Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Den store kjærlighetstråden v3


Anbefalte innlegg

Det var et godt innlegg, om det hadde handlet om det jeg skrev. Kanskje jeg skrev litt dårlig også, jeg er på ingen måte en som prøver å forsvare vold og "den sterkestes rett".

 

*

Dette er kanskje ikke plassen å diskutere sånt uansett... eller? :p

Endret av Slimda
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Eh. Så, du mener at det ikke handlet litt engang om det du skrev da, om litt indirekte ihvertfall da om noe? Det var dine ord at menneskelig psykologi er så merkelige greier, men det er jo ikke nødvendigvis det hvis en ser litt på hvorfor og hvordan en viss adferd oppstår.

 

Som for eksempel å si mye som høres bra ut, men gjøre noe helt annet og kanskje motsatt i sin egen situasjon.

 

Og å diskutere sånt her? Det handler jo om kjærligheten vel så meget som noe annet dette vel.. Eller?

Lenke til kommentar

Dette er veldig ferskt så mulig jeg er helt på bærtur. I tillegg har jeg noen styrepils innabords..

 

Ble kjent med ei jente gjennom jobben for 4 måneder siden. Vi ble gode venner og de siste 2 månedene var vi sammen en god del utenfor jobb. Jeg hadde sansen for henne fra starten, men holdt lokk på følelsene mine for å unngå å unødig gjøre det ubehagelig for henne på jobben. Da jeg fikk vite at hun skal bytte jobb, og jeg var sikker på hva jeg ville, prøvde jeg å få til noe mer enn vennskap, ca to uker siden.

 

Fikk da til tilbakemelding at hun var usikker, men at vi kunne fortsette å være sammen for å se hva som skjedde. Vi fortsatte som før og var sammen etter jobb 4 ganger, begge tok initiativ for å være sammen. Men da vi var sammen trakk hun seg tilbake og skapte en avstand mellom oss slik at det var umulig å finne ut av noe som helst.

 

Hun sier at jeg er en kjempebra fyr som hun har det bra sammen med, vi har det gøy og hun kan snakke med meg om det meste. Hun vil fortsette å holde kontakten og å finne på ting. Men hun sier at om hun kom til å føle noe hadde hun sannsynligvis gjort det nå og gir ikke oss et forsøk. Jeg forstår hva hun mener, men synes det blir veldig feil siden vi har holdt så mye tilbake hver vår gang. Vi har jo ikke hatt ensjanse!

 

Siden jeg alltid har vært interessert klarer ikke jeg å fortsette vennskapet på samme måte som det har vært, det er selvpining, så vi har gått hver vår vei for sommeren. Om vi kan treffes igjen etter sommeren sa jeg at jeg ikke kunne si noe om nå.

 

Er jeg bare grinete og selvsentrert når jeg ikke skjønner hvorfor hun ikkeen gang vil prøve? Hun sier jo selv vi har det kjempebra sammen, og jeg spør ikke om ekteskap, alt jeg vil er å være sammen med hun når begge åpner for å finne ut av om det kan bli noe mellom oss. Er det ikke i det minste verdt et forsøk når vi har det så bra sammen?

 

Som sagt, meget mulig styrepilsen og at det er så ferskt blender meg i kveld. Gi meg en oppstrammer om så er tilfelle! Da er det iallfall bra at jeg tok det her i stedet for å ringe til henne! *sjekker telefonen for sikkerhets skyld*

 

O

i, dette ble ti ganger så langt som jeg trodde det skulle bli. Sorry!



Anonymous poster hash: aadf2...03d
Lenke til kommentar

Og en ting til: Har jeg helt mistet fatningen om jeg stikker innom hos henne i morgen og spør om hvorfor hun ikke vil ta en sjanse? Hun har jo gitt meg en forklaring (ref forrige innlegg), men mener som sagt den ikke er så bra. Vennskapet er jo over om vi ikke prøver, så hva har man å tape på å finne ut av ting?

 

Det må være noe her jeg ikke ser i kveld!



Anonymous poster hash: aadf2...03d
Lenke til kommentar

Gå for all del ikke på døra hennes. Mitt tips er å holde deg unna. Jenter kan ikke motstå noe de ikke får ( selvfølgelig ikke alle jenter) kanskje hun får tid til å kjenne på hva hun føler og vil. Men mitt tips er å hold avstand en stund.

