Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Den store kjærlighetstråden v3


Anbefalte innlegg

 

Fint å høre det går bra da, til tross for seperasjonen!

 

 

 

Oi! Det er mye på ett år! Hva skjedde?

 

 

 

Gratulerer med lykke! :wee:

 

 

Takk begge to! :)

 

Det som skjedde var at jeg traff en fyr som er glad i meg og behandler meg med respekt. Min ex banket meg opp gul og blå, og det kunne jeg ikke finne meg i. Han ble voldelig etter at vi giftet oss, ellers ville jeg selvsagt aldri giftet meg med ham. Og min ny kjæreste gav meg ny mening i livet rett og slett. ;)

 

Oi, så grusomt å lese :( Så fint at du har funnet deg en ny en, det fortjener du da :) Håper alt går bra fremover.

 

 

Uffda, hva har skjedd anonym?

Jeg føler meg bare ofte så oversett. Mine behov er ikke så viktige i hans øyne virker det som, og etter noen år med dette har jeg mine tvil på at det kommer til å forandre seg.

 

Jeg har kun hatt ett annet forhold og det som begge mennene har til felles er at de er ødelagte. Så jeg begynner å lure på om jeg bare tiltrekkes av menn som er emosjonelt skadet eller noe. Jeg har prøvd å "fikse" kjæresten min, men jeg tror ikke det går så bra. Det går ut over min lykke og sjelefred og forholdet føles som arbeid.

 

Men etter å ha lest det som yvonne2 skrev har jeg kanskje ikke så mye å klage over. Leit å høre at du måtte gjennom det, yvonne2. Glad du kom deg ut av det. Tror du er en av de få som har klart å løsrive seg etter relativt kort tid. Good for you!

 

Anonymous poster hash: 16319...61d

 

Hm, høres ikke helt bra ut for deg heller da. Man ønsker jo å føle seg sett av kjæresten, og hvis forholdet føles som arbeid tenker jeg at det er noe som ikke stemmer. Jeg tror man likevel må jobbe for å ha et langt og lykkelig forhold, men tror kanskje det har bikket litt over for dere? Men når det er sagt har jeg aldri vært i et forhold, så jeg vet egentlig ingenting, så tror det er bedre om du får råd fra andre som har mer peiling.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

 

 

Bra du kom deg ut av det ekteskapet.

 

 

 

Oi dæven, godt du kom deg unna!

 

 

 

Wow...er så glad på dine vegne. Du har all respekt fra meg for å ha kommet deg ut av det forholdet der!

 

 

Takk begge to! :)

 

Det som skjedde var at jeg traff en fyr som er glad i meg og behandler meg med respekt. Min ex banket meg opp gul og blå, og det kunne jeg ikke finne meg i. Han ble voldelig etter at vi giftet oss, ellers ville jeg selvsagt aldri giftet meg med ham. Og min ny kjæreste gav meg ny mening i livet rett og slett. ;)

 

 

 

Takk. :)

 

Ja, han ble voldelig 2-3 mnd etter at vi giftet oss. Han klarte å banke meg opp 3 ganger før jeg egentlig forsto hva som skjedde. Man tror jo gjerne ikke slikt om den man er glad i. Men tredje gangen gikk det opp for meg, frem til da hadde jeg gått litt apatisk rundt og lurt på "skjedde det virkelig?".

 

Siste gangen var såpass alvorlig, der han blant annet banket meg så til de grader at jeg svimte av og fikk hjernerystelse. Jeg trodde en stund at jeg kanskje skulle dø. Vet ikke, jeg husker ikke så mye av hva som skjedde til slutt.

 

Det verste er vel at jeg var fysisk sterkere enn ham, men jeg eier ikke et voldelig ben i kroppen. Dessuten var jeg veldig redd det skulle eskalere hvis jeg tok igjen.

 

Uansett. 6 mnd etter bryllupet flyttet jeg ut (januar 2012). For å fysisk beskytte meg selv. Fra da til februar i år 2014 har jeg prøvd å kanskje lappe sammen forholdet, men han har ikke vært villig til å forandre seg, og jeg har bare blitt mer og mer utrygg. Han har heldigvis ikke vært fysisk voldelig i særlig grad, selv om han har truet meg med både kniv, at han skulle drepe seg selv og tatt kvelertak på meg. Han har nok i større grad enn jeg har innsett drevet med psykisk vold/terror enn hva jeg har hatt begrep om. Når man står midt oppi det er det veldig vanskelig å skille hva som er rett og galt, dessverre. Man blir liksom litt nummen i kroppen.

 

Det toppet seg på bursdagen min i fjor i november da han løp etter meg og jeg måtte låse meg inne på badet hos mine foreldre. Da forsto jeg en gang for alle at forholdet aldri kunne reddes.

