Gå til innhold

Norsk skole på 33. plass i verden


Anbefalte innlegg

Skeptisk til denne statistikken grunnet:

 

- Da jeg tok den tok INGEN av elevene den seriøst. Vi krysset bare av og resultat bli heretter ikke til å stole på.

- I en artikkel i VG (søndag) hevdet noen at når Finnene tar de nasjonale prøvene er det KUN de flinke som tar den. Resultatet blir heretter at det blir bedre. Ikke i gjennomsnitt, men i gjennomsnitt av de "flinke" som tok den.

 

Det poengterer vel bare enda bedre at norske elever suger småstein. Ikke nok med at de er late, men de er jammen useriøse også.

 

Jeg synes det i denne debatten passer godt å nevne en artikkel i Adresseavisens papirutgave fra i dag. Her lå altså elevene fra privatskolene på toppen av leseferdighetslista. Samtidig som sosialistene skriker nei til private skoler, så vises det gang på gang at de private skolene er bedre enn de offentlige. Ja; til norges forfall.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Skeptisk til denne statistikken grunnet:

 

- Da jeg tok den tok INGEN av elevene den seriøst. Vi krysset bare av og resultat bli heretter ikke til å stole på.

- I en artikkel i VG (søndag) hevdet noen at når Finnene tar de nasjonale prøvene er det KUN de flinke som tar den. Resultatet blir heretter at det blir bedre. Ikke i gjennomsnitt, men i gjennomsnitt av de "flinke" som tok den.

 

Det poengterer vel bare enda bedre at norske elever suger småstein. Ikke nok med at de er late, men de er jammen useriøse også.

 

Jeg synes det i denne debatten passer godt å nevne en artikkel i Adresseavisens papirutgave fra i dag. Her lå altså elevene fra privatskolene på toppen av leseferdighetslista. Samtidig som sosialistene skriker nei til private skoler, så vises det gang på gang at de private skolene er bedre enn de offentlige. Ja; til norges forfall.

Er man useriøs fordi man ikke tar en en eller annen tilfeldig test seriøst? Jeg hadde gitt blaffen i testen og jobbet med noe annet istedenfor.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar

En ny skoledebatt

«Etter min mening er ikke problemet i norsk skole i dag at den ennå ikke er blitt en skikkelig kunnskapsskole, det er selve idealet om kunnskapsskolen som er problemet, skriver professor i idéhistorie ved UiO, Espen Schaaning (Dagbladet 22.11.07). Han retter en skarp kritikk mot dagens norske kunnskaps- og sorteringsskole og argumenterer for å tenke helt nytt om skolen: «Helst burde vi oppgi hele prosjektet om å gjøre den til et storstilet sorteringsapparat - et apparat som nådeløst og ubønnhørlig produserer tapere», hevder han.

Lenke til kommentar
En ny skoledebatt

«Etter min mening er ikke problemet i norsk skole i dag at den ennå ikke er blitt en skikkelig kunnskapsskole, det er selve idealet om kunnskapsskolen som er problemet, skriver professor i idéhistorie ved UiO, Espen Schaaning (Dagbladet 22.11.07). Han retter en skarp kritikk mot dagens norske kunnskaps- og sorteringsskole og argumenterer for å tenke helt nytt om skolen: «Helst burde vi oppgi hele prosjektet om å gjøre den til et storstilet sorteringsapparat - et apparat som nådeløst og ubønnhørlig produserer tapere», hevder han.

Jeg har alltid ment at det var motsatt. Vi fokuserer for mye på trivsel for de teorisvake elevene, at de bedre elevene blir hengende igjen eller aldri blir sterke fordi de blir aldri utfordret, og det er en mangel på disiplin. Jeg er ganske sikker på at en slik skole vil føre til bedre gjennomsnittskarakterer, men jeg kjenner ikke til konsekvensene for samfunnet.

Lenke til kommentar

Det norske skolesystemet er latterlig!

 

Det første jeg hater ved det norsk skolesystemet er "ansvar for egen læring". Det er rett og slett for lite forelesninger og teoristoff som blir gjennomgått i den norske skolen. Denne formen for læring virker bare ikke for dagens ungdom.

 

For det første er norsk skole elever utrolig late.

Jeg liker å legge hele skylden på lærerne. Det at noen lærere aldri sjekker leksene vi skulle ha gjort til en hver tid, gjør at elevene ikke gidder å gjøre leksene. De fleste lærene bryr seg ikke om elevene deres lærer noe som helst engang, de får jo betaling likevel.

 

Selvfølgelig finnes det også gode lærere, som bryr seg om eleven, men uheldigvis finnes det altfor få dyktige lærere.

