HL2 - hvorfor er det så fantastisk?

[Jørgen Sørheim]

Søker du etter Ravenholm eller leser litt i "Skumleste spill EVER!"-tråden, er det haugevis med innlegg hvor Ravenholm blir trukket frem som driiiiitskummelt ass!

 

Angående vanskelighetsgrad, så spilte jeg på hard, og hadde aldri noe problem med vanlige combines/zombies/antlions og alt det andre grapset. Problemet mitt er de scriptete sekvensene hvor det er tilfeldigheter som gjør at du klarer noe. Alt går fint og greit og strideren har fått 5 raketter i nesen, og plutselig har du en brennende bensintønne i fanget.

 

Når du skulle ta de to striderne like før "Get to the horse", gikk alt som smurt på første forsøk?

[Bear^]

Jeg kunne sette meg ned nå, ta førsteposten og "motbevise" alle punktene punkt for punkt. Men det er liten vits i det for det er selvfølgelig opp til envær å ha sin egen mening. Ikke alle liker Half-Life 2 og det må de få lov til og.

 

At Ravenholm er direkte skummel er jeg ikke enig i, men jeg synes i alle fall at den har en litt ekkel atmosfære. Men å glorifisere den som skummel er jeg enig i er ikke bra.

 

Når det kommer til scriptingen vil jeg si at HL2 er mye bedre scriptet enn andre FPS. Er dog ingen FPS der ute som ikke er scriptet på en eller annen måte og det finnes en del andre som er mye værre enn HL2 (Som Doom 3 og Quake 4). Så av sortimanget foretrekker jeg mye heller HL2 slik sett.

[DoktorBacon]

Vel, at noen drittunger synes Ravenholm er skummelt er vel å forvente. Det var litt noia med de fast-zombiene de første gangene, men that's it. Den generelle mening om Ravenholm er vel at det er stedet hvor man kan maltraktere zombier på en rekke kreative måter.

 

Når du skulle ta de to striderne like før "Get to the horse", gikk alt som smurt på første forsøk?

 

Ble nok sendt til de evige jaktmarker en del ganger ja, men gleden av å klare det kvelte frustrasjonen som sakte, men sikkert kom snikende innpå. Men jeg synes det er utrolig morsomt å spille gjennom disse intense, velregisserte actionssekvensene, og klarer rett og slett ikke se de feilene og svakhetene du har ramset opp.

Endret 21. november 2007 av CollectTheCheck

[TCi]

Søker du etter Ravenholm eller leser litt i "Skumleste spill EVER!"-tråden, er det haugevis med innlegg hvor Ravenholm blir trukket frem som driiiiitskummelt ass!

Så har du en høyere tolleranse da.. nok om det.

Angående vanskelighetsgrad, så spilte jeg på hard, og hadde aldri noe problem med vanlige combines/zombies/antlions og alt det andre grapset. Problemet mitt er de scriptete sekvensene hvor det er tilfeldigheter som gjør at du klarer noe. Alt går fint og greit og strideren har fått 5 raketter i nesen, og plutselig har du en brennende bensintønne i fanget.

Så ta ut tønnene før de lager et problem for deg. Jeg skjønner ikke hvordan dette har med hvor godt spillet er. Det er din oppgave å sørge for at miljøet ikke tar deg. Din egen feil om du dør av noe som du selv skulle kunne ha unngått.

Når du skulle ta de to striderne like før "Get to the horse", gikk alt som smurt på første forsøk?

Nei, men jeg endret taktikk flere ganger til jeg klarte det. Jeg gikk ikke rundt og klaget over at ting sperret for meg. Jeg tok det som om at det var min feil og endret på dette slik at det ikke skjedde igjen. Trial and error er hva som fungerer, og det er noe Half Life handler om (og spill generelt for den saks skyld).

[Gakks]

Søker du etter Ravenholm eller leser litt i "Skumleste spill EVER!"-tråden, er det haugevis med innlegg hvor Ravenholm blir trukket frem som driiiiitskummelt ass!

