Hva er Høyesteretts oppgaver i straffesaker?

[Wizendraw]

Heisann!

 

Jeg har nettopp fått tilbake en samfunnslæreprøve om rettsvesenet. Et av spørsmålene lød "hva avgjøres av landets høyeste rett?" I den forbindelse har jeg havnet i litt uenighet med læreren. Han mener at høyesterett har tre oppgaver (i straffesaker): Avgjøre straffeutmåling, avgjøre eventuell feil saksbehandling samt sette presedens for lovanvendelse i saker som ikke har vært prøvet før.

Det er det siste punktet som genererer uenighet. Jeg mener at høyesterett kan avgjøre skyld i sivilsaker og ikke i straffesaker, punktum. Han mener å ha eksempler på saker der høyesterett har uttalt seg om lovanvendelse (læreren som forkynte nazilære eller noe slikt?), riktignok før saken har kommet opp for rettsapparatet. Altså at høyesterett blir spurt om deres tolkning av loven før saken starter, og at denne vurderingen brukes som grunnlag for dømmingen i ting- og lagmannsretten.

 

Kan dere hjelpe? Kanskje unødvendig å være så kranglete, men jeg mangler bare dette for å få alt riktig

 

På forhånd takk for svar.

[klilleng]

1) Avgjøre straffeutmåling, 2) avgjøre eventuell feil saksbehandling samt 3) sette presedens for lovanvendelse i saker som ikke har vært prøvet før.

 

Det er det siste punktet som genererer uenighet.

 

Jeg mener at høyesterett kan avgjøre skyld i sivilsaker og ikke i straffesaker, punktum.

8366064[/snapback]

Hm... litt usikker på hva du mener? Det siste "punktet" (3), jeg nummererte dem) er vel typisk Obiter Dictum, og har da ikke noe med skyldspørsmål å gjøre?

[Wizendraw]

Jeg kjenner ikke til Obiter Dictum (er noob i emnet). Beklager hvis jeg har formulert meg dårlig, hadde problemer med å klarlegge helt hva jeg mente selv. Læreren hevdet i hvert fall at en av Høyesteretts oppgaver gikk ut på å tolke lover og sette presedens, også i straffesaker. Jeg mener at å sette presedens for lovanvendelse i praksis blir å dømme skyld dersom det gjøres i en konkret sak.

Men jeg kan ta feil, altså, for all del. Det er derfor jeg tenkte jeg skulle spørre de kloke juss-hoder her inne.

[klilleng]

Jeg kjenner ikke til Obiter Dictum (er noob i emnet).

Det er, hvis jeg ikke er helt på jordet, at Høyesterett kommer med en uttalelse som de egentlig ikke hadde trengt å ta med for å komme frem til den aktuelle avgjørelsen. På den måten kan de avklare et usikkert rettsområde før det evt oppstår en rettsak om emnet.

 

Læreren hevdet i hvert fall at en av Høyesteretts oppgaver gikk ut på å tolke lover og sette presedens, også i straffesaker. Jeg mener at å sette presedens for lovanvendelse i praksis blir å dømme skyld dersom det gjøres i en konkret sak.

Men jeg kan ta feil, altså, for all del. Det er derfor jeg tenkte jeg skulle spørre de kloke juss-hoder her inne.

8367461[/snapback]

Strafferett har jeg minimal greie på, så det vet jeg dessverre ikke. Men smart tenkt, iallefall.

[Aldrack]

Skjønner heller ikke helt spørsmålet, men Høyesterett tolker lover og da blir som hovedregel denne tolkningen lagt til grunn i fremtiden.

[Wizendraw]

Ja, men på hvilken måte uttaler Høyesterett seg når det gjelder lovtolkning i straffesaker? Ettersom de ikke dømmer skyld.

[Jeg_ruler]

De setter vel standarden på hvor sterk dommen skal være. Kan vel ikke beskrives på en enklere måte

[Wizendraw]

Det vil si at de bestemmer straffens lengde/straffeutmåling, og det er i hvert fall riktig. Spørsmålet er om de gjør noe utover det.

 

EDIT: Pokkern ta å rote med begreper da.

Endret 12. april 2007 av Wizendraw

[klilleng]

Det vil si at de bestemmer straffens lengde/straffeutmåling, og det er i hvert fall riktig. Spørsmålet er om de gjør noe utover det.

8369260[/snapback]

Du får sette deg ned og lese strafferettsdommer fra Høyesterett, da.

