Gå til innhold

Metal: A Headbanger's Guide


Anathema

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Moss er en inkarnasjon av dårlige vibber som skyter heroin utblandet med septikk. Det er som å stå på kanten av et enormt jævla høl i bakken og se det krypende kaos sine unevnelige horder komme kravlende opp veggene mot deg mens du hører Nyarlathoteps skrikende messing velte opp som kvelende, varm og kvalmende damp.

 

Venter i psykotisk frykt og vanvidd på nyplata. Det jobbes med å få de til Oslo i løpet av høsten.

Lenke til kommentar

Obzen.jpg

 

Meshuggah : OBZEN

 

Meshuggah’s Special Defects!

 

Jeg heter Gisle og er snart 38 år gammel småbarnsfar! WoW! Klappe, klappe! Ja? Og hva så? Hva skal liksom jeg, en gamling” skrive albumanmelding for? Vel ... I 17 år har jeg vert med Meshuggah. Og jeg føler jeg bare MÅ skrive en albumanmeldelse av deres siste album: ObZen.

 

Siden 1991 har Meshuggah vert noe helt spesiellt for meg. Og fra ”None” i 1994 har Meshuggah vert ”mitt” metalband over alle ... uansett sjanger. Jeg har ved alle anledninger ”pushet” Meshuggah på alle metal-poder jeg har kunnet i håp om at flere og flere skulle begynne å digge Meshuggah. Og hvert eneste album siden har blitt en favoritt over det forrige. Og jeg trodde det skulle bli med det siste også.

Ok, vi skal komme tilbake til ObZen. Men først litt historie. For i 11 år har jeg hatt gleden av å høre på Meshuggah’s gitarist Fredrik Thordendal’s eget spesielle prosjekt: ”Fredrik Thordendal’s Special Defects” – ”Sol Niger Whitin”. Dette albumet som inneholder absolutt alt fra den ene ytterkanten av følelser, stemning og stilarter til den andre. Ett mesterverk hinsides det som egentlig går an å beskrive i ord. Ett album, en unik komposisjon som inneholder det jeg vil kalle for historisk kvalitet. Ett mesterverk som fortjener mye større oppmerksomhet enn det jeg får inntrykk av at det har fått. For følelsene tar overhånd når man sitter med øynene lukket å hører på ”Sol Niger Whitin”. Albumet inneholder, for meg, så mye av Fredrik Thordendal’s egne tolkninger at assosiasjonene blir å ta og føle på hver eneste gang jeg hører på det. Fantastisk! Og jeg oppfordrer herved alle til å sjekke ut ”Sol Niger Whitin”.

 

Så var det nåtiden igjen. ObZen! Ja! Vi går rett på! Albumet er fantastisk. Hele albumet er fantastisk. Og der ER en ny favoritt over det forrige. Og det har liksom alltid vert en eller 2 låter på hvert av Meshuggah’s album som virkelig utmerker seg, men ikke på dette albumet. Det kan virke utrolig klisjeaktig å påstå at alle låtene er like gode på ett album, men det er de på ObZen. Og hvorfor? Jo, noe har skjedd med Meshuggah.

Jeg skal prøve å forklare. Med all respekt, og vær over meg når jeg prøver å ordlegge meg på en måte som ikke vil sette alle andre album som Meshuggah har gitt ut litt i skyggen. Men prøv å forstå at noe helt nytt og spesiellt er komt til overflaten med dette nye albumet. Jeg føler at flere og flere kanskje har falt av lasset når det gjelder mekanisk, kompleks abstrakt matematikk-metall. Å prøve å dekode hva som egentlig blir spillt har til tider vært en stor utfordring. 7/5-takt er ikke for ”vanlige” metalhuer. En utfordring som forsatt eksisterer på siste album, og jeg håper at Meshuggah forsetter slik, men ... drivet, moshing’en, lydbildet, trøkket, stemningen og fargen på ObZen er blitt noe helt annet enn på resten av Meshuggah’s album, synes jeg.

 

Det virker for meg, som har hatt gleden av å vokse med Meshuggah, som mer av stemningen og fargen fra ”Sol Niger Whitin”, har kastet sitt herlige vesen over dette albumet. Og da er vel jeg komt ved selve kjernen på hvorfor ObZen fullstendig tar meg på sengen. For som nevnt før, stemningen, trøkket, komp’et, fargen og atmosfæren på ObZen får mine assosiasjoner til å sveve rundt ”Special Defects” Og det er en herlig flytur! Det er fantastisk! Det er mer variasjon, flere toner og stemninger. En bredde som bare utvides etterhvert som albumet kryper inn på deg. En bredde som igjen beviser at Meshuggah er i ferd med å vise verden at det er bare ett band som mestrer dette som bare Meshuggah kan. Som viser igjen at Meshuggah girer ned igjen ett hakk, når noen andre band nærmer seg. Så bare gir de gass og viser hvem som er kongen i denne sjangeren. ObZen viser også at Meshuggah utvikler seg i positiv moderne retning. Og det er mer enn man kan si om marioteten av band innen metalens verden som er så ”gamle” som Meshuggah.

 

Ja jeg ønsker gjerne mer av ”Special Defects” fra Meshuggah i fremtiden. Meshuggah skal ikke være redd for at dette er noe annet enn en hyllest til bandet, at jeg ønsker mer av dette. Det er en absolutt beskjed om at bandet kler den stilen. De mestrer stilen og det er virkelig en interessant utvikling. Lydbildet og produksjonen har nok også noe av skylden for at dette albumet er fantastisk å høre på. Mellomtone og diskant er moderat og det gjør at man ikke blir sliten av å høre på albumet også.

 

Dette er albumet jeg har lengtet etter i 11 år fra Meshuggah! Dette er uten tvil det beste fra Meshuggah. Dette albumet vil trone toppen av mestalutgivelsen i 2008 når vi glir inn i 2009. Jeg vil uten tvil gi Meshugga’s special defect ”ObZen”-albumet 10 av 10. Gratulerer Meshuggah!

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...