 

Angående vanskelighetsgrad, så spilte jeg på hard, og hadde aldri noe problem med vanlige combines/zombies/antlions og alt det andre grapset. Problemet mitt er de scriptete sekvensene hvor det er tilfeldigheter som gjør at du klarer noe. Alt går fint og greit og strideren har fått 5 raketter i nesen, og plutselig har du en brennende bensintønne i fanget.

 

Når du skulle ta de to striderne like før "Get to the horse", gikk alt som smurt på første forsøk?

 

Har som deg spilt gjennom mange år (husker deg fra tilbake på csnorge.net forumet forresten) og deler litt av meningene dine om Half-Life 2. Noen ganger er det simpelthen litt for tilfeldig, litt for uklart, litt for mange soldater som sier "Sorry Dr. Freeman" og står i veien og aaaaaargh. Men når jeg tenker meg tilbake så var det mye av det samme når jeg spilte Doom 2, bare at grafikken var enklere og jeg hadde mindre og passe på og mindre som kunne "gå galt". Kan simpelthen være derfor at du ikke syntes HL2 er verdt den skryten du leser.

 

Jeg syntes dog det er greit å få den utfordringen og føle at jeg må være på tå hev pga. litt tilfeldigheter og overraskelser som ligger på lur - det gir meg hva jeg føler er en mer engasjerende spillopplevelse og det er slik jeg kjenner Half-Life universet.

 

Angående Ravenholm så tror jeg folk syntes det er skummelt rett og slett fordi det er slik en anderledes greie i forhold til resten av spillet til da, da blir gjerne inntrykkene forsterket. Blir litt som å gå inn i spøkelseshotellet i Vampire the Masqurade: Bloodlines.

 

Poenget mitt er vel at om du ikke liker det så ikke spill det. Alle kan ikke like alt.

Endret 21. november 2007 av Gakks

[Bear^]

Jeg har nå sett på samtlige levler i HL2, EP1 og EP2 og det er ingen tønner som plutselig ramler i fanget på deg utfra løse luften. Tønnene står i fritt øyesyn rundt omkring, så det er ikke noe problem å ta dem ut, eller kanskje enda bedre bruke Gravity gunneren til å gjøre tønnene om til et våpen.

[SkyMarshall Arts]

Søker du etter Ravenholm eller leser litt i "Skumleste spill EVER!"-tråden, er det haugevis med innlegg hvor Ravenholm blir trukket frem som driiiiitskummelt ass!

 

Angående vanskelighetsgrad, så spilte jeg på hard, og hadde aldri noe problem med vanlige combines/zombies/antlions og alt det andre grapset. Problemet mitt er de scriptete sekvensene hvor det er tilfeldigheter som gjør at du klarer noe. Alt går fint og greit og strideren har fått 5 raketter i nesen, og plutselig har du en brennende bensintønne i fanget.

 

Når du skulle ta de to striderne like før "Get to the horse", gikk alt som smurt på første forsøk?

Vil ikke si Ravenholm er det minste skummelt. Men at det er god stemning er det ingen tvil om. Sikkert det mange forveksler med skummelt, gudene vet. Skummelt er det ikke. Men syns det var rart du ble lei under Ravenholm første gangen, for jeg mener vel kanskje det er en av de mer underholdende sekvensene i spillet.

 

Jeg skjønner ikke hvorfor du ikke liker HL2, selvom du begrunner alle de negative oppfatningene dine helt forståelig. Men HalfLife 2 er jo en episk spillopplevelse både med tanke på scriptede sekvenser som funker, stemning, STEMNING, god flyt i action og slappe av - samt et driv forover som fikk meg engasjert og lysten på å finne ut hva som skjer rundt neste sving. Syns det er dette som gjorde HL2 til det helt store. Det er så jævelig forseggjort på alle måter. Man merker det ligger mye kjærleik bak moroa fra de som har laget dette sin side. Fysikken var etter min mening ikke noe annet enn èn tøff bonus oppi det hele.

