Den store kjærlighetstråden v3

[AnonymDiskusjon]

Så var det "min" tur. Vi møttes når jeg minst ventet det, hater å innrømme det. For første gang i livet følte jeg denne kjemien de snakker om, nesten med en gang vi begynte å prate visste jeg at jeg likte han. Det har jeg ikke opplevd før.

 

Han virker ganske forelsket og løfter meg opp på alle måter. Jeg er ikke forelsket-forelsket, men jeg kan virkelig ikke se for meg at jeg ikke har han med meg videre i livet. Nå synes jeg det er litt skummelt at det går så fort frem. Venter liksom på at han skal "våkne". Nå inkluderer han meg i fremtiden sin når han prater om den. Han forteller familie og venner om meg, og selv om jeg synes det er rart og litt ubehagelig, så føler jeg at det er helt riktig. Så riktig at jeg gjør det samme som han og egentlig føler at vi er kjærester. Vi har ikke snakket om det, og jeg føler ikke at jeg trenger det heller. Tror det er min måte å holde litt igjen på selv om dette bare fører en vei. Er det unormalt å ikke bli stein, hakke forelsket? At det heller vokser frem litt etter litt, etterhvert som man blir bedre kjent? Dette er bare så rart ukomplisert og veldig fint.

Anonymous poster hash: 950f6...cf2

[ilpostino]

Nei, etter disse innleggene føler jeg meg som en fløtepus eller noe slikt. Det er ikke meg. Vi koser mye og har det veldig fint sammen. Jeg vet hun har sterke følelser for meg, og om hun sier det eller ikke skal ikke bety så mye. Det gjorde uansett godt å lufte tankene! 

 

Du e rikk edet i det hele tatt. Alle forhold er forskjellige og det som føles riktig for andre trenger nødvendigvis ikke være riktig for deg og din.

 

 

Så var det "min" tur. Vi møttes når jeg minst ventet det, hater å innrømme det. For første gang i livet følte jeg denne kjemien de snakker om, nesten med en gang vi begynte å prate visste jeg at jeg likte han. Det har jeg ikke opplevd før.

 

ut ifra det du skriver virker det som du har truffet en sjelefrend.

[AnonymDiskusjon]

Føler meg helt forferdelig. Sa noe stygt til kjæresten fordi jeg var sint, så stormet jeg ut. Nå er jeg sikker på at han ligger der og er nedfor. Men jeg klarer ikke å ringe og si unnskyld på grunn av det som utløste reaksjonen min. Likevel har jeg jævlig dårlig samvittighet, selv om han har såret meg ti ganger verre mange ganger og ikke har brydd seg noe særlig etterpå. Joda, han har sagt unnskyld og sånt, men tror ikke han har hatt noe særlig dårlig samvittighet. Men det får jeg når jeg sier sårende ting, selv om det er provosert. Nå ser jeg for meg at hele dagen er ødelagt, og dritt stemning hjemme. Orker ikke å dra hjem.

 

Anonymous poster hash: dc1a1...715

[Muggkaare]

 

[Krisha]

Ikke singel lenger, så skummelt. Samtidig så riktig!

[ilpostino]

Ikke singel lenger, så skummelt. Samtidig så riktig!

Grattis.

[Llandari]

Dagens kjærlighetsrant:

 

Treffer dame jeg ha snakket mye med på nett. Fullklaff på første møte (føler i alle fall jeg). Avtaler nytt tidspunkt for å møtes igjen (hun skal være med meg på et arrangement jeg skal delta på). Hun avlyser (helt legitim årsak, så jeg ser ikke noe problem med det). Snakker med henne den dagen vi skulle ha møttes, for å fortelle hvordan det gikk.

Et par dager senere, midt i en lengre utveksling av dirty meldinger, så ringer hun plutselig for å fortelle at den dagen vi egentlig møttes, så hadde en annen fyr kommet på besøk til henne, og de hadde så mye til felles. Så hun kunne ikke fortsette noe med meg.

Vi hadde blitt enige om at det var greit å treffe andre, men å gjøre det på et tidspunkt hvor vi opprinnelig hadde en avtale, det er ikke greit. Uansett om det kom i stand etter avlysningen eller ikke.

 

Det var dagens rant, nå kan dere fortsette å være lykkelige og klissete

[ilpostino]

Det er ganske dårlig av henne å avlyse med deg for å dra på date med andre men det er desverre slikt som hender. Tidlig i datingfasen er det desverre mange som er litt flyktige når det gjelder å binde seg (kanskje forståelig nok).

[Llandari]

Nå tror jeg på ingen som helst måte at hun avlyste med meg for å kunne dra på date. Hun skulle passe ungen til ei alvorlig syk venninne, og han spurte om han kunne komme innom, uten å vite at hun var barnevakt. (Refererer her til det hun har fortalt meg, jeg har jo ingen måte å kontrollere om det stemmer)

 

Heldigvis er jeg ikke mer nærtagende enn at jeg klarer å glede meg på andres vegne, for det ser ut som hun har det veldig bra med ham nå. (Felles venner, så jeg gidder ikke lage drama ved å slette/blokkere på sosiale medier.)

[Lykke-lita]

Ikke singel lenger, så skummelt. Samtidig så riktig!

Gratulerer! Så moro Nesten sånn at jeg er stolt av deg, hehe.

 

Haha, jeg er derimot like singel enda. Hver gang jeg tror at yes, dette er fyren, går det ikke likevel. Jeg begynner å gi opp.

[Llandari]

Skulle hatt en "Trenger du kjæreste, se her"-tråd på forumet, og sett hvor mange som fikk match

(Kanskje vi har det også?)