Lenke til kommentar
Det norske skolesystemet er latterlig!

 

Det første jeg hater ved det norsk skolesystemet er "ansvar for egen læring". Det er rett og slett for lite forelesninger og teoristoff som blir gjennomgått i den norske skolen. Denne formen for læring virker bare ikke for dagens ungdom.

 

For det første er norsk skole elever utrolig late.

Jeg liker å legge hele skylden på lærerne. Det at noen lærere aldri sjekker leksene vi skulle ha gjort til en hver tid, gjør at elevene ikke gidder å gjøre leksene. De fleste lærene bryr seg ikke om elevene deres lærer noe som helst engang, de får jo betaling likevel.

 

Selvfølgelig finnes det også gode lærere, som bryr seg om eleven, men uheldigvis finnes det altfor få dyktige lærere.

På universitetet vil ingen skjekke leksene dine og hvis elevene jobber på grunn av frykt for lekseskjekking vil de få problemer på universitetet. Vi bør være veldig forsiktige med å gå den retningen. USA har de det systemet, og det fører til at de fleste elevene bare gjør leksene sine så fort som mulig og studerer ingenting. Vi bør ha mer disiplin inn i skolen sånn at elever ikke kan bråke og tulle i timene. Vi bør også ha et klart krav om ansvar for egen læring og en mye bedre måte å passe på at elevene jobber er å gi dem overaskelseprøver.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar
Virker for meg som om elevene, lærerne og de andre innvolverte vil har mer disiplin mens pedagoger og den slags vil ha mer kos og morro?

Jeg tror pedagogene har misforstått hva skolen er, et sted man lærer. De tror også at alle barn og ungdommer er dødsseriøse på skolen og lærer best hvis de leker med ord og tall isteden for å bare lære det. For eksempel er det tydelig at spanskboka for niende trinn er lagd av 9 pedagoger og en lat spanjol.

Lenke til kommentar
Virker for meg som om elevene, lærerne og de andre innvolverte vil har mer disiplin mens pedagoger og den slags vil ha mer kos og morro?

Alle mot pedagogene? Disiplinskolen mot koseskolen? SV mot FrP? Det er nok litt mer "komplisert" enn som så. Meg bekjent så er det ingen som har argumentert for den såkalte "koseskolen".

Lenke til kommentar
På universitetet vil ingen skjekke leksene dine og hvis elevene jobber på grunn av frykt for lekseskjekking vil de få problemer på universitetet. Vi bør være veldig forsiktige med å gå den retningen. USA har de det systemet, og det fører til at de fleste elevene bare gjør leksene sine så fort som mulig og studerer ingenting. Vi bør ha mer disiplin inn i skolen sånn at elever ikke kan bråke og tulle i timene. Vi bør også ha et klart krav om ansvar for egen læring og en mye bedre måte å passe på at elevene jobber er å gi dem overaskelseprøver.

Hele poenget med disiplin er at man banker det inn i deg fra starten av, og til slutt fungerer det av seg selv. Jeg gikk igjennom ganske solid disiplin på barneskolen (fransk skole i Oslo), men allerede fra ungdomsskolen begynte systemet å slippe på det rent disiplinære. Karakterene til flertallet falt ikke, ettersom vanene allerede var lagt inn. De vanene sitter fortsatt sterkt hos de folka som til en større grad holdt seg innenfor miljøet på skolen, derimot var det tydeligvis et fall blandt en del av de som hang mer og mer med folk som gikk på "vanlig skole". Er systemet inne, må man bare passe på å vedlikeholde det.

 

En annen viktig faktor er også motivasjon. Jeg preiker ikke om å føle seg vel i klassen, eller bli direkte oppmuntret. Det jeg snakker om er å appellere til konkurranseinstinktet. Ettersom vi hadde lange dager på skolen min (i snitt rundt 2 timer lengre skole per dag på ungdomsskolen), lå vi oftest veldig langt foran de fleste norske elever mht. pensum. Samtidig hadde en del av de latere elevene gått over til det norske systemet (bl. a fordi det var slakkere). På grunn av dette var det en viss "elite"-følelse, altså at vi så oss selv som generelt flinkere enn medaldrende (for å nevne, kom vel 7 av de 14 som fullførte videregående i trinnet mitt over 60 poeng på vitnemålet). Noe slikt er en enorm motiverende faktor for å jobbe videre. Jeg husker også første matte-forelesningen vi hadde på NTNU. Der fikk de oss til å gjennomgå en test av mattekunskaper fra ungdomsskolen. Linja mi slo samtlige, inklusiv Nanoteknologi (som hadde et minstekrav på 65 poeng for å komme inn på). Sånt blir det stas av, og er samtidig enormt motiverende. Skolen bør, istedenfor å dyrke middelmådighet, føre opp et betraktelig mer elitistisk system. Oppfordre slackerne til å gå yrkesfaglig istedenfor å prøve å få en utdannelse som de har såpass stor sjans for å falle fra, og samtidig muntre opp den "harde kjernen" til å yte sitt beste. Vi trenger mye rart her i landet. Det er bare dumt å trekke de som er mer tilpasset praktisk arbeid inn i en bane som ikke er tilpasset dem, og samtidig ikke greie å følge opp talentene.

