Gå til innhold

Tråden for Medisinstudenter


Vaio

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Jeg vet om i hvert fall tre stykker på kullet vårt med små barn, hun ene er firebarnsmor. Så det går an, men jeg ser ikke for meg at det er lett. Hvis du ikke skal jobbe ved siden av, hjelper jo det på.

 

Jeg har hovedsaklig tenkt å studere, men jeg har erfaring fra gravferdsbransjen, så jeg tenkte å komme meg inn i en vaktordning i et begravelsesbyrå. Sånn for henting og transporter bare, men i utgangspunktet har jeg tenkt å ha lån/stipend og inntekt fra kona.

Lenke til kommentar

Hei.

 

Hadde tidligere i dag opptaksprøve til medisinstudiet i Polen. Fikk beskjed om at jeg ikke kom inn. Representant fra skolen i Krakow hadde et lite "foredrag" for de som ikke kom inn og sa at prøven var noe vanskeligere i år enn tidligere. I år trengte vi 72 riktige svar av 100 for å komme inn, mens ifjor var det rundt 55. (jeg hadde 53 rette så hadde ikke kommet inn i fjor heller)

 

Det jeg ser er at biologien gikk bra, mens på kjemien var det mye feil. Jeg tenker at jeg skal ta meg en tur i forsvaret og ta opp fag gjennom Fokus som de kaller det. Har rundt 4,5 i snitt når jeg er ferdig med vg3 i år. Har R2, kjemi 2 og Tysk 1+2 i år.

 

Har egentlig veldig lyst å komme inn i Norge(har kjæreste, familie osv her) Bor i Tromsø som gjør at jeg kommer inn på en annen kvote med nordnorsk tilknyttning. Noen som har noen tips til hvilke fag jeg burde ta opp mens jeg er i forsvaret. Har man egentlig veldig god tid til å ta opp nye fag samtidig som at man er i forsvaret?

 

Har bestandig ønsket å bli lege, men føler at jeg blir for "gammel" til å begynne et så langt studie som det medisin er. Jeg er 20 år og må medregne kanskje 1 år i forsvaret + 1 år til for å få alle de poengene jeg trenger for å komme inn. altså 22 år gammel + 6 år = 28 år gammel når jeg er ferdig med studiet.

 

Thoughts? : )

Lenke til kommentar

Jeg er 24. Jeg planlegger å søke medisin på uib om 3-4 år. Jeg bor hjemme og fulltidsjobben min er å ta opp fag fra VGS. Jobber 30-40% i butikk for å bidra hjemme og for å betale for bøker og sånt. Man blir aldri for gammel for medisin. :D

 

Det er en ting jeg lurer på. Man kommer inn på medisin, så lenge man bare tar tiden til hjelp. Men seinere og i løpet av karrieren hvordan vil en høyere alder påvirke karriereløpet med tanke på spesialisering og ansettelse?

Lenke til kommentar

Jeg har 4 realfagspoeng, glemte og nevne Teknologi og forskningslære, R1 + R2, kjemi1 + 2 , 3 år frememdspråk og Fysikk 1. Disse fagene gir meg disse poengene. Skulle kanskje ha nevnt det ja ; ) men tenker å bytte ut R2 med biologi 1 og 2 siden r2 karakteren min trekker meg kraftig ned, og den er heller ikke en del av opptakskravet.

Endret av nicholas1232
Lenke til kommentar

Jeg har 4 realfagspoeng, glemte og nevne Teknologi og forskningslære. R1 + R2, og kjemi1 + 2 + 3 år frememdspråk og Fysikk 1 gir meg disse poengene. SKulle kanskje ha nevnt det ja ; ) men tenker å bytte ut R2 med biologi 1 og 2 siden r2 karakteren min trekker meg kraftig ned, og den er heller ikke en del av opptakskravet.

 

Eller du kan bare vente lenge nok og søke på grunnlag av 23/5 regelen. Det skal jeg gjøre.

Lenke til kommentar

Jeg har 4 realfagspoeng, glemte og nevne Teknologi og forskningslære, R1 + R2, kjemi1 + 2 , 3 år frememdspråk og Fysikk 1. Disse fagene gir meg disse poengene. Skulle kanskje ha nevnt det ja ; ) men tenker å bytte ut R2 med biologi 1 og 2 siden r2 karakteren min trekker meg kraftig ned, og den er heller ikke en del av opptakskravet.

 

Tysk I + II gir ikke poeng om det er det du har.

Lenke til kommentar

Ah, det stemmer jo det, my bad! Har du peiling på hva 23/5 regelen vil si? Er det at jeg må være fylt 23 år, og har 5 år utdanning / praksis? Har jeg tatt 3 av disse 5 med 3 år vgs? og 1 ytteligere for 1 år i forsvaret? Totalt blir det 4, så vil det si at jeg mangler 1 år praksis / utdanning for å kvalifiseres til denne regelen? Er det noen fordeler her i forhold til å søke helt vanlig utenom denne regelen?

Lenke til kommentar

Hei, nok et innlegg av en håpløs drømmer..