[ilpostino]

Skulle hatt en "Trenger du kjæreste, se her"-tråd på forumet, og sett hvor mange som fikk match

(Kanskje vi har det også?)

 

Det er ikke til å stikke under en barkrakk at det kan være det. er jo flere som har funnet hverandre på forumet. Det er minst tre forumbabyer også.

[Hansoen]

Vekka kona i natt og så på nordlyset her i Oslo Det var ganske koselig

[Llandari]

Det er ikke til å stikke under en barkrakk at det kan være det. er jo flere som har funnet hverandre på forumet. Det er minst tre forumbabyer også.

 

 

Det er ikke til å stikke under en kontorstol at jeg også har brukt forumet til slikt 

[Lykke-lita]

Vekka kona i natt og så på nordlyset her i Oslo Det var ganske koselig

Var det Nordlys i Oslo? :o

[Hansoen]

Det var det Skjer en del ganger per år tydeligvis. Bare tilfeldig at jeg satt litt ekstra oppe og tilfeldigvis ramla over en DB artikkel hvor det sto at det var. 

[AnonymDiskusjon]

Jeg og damen går igjennom vår første tunge periode i forholdet vårt. Det er vanskelig. Faktisk så vanskelig at jeg har lurt på om jeg bør gjøre det slutt. Mest i frykt over at hun skal gjøre det slutt først. Men jeg vil ikke. Samtidig hater jeg følelsen av å ikke være like inkludert i livet hennes som tidligere. Å ha følelsen av at jeg ikke får tilbake den kjærligheten jeg prøver å gi. Den siste uken har jeg følt meg såret veldig mye. Det er jævlig. Skikkelig jævlig.

 

Men det er vel normalt? Alle har vel en liten "down" periode? En periode hvor krangelen gjerne starter litt lettere? Litt for lett? En periode hvor man fort sier noe man ikke helt mener? En periode hvor man heller venter på at den andre skal ringe eller sende en melding, istedenfor å faktisk ta kontakt selv? En periode hvor man ikke føler seg like velkommen? Like elsket? Eller? 

 

Jeg står et stykke inne i tunnelen. Foran meg kan jeg skimte lyset... Bak meg er det mørkt... Men jeg vet ikke hvilken vei jeg skal gå. 

 

 

Anonymous poster hash: afd92...686

[ilpostino]

Det er ikke unormalt at forhold har sine oppturer og nedturer. 

[Krisha]

 

Ikke singel lenger, så skummelt. Samtidig så riktig!

Gratulerer! Så moro Nesten sånn at jeg er stolt av deg, hehe.

 

Haha, jeg er derimot like singel enda. Hver gang jeg tror at yes, dette er fyren, går det ikke likevel. Jeg begynner å gi opp.

 

 

Gøy at du er her, var liksom litt derfor jeg måtte skrive her etter så lang tid som mindre aktiv!  Det er veldig deilig på en måte, samtidig som at det er veldig mye som er nytt. Nesten litt surrealistisk

 

Gidder ikke dra noen fraser om at de dukker opp når du minst venter det, men med mindre du trekker deg helt tilbake så kommer det garantert til å dukke opp en eller annen fra intet og du kommer til å sitte med den teite følelsen om at de dukker opp når du minst venter det. Har du kanskje noen interessante for hånden nå?

[Lykke-lita]

 

 

Ikke singel lenger, så skummelt. Samtidig så riktig!

Gratulerer! Så moro Nesten sånn at jeg er stolt av deg, hehe.

 

Haha, jeg er derimot like singel enda. Hver gang jeg tror at yes, dette er fyren, går det ikke likevel. Jeg begynner å gi opp.

 

 

Gøy at du er her, var liksom litt derfor jeg måtte skrive her etter så lang tid som mindre aktiv!  Det er veldig deilig på en måte, samtidig som at det er veldig mye som er nytt. Nesten litt surrealistisk

 

Gidder ikke dra noen fraser om at de dukker opp når du minst venter det, men med mindre du trekker deg helt tilbake så kommer det garantert til å dukke opp en eller annen fra intet og du kommer til å sitte med den teite følelsen om at de dukker opp når du minst venter det. Har du kanskje noen interessante for hånden nå?

 

Jeg må jo titte innom her av og til, så det var veldig morsomt at du oppdaterte

 

Jeg hadde opp til flere ganske nylig, spesielt to interessante.  Gikk veldig fort over fra en lovende til en ny, men det blir ikke noe av noen av dem. Litt surt fordi han ene (første) var helt fantastisk i senga, men det ble aldri noe mer enn det. Han neste var egentlig mye mer datete, jeg ble nesten skremt i starten. Han virket veldig fantastisk, og kjemien stemte så utrolig bra allerede fra første date. Jeg mener sånn fullklaff! Med tanke på at jeg er beskjeden er det veldig sjeldent.  Nå litt over en mnd. senere har han sluttet å svare på meldinger. Kjiping! Skjønner meg fortsatt ikke på det egentlig, han tok meg med på toppturer og kysset meg på toppen osv.

 

Du har selvfølgelig rett, en dag så finner jeg meg en. Det har gått litt opp for meg at jeg kanskje ikke har vært så klar for et forhold som det jeg har trodd. Når jeg føler jeg kommer litt for nære noen er jeg litt redd han skal ta opp hva vi er osv. Tror jeg skal bremse litt nå! Møtte forresten en ute i helgen, morsomt fordi jeg var alt for full, men klarte å finne meg en kjekk likevel, så den dømmekraften har jeg fortsatt i behold

Endret 10. september 2015 av Lykke-lita