 

Likte du ikke historien heller? Det er også mye av sjarmen med den franchisen her mener jeg da, med bakhistorien man fikk i Black Mesa i eneren - og alle de små subtile fortsettelsene man hele tiden får ved hjelp av hint man må oppdage ved uhell eller bli fortalt. (sånn som G-Man som man ser 15 ganger i løpet av spillet om man følger med litt). Men, å hoppe rett på HL2 uten å ha fått med seg og brydd seg om HL1 i Black Mesa er muligens lite givende og forvirrende.

 

Når det gjelder kontrollen av båt osv., så er jeg enig i at det kanskje ikke er det beste. Jeg hadde ingen problemer, men det virket i det hele tatt litt billig. Men det virket, og dro ikke ned opplevelsen så mye for meg. Men de sekvensene senere du nevner hvor det kun kommer ann på flaks og ikke hvor god man er med sikter, så er jeg ikke enig. Jeg har ikke hatt noen problemer med noenting gjennom hele spillet, og har aldri finni meg selv i situasjoner hvor det er savinga som avgjør om jeg kommer videre eller ikke. Eneste stoppen jeg hadde var på førsten hvor jeg faen ikke klarte tenke meg til åssen jeg kom ut av vanndammen man svømmer i etter kloakken. Men ellers var det lekende lett og aldri for vanskelig. Men det er mulig jeg har en roligere spillestil eller noe ...

 

Uansett, Halflife SKAL spilles på PC. Konsollversjonen er på ingen måte det samme. Er vel individuelt, men det blir bare helt feil. (for meg) Mulig det er fordi jeg ikke strekker til når det kommer til styring av FPS på konsoll, men jeg tviler på det. Det var noe helt annet enn på PC.

 

Men nok om det, "Episode 1" er en nedtur i forhold til selve HL2 - mens "Episode 2" igjen er hakket bedre. Så sørg for å spill igjennom EP2 før du slakter serien helt. Og ja, Portal er jo genialt på alle måter. Sikkert bare rør her, men følte for å kommentere i røykepausa mens maten bobler seg ferdig bak her.

 

Edit: JØSS .... Torleifs!

Endret 21. november 2007 av SkyMarshall

[Zeph]

Bah, syte klage, folk har forskjellig oppfatning av kva som er eit fantastisk spel. Eg synest Half-Life-serien (HL2 aleine er ikkje så veldig supert) er av dei beste eg har prøvd. Dette hovudsakleg på grunn av artig gameplay og ein knallgod historie.

 

Uansett kor keisamt det hadde vore ville eg spelt gjennom kun for å få med meg fortsettelsen på historien. Det er der Valve har fått full klaff!

 

Eg har aldri vore noko fan av spel med romvesen, men vart oppslukt av HL1, som eg prøvde for første gang for eit par år sidan når HL2 kom ut. Til dømes synest eg FarCry var svært keisamt og lite engasjerande.

 

Det er langt frå noko vanskeleg spel, men kven har sagt at vansklegare = betre? Grunnen til at så mange nevner Ravenholm trur eg er at dei synest spelet er så bra og drar heller fram den scenen enn ein frå Doom 3 dei ikkje likte.

Endret 21. november 2007 av Zeph

[Jørgen Sørheim]

Angående vanskelighetsgrad, så spilte jeg på hard, og hadde aldri noe problem med vanlige combines/zombies/antlions og alt det andre grapset. Problemet mitt er de scriptete sekvensene hvor det er tilfeldigheter som gjør at du klarer noe. Alt går fint og greit og strideren har fått 5 raketter i nesen, og plutselig har du en brennende bensintønne i fanget.

Så ta ut tønnene før de lager et problem for deg. Jeg skjønner ikke hvordan dette har med hvor godt spillet er. Det er din oppgave å sørge for at miljøet ikke tar deg. Din egen feil om du dør av noe som du selv skulle kunne ha unngått.

