Gå til innhold

Tråden for Medisinstudenter


Vaio

Anbefalte innlegg

Infarktmarkører, oppstart av Fragmin og Plavix og legges på obs-post med oksygen, smertestillende, nitrodrypp. På med telemetri, en klapp på skuldra og planlegger angiografi ila 48t?

Markører er selvsagt, men inngår ikke som en del av medikamentbehandlingen.

Plavix og fragmin for hva? Han er på Marevan.

Obs post? Neppe...

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Hadde MONA-behandlingen noe effekt?

 

Ta markører.

Angio dersom mulig.

Han fikk morfin, så smertene var nesten borte. Spørsmålet blir om det kunne blitt gjort noe på mottaket.

 

Smertene var nesten borte med morfin ja, men det vil altså si at han fikk nitro uten smertestillende effekt?

Man starter vel som regel med nitro og gir morfin ved behov.

 

Hva er pasientens alder?

Når startet brystsmerten (timer siden?)

 

betablokkere, ACE-hemmere.

 

Er AF paroksystisk, persisterende eller permanent?

Lenke til kommentar
Smertene var nesten borte med morfin ja, men det vil altså si at han fikk nitro uten smertestillende effekt?

Man starter vel som regel med nitro og gir morfin ved behov.

 

Hva er pasientens alder?

Når startet brystsmerten (timer siden?)

 

betablokkere, ACE-hemmere.

 

Er AF paroksystisk, persisterende eller permanent?

husker ikke eksakt men født i 40 tallet. Brystsmertene kom ca 1 time siden. EKG forandring.

Betablokker, neppe. ACE har ingen betydning.

AF er permanent..

Lenke til kommentar
Smertene var nesten borte med morfin ja, men det vil altså si at han fikk nitro uten smertestillende effekt?

Man starter vel som regel med nitro og gir morfin ved behov.

 

Hva er pasientens alder?

Når startet brystsmerten (timer siden?)

 

betablokkere, ACE-hemmere.

 

Er AF paroksystisk, persisterende eller permanent?

husker ikke eksakt men født i 40 tallet. Brystsmertene kom ca 1 time siden. EKG forandring.

Betablokker, neppe. ACE har ingen betydning.

AF er permanent..

 

Du kan kanskje gi en forklaring på hvorfor du ikke vil gjøre de forskjellige tiltakene vi foreslår...

Lenke til kommentar
Du kan kanskje gi en forklaring på hvorfor du ikke vil gjøre de forskjellige tiltakene vi foreslår...

Han fikk MONA med effekt.

Å starte antikoagulasjonsbehandling til en som står på marevan, om det har noe poeng der?

Betablokker til en med SR og ingen tachykardi?

ACE har ingen umiddelbar virkning.

Angio og markører er ikke en del av den akuttebehandling.

 

Jeg er litt usikker om det er noe mer "jeg" kunne har gjort. Setter bare et "vennlig" spørsmål. :)

Endret av Vaio
Lenke til kommentar
Du kan kanskje gi en forklaring på hvorfor du ikke vil gjøre de forskjellige tiltakene vi foreslår...

Han fikk MONA med effekt.

Å starte antikoagulasjonsbehandling til en som står på marevan, om det har noe poeng der?

Betablokker til en med SR og ingen tachykardi?

ACE har ingen umiddelbar virkning.

Angio og markører er ikke en del av den akuttebehandling.

 

Jeg er litt usikker om det er noe mer "jeg" kunne har gjort. Setter bare et "vennlig" spørsmål. :)

 

Betablokkere dersom han hadde hatt AF. Du sa ingenting om hvordan rytmen var da han kom inn, men at han har en permanent AF. Altså har han AF... da står han antagelig på betablokkere allerede i forhold til frekvensregulering.

 

ACE-hemmer kan hemme eller forsinke utviklingen av myokardskade (ifølge NEL).

 

Angio er en del av akuttdiagnostiseringen dersom tidlig behandling kan forhindre infarkt.