 

Uansett. I går fikk jeg separasjonsbevilgningen i posten fra fylkesmannen. Jeg er offisielt ute av dritten!

Endret av yvonne2
  • Liker 2
Lenke til kommentar

For en strålende dag. Ferdig på jobb, som har vært digg som faen, siden det har vært solskinn og strålende vær. Kjæresten sitter på toget til Oslo, jeg tar toget til Oslo litt senere, etter at jeg har fått slappet av, dusja og ordna meg, så skal vi ut på restaurant og spise no digg, og så tilbringe en natt på hotell sammen. Så i morra skal vi kose oss og herje før det er konsert på kvelden. Backstreet Boys av alle ting. Jaja, gleder meg maks til å se henne igjen, ikke engang en uke siden sist, men føles som en liten evighet.

 

Ahh, livet. :D

  • Liker 4
Lenke til kommentar

For en strålende dag. Ferdig på jobb, som har vært digg som faen, siden det har vært solskinn og strålende vær. Kjæresten sitter på toget til Oslo, jeg tar toget til Oslo litt senere, etter at jeg har fått slappet av, dusja og ordna meg, så skal vi ut på restaurant og spise no digg, og så tilbringe en natt på hotell sammen. Så i morra skal vi kose oss og herje før det er konsert på kvelden. Backstreet Boys av alle ting. Jaja, gleder meg maks til å se henne igjen, ikke engang en uke siden sist, men føles som en liten evighet.

 

Ahh, livet. :D

Høres digg ut! Kos dere på hotell og konsert :)

Lenke til kommentar

Takk begge to! :)

 

Det som skjedde var at jeg traff en fyr som er glad i meg og behandler meg med respekt. Min ex banket meg opp gul og blå, og det kunne jeg ikke finne meg i. Han ble voldelig etter at vi giftet oss, ellers ville jeg selvsagt aldri giftet meg med ham. Og min ny kjæreste gav meg ny mening i livet rett og slett. ;)

 

 

 

Takk. :)

 

Ja, han ble voldelig 2-3 mnd etter at vi giftet oss. Han klarte å banke meg opp 3 ganger før jeg egentlig forsto hva som skjedde. Man tror jo gjerne ikke slikt om den man er glad i. Men tredje gangen gikk det opp for meg, frem til da hadde jeg gått litt apatisk rundt og lurt på "skjedde det virkelig?".

 

Siste gangen var såpass alvorlig, der han blant annet banket meg så til de grader at jeg svimte av og fikk hjernerystelse. Jeg trodde en stund at jeg kanskje skulle dø. Vet ikke, jeg husker ikke så mye av hva som skjedde til slutt.

 

Det verste er vel at jeg var fysisk sterkere enn ham, men jeg eier ikke et voldelig ben i kroppen. Dessuten var jeg veldig redd det skulle eskalere hvis jeg tok igjen.

 

Uansett. 6 mnd etter bryllupet flyttet jeg ut (januar 2012). For å fysisk beskytte meg selv. Fra da til februar i år 2014 har jeg prøvd å kanskje lappe sammen forholdet, men han har ikke vært villig til å forandre seg, og jeg har bare blitt mer og mer utrygg. Han har heldigvis ikke vært fysisk voldelig i særlig grad, selv om han har truet meg med både kniv, at han skulle drepe seg selv og tatt kvelertak på meg. Han har nok i større grad enn jeg har innsett drevet med psykisk vold/terror enn hva jeg har hatt begrep om. Når man står midt oppi det er det veldig vanskelig å skille hva som er rett og galt, dessverre. Man blir liksom litt nummen i kroppen.

 

Det toppet seg på bursdagen min i fjor i november da han løp etter meg og jeg måtte låse meg inne på badet hos mine foreldre. Da forsto jeg en gang for alle at forholdet aldri kunne reddes.

 

Uansett. I går fikk jeg separasjonsbevilgningen i posten fra fylkesmannen. Jeg er offisielt ute av dritten!

 

 

Veldig bra du kom deg bort "så fort"!

 

Så ekkel å tenke på hvor fort mennesker forander seg, som å slå over en bryter. Jeg kan jo huske hvor forelska og lykkelig du var før og rett etter bryllupet.

 

Dere hadde jo vært sammen i 3+ år(såvidt jeg husker) og bodd sammen før bryllupet, så det blir så vanskelig å skjønne hva som trigger de.

 

Veldig godt du kom deg unna, og veldig bra du er lykkelig nå! Gratulerer med seperasjonen!

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opsi, etter to dager med lite å gjøre har jeg drevet med ekstrem Tinder-ing (vi snakker nærmere 150 matcher på 24 timer). Det har vært så mange som har tatt kontakt at jeg har mistet oversikten, men det blir visst en eller to dater, da. En jeg har tatt iniativ til og en som en annen fyr har tatt iniativ til.

