygge varme vil man stagnere, og dermed åpne for å falle tilbake til verre ting, og hvis man lar nasjonalismen fortsette etter man har fått sin nasjonalstat så har historien vist at man også vil gå mot verre ting, som f.eks i både Nazistenes Tyskland og Stalins Soviet, begge bygget på veldig stor nasjonalisme.

 

Her er vi ikke enige. Tror det var flere og mer komplekse aarsaker til dette. Deriblant utbredt fattigdom og misnoye. Ellers saa har du Niski bevegd deg opp paa et nivaa hvor jeg ikke klarer aa holde foelge uten aa fremstaa som en udannet tulling ;) Men jeg tror paa nasjonalstaten inntil videre..

Lenke til kommentar
Lar man seg lure inn i dens trygge varme vil man stagnere, og dermed åpne for å falle tilbake til verre ting, og hvis man lar nasjonalismen fortsette etter man har fått sin nasjonalstat så har historien vist at man også vil gå mot verre ting, som f.eks i både Nazistenes Tyskland og Stalins Soviet, begge bygget på veldig stor nasjonalisme.

 

Her er vi ikke enige. Tror det var flere og mer komplekse aarsaker til dette. Deriblant utbredt fattigdom og misnoye. Ellers saa har du Niski bevegd deg opp paa et nivaa hvor jeg ikke klarer aa holde foelge uten aa fremstaa som en udannet tulling ;) Men jeg tror paa nasjonalstaten inntil videre..

Jeg har ofte blitt beskyldt for å være en udannet tulling, så jeg tar ikke så tungt på om andre er det heller.

 

Og ja, det er langt mer kompleks enn det jeg greier å skrive på et par korte innlegg.

 

Men hovedpoenget er at nasjonalstaten utvilsomt er et kontruert steg i en utvilking, og det burde være mer tanke på hva som kan komme etter det. Nå for tiden er det nesten bare kapitalistiske tilhengere av en verdensregjering, og utopiske drømmere, som i det hele tatt tenker på det, og det burde strengt tatt være i alle sine sinn.

Lenke til kommentar

Joda, man kan sikkert argumentere for at nasjonalstaten må betegnes som "konstruert." Men det er jo et temmelig vagt begrep.

 

Nå er ikke jeg noen ekspert på politikk eller historie, men har ikke mange nasjoner dannet stater etter eget initiativ, og etter egen maktkamp?

 

Når det gjelder det tredje riket og sovjet, er det sant nok at nasjonalismen var et viktig instrument for makthaverne. Men en aggressiv nasjonalisme følger aldeles ikke av nasjonalstaten - se f.eks. på de nordiske landene, som jo i stor grad er nasjonalstater; likevel er de snille som pusekatter.

 

Når jeg har inntrykk av at tendensen går i retning av at folkegrupper søker å danne sine egne stater, ser jeg ikke helt at det overhodet skal bli tale om en ny og bedre form for statsdannelse (uten at jeg skal leke spåmann:)). Hva dette eventuelle neste skrittet skal bli, er det vel vanskelig å si noe om; men foreløpig er det vel ikke så interessant, siden det så vidt jeg vet ikke er noe bedre alternativ til nasjonalstaten.

 

Det blir etter min mening litt som å vurdere hva som skal komme etter demokratiet. Demokratiet har visselig sine mangler, men så lenge noe bedre alternativ ikke finnes ennå, får en avvente og se.

Lenke til kommentar
Joda, man kan sikkert argumentere for at nasjonalstaten må betegnes som "konstruert." Men det er jo et temmelig vagt begrep.

 

Nå er ikke jeg noen ekspert på politikk eller historie, men har ikke mange nasjoner dannet stater etter eget initiativ, og etter egen maktkamp?

 

Når det gjelder det tredje riket og sovjet, er det sant nok at nasjonalismen var et viktig instrument for makthaverne. Men en aggressiv nasjonalisme følger aldeles ikke av nasjonalstaten - se f.eks. på de nordiske landene, som jo i stor grad er nasjonalstater; likevel er de snille som pusekatter.

 

Når jeg har inntrykk av at tendensen går i retning av at folkegrupper søker å danne sine egne stater, ser jeg ikke helt at det overhodet skal bli tale om en ny og bedre form for statsdannelse (uten at jeg skal leke spåmann:)). Hva dette eventuelle neste skrittet skal bli, er det vel vanskelig å si noe om; men foreløpig er det vel ikke så interessant, siden det så vidt jeg vet ikke er noe bedre alternativ til nasjonalstaten.

 

Det blir etter min mening litt som å vurdere hva som skal komme etter demokratiet. Demokratiet har visselig sine mangler, men så lenge noe bedre alternativ ikke finnes ennå, får en avvente og se.