 

Viser hun da ingen intrs for deg så burde det da være ett svar klart nok for deg. Ikke fremstå som desperat. Det liker ingen.

Lenke til kommentar

Oi.. Jeg skal absolutt ikke møte opp på døra hennes! :)

 

Jeg sitter egentlig igjen med et stort spørsmål, noe jeg ikke forstår, og det er hva hun mener med at hun burde følt noe om hun kom til å føle noe. Burde hun følt det da jeg prøvde å få til noe mer (jeg hadde vært veldig tilbakeholden til da) eller burde hun følt det nå etter de to siste ukene (vi har hatt det gøy sammen, men hun har trukket seg veldig tilbake).

 

Jeg forstår ikke helt hva hun mener, og jeg mener fortsatt at det er relativt dårlig grunnlag for å konkludere med noe som helst.

 

Så ødelegger jeg noe om jeg sender en melding der jeg poengterer at jeg ikke ønsker å presse henne, men håper hun kan dele sine tanker om dette siden jeg ikke helt forstår? En objektiv sms med klare spørsmål og uten noen form for "plz ikke forlat meg" eller pressing av mine meninger over på henne.

 

Vi skal tilbringe sommeren et godt stykke fra hverandre, så om vi ikke blir enige om noe før avreise i morgen så skjer det neppe noe som helst. Derfor litt betenkningstid for henne er litt vanskelig, men enig i at det vanligvis hadde vært det beste.

 

Btw, takk for svar.



Anonymous poster hash: aadf2...03d
Lenke til kommentar

Sånn som jeg forstår situasjonen så har hun ikke de samme følelsene som du har. Og du har allerede sagt hva du føler? Handler ikke om å spille ett spill men gi henne rom for å kjenne på hva hun vil. Du skal ikke avvise henne om hun tar kontakt.

 

Du kan jo sende en meld og fortelle hva du føler og hva du vil og høre hva hun egentlig vil men pass dine ord med omhu så hun ikke føler seg presset og du sitter der som en desperat fjott. Det tjener ingen noe på.

Lenke til kommentar

Og hun mener nok at om hun kan blir forelsket så burde hun allerede ha vært det. Jeg syns det høres ut som en jente som prøver å avvise på en snill og fin måte men at det ikke helt synker inn for hun er ikke klar nok i talen. Hun tusler nok litt rundt grøten. Men dette er jo ikke sikkert da jeg ikke vet hva hun tenker og alt blir synsing fra min side.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hva ville du ha gjort om du var i hennes sko?

 

Du har blitt godt kjent med en fyr som du har det bra sammen med, dere har det gøy, du kan snakke med ham om det meste og han er en bra kar og en utrolig snill fyr tvers gjennom (hennes ord).

 

Det viser seg at han har følelser for deg, men har ikke gjort noen tilnærminger for det kunne gått utover jobbhverdagen (han gjorde ikke noen fremstøt med tanke på ditt velvære på jobb, og gikk vel egentlig i vennefella på denne måten).

 

Du sier klart og tydelig at du vil fortsette å ha mye kontakt og finne på masse sammen slik som man har gjort gjennom våren.

 

Han kan ikke fortsette å bare være venn med deg, dere må prøve på noe mer eller så må han trekke seg tilbake (ikke ment som ultimatum, men selvpining å fortsette vennskapet og håpe på at noe kan skje en dag).

 

Ville du vært villig til å prøve deg frem sammen med ham og sett om det ble noen følelser ut av det? Potensielt mye å vinne og lite å tape?

 

Jeg vet at hva du eventuelt svarer ikke betyr så mye i forhold til hun det egentlig er snakk om. Men om jeg hadde vært i hennes sko (kanskje jeg er påvirket av følelsene mine, men håper ikke det) hadde jeg tenkt at vi har det veldig bra sammen så hvorfor ikke se hva som skjer? Verste som kan skje er at det ikke går veien og vi går hver vår vei, som vi uansett ville gjort..

 

Det er den manglende viljen til å møtes med åpent sinn og for å utforske følelsene som jeg ikke forstår. For meg gir det ikke mening når jeg legger til grunn det hun selv sier. Men hun tenker kanskje bare annerledes enn meg?