Lenke til kommentar

Hei :-)

 

Beklager at jeg avbryter midt i casen deres! :p

 

Jeg skal begynne å studere medisin ved UIO i august. Fikk tildelt studieplass fra januar, men fordi jeg er i fødselspermisjon t.o.m april har jeg søkt om utsatt studiestart et semester. Jeg gleder meg utrolig mye til å begynne, men jeg er også veldig spent og nervøs. Det som gjør meg mest nervøs er at jeg har to barn; en jente på 3 og en gutt på 8 mnd :-) Jeg lurer veldig på hvor mye lesing og hvor mye tid jeg er nødt til å bruke på lesing hver uke. Det er jo begrenset hvor mye jeg får lest på ettermiddagene. :ermm:

 

Er det noen som har erfaringer rundt dette?? Noen som vet om noen som har barn og studerer medisin ?? :)

Lenke til kommentar
Hei :-)

 

Beklager at jeg avbryter midt i casen deres! :p

 

Jeg skal begynne å studere medisin ved UIO i august. Fikk tildelt studieplass fra januar, men fordi jeg er i fødselspermisjon t.o.m april har jeg søkt om utsatt studiestart et semester. Jeg gleder meg utrolig mye til å begynne, men jeg er også veldig spent og nervøs. Det som gjør meg mest nervøs er at jeg har to barn; en jente på 3 og en gutt på 8 mnd :-) Jeg lurer veldig på hvor mye lesing og hvor mye tid jeg er nødt til å bruke på lesing hver uke. Det er jo begrenset hvor mye jeg får lest på ettermiddagene. :ermm:

 

Er det noen som har erfaringer rundt dette?? Noen som vet om noen som har barn og studerer medisin ?? :)

 

Jeg vil anbefale deg å spørre dette spm. i tråden "veien til medisinstudiumtråden" ( https://www.diskusjon.no/index.php?showtopi...;#entry14937742 ). Det er den riktige tråden for slike spørsmål, og vi svarer mer enn gjerne på ditt spm. der =)

Lenke til kommentar
Problemstilling:

 

En mann med brystsmerter. Kommer inn med St depresjon. Tydlig tegn til kommende AMI.

PCI for 2 år siden, står på Marevan pga atrieflimmer.

Har fått MONA på ambulansen.

 

What to do?

 

Hadde han ST-forandringer etter han fikk nitro? TnT normal? Legges han nå inn for UAP?

Hvis UAP eller NSTEMI, bør han få (i følge UUS sin prosedyrebok):

(Han er risikopas da ischemitegn og tidligere PCI)

 

(MONA - prehospitalt)

 

1. ASA 330 mg x 1 (Hvis ikke allerede fått)

2. Få tatt INR, Hvis < 4 og høy sannsynelighet for UAP / NSTEMI:

 

3. Plavix (klopidogrel)

4. Fragmin sc. (ikke hvis INR > 2,5)

 

Bør få angio innen 24-48 timer.

Hvis lavriskopas --> vanlig post (evt. med telemeteri) ellers overfåkning (noe han er).

 

Her kan du lese mer, kilden er veldig lik men ser det er noen forskjeller (INR-verdier): http://innhold.legesiden.no/fulltekstboker...og-nstemi-uap-1

Endret av t_man
Lenke til kommentar

Problemstilling:

 

En mann født i 40tallet med kjent Angina, ingen AMI enda.

Innlegges pga. Melena og lav HB. Gastroskopisk funn: Ulcus ventrikuli, mest sannsynlig pga. albyl-E.

 

Starter opp med Somac.

 

Pga. risikor for AMI, må han har antikoagulantbehandling.

 

Hva er alternativet?

Lenke til kommentar
Problemstilling:

 

En mann født i 40tallet med kjent Angina, ingen AMI enda.

Innlegges pga. Melena og lav HB. Gastroskopisk funn: Ulcus ventrikuli, mest sannsynlig pga. albyl-E.

 

Starter opp med Somac.

 

Pga. risikor for AMI, må han har antikoagulantbehandling.

 

Hva er alternativet?

 

kan man gi han litt sucralfate i tillegg?

Lenke til kommentar
Det virker som det beste alternativet er å fortsette med ASA, men supplere med en protonpumpehemmer. Alternativet vil være å droppe ASA og gi kun plavix. Les mer her: http://www.tidsskriftet.no/?seks_id=1447462

Ikke så mye galt her, men som jeg har forstått, skal man også tenke økonomisk. :closedeyes:

 

http://www.dagbladet.no/2010/01/11/tema/jo...jeller/9876485/

 

Mannlige leger med norsk utdanning tjente 911.000 i snitt.