 

Den jeg har tatt iniativ til er jeg litt spent på, tror han er en sånn type som har lett for å bli litt klein. Det er i grunn ikke noe stress for min del. Han skal nok få en morsom date :laugh:

Lenke til kommentar

 

Takk begge to! :)

 

Det som skjedde var at jeg traff en fyr som er glad i meg og behandler meg med respekt. Min ex banket meg opp gul og blå, og det kunne jeg ikke finne meg i. Han ble voldelig etter at vi giftet oss, ellers ville jeg selvsagt aldri giftet meg med ham. Og min ny kjæreste gav meg ny mening i livet rett og slett. ;)

 

 

 

Takk. :)

 

Ja, han ble voldelig 2-3 mnd etter at vi giftet oss. Han klarte å banke meg opp 3 ganger før jeg egentlig forsto hva som skjedde. Man tror jo gjerne ikke slikt om den man er glad i. Men tredje gangen gikk det opp for meg, frem til da hadde jeg gått litt apatisk rundt og lurt på "skjedde det virkelig?".

 

Siste gangen var såpass alvorlig, der han blant annet banket meg så til de grader at jeg svimte av og fikk hjernerystelse. Jeg trodde en stund at jeg kanskje skulle dø. Vet ikke, jeg husker ikke så mye av hva som skjedde til slutt.

 

Det verste er vel at jeg var fysisk sterkere enn ham, men jeg eier ikke et voldelig ben i kroppen. Dessuten var jeg veldig redd det skulle eskalere hvis jeg tok igjen.

 

Uansett. 6 mnd etter bryllupet flyttet jeg ut (januar 2012). For å fysisk beskytte meg selv. Fra da til februar i år 2014 har jeg prøvd å kanskje lappe sammen forholdet, men han har ikke vært villig til å forandre seg, og jeg har bare blitt mer og mer utrygg. Han har heldigvis ikke vært fysisk voldelig i særlig grad, selv om han har truet meg med både kniv, at han skulle drepe seg selv og tatt kvelertak på meg. Han har nok i større grad enn jeg har innsett drevet med psykisk vold/terror enn hva jeg har hatt begrep om. Når man står midt oppi det er det veldig vanskelig å skille hva som er rett og galt, dessverre. Man blir liksom litt nummen i kroppen.

 

Det toppet seg på bursdagen min i fjor i november da han løp etter meg og jeg måtte låse meg inne på badet hos mine foreldre. Da forsto jeg en gang for alle at forholdet aldri kunne reddes.

 

Uansett. I går fikk jeg separasjonsbevilgningen i posten fra fylkesmannen. Jeg er offisielt ute av dritten!

 

 

Veldig bra du kom deg bort "så fort"!

 

Så ekkel å tenke på hvor fort mennesker forander seg, som å slå over en bryter. Jeg kan jo huske hvor forelska og lykkelig du var før og rett etter bryllupet.

 

Dere hadde jo vært sammen i 3+ år(såvidt jeg husker) og bodd sammen før bryllupet, så det blir så vanskelig å skjønne hva som trigger de.

 

Veldig godt du kom deg unna, og veldig bra du er lykkelig nå! Gratulerer med seperasjonen!

 

 

Takk.

 

Ja, jeg har ofte lurt på hva jeg gjorde galt. Men jeg må bare innse at det var hans feil, at jeg ikke fortjente å bli banket opp.

 

Jeg tar sjelden sjanser, derfor må jeg innrømme at det føles litt som et nederlag når man tar så jævlig feil som jeg har gjort. Det brenner litt i kinnene når jeg tenker på det. Faktisk er det jævlig flaut.

 

Det jeg synes er mest bittert, tåpelig nok, er at jeg kastet vekk drømmebryllupet på en fyr som ikke fortjente det. Det høres nok teit ut, men fanken altså, bryllupet var fantastisk.

 

Nåvel. Det var da, nå har jeg fått en ny start og får konsentrere meg om det.

 

I dag var vi på kino og spiste god mat ute sammen. Nye kjæresten og jeg altså. :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opsi, etter to dager med lite å gjøre har jeg drevet med ekstrem Tinder-ing (vi snakker nærmere 150 matcher på 24 timer). Det har vært så mange som har tatt kontakt at jeg har mistet oversikten, men det blir visst en eller to dater, da. En jeg har tatt iniativ til og en som en annen fyr har tatt iniativ til.