 

Det er begrenset hvor god oversikt man har enkelte steder, og begrenset hvor god oversikt man får når det er et par stridere som skyter hodet av deg når du stikker hodet ut. Da må man kartlegge området ved å dø ørti ganger, før man i det hele tatt kan prøve å skyte tilbake (med raketter fra den uuttømmelige rakett-boksen).

 

Når du skulle ta de to striderne like før "Get to the horse", gikk alt som smurt på første forsøk?

Nei, men jeg endret taktikk flere ganger til jeg klarte det. Jeg gikk ikke rundt og klaget over at ting sperret for meg. Jeg tok det som om at det var min feil og endret på dette slik at det ikke skjedde igjen. Trial and error er hva som fungerer, og det er noe Half Life handler om (og spill generelt for den saks skyld).

 

Vel, jeg syns HL2 er litt for glad i akkurat den "trial and error"-delen. Jeg ser virkelig ikke sjarmen med å prøve forskjellige måter å klare en scriptet sekvens på, spesielt når alt handler om hvor heldig du er. Spilte meg frem til siste brettet på Ep2 i går, og det siste checkpointet er helt latterlig. Her skal du manøvrere den bedritne bilen, håpe på at du treffer en av de to-tre hunterne som passer på striderne, fjerne de resterende hunterne, så skal du treffe den jævla strideren med Magnusson-kulen og skyte den, og hvis du så har litt hp igjen, save og gjenta hele prosessen et par ganger til.

 

Beklager, men jeg syns ikke dette er i nærheten av godt gameplay.

 

Jeg har nå sett på samtlige levler i HL2, EP1 og EP2 og det er ingen tønner som plutselig ramler i fanget på deg utfra løse luften. Tønnene står i fritt øyesyn rundt omkring, så det er ikke noe problem å ta dem ut, eller kanskje enda bedre bruke Gravity gunneren til å gjøre tønnene om til et våpen.

 

Et eksempel fra i går. Inni rebel-basen i Ep2 er det tre huntere som har brutt seg inn, og du kravler under noe stillas og trapper. Når spillet autosaver, må du gå rett frem og til høyre for å komme videre, og rett rundt hjørnet er det en propanbeholder. Hunterne skyter eksploderende kuler som skader gjennom tynne vegger. Det ble et tosifret antall loadinger før alt klaffet og jeg klarte å komme meg videre.

 

Eller like etter Alyx ble vekket til live igjen (nooo!) og du må knerte to antlion-guards samtidig. Når den ene pælmer biler på deg, den andre kaster bensintønner og du ikke kan bevege deg utenfor den sirkelen, sier det seg selv at det blir en del "trial and error" (dvs. dø og håpe at du er heldigere neste gang).

 

*Snip*

 

Men nok om det, "Episode 1" er en nedtur i forhold til selve HL2 - mens "Episode 2" igjen er hakket bedre. Så sørg for å spill igjennom EP2 før du slakter serien helt. Og ja, Portal er jo genialt på alle måter. Sikkert bare rør her, men følte for å kommentere i røykepausa mens maten bobler seg ferdig bak her.

 

Edit: JØSS .... Torleifs!

 

Jeg sier ikke at HL2 er et dårlig spill, jeg sier at det var så mange irritasjonsmomenter som trakk ned, at jeg ikke helt skjønner hvorfor folk gir det "Best game EVAR!"-stempelet. Hele opplevelsen min har vært gjennomsyret av usannsynlige mengder døing og påfølgende reloading. Og man kan jo virkelig ikke si at de ikke har lagt opp til nettopp dette, autosavingen kommer jo alltid like før en eller annen scriptet sekvens. Enten dør du, eller du overlever med en liten flik hp igjen, og må reloade. Så reloader du til du har hele sekvensen memorert og kaster granater hvor du vet zombier kommer veltende ut, du bytter til hagle når du vet at en zombine med granat kommer rundt hjørnet, og når så alt klaffer, rusler du videre til neste sekvens og gjentar hele skiten. Eller lager en provisorisk bro over radioaktivt/strømførende vann. Eller venter på en treig heis mens noe prøver å knerte deg, eller vipper en "humpedisse" med gravitygunneren.