 

Mannlige leger med norsk utdanning tjener mer gjennom sin yrkeskarriere enn kvinnelige leger og leger utdannet i utlandet.

 

Det kommer fram i en ny mastergradsoppgave i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Samfunnsøkonom Knut Fjeldvig har studert de ulike legegruppenes lønnskurver basert på data for perioden 1993 til 2006.

 

Mens realinntekten for mannlige leger med norsk utdanning lå på 911.000 i gjennomsnitt i perioden 1993-2006, tjente de mannlige legene med utenlandsk utdanning 870.000. Kvinnelige legers inntekt var i gjennomsnitt på 654.000 kroner.

 

- Forskjellen er liten ved jobbstart, men øker fra cirka 35 års alder og fortsetter utover til yrkesslutt. De med norsk utdanning tjener mer gjennom sitt yrkesløp. Årsakene til dette kan være mange, men er vanskelig å analysere ut fra mine data, sier Fjeldvig til forskning.no

 

Fjeldvig har også sett på hvor mange i de ulike gruppene som spesialiserer seg og har funnet at det er flere norskutdannede leger blant spesialistene enn utenlandsutdannede.

 

Kvinnelige leger - som i dag utgjør rundt 40 prosent av medisinstudentene - har en lavere spesialistprosent enn sine mannlige kolleger.

Lenke til kommentar
Det virker som det beste alternativet er å fortsette med ASA, men supplere med en protonpumpehemmer. Alternativet vil være å droppe ASA og gi kun plavix. Les mer her: <a href="http://www.tidsskriftet.no/?seks_id=1447462" target="_blank" rel="nofollow">http://www.tidsskriftet.no/?seks_id=1447462</a>

Ikke så mye galt her, men som jeg har forstått, skal man også tenke økonomisk. :closedeyes:

 

<a href="http://www.dagbladet.no/2010/01/11/tema/jo...jeller/9876485/" target="_blank" rel="nofollow">http://www.dagbladet.no/2010/01/11/tema/jo...jeller/9876485/</a>

 

Mannlige leger med norsk utdanning tjente 911.000 i snitt.

 

Mannlige leger med norsk utdanning tjener mer gjennom sin yrkeskarriere enn kvinnelige leger og leger utdannet i utlandet.

 

Det kommer fram i en ny mastergradsoppgave i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Samfunnsøkonom Knut Fjeldvig har studert de ulike legegruppenes lønnskurver basert på data for perioden 1993 til 2006.

 

Mens realinntekten for mannlige leger med norsk utdanning lå på 911.000 i gjennomsnitt i perioden 1993-2006, tjente de mannlige legene med utenlandsk utdanning 870.000. Kvinnelige legers inntekt var i gjennomsnitt på 654.000 kroner.

 

- Forskjellen er liten ved jobbstart, men øker fra cirka 35 års alder og fortsetter utover til yrkesslutt. De med norsk utdanning tjener mer gjennom sitt yrkesløp. Årsakene til dette kan være mange, men er vanskelig å analysere ut fra mine data, sier Fjeldvig til forskning.no

 

Fjeldvig har også sett på hvor mange i de ulike gruppene som spesialiserer seg og har funnet at det er flere norskutdannede leger blant spesialistene enn utenlandsutdannede.

 

Kvinnelige leger - som i dag utgjør rundt 40 prosent av medisinstudentene - har en lavere spesialistprosent enn sine mannlige kolleger.

 

Potensiell brannfakkel kommer -

 

Å komme inn på norske medisinstudier har alltid vært knallhardt fordi det har vært et betydelig underskudd av plasser i forhold til demand. Med andre ord har de studentene som har kommet inn i Norge vært en gjeng ekstremt skoleflinke og målrettede folk. Kan det kanskje tenkes at de tar med seg disse egenskapene videre i arbeidslivet og derfor, i gjennomsnitt, presterer noe bedre enn sine kollegaer med utdannelsen fra utlandet?

Med tanke på at de fleste som studerer i utlandet gjør det fordi de ikke kommer inn i Norge

Endret av Reipar
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...