I Europa har nasjonalstatene stort sett opprinnelse i en maktkamp mellom de kongelige, adelen, og den nyrike kjøpmannsklassen. Det var klart at folkene ikke lenger ville tillate Gudegitte monarkier, der kongens eneste argument for sin makt var at han var plassert på tronen av Gud. Men selve folkene i landet var det tatt relativt lite hensyn til, som f.eks i Norge hvor ingen gadd å spørre samene om de ville være med. Samer teller jo tross alt ikke.

 

Dette reflekteres også i de tidlige grunnlovene, f.eks Norges opprinnelige grunnlov, der kun et fåtall er stemmeberettiget. Samer kunne ikke stemme, heller ikke tatere, jøder, arbeidsløse, kvinner, osv, osv.

 

I andre deler av verden er ofte nasjonalstatene bestemt ut i fra Europeiske imperiers oppdeling, noe man ser problemene med den dag i dag.

 

Og selvfølgelig betyr ikke nasjonalstater at det MÅ bli nasjonalisme, men det er et effektivt verktøy for å styre folkemasser, verktøy som Nazistene først begynte å perfeksjonere, og som har resultert i hvordan moderne maktspill og valgkamp gjennomføres. Nazistene var de første til å drive politisk valgkamp kontinuerlig, de var de første til å sende ut politisk reklame hele tiden, de var de første til å basere valgkampen sin på (uhøytidelige, i deres tilfelle) meningsmålinger, de var de første til å ha folkets klaging på de andre partiene som hovedsak i sine valgkamper. Dette, og mer til, er ting som i en eller annen form blir bedrevet av alle dagens partier, i alle land. Dette er ytterst betenkelig.

 

Og at alle partier er enige om at nasjonalstaten det beste av det beste, reflekteres også i skolesystemet som ukritisk hyller nasjonalstaten. Dette er da ikke lenger en direkte nasjonalisme, men en slags nasjonalstatisme. Nasjonalismen kommer først inn som propagandaverktøy i spesifikke saker, og oftere på høyresiden(Selvom venstresiden også har en klar historie med å bruke nasjonalisme).

 

Og det du sier om at man må avvente å se hva som kommer etter nasjonalstaten, eller etter demokratiet, er farlig. Det "kommer" ingenting etter noen av delene. Det må skapes. Og ja visst, det gikk ann for tyskere å si at de ville avvente å se hva som kom etter nazistene, men var en ekstremt farlig holdning. Hadde fler av de som var usikre på Nazistene gått ut og sagt sin mening, og protestert, så kunne nazistene ha blitt kastet fra makten lenge før andre verdenskrig.

 

Det går ikke ann å avvente situasjonen, man må faktisk se på alternativer og gjøre det man kan. Alltid.

 

(Og ja, konstruert er et vagt begrep. Men det brukes som motsats til det "naturlige", som ikke bare er en vag måte å beskrive nasjonalstaten på, men også en feil måte i de aller fleste tolkninger av ordet).

Endret av Niskivara
Lenke til kommentar
Du vet ikke hva du prater om. Det frister å komme med lange remser med retningslinje-brytende ord rettet mot deg, men jeg velger selvfølgelig å avstå fra det. :)

 

Britenes motiv for å okkupere Norge ville være rent forsvarstaktisk, for å forhindre at tyskerne fikk denne fordelen. De udugelige nazistene ønsket å rense landet for jøder, homofile og sigøynere. De ønsket å presse sitt menneskesyn og sine ideer på oss. Det du skriver om at det ikke gikk så hardt for seg er åpent for tolkning. Byer (Kristiansund f.eks) ble bombet, nordmenn ble drept, nye regler/lover ble prakket på oss..

 

Upraktisk for deg at flere i denne tråden med bedre kunnskap om historien enn deg, skriver omtrent det samme som meg da. Men du skal selvsagt få narre deg inn i en tro om at Norge var ett av de heftigste "battle theatres" i 2. verdenskrig, og at det var stort sett ufred i landet mellom tyskere og nordmenn. Kanskje du sover bedre om natten av å tro det, men det gjør det neimen ikke mer sant :)

 

 

Og de har bedre kunnskap om det fordi de er enig med deg? Det er også bemerkelsesverdig hvordan du ser ut til å syntes det er greit å være okkupert av mennesker med forskrudd ideologi.

 

Nå skal vi leke Q & A her!

 

Q: Har jeg skrevet at "Norge var ett av de heftigste "battle theatres" i 2. verdenskrig"? :roll:

A: Nei. Det var ikke mye dramatikk i forhold til i Russland eller Afrika, men strategisk nyttig var det allikevel. Britene og tyskerne syntes i det minste det. Det er jo selvsagt at britene vil gå langt for å hindre at tyskerne legger Norge under seg.