 

Den jeg har tatt iniativ til er jeg litt spent på, tror han er en sånn type som har lett for å bli litt klein. Det er i grunn ikke noe stress for min del. Han skal nok få en morsom date :laugh:

Hhehe, jeg gjorde det samme i slutten av forrige uke, en hel haug med matcher, og ble to dater. Han første ble det litt småkleint med, men greit nok, og han andre var det skravling non-stop. Men han gidder ikke svare meg nå og følte vel også litt selv at det ikke var full klaff. Høres kanskje rart ut, men litt godt å møte to jeg føler det skurrer litt med også. Har jo falt til de grader for de to forrige :p Ikke at man skal forvente så mye etter første møte, og hadde nok gitt begge litt mer tid om de ville det. Likevel er det fint å se at jeg ikke faller like fort for alle mannevesner på denne jorda.

 

Yvonne, Skjønner at det føles bittert. Så utrolig kjedelig at det måtte ende slik. Samtidig er det fint å lese at du har funnet deg en ny en så fort. Håper han tar godt var på deg, og at du kan poste litt kliss her du også ;) Siden mitt kjærlighetsliv fortsatt er på bunn trenger jeg å leve litt på andre sitt kliss, må jo ha noe å se frem til en vakker dag jeg også hehe.

Endret av Lykke-lita
Lenke til kommentar

Opsi, etter to dager med lite å gjøre har jeg drevet med ekstrem Tinder-ing (vi snakker nærmere 150 matcher på 24 timer). Det har vært så mange som har tatt kontakt at jeg har mistet oversikten, men det blir visst en eller to dater, da. En jeg har tatt iniativ til og en som en annen fyr har tatt iniativ til.

 

Den jeg har tatt iniativ til er jeg litt spent på, tror han er en sånn type som har lett for å bli litt klein. Det er i grunn ikke noe stress for min del. Han skal nok få en morsom date :laugh:

 

Hhehe, jeg gjorde det samme i slutten av forrige uke, en hel haug med matcher, og ble to dater. Han første ble det litt småkleint med, men greit nok, og han andre var det skravling non-stop. Men han gidder ikke svare meg nå og følte vel også litt selv at det ikke var full klaff. Høres kanskje rart ut, men litt godt å møte to jeg føler det skurrer litt med også. Har jo falt til de grader for de to forrige :p Ikke at man skal forvente så mye etter første møte, og hadde nok gitt begge litt mer tid om de ville det. Likevel er det fint å se at jeg ikke faller like fort for alle mannevesner på denne jorda.

 

 

Er det nå jeg skal si "ungdom nå til dags"? Hadde egentlig gått helt bort fra å finne noen online men det skulle ikke mer til enn en felles bekjent på Facebook til før jeg "satt i klisteret".

 

 

Ja, jeg har ofte lurt på hva jeg gjorde galt. Men jeg må bare innse at det var hans feil, at jeg ikke fortjente å bli banket opp.

 

Jeg tar sjelden sjanser, derfor må jeg innrømme at det føles litt som et nederlag når man tar så jævlig feil som jeg har gjort. Det brenner litt i kinnene når jeg tenker på det. Faktisk er det jævlig flaut.

 

Skjønner godt man lurer i slike situasjoner men det er viktig du husker det er exens skyld. Jeg ser for meg det er mange som opplever eller har opplevd enten psykisk eller fysisk vold i nære relasjoner men det er bra du kom deg ut av det såpass raskt.

Lenke til kommentar

Hehe, det må du gjerne si, ilpostino. Vil egentlig ha masse kjeft for det, for det er virkelig ikke meg å holde på slik. Tror det er en blanding av stress, ensomhet og at jeg er ekstremt lei av å være singel nå som får ta på seg skylda.

 

Setter litt støkk i meg å lese om Yvonne også, at ting kan være så perfekt, og så...

Lenke til kommentar

Vel for å si det sånn, kjærligheten dumper ikke bare ned i fanget på deg (det er bare noe folk med kjæreste sier for å være "snille"). De gangene den tilsynelatende har gjort det så gikk det rett til helvete for å si det mildt. :closedeyes:

 

Tinder er i utgangspunktet uskyldig moro for min del, og jeg hadde virkelig ikke planlagt noen date på grunn av alt for lite tid, men brått tok jeg initiativ til en date med en fyr enda han kanskje er en av de jeg har skrevet minst med på en måte (stort sett bare tull og ikke noen kjedelige utleveringer). Han virker likanes da

Lenke til kommentar

Vel for å si det sånn, kjærligheten dumper ikke bare ned i fanget på deg (det er bare noe folk med kjæreste sier for å være "snille"). De gangene den tilsynelatende har gjort det så gikk det rett til helvete for å si det mildt. :closedeyes:

 

Jeg hadde den samme innstillingen som deg før jeg ble "strastruck".

 

 

(Og bare for å rub it in så gikk det åt sjogen bare fordi vedkommende ikke var den rette)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...