Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Skrevet
Man fryser åpenbart mer i vann enn i luft med samme temperatur, varmekapasiteten blir brukt som forklarign. Men i en gjennomsnitttssituasjon (i den grad det lar seg definere), hvor mye av forklaringen er varmekapasitet, go hvor mye er varmeoverføringskoeffisient?

Jeg tror ikke jeg skjønner spørsmålet helt. Gjennomsnittssituasjon som i å oppholde seg i et medie som har midt i mellom luft og vann sine egenskaper? Eller gjennomsnittsituasjon som å oppholde seg i romtemperatur eller utetemperatur og da sammenligne luft vs vann? Eller bare luft og se hvilke av de to faktorene som bidrar mest til varmetap fra en normalkledd kropp?

 

Gjennomsnitt som i den "gjennomsnittlige situasjonen" hhv vann og luft. For å forklare litt mer, la oss si du sammenlikner å være ute i storm, og være i en frådene elv, det er situasjon der varmeoverføring er relativt sett viktigere og varmekapasitet mindre viktig. Men er ting helt stillestående så er situasjonen annerledes. La oss si lett bekledning og en lett bris for luft og en vanlig innsjø for vann som en slags retningsgivende situasjon.

 

AtW

Videoannonse
Annonse
Skrevet
Man fryser åpenbart mer i vann enn i luft med samme temperatur, varmekapasiteten blir brukt som forklarign. Men i en gjennomsnitttssituasjon (i den grad det lar seg definere), hvor mye av forklaringen er varmekapasitet, go hvor mye er varmeoverføringskoeffisient?

Jeg tror ikke jeg skjønner spørsmålet helt. Gjennomsnittssituasjon som i å oppholde seg i et medie som har midt i mellom luft og vann sine egenskaper? Eller gjennomsnittsituasjon som å oppholde seg i romtemperatur eller utetemperatur og da sammenligne luft vs vann? Eller bare luft og se hvilke av de to faktorene som bidrar mest til varmetap fra en normalkledd kropp?

Gjennomsnitt som i den "gjennomsnittlige situasjonen" hhv vann og luft. For å forklare litt mer, la oss si du sammenlikner å være ute i storm, og være i en frådene elv, det er situasjon der varmeoverføring er relativt sett viktigere og varmekapasitet mindre viktig. Men er ting helt stillestående så er situasjonen annerledes. La oss si lett bekledning og en lett bris for luft og en vanlig innsjø for vann som en slags retningsgivende situasjon.

Hmm.. jeg husker bare bruddstykker av det der fra varmeoverførings-faget. Hvis vi bruker huden som skilleflate så vil kroppen på innsiden i stor grad ha konduktiv varmeledning (med unntak av blodstrømmen som uansett strupes til hender, føtter og hud når man kjøles ned) mens i det flytende mediet utenfor huden vil varmeovergangsmotstanden være gjeldende. Innenfor huden spiller ikke varmekapasiteten noen rolle i stasjonære forhold, men utenfor vil utskifting av mediet gjøre at det har stor betydning. I luft er nok varmemotstanden langt større i lufta enn i kroppen, mens i vann har nok kroppen litt større varmemotstand enn i vannet.

 

Om det er kroppen eller omgivelsene som bremser varmetransporten mest kan man ganske enkelt lese av ved å ta temperaturen på huden. Hvis hudens temperatur er nærmere kroppstemperaturen enn omgivelsenes temperatur så er det mer varmemotstand i mediet rundt kroppen enn i kroppen.

 

Så vidt jeg husker het det berøringstemperatur. Husker jeg regnet på tunge vs metallgjenstand og hvor lav temperaturen i metallgjenstanden måtte være for at berøringstemperaturen skulle komme under frysepunktet så man sitter fast. Hmm... spørs om jeg finner det riktige kompendiet å slå opp i.

Skrevet

Brake Horsepower, er rett og slett bare hvor mye kraft motoren har FØR påvirkningen av girkasse og alt det andre.

 

Les mer om det her

De bruker altså ikke dynometer for å måle HK på en bil.

Skrevet (endret)

Hvorfor bruker Engelskmenn Brake Horse Power istedenfor bare Hestekrefter som vi bruker?

Brake Horsepower, er rett og slett bare hvor mye kraft motoren har FØR påvirkningen av girkasse og alt det andre.

 

Les mer om det her

Strengt tatt er ikke hestekrefter et kraftmål, men et effektmål (SI-enheten er kW). Kraftmålet for en motor er dreiemomentet (som i Europa har betegnelsen Nm). Og faktisk er det egentlig dreiemomentet som måles ved en effektmåling, enten man måler på hjulene (rullende landevei) eller på motorens utaksel (bremsebenk). Dreiemomentet måles ved ulike motorturtall, og så regnes effekten (hk) ut etter en fast formel for de samme turtallene.

 

Omregningsformelen er den samme enten det er snakk om en elmotor, dampmaskin, diesel- eller bensinmotor. Denne formelen finner dere bl.a på http://www.nrk.no/de...showtopic=14102

Endret av SeaLion
Skrevet
Kraftmålet for en motor er dreiemomentet (som i Europa har betegnelsen Nm).

Igjen, ekskludert UK, som har pund-fot (lb ft). 1 lb ft er ca det samme som 1,354 Nm.

Skrevet

Du tenker på en sigarkutter? Njaei, tvilsomt - jeg heller fortsatt mot at det er noe som har å gjøre med flinten i lighteren å gjøre, tenker da på den grå steinen. regner med at den kan vippes ut på den måten for lett å kunne skiftes.

Skrevet
Kraftmålet for en motor er dreiemomentet (som i Europa har betegnelsen Nm).

Igjen, ekskludert UK, som har pund-fot (lb ft). 1 lb ft er ca det samme som 1,354 Nm.

UK har vedtatt å innføre SI-systemet (metrisk) de også (de oppgir alt dobbelt i en overgangsfase), så dermed er det omtrent bare USA som offisielt bruker sitt sære system (customary units). Enkelte foretak i USA bruker det metriske systemet, bl.a NASA, men da en NASA-underleverandør for noen år siden brukte customary units, så endte det med at NASA mistet forbindelsen med en dyr Mars-sonde. De bommet dessuten katastrofalt på målet av samme årsak.

Skrevet (endret)

Du tenker på en sigarkutter? Njaei, tvilsomt - jeg heller fortsatt mot at det er noe som har å gjøre med flinten i lighteren å gjøre, tenker da på den grå steinen. regner med at den kan vippes ut på den måten for lett å kunne skiftes.

 

Det er vist en form for sigarkutter, «cigar punch», brukes ca sånn:

">
" type="application/x-shockwave-flash" wmode="transparent" width="425" height="350"> Endret av Überadri
Skrevet

Aah, det ser slik ut ja, jeg såg feil på bildet, trodde det som var hult og grått var en flint men så er det et slags skjæreverktøy, nice. Er det din?

Skrevet

UK har vedtatt å innføre SI-systemet (metrisk) de også (de oppgir alt dobbelt i en overgangsfase), så dermed er det omtrent bare USA som offisielt bruker sitt sære system (customary units). Enkelte foretak i USA bruker det metriske systemet, bl.a NASA, men da en NASA-underleverandør for noen år siden brukte customary units, så endte det med at NASA mistet forbindelsen med en dyr Mars-sonde. De bommet dessuten katastrofalt på målet av samme årsak.

Det er tydeligvis ikke gjort over natta. Jeg bor i UK, og jeg kan love deg at det ikke er mye her som går i meter ...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...