 

Q: Skrev jeg "at det var stort sett ufred i landet mellom tyskere og nordmenn"?

A: Nei. På en annen side er det ikke nødvendigvis staslig å bli okkupert av psykopater og få regler og lover tredd nedover ørene. Det har dessuten dødd norske mennesker og norsk eiendom har blitt ødelagt, men siden det ikke var så mye som i f.eks Polen så skal vi bare godta det? Det blir som å syntes det er greit at en galing med motorsag sager over venstrearmen din, for den bruker du jo tross alt ikke til skriving. Dessuten skar han av naboens hode, og det er jo mye verre.

 

Nei dere, saver vi ikke å være okkupert? Det var så greit og hyggelig!

Lenke til kommentar
Du vet ikke hva du prater om. Det frister å komme med lange remser med retningslinje-brytende ord rettet mot deg, men jeg velger selvfølgelig å avstå fra det. :)

 

Britenes motiv for å okkupere Norge ville være rent forsvarstaktisk, for å forhindre at tyskerne fikk denne fordelen. De udugelige nazistene ønsket å rense landet for jøder, homofile og sigøynere. De ønsket å presse sitt menneskesyn og sine ideer på oss. Det du skriver om at det ikke gikk så hardt for seg er åpent for tolkning. Byer (Kristiansund f.eks) ble bombet, nordmenn ble drept, nye regler/lover ble prakket på oss..

 

Upraktisk for deg at flere i denne tråden med bedre kunnskap om historien enn deg, skriver omtrent det samme som meg da. Men du skal selvsagt få narre deg inn i en tro om at Norge var ett av de heftigste "battle theatres" i 2. verdenskrig, og at det var stort sett ufred i landet mellom tyskere og nordmenn. Kanskje du sover bedre om natten av å tro det, men det gjør det neimen ikke mer sant :)

 

 

Og de har bedre kunnskap om det fordi de er enig med deg? Det er også bemerkelsesverdig hvordan du ser ut til å syntes det er greit å være okkupert av mennesker med forskrudd ideologi.

 

Nå skal vi leke Q & A her!

 

Q: Har jeg skrevet at "Norge var ett av de heftigste "battle theatres" i 2. verdenskrig"? :roll:

A: Nei. Det var ikke mye dramatikk i forhold til i Russland eller Afrika, men strategisk nyttig var det allikevel. Britene og tyskerne syntes i det minste det. Det er jo selvsagt at britene vil gå langt for å hindre at tyskerne legger Norge under seg.

 

Q: Skrev jeg "at det var stort sett ufred i landet mellom tyskere og nordmenn"?

A: Nei. På en annen side er det ikke nødvendigvis staslig å bli okkupert av psykopater og få regler og lover tredd nedover ørene. Det har dessuten dødd norske mennesker og norsk eiendom har blitt ødelagt, men siden det ikke var så mye som i f.eks Polen så skal vi bare godta det? Det blir som å syntes det er greit at en galing med motorsag sager over venstrearmen din, for den bruker du jo tross alt ikke til skriving. Dessuten skar han av naboens hode, og det er jo mye verre.

 

Nei dere, saver vi ikke å være okkupert? Det var så greit og hyggelig!

 

Nei men så var du jo i grunn enig med meg likevel da. Hovedpoengene mine var altså at det ikke var stor dramatikk i Norge. Enkelte trefninger var det, men ingen større slag. Og det var vel i grove trekk det jeg skrev, før enkelte måtte kverulere over at det faktisk var trefninger i Norge under krigen (noe jeg faktisk skrev at det var). Og dette ser jeg nå at du er enig i. At Norge er strategisk nyttig, har absolutt ingen betydning for det jeg skrev.

 

Og jeg kan ikke lese ut av det du her skriver at du mener det var så forferdelig ufint tyskerene for frem mot befolkningen, stort sett. Legg merke til stort sett, siden det her impliserer at det ikke kun var rosenrødt.

At det er ugreit å få lover tredd nedover ørene er noe annet enn at den tyske hær dreper for fote de de kommer over. Dine motorsagdrømmer har jeg ikke tenkt å kommentere, siden det faktisk ikke er mer enn dine personlige fantasier. Deg om de.

Lenke til kommentar

Man kan nok si mye om Nasjonal Samling men fordommene mot NS og Quizling vil nok ikke forsvinne før krigsgenerasjonen og deres barn har strøket med.

 

Men en ting er sikkert, NS var ikke en gjeng feige jævler som flyktet landet som noen stakkars høner. Skulle jeg valgt mellom en AP regjering og en NS regjering i dag så hadde nok valget vært såre enkelt. Valget hadde vel neppe falt på de korrupte svina i AP som har vært flinke til å føre videre arven fra Nygaardsvoll og Co.

Endret av toeblast
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...