 

Har spilt gjennom HL2 + Ep1 og er på siste delen av Ep2 nå. Jeg har fortsatt ikke blitt imponert overstadig. Portal er fortsatt det beste spillet i Orange box, og jeg hadde gladelig betalt full pris for bare det.

 

For øvrig skulle jeg likt å være en flue på veggen til et par av brukerne her når de gikk gjennom HL-spillene første gang, og hvordan "ingen problemer med noenting" faktisk utartet seg.

[wreddie]

jeg skal innrømme at jeg har loadet noen deler av spillene på nytt, blant annet siste utfordring i ep2. men den delen med 2 antlion-guards gikk glatt på første forsøket. gjelder bare å være oppmerksom på miljøet og fiendene, samt være litt triggerhappy

[Bear^]

Et eksempel fra i går. Inni rebel-basen i Ep2 er det tre huntere som har brutt seg inn, og du kravler under noe stillas og trapper. Når spillet autosaver, må du gå rett frem og til høyre for å komme videre, og rett rundt hjørnet er det en propanbeholder. Hunterne skyter eksploderende kuler som skader gjennom tynne vegger. Det ble et tosifret antall loadinger før alt klaffet og jeg klarte å komme meg videre.

 

Eller like etter Alyx ble vekket til live igjen (nooo!) og du må knerte to antlion-guards samtidig. Når den ene pælmer biler på deg, den andre kaster bensintønner og du ikke kan bevege deg utenfor den sirkelen, sier det seg selv at det blir en del "trial and error" (dvs. dø og håpe at du er heldigere neste gang).

 

og hvor kommer "tønner i fanget" inn hen i dette om jeg tør spør?

 

Så fordi et spill har en vis vanskelighetsgrad gjør det dette automatisk til et dårlig spill?

 

Hunters har sitt våpen, hva skulle man gjøre med en ministrider med formål å søke hus, gi den blomster og håpe rebellene gir opp uten kamp?

 

Om du har spillet HL2 og EP1 er du nå klar over (eller burde være det) at de intrumentene som dunker i marka holder Antlions borte. Jeg felte begge antlion guradene med å bruke pistolen.

 

Dette er inscriptete vanskelighetsgrader i spillet. Jeg ser ikke hva det er med det at spillet blir litt vanskeligere som gjør at det blir dårligere. Er du mann eller mus?

[Zeph]

Om du har spillet HL2 og EP1 er du nå klar over (eller burde være det) at de intrumentene som dunker i marka holder Antlions borte. Jeg felte begge antlion guradene med å bruke pistolen.

Eg antar du brukte zero-point energy field manipulator og?

[TCi]

Vel, jeg syns HL2 er litt for glad i akkurat den "trial and error"-delen. Jeg ser virkelig ikke sjarmen med å prøve forskjellige måter å klare en scriptet sekvens på, spesielt når alt handler om hvor heldig du er. Spilte meg frem til siste brettet på Ep2 i går, og det siste checkpointet er helt latterlig. Her skal du manøvrere den bedritne bilen, håpe på at du treffer en av de to-tre hunterne som passer på striderne, fjerne de resterende hunterne, så skal du treffe den jævla strideren med Magnusson-kulen og skyte den, og hvis du så har litt hp igjen, save og gjenta hele prosessen et par ganger til.

 

Beklager, men jeg syns ikke dette er i nærheten av godt gameplay.