Lenke til kommentar
Er en grunn til at de franske skolene er blant de beste i europa.

 

Men ingen kan fortsatt svare meg på hvorfor ikke disiplin og trivsel kan kombineres?

Da må du gå til et annet forum siden her er det lite uenighet og ingen her vet hvorfor de ikke kan kombineres.

 

dedeee: Riktig, og de nevner et veldig viktig poeng der som jeg ikke helt tenkte på. Jeg går på IB og her elevene ganske seriøse også. De ville sikkert gjort det veldig bra på ungdoskoleprøven, men vi har ikke tid til å gå gjennom slike prøver fordi vi har stort pensum. Vi har en elev fra den franske skolen også. Han er grei nok.

Lenke til kommentar

Fransk skole (i alle fall generelt) er ikke det beste systemet. Vi ser på statistikken at de ikke kommer mye høyere enn Norge på den listen. Derimot så er det en helt annen holdning til utdanning på de franske skolene utenfor Frankrike, som medfører høyere disiplin, samt at klassene er mindre (hadde vel 23-24 elever per klasse med to paralleller helt til ungdomsskolen, 18-20 per klasse med to paralleller på ungdomsskolen, 27 på hele trinnet i én klasse i første, og så i underkant av 20 sånn ca jevnt fordelt over to linjer i andre og tredje).

 

Forresten tok ikke vi slike prøver heller (den prøven jeg nevner tok jeg først da jeg begynte på universitetet). Men følelsen av å være en hard kjerne i forhold til resten av skolesystemet, kombinert med oppmuntringen av kompetanse generelt, bidrar enormt til motivasjon. Denne artikkelen forklarer problemstillingen rimelig godt. Man skal ikke være for flink før man blir sett ned på. Dette er en mentalitet som absolutt må ut av den norske skolen. Det rektor gjorde var helt på sin plass. Utmerkelse av kompetanse skal bli oppmuntret og ikke slått ned på, ettersom det motiverer enormt å få skryt for god innsats.

Lenke til kommentar
Hvis fransk skole er best i verden; hvorfor kan vi ikke bare innføre de reglene og ordningene de har der?

 

:dontgetit:

Fordi det er en annen kultur osv i Frankrike. Man kan ikke kopiere ordningene som funker i noen land til noen andre og forvente at det skal fungere. Det blir like dumt som å prøve å innføre demokrati i visse land i midt-østen...

Lenke til kommentar
Hvis fransk skole er best i verden; hvorfor kan vi ikke bare innføre de reglene og ordningene de har der?

 

:dontgetit:

Fordi det er en annen kultur osv i Frankrike. Man kan ikke kopiere ordningene som funker i noen land til noen andre og forvente at det skal fungere. Det blir like dumt som å prøve å innføre demokrati i visse land i midt-østen...

Men det hadde jo bare vært genialt.

Lenke til kommentar
Hvis fransk skole er best i verden; hvorfor kan vi ikke bare innføre de reglene og ordningene de har der?

 

:dontgetit:

Fordi det er en annen kultur osv i Frankrike. Man kan ikke kopiere ordningene som funker i noen land til noen andre og forvente at det skal fungere. Det blir like dumt som å prøve å innføre demokrati i visse land i midt-østen...

Men det hadde jo bare vært genialt.

Ikke hvis samfunnet ikke kan godta det. Hvis man ikke kan ta det er det bare skadelig og bli tvunget til å få det. En person med blodtype-A kan ikke ta blodtype-B for å si et eksempel... Vi kan ikke bruke andre metoder som kanskje fungerer i andre land, rett og slett fordi vi er forskjellige.

Lenke til kommentar

http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/12/07/520471.html

 

Mer om mer tyder på at PISA-undersøkelsen er verdiløs. Den tar ikke hensyn til pensum, nasjonale forskjeller, klassebakgrunn eller noe annet. Den tar utgangspunkt i ett standardisert kunnskapsnivå og måler hvorvidt forskjellige land ligger på dette nivået. Men den fanger ikke opp forskjeller i pensum. Eksempelvis naturfagsdelen tar i stor grad for seg metode, i motsetning til norsk skole som er mer faktaorientert.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...