Gå til innhold

"Jukse" meg inn på medisin i Norge?


Mixy

Anbefalte innlegg

Hei

 

Jeg har i det siste fått mer og mer lyst til å studere medisin. Dette fordi jeg har lyst til å hjelpe mennesker, og jeg er "god med mennesker". Jeg må i alle fall ha ett yrke der jeg jobber med mennesker daglig (altså ikke bare de samme kollegaene hver dag).

 

Okey, slik det står idag, har jeg såvidt over 5 i snitt (ut fra 2. klasse). Nå har jeg 3MX, 3FY og 3KJ, og tror at jeg kan ro iland 5 i snitt ut fra 3. klasse (muligens rett over, hvis jeg har noe reelt å jobbe mot). Uansett, dette innebærer at jeg får 58,5 studiepoeng, som ikke er nok til å møte de sinnsyke kravene på medisin i Norge.

 

Jeg vet at jeg kan studere i utlandet, men ser på dette som siste utvei. Derfor lurte jeg på om det finnes måter for meg å studere medisin på i Norge, med mitt snitt? Selv mener jeg at jeg kan bli en bedre lege enn mange medisinstudenter i Norge (merk: jeg sier ikke alle :p), dette fordi det er mange som velger det, kun pga prestisje og fordi de kan. Jeg lurer på om det finnes noen "bakveier" som å studere 1 år odontologi først, eller lignende.

 

Kommer også til å lese meg opp i biologi, hvis dette skulle være aktuelt. Eventuelt ta en eksamen for å få det på vitnemålet (2BI i første omgang, men det ruller vel snart ut pga ny reform).

 

Takker for alle svar ^^

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Er ikke no særllg med bakveier inn på medisin i norge i din situasjon (som jeg vet om). Studerer du noe annet i mellomtiden eller forbedrer karakterene dine, vil du havne i ordinærkvota, der det nesten er umurlig å komme inn..der søker alle som har forbedra fag og sanka poeng i årevis. Med litt over fem i snitt nå, tror jeg du må vente lenge før du kan studere medisin her i landet. Det er virkelig synd som du sier, alt for mange som tar det bare fordi de må "bruke de gode karakterne sine til noe", eller på grunn av status osv, selv om de ikke i det hele tatt passer til å bli leger...

 

Hvis du virkelig brenner for medisin vil det nokk være enklere for deg å dra til utlandet å gjøre det der, selv om du kun ser på det som en siste utvei. Tror du kan få mye positivt ut av det, nye mennesker og opplevelser. I utlandet ser de mye mer på hvordan du er som person og om du passer til arbeidet. (noe lignende burde en absolutt hatt i norge)

 

Jeg kjenner noen som studerer medisin ute, er ikke så ille som alle skal ha det til...kommer selfølgelig ann på hvor en gjør det. Med rundt fem i snitt og sikkelig motivasjon tror jeg nokk at du kan komme inne på gode universiteter i utlandet, hvis du vil..

Endret av Fatboy202
Lenke til kommentar

Litt avhengig av hvilke språk du kan, er også storbritania, tyskland, frankrike og irland osv.. land med gode universiteter og medisinstudier, med norske studenter. Her er det tøffere å komme inn enn i polen osv, men absolutt murlig med 5 i snitt og god motivasjon, og du slipper å forrholde deg til flere språk på en gang.. Jeg har også hørt at det er lettere å komme inn i våre naboland sverige og danmark enn her, og da behøver jo en ikke dra så langt.

 

For mer info om utenlandsstudier sjekk ut www.ansa.no

Her kan du søke deg fram til land og fag, og finne ut masse om medisinstudier i forskjellige land..

Endret av Fatboy202
Lenke til kommentar
For mer info om utenlandsstudier sjekk ut www.ansa.no

Her kan du søke deg fram til land og fag, og finne ut masse om medisinstudier i forskjellige land..

Tusen takk for linken ^^ Fant vel egentlig ut at det ikke var så mange alternativer. Sverige har for høye krav, Danmark er en mulighet, GB tar for det meste inn elever fra land uten utdanning innen medisin, USA er uaktuelt for meg, Canada hadde visst høye krav de og, spesielt fra pre-med til med school, kjipt å dumpe da :p

 

Australia var bare skamdyrt.

 

Det ryktes at universitetet i Tromsø skal ha en prøveordning neste år og ta inn en andel av medisinstudentene basert på intervju eller lignende.

 

Hmm. Stilig, hvordan er det med kildene til disse ryktene?

Lenke til kommentar

Nei, det stemmer ikke. Du får ikke primærvitnemålspoeng for førstegangstjenesten, og det har du aldri fått. Det som dog er rett er at du fortsatt kan søke i primærvitnemålskvota selv om du har hatt førstegangstjeneste.

 

Her står opptaksregler for medisin:

http://www.ntnu.no/studieavd/medisin/#melding6

 

Det finnes ingen måte å jukse seg inn på studiet. Eneste som kan gå, er om du kommer inn i en av byene med lavest snitt, og under studietiden velger å bytte med en annen student til en by med høyere snitt. Mao. må du først komme inn på medisin en plass i Norge før du kan bytte til en annen.

 

Edit:

Dessuten blir det, som du ser, ikke mulig å søke med forbedrede karakterer etter at man har fått primærvitnemålet.