 

Jeg sender en objektiv melding og spør om et par ting jeg lurer på, og så legger jeg ballen død og tar meg en tur på sjøen med kompiser og begynner på "veien videre" :)



Anonymous poster hash: aadf2...03d
Lenke til kommentar

Jeg har selv vært i en ganske lik situasjon som du er i. Hadde en jeg var hodestupsforelsket i. Vi var med hverandre opp til flere ganger i uken. Noen ganger hadde vi sex andre ganger ikke, han stilte opp når jeg hadde det vanskelig og han stilte opp ellers. Kjørte meg på fest, hentet meg på flyplassen, hjalp meg om jeg trengte hjelp til noe. Vi bestilte ting sammen på nett osv. Jeg trodde vi holdt på. Men når det kom til stykke så ville han ikke prøve å begrunnet det med at han ikke ville være sammen med noen som har barn (han har selv barn) og jeg kunne ikke skjønne hvorfor han ikke ville gi det en sjane.

 

Jeg er sånn at jeg må prøve alt. Går det ikke så går det ikke men ingen kan komme å si at "dette er din feil, du som ikke ville"

 

Så hadde jeg vært henne så hadde jeg prøvd. Så jeg er kanskje ikke den rette jenta å spørre. Haha

 

Jeg skjønner meg heller ikke på folk som er så bastant at de ikke evner å se lengre enn til nesetippen.

 

Jeg tipper hun en dag (om ting ikke går bra) vil angre på at hun lot deg gå og ikke tok sjansen. Men har hun ikke slike følelser for deg så er det ikke stort mer du kan gjøre desverre. Og det er det kun hun som vet.

 

Mange tror jo at de vil finne noe bedre. Og vil ha muligheten åpen. Men gresset er grønt der man selv vanner det.

Lenke til kommentar

Men når det kom til stykke så ville han ikke prøve å begrunnet det med at han ikke ville være sammen med noen som har barn (han har selv barn) og jeg kunne ikke skjønne hvorfor han ikke ville gi det en sjane.

 

Jeg er sånn at jeg må prøve alt. Går det ikke så går det ikke men ingen kan komme å si at "dette er din feil, du som ikke ville"

 

Så hadde jeg vært henne så hadde jeg prøvd. Så jeg er kanskje ikke den rette jenta å spørre. Haha

 

Helt enig, prøver man og feiler så har man iallfall prøvd. Veldig mye bedre enn å la det ligge og kanskje spørre seg selv senere om "hva hvis.."

 

Og den forklaringen hans tror jeg ikke det er så mange andre enn han selv som forstår, ser lett at den må ha vært utrolig frustrerende å få servert.

 

Anonymous poster hash: aadf2...03d

Lenke til kommentar

Men noen syns jo det er veldig vanskelig å avvise folk. Til og med jeg syns det selv om jeg har kjæreste. Så noen prøver nok for hardt til å være snill men skjønner ikke selv at det kan være missvisende eller at det legges opp til at "kanskje senere" og det er ekstremt frustrerende. Enten så vil man eller så vil man ikke. Trenger ikke å være så inviklede

Lenke til kommentar

 

Han kan ikke fortsette å bare være venn med deg, dere må prøve på noe mer eller så må han trekke seg tilbake (ikke ment som ultimatum, men selvpining å fortsette vennskapet og håpe på at noe kan skje en dag).

 

Ville du vært villig til å prøve deg frem sammen med ham og sett om det ble noen følelser ut av det? Potensielt mye å vinne og lite å tape?

Anonymous poster hash: aadf2...03d

 

 

Det kan godt være du ikke mener det som et ultimatum, men det er da vitterlig et ultimatum.

 

Om det hadde føltes riktig, så hadde jeg muligens vært villig til å prøve meg frem. Da kan det godt hende det hadde skjedd naturlig óg.

 

Om jeg kun hadde hatt vennskaplige følelser for deg, hadde jeg ikke villet prøve meg frem for å se om jeg kunne tvunget frem noen romantiske følelser i tillegg. Det har ikke noe med "vennefella" eller "mye å vinne, lite å tape" å gjøre, det har med å ikke ville sette meg selv i en potensielt enda mer ubehagelig situasjon.

 

Er jeg ikke interessert i deg på den måten, så er jeg ikke det. Det betyr ikke at det aldri kommer til å endre seg, men det betyr at jeg ikke er villig til å prøve tvinge frem en endring.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...