 

 

 

Jeg bør vel begynne med å si at jeg gikk ut med rundt 3 i snitt fra vg3 allmennfag i 08. Har nå litt mer vett i skallen, og kunne tenke meg å forbedre noen (alle) karakterene mine, slik at jeg har muligheten til å studere medisin dersom jeg fortsatt ønsker det om 2-3 år. Mangler i tillegg en del fag da jeg valgte dem bort fordi de var "unødvendige og uinteressante" (type realfag).

 

Er for øvrig 22 år gammel, men er redd toget har gått. Mye viktig lærdom er blitt forsømt enten pga dumhet eller latskap, og jeg er fullstendig klar over at jeg på ingen måte fortjener en ny sjanse. Ettersom jeg heller ikke har en klisterhjerne, hvor mange fag er det realistisk at jeg kan ta opp pr. år? Skal ut i lære til høsten, har i tillegg to deltidsjobber.

 

Lurer også på om søkere selekteres ut på annet grunnlag enn karaktersnitt, eller om det er andre kriterier universitetene krever skal oppfylles. Blir det holdt intervjuer? Hvis nei, er dette noe som kan endre seg i tiden framover? Blir det i det hele tatt vurdert? Ang. en konkret handlingsplan for høsten tenker jeg at det kan være lurt å kontakte en rådgiver ved en (privat)skole for videre veiledning? Eller?

Lenke til kommentar

Fordelene er at det er mindre fag som teller og da blir snittet muligens høyere, eller det er enklere å få et høyere snitt. Problemet med den regelen er at du ikke får maks alderspoeng før du er 28. Du trenger enda et år med praksis.

 

http://www.samordnao...e/23-5-regelen/

 

Feil angående alderspoengene. Du får maks alderspoeng det året du fyller 27 hvis du vil gå etter 23/5 regelen.

Alderspoengene teller fra og med det året du fyller 24.

Så det året du fyller 24: 2 poeng.

Det året du fyller 25: 2 poeng

Året du fyller 26....2 poeng

Året du fyller 27...2 poeng

= 8 alderspoeng, som er maks.

Du kan altså i teorien være 26 år, hvis du er født sent på året, og allikevel få maksimalt med alderspoeng utfra 23/5 regelen.

 

Dette har jeg personlig sjekket med Samordna.

Lenke til kommentar

Hadde en liten diskusjon på skolen i dag.

 

Kan noen som studerer/har studert i Norge si noe om den "akademiske prestisjen" ved å studere/ha studert i Norge, kontra det å studere/ha studert i østblokklandene?

 

Jeg tenker ikke i førsteomgang på hvordan allmennheten oppfatter det, men heller hvordan det sees på internt blant medisinstudenter/medisinere/øvrig helsepersonell.

Endret av Szmekken
Lenke til kommentar

20 nye studieplasser f.o.m. høsten 2012. 10 til UiO og 10 til UiB.

 

Tror dere dette vil få noen innvirkning på poenggrensene? Ser at det i tillegg til nye studieplasser er færre søkere som har medisin uib som førstevalg i år enn i fjor. Søkerne skal vel alle ha rimelig mange konkurransepoeng for at snittet skal øke? Eller hvordan fungerer det der?

 

Flere studieplasser vil nesten alltid gi lavere grense. Med mindre det er masse genier i år ellerno.

 

Hva har flere studieplasser utgjort for poenggrensene før?

Lurer også på hvordan de regner snittet.. Hvis du feks har 66,1667, blir det 66.1 eller opphøyer de snittet til 66.2?

 

Takk for svar :-)

Lenke til kommentar

Hadde en liten diskusjon på skolen i dag.

 

Kan noen som studerer/har studert i Norge si noe om den "akademiske prestisjen" ved å studere/ha studert i Norge, kontra det å studere/ha studert i østblokklandene?

 

Jeg tenker ikke i førsteomgang på hvordan allmennheten oppfatter det, men heller hvordan det sees på internt blant medisinstudenter/medisinere/øvrig helsepersonell.

 

Alle problemene rundt turnussaken har bidratt til å skape økt splid mellom studentgruppene, det må man si. Det går nok begge veier - innenlandsstudenter argumenter ofte med at det har gått inflasjon i antallet i utlandet, man slipper inn nesten uavhengig av karakterene fra videregående, hva går man glipp av når man nesten ikke kan kommunisere med pasientene og liknende.

 

Mange utlandsstudenter er nok lei av å bli vurdert som annenrangs medisinstudenter og at det stadig vekk stilles spørsmålstegn ved kvaliteten på deres utdanning. Tilbake stiller man spørsmålstegn ved om videregående karakterer avgjør om man er best egnet til å bli lege og at det er mange bokormer som studerer i Norge.

 

Men disse spørsmålene virker etter min mening å være mye mer i fokus blant studentene enn blant legene på sykehusene. Det er nok en oppfatning at innenlandsstudentene vil ha en fordel i et søknadsbasert system og det tror jeg nok kan stemme. Om dette vil bli et problem for utenlandsstudentene tror jeg egentlig ikke. De som virkelig vil tape på et søknadsbasert system er de nyutdannede utenlandske legene som søker seg hit, de vil nok stille helt bakerst i køen.

 

For å svare på spørsmålet ditt: Skepsisen til hverandre er primært blant studentgruppene, hos leger og i sykehusmiljøene virker ikke dette å være noe stort tema.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...