Endret av eskhyo
Lenke til kommentar

På ett vis kan du forbedre karaktersnittet etter å ha fått primærvitnemålet. Du kan ta privatisteksamen i fag du ikke allerede har. Hvis du nå har matte, fysikk og kjemi kan du ta eksamen i biologi, engelsk, samfunnskunnskap, B-språk fordypning, reiseliv, økonomifag, samfunnsgeografi osv. osv. Disse karakterene vil gå på primærvitnemålet.

Lenke til kommentar
For de som ikke visste det, kan man ta militæret uten å havne på ordinærkvota. det vil si at du dermed vil få 61,5 studiepoeng, noe som nesten holder :new_woot:

 

Uansett så faller poengene ut om ett år (altså året etter meg), så jeg må ha plass neste år. Dette pga. den nye reformen.

Lenke til kommentar

Her tenkt å studere medisin selv til neste år. Jobber for øyeblikket på et gamlehjem hvor jeg vil få praksispoeng etterhvert. Blir også å ta opp ekstra fag som biologi og slikt. Har allerede tatt 2sk, 3sk, 2eng og 3eng som privatist. Det er skikkelige høye krav for å komme inn på medisin i Norge, men når man først kommer inn... :roll:

 

Studere i utlandet er også en mulighet. Polen, Ungarn osv. Selv tenker jeg å søke på skoler i Irland. Kravene der, som jeg har hørt, skal ikke være så latterlige høye som i Norge, men man bør ha gode karakterer. Det koster endel å studere der, men selv tenker jeg at det er en investering for livet. Og er det noe man brenner for så betyr ikke penger så mye.

Ang. Polen og Ungarn, så er det fryktelig enkelt å komme inn på studiene der, men det er utrolig hardt opplegg. Veldig mange stryker og jeg har hørt at de stryker deg med vilje slik at du må betale året om igjen. Skolene der er mer eller mindre butikker etter min mening, men som sagt om man virkelig er interessert og holder seg konsentrert så skal det ikke være noe problem.

Endret av Spykar
Lenke til kommentar
Studere i utlandet er også en mulighet. Polen, Ungarn osv. Selv tenker jeg å søke på skoler i Irland. Kravene der, som jeg har hørt, skal ikke være så latterlige høye som i Norge, men man bør ha gode karakterer. Det koster endel å studere der, men selv tenker jeg at det er en investering for livet. Og er det noe man brenner for så betyr ikke penger så mye.

 

Det ligger på i underkant av 200 000 per år. Totalt da 1,4 millioner etter 7 år (står ikke noe om hvor lenge det varer, men sjeldent under 7 år, oftere 8 tror jeg). Joda, en investering for livet er greit nok, men det er jo drøyt hvor mye studielån man skal sitte igjen med, når man er 24 år og skal ut som turnuslege :p

Lenke til kommentar

Er ikke umulig å komme inn i GB med et snitt på 5 med gode karakterer i kjemi og biologi o.l. Problemet er jo pengene som noen har vært inne på. De fleste universiteter har vel 150-200k de første årene, og øker så til rundt 250k de siste årene.

Ellers kan man jo alltids gå for Royal College of Surgeons i Irland, for den nette som av £36 000 i året ;)

 

Til skolepenger får du i støtte av lånakassen, om jeg ikke husker feil far da jeg drev å søkte å styrte med dette, inntil 50 000 der halvparten kan gjøres om til stipend. I tillegg kan du få 50 000 til i lån, og for enkelte eliteuniversiteter kan du også få ytterligere 50 000 i stipend for skolepenger som ikke blir dekket av det nevnte. I tillegg så har du jo vanlig ordning for levekostnader med 80 000k i året. Levekostnadene er visstnok noe lavere mange steder enn i Norge, så her kan du spare litt, og du kan jobbe en del i de laange sommerferiene for å ha penger å betale de økte skolepengene de siste årene. Mange må også ta opp privat lån i tillegg, eller få hjelp av velstående og snille foreldre. Er du heldig med lån og stipender, flink til å spare og tjener en del i feriene kan du komme ut av det med 600 000-900 000 i gjeld.

Ikke så halvgærent eller hva? ;)

 

Også er det visst en del som ikke klarer å fullføre, og da får man alt av stipend omgjort til lån, og ender opp uten utdannelse, med en brukbar gjeld og er noen opplevelser rikere.

 

Dette var noe av grunnen til at jeg ditcha det til slutt. :ermm:

Lenke til kommentar

Jess, det er ikke greit å komme inn på medisin ... selv ditcha jeg ideèn og endte opp som Sivilingeniør ... mye greiere inntakskrav og nesten like bra lønnsbetingelser. Faktisk får nyutdannede i år fra linja mi tilbud som ligger på rundt 400.000 i startlønn. Altså grunnlønn, med overtid, bonuser, og offshoretillegg for de av oss som jobber der kan man glatt passere 500 og til og med 600.000 første året man jobber. Det er jo brukbart fett.

 

Men studiet er nok like hardt som medisin, og krever at du behersker stadig vanskeligere matematikk mens årene går, så det er ikke bare bare.

 

Ellers er det jo mye annet du kan spesialisere deg som i helsesektoren annet enn Lege. Det går an å ta mastergrader i mye og mangt, det være seg Sykepleie, Radiograf, Audiograf, og andre medisinsk-tekniske stillinger. Gjør du det bra og får jobb på en privatklinikk kan du tjene bra, selv om det er et stykke opp til legelønna. Du jobber tett på mennesker i disse stillingene også, faktisk har du vel kanskje mer tid til pr. person enn en overarbeida lege.

Endret av stonebro
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...