Skjønner meg egentlig ikke meg på deg jeg. Var jo lett å ta ut de hunterene med bilen. Jeg kjørte i den ene, hoppet ut og plukket opp en tømmerstokk (som jeg timet til å være der), tok den opp med gravity gun.. holdt den forran meg. Lot den andre/tredje hunteren skyte på den. Når pilene festet seg, skjøt jeg den på den og pang, død (deres kuler er det beste våpenet mot dem). Også sekundærskuddet til det beste maskingeværet tar de ut med ett skudd. Dette tok 10/15 sekunder. Gå bak bilen plukk opp bomben.. fest den på strideren og BANG! Deretter er det tilbake til hovedhuset (andre huset du blir tilkalt til) og fyller opp HP. Alt på fullt og laster en ny bombe på bilen.

 

Utrolig bra sluttkamp spør du meg! Pustet lettet ut da det var over.

Et eksempel fra i går. Inni rebel-basen i Ep2 er det tre huntere som har brutt seg inn, og du kravler under noe stillas og trapper. Når spillet autosaver, må du gå rett frem og til høyre for å komme videre, og rett rundt hjørnet er det en propanbeholder. Hunterne skyter eksploderende kuler som skader gjennom tynne vegger. Det ble et tosifret antall loadinger før alt klaffet og jeg klarte å komme meg videre.

 

Eller like etter Alyx ble vekket til live igjen (nooo!) og du må knerte to antlion-guards samtidig. Når den ene pælmer biler på deg, den andre kaster bensintønner og du ikke kan bevege deg utenfor den sirkelen, sier det seg selv at det blir en del "trial and error" (dvs. dø og håpe at du er heldigere neste gang).

Skyt vekk propanbeholderen med gravitygun (HL2 viktigste våpen) og tada... problemet er vekk. Lær deg å bruk den til å skape et skjold også. Hadde aldri problemer med hunterene. Syns det var underholdende å prøve å lure de, god AI på dem.

 

Jeg var sjeldent inne i sirkelen jeg. Sprang rundt og plukket opp gjenstander som jeg slengte på de to bossene der. Brukte nesten ingen ammo. Den første som kom opp var død på kort tid med en dose med tønner...

 

 

Virker egentlig som du bør skru ned vanskelighetsgraden til enten easy eller normal. Har egentlig ikke andre tips...

Endret 22. november 2007 av TCi

[Floyd_90]

Selv om du suger i et spill, betyr ikke det nødvendigvis at spillet suger...

[haalo]

Hovedproblemet med HL2, for min del, var at det var altfor lett. Stilte opp vanskelighetsgraden til hard, men det var alikevel lett.

 

Uansett om du mister alt livet, så ligger det clustere med HP-pakker overalt. Når du legger til at du har save states, så blir spillet skremmende enkelt.

[Stig-Arne]

Vel.. HL2 serien klarer aldri å oppnå det samme som HL1 gjorde.. muligens for at forventningene var skyhøye.

Når HL2 kom var jeg snar med å skaffe meg det.. men Steam klarte å ødelegge mye av moroa..

 

Men spillet gir ikke meg samme stemning som f.eks Medal of Honor serien gir meg, MOH serien er mye bedre satt opp med musikk og stemning enn hva HL2 serien er. For meg så er HL2 serien ett spill som man må spille fordi man har spillt HL1 og jo gjerne vil følge historien, for så elendig er jo ikke spillet, men det gir meg liksom ikke noe som helst. Men HL2 har jo nydelig grafikk, det skal det spillet ha, og en bra historie, selv om historien ifra HL1 til HL2 kunne vært bedre synes nå jeg..

 

Men når jeg nå gjennomførte Hl2 EP 2, så var det liksom.. hva nå da.. ingenting.. jaja.. Mens med MOH Airborne så satt jeg med en wow følelse igjen.. for ett sinnsykt bra spill.. noe HL2 serien aldri har gitt meg på de 3 delene som er kommet ut.

 

Men alt i alt så skjønner jeg ikke hva som er så forferdelig bra med HL2, for meg er det ett spill som på samme måte med ringenes herre filmene, så man film nr1, måtte man se film 2 og 3 for å se hvordan det ender.. Mere gir det meg ikke.