[JuGeun]

Jeg kjenner ikke til Obiter Dictum (er noob i emnet).

Det er, hvis jeg ikke er helt på jordet, at Høyesterett kommer med en uttalelse som de egentlig ikke hadde trengt å ta med for å komme frem til den aktuelle avgjørelsen. På den måten kan de avklare et usikkert rettsområde før det evt oppstår en rettsak om emnet.

8367633[/snapback]

Riktig. Men av samme grunn veier det heller ikke like tungt som prejudikat.

 

Når det gjelder trådens tema; det er ingen motsetning mellom å se hvorvidt lovanvendelsen er riktig (dvs om tolkningen og/eller anvendelsen er korrekt), og det å ikke ta stilling til bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Sistnevnte er ikke en del av Høyesteretts oppgave, førstnevnte er definitivt det, også i straffesaker.

 

Husker jeg rett har enkelte Nokas-dømte anket punktet om del av en organisert kriminell gruppe inn for Høyesterett. Det vil da, om sakene tas opp til behandling, tas stilling til om loven er riktig anvendt og tolket korrekt i lys av de forhold de tiltalte nå er dømt for. Bevisbedømmelsen og deri skyldspørsmålet, behandles ikke igjen, kun om det de er dømt for omhandles av de relevante reglene i lovverket.

[klilleng]

Jeg kjenner ikke til Obiter Dictum (er noob i emnet).

Det er, hvis jeg ikke er helt på jordet, at Høyesterett kommer med en uttalelse som de egentlig ikke hadde trengt å ta med for å komme frem til den aktuelle avgjørelsen. På den måten kan de avklare et usikkert rettsområde før det evt oppstår en rettsak om emnet.

8367633[/snapback]

Riktig. Men av samme grunn veier det heller ikke like tungt som prejudikat.

Jeg vet at den klassiske oppfatningen er den du sier overfor, men jeg er uenig i den tolkningen. At HR velger å ta inn noe "unødvendig" for saken, tyder tvert i mot på at dette er noe man bør bite seg spesielt merke i.

 

Litt OT, men men.

Endret 12. april 2007 av klilleng

[Wizendraw]

Nå begynner bitene å falle på plass ja. I eksempelet med NOKAS, og også med læreren som forkynte nazilære, så ankes (og evt. dømmes) det rett og slett som feil saksbehandling? Eller er jeg på jordet igjen?

 

Saken er at jeg fikk to av tre mulige poeng på nevnte spørsmål fordi jeg sa at HR bare tar stilling til 1) straffeutmåling og 2) saksbehandling i straffesaker, mens læreren ville ha med at de også 3) dømmer "skyld" (på måten forsøkt beskrevet av meg over) i prinsippielle saker. Men forutsatt at jeg har forstått Cybbe riktig (og at Cybbe har rett) så har jeg egentlig svart riktig fordi lærerens tanke bak punkt tre dekkes av punkt to. Riktig?

 

Ellers tusen takk for svar alle sammen!

 

EDIT: omformulering.

Endret 12. april 2007 av Wizendraw

[Radial]

Nå begynner bitene å falle på plass ja. I eksempelet med NOKAS, og også med læreren som forkynte nazilære, så ankes (og evt. dømmes) det rett og slett som feil saksbehandling? Eller er jeg på jordet igjen?

 

Saken er at jeg fikk to av tre mulige poeng på nevnte spørsmål fordi jeg sa at HR bare tar stilling til 1) straffeutmåling og 2) saksbehandling i straffesaker, mens læreren ville ha med at de også 3) dømmer "skyld" (på måten forsøkt beskrevet av meg over) i prinsippielle saker. Men forutsatt at jeg har forstått Cybbe riktig (og at Cybbe har rett) så har jeg egentlig svart riktig fordi lærerens tanke bak punkt tre dekkes av punkt to. Riktig?

 

Ellers tusen takk for svar alle sammen!

 

EDIT: omformulering.

8370789[/snapback]

 

Høyesterett kan alltid prøve om straffelovgivningen er riktig anvendt, jf straffeprosessloven § 342. Det betyr at Høyesterett kan ta stilling til om loven er anvendt riktig i forhold til det faktum som er bevist i lagmannsretten. Konsekvensen av dette er at Høyesterett kan "dømme skyld", men ikke ved ny vurdering av bevisene under skyldspørsmålet. Med andre ord: Selv om du er frikjent i lagmannsretten, så kan du risikere å bli dømt i Høyesterett.

 

Læreren din har nok rett.