 

Men det er nå bare meg.. andre har nok en annen oppfating av spillet:)

Endret 26. november 2007 av Stig-Arne

[Reeve]

Hvordan kan fysikken bli bedre? Jeg skjønner ikke hvordan folk kan si at fysiukken er bedre i spill nå, enn det den var i HL2. Jeg kan overhodet ikke se noen forskjell på parabelkurven på et objekt jeg kaster i luften i forskjellige spill. Jeg kan heller ikke se forskjell på hvordan en kasse reagerer når jeg skyter på den i forskjellige spill.

 

Det eneste som kan gjøre fysikken i spill bedre enn det den er i dag, er å gjøre motoren mye mer effektiv, så vi kan få massekollisjoner uten lagg,

 

Det de aller fleste snakker om når de nevner fysikken, er nettop dynamiske områder. Områder som reagerer på hva du gjør. Et stjerneeksempel er jo Crysis. Det har områder som er veldig dynamiske. Busker beveger seg, man har dag og natt, og masse ødeleggbare ting. Bortsett fra at vi har dag og natt, så ser jeg ikke noe nytt med fysikken. Men når det kommer til dynamiske omgivelser, da ser jeg forskjell!

 

 

Det er frustrerende å se alle kalle det "fysikk", både forumbrukere og profesjonelle anmeldere...

Endret 26. november 2007 av _Zeke

[DoktorBacon]

Men når jeg nå gjennomførte Hl2 EP 2, så var det liksom.. hva nå da.. ingenting.. jaja.. Mens med MOH Airborne så satt jeg med en wow følelse igjen.. for ett sinnsykt bra spill.. noe HL2 serien aldri har gitt meg på de 3 delene som er kommet ut.

 

Nå har Medal Of Honor serien gitt meg mye god underholdning opp gjennom årene, men hele serien er på seriøs tomgang. Og sammenlikne det små-morsomme, men ganske så middelmådige Airborne med førsteklasses spillopplevelser som HL2 blir i mine øyne litt fjernt.

[Skagen]

Uten at dette skal tolkes som en kritikk av _Zeke, men jeg forstår fysikk-greiene som forbedre presisjonen på kollisjonssystemet (for å finne kollisjon, etc), væsker (det finnes noen spill som har allerede gode simuleringer), storskala deformasjon som ikke er skriptet på noe vis, og ellers andre faktorer som påvirker bevegelse som man har redusert, f.eks atmosfærisk påvirkning, påvirkning av vann, et cetera.

Fysikken i HL2 er relativt god, men det er mange detaljer som er utelatt, og Gerrys Mod viser jo både styrken og svakhetene ved fysikken i HL2.

Endret 27. november 2007 av Skagen

[Stig-Arne]

Men når jeg nå gjennomførte Hl2 EP 2, så var det liksom.. hva nå da.. ingenting.. jaja.. Mens med MOH Airborne så satt jeg med en wow følelse igjen.. for ett sinnsykt bra spill.. noe HL2 serien aldri har gitt meg på de 3 delene som er kommet ut.

 

Nå har Medal Of Honor serien gitt meg mye god underholdning opp gjennom årene, men hele serien er på seriøs tomgang. Og sammenlikne det små-morsomme, men ganske så middelmådige Airborne med førsteklasses spillopplevelser som HL2 blir i mine øyne litt fjernt.

 

At du sier at HL2 er førsteklasses spillopplevelse vil jo ikke si at det er en regel ? Det er jo ikke sikkert andre mener det.. for meg er HL2 en middelmådig serie som man bare må spille fordi man allerede har spillt HL1.. Mens ett, som du sa, middelmådig spill som MOH Airborne klarer å gi meg mye mere spillglede enn hva HL2 gjør, hvordan går det ann ? Er det mulig at ett mye enklere spill kan gi større glede? Nei, fy a meg...